Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Angina pectoris

Hjertet er kroppens motor og forbindes med selve livet for de fleste av oss. Når vi rammes av plager i hjertet, er det derfor ikke så rart at det skaper engstelse og bekymring. Angina pectoris er en vanlig sykdom når man blir eldre, og mange nordmenn lever med diagnosen.

Hva er angina pectoris?

Angina pectoris kalles også hjertekrampe og oppleves oftest som smerter i brystet. Smertene skyldes at hjertemuskelen får for lite oksygen i forhold til behovet.

Hvordan oppstår angina pectoris?

Hjertemuskelen trenger stadig tilførsel av blod for å dekke behovet for oksygen. Blodforsyningen til hjertemuskelen skjer via hjertets egne pulsårer, de såkalte kransarteriene. I kransarteriene kan det oppstå sykelige forandringer som fører til avleiringer og forsnevringer (åreforkalkning). Dermed hindres blodstrømmen, og en del av hjertemuskelen får mindre blod enn den trenger. Dette merkes først og fremst under anstrengelser, fordi hjertet da må pumpe mer blod rundt i kroppen. For å klare dette, må hjertemuskelen mangedoble sin egen blodtilførsel. Så lenge kransarteriene i hjertemuskelen er uskadet, er det lett å øke blodtilførselen, men når årene blir trange minker blodstrømmen. Mindre blod fører til mangel på oksygen til deler av hjertemuskelen, og dette utløser smertene vi kaller angina pectoris.

Hva er symptomene?

Angina pectoris kjennes oftest som en trykkende, klemmende, sammensnørende eller sviende fornemmelse eller smerte bak brystbenet. Smerten kan stråle opp mot halsen eller kjeven, ut i venstre arm, noen ganger i begge armene eller bak i ryggen. I sjeldne tilfeller kan smerten sitte bare i halsgropen eller i en arm. Noen opplever tung pust eller en generell kraftløshet i stedet for eller sammen med brystsmerter. Det er ikke uvanlig at symptomene er mindre tydelige og annerledes hos kvinner enn hos menn. Kvinner kan for eksempel oppleve symptomer som tretthet, kortpustethet og kvalme.

Utløsende faktorer

Det er først og fremst fysisk anstrengelse og psykiske påkjenninger som utløser smertene hos personer med angina pectoris. Smertene utløses lettere i begynnelsen av en anstrengelse, i kulde eller like etter et måltid. Det er viktig med en oppvarmingsperiode før du går i gang med fysisk aktivitet, særlig etter måltider og når det er kaldt ute. Når du først har gått deg varm, kan du gjerne gå i godt tempo i mange timer uten å merke ubehag. Psykiske påkjenninger som angst, tidspress og aggresjon kan også utløse angina pectoris. I alvorlige tilfeller kan angina pectoris forekomme i hvile, selv uten fysiske påkjenninger. Da kan symptomene forverres bare ved å gå over gulvet. Hvis du har hatt angina ved anstrengelse i lengre tid, og plutselig begynner å få smerter når du hviler, eller ved minimale anstrengelser, har du fått en ustabil angina pectoris. Denne situasjonen krever rask utredning og behandling.

Er hjerteinfarkt og angina pectoris det samme?

Både angina pectoris og hjerteinfarkt skyldes åreforkalkning i hjertets egne blodårer - kransarteriene. Har du angina har du forsnevring av kransarteriene, men blodet kan passere når hjertet er i ro. Ved hjerteinfarkt tettes kransåren fullstendig, slik at blodet ikke kan passere. Den delen av hjertemuskelen som ikke får tilført blod, vil miste sin funksjonsevne.

Hva er risikofaktorene?

