Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Atopisk eksem - mest utbredt blant barn

Barn som våkner opp nattestid på grunn av kløe. Som skriker, klør og klorer seg opp. Barn med armene fulle av kloremerker. Som må smøres, stelles og roes ned. Dette er realiteten for mange småbarnsforeldre i dag.

«Barneeksem» kalte vi det før når huden var full av røde, kløende flekker. Atopisk eksem heter det i dag. Men sykdommen er den samme: Rødt flassende utslett, periodevise infeksjoner og intens kløe. Men heldigvis går det an å holde sykdommen i sjakk.

- Dette kan du oppnå ved regelmessig stell og pleie av huden, sier overlege ved Hudavdelingen på Rikshospitalet, professor dr. med. Ole Fyrand. - Det er ingen tvil om at atopisk eksem kan være et stort problem, både for barnet og foreldrene. Mange foreldre føler seg svært fortvilte og maktesløse når barnet hele tiden skriker og klorer seg opp. Det hender faktisk at foreldre ikke har sovet sammenhengende på flere måneder når de kommer hit til Rikshospitalet. Mange har også problemer med selve smøringen og behandlingen av eksemet. I slike tilfeller pleier vi å vurdere en innleggelse. Vi legger da inn både barnet og dets nærmeste pårørende slik at foreldrene samtidig får grundig innføring i stell og pleie av huden. Informasjonsbehovet hos foreldrene er ofte enormt, sier overlege Ole Fyrand. Av den grunn startet Rikshospitalet egne informasjonsopplegg for «eksemforeldre» ved Hudavdelingen.

- Tidligere underviste vi flere foreldrepar samtidig. Men nå har vi gått over til mer individuell undervisning. Det har vist seg å være mest effektivt, sier Fyrand.

- Hva er årsaken til at det oppstår eksem?

- Atopisk betyr «på feil plass». Dette vil si at kroppen reagerer på feil måte. Hos atopikeren produserer huden for eksempel mindre fett enn vanlig. Atopikeren har også et annerledes immunforsvar. Derfor er vedkommende dårligere beskyttet mot påvirkninger utenfra og blir lettere utsatt for irritasjoner og infeksjoner.

- Er eksem en arvelig sykdom?

- Ja, så absolutt. Hvis noen i din nærmeste slekt har hatt atopisk eksem, er det også risiko for at du kan få det. Anlegget for atopisk eksem henger dessuten sammen med andre arvelige anlegg for astmabronkitt og høysnue. Dersom den ene av eller begge dine foreldre har hatt eksem, astma eller høysnue - da er det risiko for at du også kan komme til å få disse sykdommene. Mange atopikere har dessuten en kombinasjon av alle disse tre lidelsene, de går på en måte sammen. Men det er viktig å huske at selv om du er født med et anlegg for eksem, skal det også ekstra påvirkninger til for at sykdommen bryter ut, sier Ole Fyrand og legger til:

- Mange tror at eksem er en bestemt sykdom. Dette er ikke tilfelle. Eksem er en gruppe av sykdommer. Det som er felles for disse sykdommene, er at huden reagerer på påkjenninger med å bli rød, kløende og flassende. I perioder kan den også væske; da sier vi at det har gått infeksjon i eksemet. Det vi kaller atopisk eksem, er et eksem som er mest vanlig hos spedbarn. Det starter gjerne når barnet begynner med vanlig mat. Hos noen forsvinner eksemet helt av seg selv når barnet vokser seg større, men det kan også utvikle seg til å bli det vi gjerne kaller barneeksem.

Nupper i ansiktet

- Hvordan kan man vite at barnet virkelig har eksem?

- Det kan vi se ved å studere utslettet. Hos spedbarn arter eksemet seg ofte som røde, små nupper i ansiktet. Det starter oftest i kinnene - og brer seg deretter videre til hodebunnen og opp mot tinningene. I hodebunnen ser du gjerne eksemet i form av flass og skorper. Huden er gjerne litt ru og tørr med tendenser til avskalling. Mange spedbarn får også vannholdige blemmer og infeksjon i form av verk. Når eksemet væsker, er det alltid infisert og må behandles deretter. Etter hvert forflytter eksemet seg til knehasene, albuebøyene, håndledd, ankler og til hånd- eller fotrygg. Enkelte ganger får barnet også eksem på halsen og i ansiktet. Det som er mest karakteristisk for atopisk eksem, er den intense kløen. Denne fører ofte til at barnets hud er full av sår og kloremerker.

- Hva er det som fører til kløe?

- Det kan være så mangt - både av ytre og indre forhold. Ofte kommer den når huden blir utsatt for irritasjon: For eksempel på grunn av gnissing eller annen mekanisk irritasjon mot huden. Det kan for eksempel være i form av grove, tettsittende klær eller sengetøy. Men den aller verste form for hudirritasjon er barnets egen oppkloring. Denne oppkloringen fører til at det utvikles mer eksem, og dette fører igjen til enda mer kløe. Nå er det fare for at barnet kommer inn i en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. For å hindre barnet i å skade huden for mye, råder vi foreldrene til å holde barnets negler kortklipte. Ellers har det lett for å utvikle seg infeksjoner (brennkopper).