Det er mange grunner til at hjertets kransarterier rammes av åreforkalkning og forsnevres. Noen av disse årsakene er kjent, noen er det tvil om, og noen er ennå ukjent. Man vet at arvelige faktorer gjør at hjerte- og karsykdommer opptrer hyppigere i noen familier enn i andre. Men det er ikke bare medfødte anlegg som har betydning for hvem som rammes. Livsstilen vår spiller en stor rolle. Har du en arvelig tilbøyelighet til hjerte- og karsykdom, er det spesielt viktig å gjøre noe med de påvirkbare risikofaktorene. De viktigste risikofaktorene er røyking, forhøyet kolesterol, høyt blodtrykk, fysisk inaktivitet, diabetes, feil kosthold og overvekt, spesielt rundt livet, såkalt eplefasong. Alle disse risikofaktorene kan påvirkes gunstig ved å endre livsstil.

Hvordan stilles diagnosen?

Det er viktig at pasienten og legen gir seg god tid til å snakke sammen om hvordan symptomene oppleves og når de opptrer. Har de sammenheng med anstrengelser, store måltider eller psykiske påkjenninger? Et elektrokardiogram (EKG) tatt i hvile, forteller vanligvis lite om angina pectoris. Arbeids-EKG eller EKG tatt under belastning på ergometersykkel, er et bedre hjelpemiddel, og gjøres hos hjertespesialist. Hvis pasienten får typiske anginasmerter under syklingen, samtidig som elektrokardiogrammet viser tegn på surstoffmangel i hjertemuskulaturen, er diagnosen vanligvis klar. Røntgenundersøkelse med kontrastinnsprøyting i kransarteriene (innføring av kateter fra arm- eller lyskepulsåren) kalles koronarangiografi, og er en nødvendig undersøkelse av anginapasienten, dersom legen mener at operasjon eller utblokking av en eller flere kransarterier kan komme på tale. Nukleærmedisinsk (isotop-) undersøkelse kan også være nyttig for å komme frem til riktig diagnose.

Stum eller stille ischemi

Når kransarteriene er forsnevret får de aller fleste varsel i form av brystsmerter. Noen mennesker merker av ukjent grunn ikke smertene. Ved sykkelbelastning (arbeids-EKG) kommer det likevel typiske forandringer som gir mistanke om at årene er trange. Dette fenomenet kaller vi stum eller stille ischemi. Ved slike forandringer henvises du til koronarangiografi for å kartlegge om det er sykdom og hvor alvorlig den er. Stum ischemi skal behandles på samme måte som angina pectoris.

Hvordan føles det?

Det er helt naturlig at en anginapasient blir bekymret og engstelig, særlig i den første tiden etter at diagnosen er stilt. Slike bekymringer henger ofte sammen med angsten for at sykdommen skal bli verre, eller for å få hjerteinfarkt. Mange forteller også om en sorgreaksjon. Det beste du kan gjøre er å diskutere dette så åpent som mulig med både familien og fastlegen. Fortell når du har dårlige dager og trenger ekstra støtte. Problemene blir vanligvis mindre etter hvert som du venner deg til tilstanden og merker at du på de fleste områder kan føre et normalt liv.

Behandling

Angina pectoris behandles ved å gjenopprette eller bedre blodforsyningen til hjertemuskelen. Dette kan skje gjennom medisinsk behandling, utblokking eller bypassoperasjon. I tillegg er pasientens egeninnsats i form av livsstilsforandring en viktig forutsetning for et vellykket og varig resultat. Målet med behandlingen er at du skal være mest mulig smertefri og ha høy livskvalitet.

Medisinsk behandling

Alle anginapasienter får en eller flere typer hjertemedisiner. Nitroglycerin tas som tabletter som skal smeltes i munnen eller i form av munnspray. På denne måten tas de raskest opp i blodet. Virkestoffet finnes også i plaster som festes på huden. Nitroglycerin virker ved at hjertemuskelen utnytter oksygenet bedre. Anginasmertene forsvinner gjerne ett til to minutter etter at pasienten har tatt en tablett eller spray. Når nitroglycerin suges opp i blodet, kjenner mange en varmefølelse i hodet eller en bankende hodepine. Dette betyr bare at det virksomme stoffet er kommet over i blodet, og må ikke skremme deg fra å fortsette å ta medikamentet. Noen ganger er det nok å ta en halv tablett. Nitroglycerin kan tas enten for å forebygge et anfall eller for å stanse et anginaanfall som allerede har begynt.

Angina pectoris behandles også ofte med acetylsalisylsyre for å motvirke at blodplatene i blodet klumper seg sammen og lager blodpropp i de trange kransarteriene, betablokkere for å senke hjertets oksygenbehov og kolesterolsenkende medisiner.

Utblokking (PCI) eller “angioplastikk”

Ballongutvidelse i en av hjertets kransarterier kalles PCI ”Perkutan Coronar Intervensjon” – perkutan betyr gjennom huden. Dette er blitt en meget vanlig behandlingsmetode, særlig i de tilfellene hvor det bare er en eller et par forsnevringer som ligger “hendig” til.

Etter lokalbedøvelse føres et tynt plastrør gjennom en arterie i håndleddet eller i lysken opp gjennom aorta, og ut til det stedet hvor hjertets kransarterie er forsnevret. Her blåses det opp en ballong som presser ut det forsnevrede området, slik at blodet igjen kan renne fritt forbi. I mange tilfeller er det nødvendig å legge inn en armering, en såkalt stent, som kler arteriens innside for å forhindre tilbakefall. PCI-behandling er et relativt lite inngrep som ofte gjøres poliklinisk. Pasienten kan vanligvis forlate sykehuset samme dag eller dagen etter behandlingen, og kan være raskt tilbake i arbeid. Ni av ti pasienter som får denne behandlingen blir mye bedre. Hos én prosent av pasientene som får utført PCI kan det oppstå komplikasjoner som hjerneslag, hjerteinfarkt eller en større blødning ved innstikkstedet. Unntaksvis kan det bli behov for akutt bypassoperasjon i forbindelse med PCI. Legene vurderer risikomomentene på forhånd, og ved høy risiko for komplikasjoner blir PCI alltid utført på sykehus der det er mulig å foreta hjerteoperasjoner

Hjerteoperasjon

En bypassoperasjon kan bedre eller fjerne angina pectoris som ikke er blitt bedre med medisinsk behandling, og reduserer risikoen for hjerteinfarkt. Det opereres inn nye årer som leder blodet forbi forsnevringene, slik at hjertemuskelen får ny blodtilførsel. Operasjonen kan ikke alltid forhindre et hjerteinfarkt, og plagene kommer dessverre tilbake hos noen. Da kan det vurderes om det er aktuelt med en ny operasjon eller utblokking. En operasjon nummer to er noe mer risikofylt og ofte mindre utbytterik enn den første.

Bypassoperasjoner egner seg ikke for alle anginapasienter. Dette kan skyldes at det ikke ligger så godt til rette for operasjon, eller at risikoen ved operasjon ikke står i forhold til gevinsten i form av mindre plager.

Hva kan jeg gjøre selv?

  • Du kan selv påvirke mange av risikofaktorene for angina pectoris. Tenk gjennom dine levevaner.
  • Fysisk aktivitet motvirker videreutvikling av åreforkalkning og er viktig ved angina pectoris. All form for fysisk aktivitet som ikke framkaller smerte, er av det gode. Mange anbefaler at du yter helt opp til smertegrensen, men ikke lenger. Konkurranseidrett anbefales ikke for anginapasienter. Å være i aktivitet minimum 30 minutter daglig er en god vane. God oppvarming i eget tempo er en forutsetning for å kunne yte best mulig. En betydningsfull virkning av fysisk aktivitet er den velværen du føler. Å merke at kroppen fungerer kan gjøre deg mer optimistisk.
  • Spis hjertesunt med mye frukt og grønnsaker, fisk og grove kornprodukter. Vær forsiktig med fete meieriprodukter og fete kjøttprodukter. Oppretthold normalvekt. For anginapasienter er det viktig å passe kroppsvekten. Hos overvektige pasienter ser en ofte at anginasymptomene bedrer seg eller forsvinner når pasienten går ned i vekt.
  • Å slutte å røyke er det viktigste du kan gjøre for din helse. Intet annet tiltak har like stor effekt.