- Noen foreldre forteller at eksemet blir verre på kveldstid og om natten. Hva kan det komme av?

- Dette skyldes gjerne at barnet lettere blir varmt og svett. Svette utløser lett kløe, og denne kløen fører til økt oppkloring. Av den grunn kan det være lurt å holde soverommet svalt og ikke har for mye klær på barnet. Det kan også være lurt å bruke medisiner som kan dempe kløen og roe ned barnet. Disse medisinene, (antihistaminer), som også virker lett søvndyssende, bør selvsagt ikke brukes i utide, påpeker overlegen.

- Kan psykiske faktorer påvirke eksemet?

- Ja, utvilsomt. Det er en kjent sak at stress og psykiske påkjenninger kan forverre eksemet. Dette kan føre til at foreldre kan ha vanskeligheter med å sette grenser for barnet sitt. «Stakkars unge, han har jo eksem», hører man dem av og til si. At barnet kan bli verre av eksemet må ikke bli en unnskyldning for ikke å oppdra barnet sitt. Også eksembarn trenger grenser. Ofte kommer eksemet tilbake i puberteten eller senere. Årsaken kan være stress.

Allergier kan forverre eksemet

- Er eksem en form for allergi?

- Nei, men allergier er en del av eksemtendensen og kan i visse situasjoner spille en viktig rolle. Dette gjelder særlig for små barn som lettere blir rammet av for eksempel matallergier. Dette vokser de fleste av seg i løpet av noen år. I voksen alder spiller derimot allergiene en mye mindre rolle for utvikling av eksem, sier Fyrand.

- Hvilke matvarer er det barna reagerer på?

- Det er først og fremst matvarer som kumelk, citrus, syrlige leskedrikker, egg, fisk, krydret mat, sjokolade og erter. Ved siden av mat, kan også andre allergifremkallende stoffer forverre eksemet. Dette gjelder stoffer som pollen, dyrehår, midd og muggsopper. Det er imidlertid viktig å være klar over at allergi bare er en av de mange faktorene som kan forverre eksemet. Den atopiske huden reagerer på så mye: Alt fra et kaldt fuktig klima, sur, kald vind, røykfylte omgivelser, støv, grove, tettsittende klær, sterke vaskemidler, klor, vaksinasjoner mv. Også varme, svette og infeksjoner kan utløse eksem. Det er også svært individuelt hva den enkelte reagerer mest på. Men har du først pådratt deg et eksem,vil du være enda mer sårbar overfor ytre påvirkninger.

- Hvor utbredt er atopisk eksem?

- Vi regner med at et sted mellom 5 og 15 % av alle småbarn i dag er rammet av denne lidelsen. Mer enn halvparten av de barna som får eksem, får det i løpet av det første leveåret - og de aller fleste får det før femårsalderen. Men heldigvis vokser de aller fleste eksemet av seg.. Undersøkelser viser at bortimot 90 % er bra igjen av eksemet ved femtenårsalderen. Men selv om de blir kvitt eksemet, kan det allikevel blusse opp igjen i voksen alder. Hos voksne blir eksemet av og til kronisk, det vil si at det kan vare livet ut. Men det finnes også unntak for dette.

- Hvordan behandler man eksem?

- Det viktigste er å holde huden myk og fuktig. Dette oppnår man ved å smøre barnet inn med fuktighetskremer morgen og kveld samt ved å bade barnet i oljebad og la det lufttørke etterpå. Hvis det oppstår bakterieinfeksjon (verk), må man pensle med 0,5% krystallfiolett-oppløsning. Og gjerne bade i moderat varmt vann tilsatt bakterieregulerende kaliumpermanganat. 5%-oppløsning kjøpes på apoteket og tilsettes badevannet til dette har farge som rødvin. Bad i 20 minutter. Gjenta dette daglig til utslettene er tørre. Antibiotikakurer kan også være aktuelle. Når infeksjonen så er kurert, gjenstår det å behandle selve eksemet. Her bruker man enten kortisonkremer eller tjære (Inotyol fås uten resept på apoteket). Det beste er å ta kontakt med en lege som kan hjelpe til med å planlegge et behandlingsopplegg tilpasset den enkelte pasient. Samtidig bør foreldrene minimalisere alle de faktorer som kan forverre eksemet, sier Ole Fyrand.

Gode råd for barn med atopisk eksem:

Har du mistanke om at barnet ditt lider av atopisk eksem, bør du ta kontakt med lege, gjerne en hudlege eller barnelege.

Blir barnet svett og varmt, forverres kløen.

Soveromstemperaturen bør helst ikke overstige 20 grader, og luftfuktigheten bør være på 30 til 50 %. Unngå å pakke sengetøyet for tett om barnet.

La barnet fortrinnsvis ha på seg hel pyjamas. Da blir det ikke så lett å klore seg opp. Noen syr også små votter på pyjamasen.

Merk deg at antihistamintabletter har en søvndyssende effekt. En slik