Seksualliv

Angsten for å belaste hjertet sitter dypt i mange hjertepasienter og deres partnere. Men seksuelt samvær anstrenger ikke hjertet mer enn annen fysisk aktivitet, som for eksempel å gå i trapper eller en rask spasertur.

Hjertepasienter kan derfor ha glede av seksuallivet på lik linje med andre. Hvis du likevel får smerter eller pustevansker, er det viktig å være uthvilt og benytte stillinger som er mindre krevende. Ta eventuelt nitroglyserin på forhånd.

Hvis du er redd for at erotiske krumspring kan fremkalle slike symptomer, prøv først med fysisk trening. Å føle seg i bedre fysisk form har god innvirkningpå seksuallivet. Hjertesykdommer kan av psykologiske årsaker hemme evnen til seksuelt samvær. Noen former for hjertemedisin kan nedsette potensen, og åreforkalkning i bekkenets arterier kan også gå ut over potensen hos enkelte menn. Potensmidler som Viagra skal ikke brukes sammen med nitroglyserin, heller ikke nitro-depottablettene. Dette kan gi alvorlig blodtrykksfall.

Søk legehjelp

Det er viktig å ha en fastlege man har tillit til. Hvor ofte en skal gå til kontroll er individuelt og avtales med legen. Dersom du merker at anginasmertene begynner å melde seg ved mindre anstrengelser enn før, eller kanskje til og med mens du sitter stille, og nitroglycerin plutselig ikke hjelper like godt som før, må legen kontaktes utenom avtalte kontroller.

Ring 113 hvis du får kraftige, vedvarende smerter i brystet som ikke gir seg etter to nitroglycerintabletter med ti minutters mellomrom, særlig hvis du samtidig er kvalm, kaldsvetter eller besvimer. Det kan være tegn på at et hjerteinfarkt er under oppseiling.

Pasienter med hjerteinfarkt må raskt på sykehus fordi effektiv, moderne behandling reduserer risikoen for å dø eller få varig skade i hjertet. Minuttene teller, så nøl ikke med å ringe etter ambulanse. En viktig del av moderne behandling er trombolyse, en medisin som gis direkte i blodet og som løser opp blodproppen. Behandlingen virker bedre jo tidligere den gis, og har best virkning innen tre timer etter smertestart. Åpning av den tette kransåren ved ballongutvidelse (PCI) regnes som beste behandling av akutt hjerteinfarkt, men kan ikke utføres ved alle landets sykehus.

Medikamenter

Så godt som alle anginapasienter trenger flere typer hjertemedisin. Legen din foreskriver de medisinene som passer best i ditt tilfelle, og det er svært viktig at du tar medisinene. Medikamentene vil dempe symptomene og hindre videre utvikling av sykdommen. De beskytter med andre ord hjertet ditt. Opplever du ubehagelige bivirkninger, er det viktig å ta kontakt med legen. Ofte finnes det andre typer medikamenter du kan bytte til, men dette må bare gjøres i samråd med legen. Det kan være lurt å skaffe en dosetteske fra apoteket som gjør det lettere å huske når og hvilke tabletter som skal tas.

Her er en kort oversikt over de vanligste medikamentene som brukes ved angina pectoris, med enkelte av deres bivirkninger:


Nitroglycerin

Imdur, Ismo (Retard), Isosorbid, Monoket OD, Nitromex, Sorbangil, flere nitroglycerin depotplastere.

Nitroglycerin virker smertedempende ved å utvide blodårene slik at hjertemuskelen lettere tilføres blod og dermed oksygen. Langtidsvirkende tabletter gir virkning mesteparten av døgnet og tas for å forebygge anginasmerter. Tabletter under tungen eller spray tas når man kjenner brystsmerter eller før man skal gjøre noe som av erfaring pleier å gi symptomer. En del pasienter plages med hodepine ved oppstart, men denne plagen forsvinner så godt som alltid etter en uke. Det kan hjelpe å starte med halv dose. Svimmelhet forekommer, især ved hurtigvirkende nitroglycerin, og skyldes blodtrykksfall, så det er lurt å sitte første gang man prøver dette.


Blodfortynnende midler


Albyl-E, Aspirin, Dispril, Marevan, Plavix.

Det finner flere typer og grupper blodfortynnende midler. Hensikten med dem er å forebygge blodpropp. Acetylsalisylsyre (Albyl-E, Aspirin, Dispril) er ”svakere” blodtynnende midler, og virker på en helt annen måte enn Marevan, men er riktig valg for mange pasienter. Viktigste bivirkning er blødning fra mage eller tarm, og medisinen tåles ikke alltid av pasienter med tidligere magesår eller sure oppstøt. Pasienter med allergi for acetylsalisylsyre og enkelte med mageproblemer får Plavix isteden. Marevan brukes blant annet ved atrieflimmer. Det er svært viktig å ta tablettene nøyaktig etter legens anbefaling og møte til blodprøvekontroller (INR-måling) så ofte som legen bestemmer. For tynt blod gir blødningsfare, for tykt blod gjør at blodpropper kan danne seg i hjertekamrene eller årene. Du må alltid si fra om at du bruker blodfortynnende medisin ved besøk hos tannlege og andre leger, spesielt før operasjoner (også små inngrep) og undersøkelser som innebærer stikk.


Statiner (kolesterolsenkendemedikamenter)

Lescol, Lipitor, Mevacor, Pravachol, Simvastatin, Zocor.

Statinbehandling minsker risikoen for tilbakefall ved blant annet å redusere innholdet av ”det dårlige” LDL – kolesterolet i blodet. Medisinene hjelper også hos dem med normalt kolesterolnivå før oppstart. Statiner tåles vanligvis godt, men smerter i muskulaturen må rapporteres til legen. Enkelte kan få magesmerter eller treg/løs avføring, søvnproblemer eller hodepine.


Betablokkere

Atenolol, Carvedilol, Emconcor, Kredex, Selo-Zok.

Betablokkere senker puls og blodtrykk. Hjertet arbeider mer økonomisk, og oksygenbehovet reduseres. Betablokkere forebygger angina pectoris, og har vist seg å beskytte mot hjerteinfarkt. De beskytter også mot alvorlige rytmeforstyrrelser. Mulige bivirkninger er tretthet, impotens, konsentrasjonsproblemer, kalde fingre og tær og dårlig søvn. Enkelte pasienter med lungesykdom (KOLS, astma) tåler betablokkere dårlig.


Kalsiumblokkere

Adalat, Diltiazem, Isoptin (Retard), Norvasc, Plendil, Veracard.

Kalsiumblokkere brukes ved høyt blodtrykk og angina pectoris. Noen typer egner seg ved rytmeforstyrrelser. Bivirkninger kan være hevelser i beina og rødme (flushing).


ACE – hemmere


Capoten, Enalapril, Fosinopril, Kaptopril, Lisinopril, Ramipril,
Renitec, Triatec, Zestril.

Såkalte ACE-hemmere utvider blodårene og senker derfor blodtrykket. Medikamentet er mye brukt ved hjertesvikt fordi det bedrer hjertets pumpefunksjon. De vanligste bivirkningene er tørrhoste og tretthet.


Angiotensin II-blokkere

Aprovel, Atacand, Cozaar, Diovan, Micardis, Teveten.

Disse medikamentene virker på samme signalsystem som ACE-hemmere, men på et litt annet trinn. Virkningene på hjertet og blodårer ligner (se over), og bivirkningene er omtrent de samme med ett viktig unntak: ingen tørrhoste.

Noen gode råd til slutt

Med god innsats fra deg selv kan angina pectoris bli en tilstand du kontrollerer, og ikke en tilstand som kontrollerer deg.

Husk å ta alle medisiner du er blitt foreskrevet

  • Vær fysisk aktiv
  • Slutt å røyke dersom du gjør det
  • Forsøk å gå ned i vekt dersom du er overvektig
  • Spis variert og hjertesunt
  • Tenk godt om deg selv
  • Snakk med noen dersom du synes situasjonen er vanskelig

Det norske råd for hjerte- og karsykdommer er ansvarlig for tekstens faglige innhold.


Publisert: 2007

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook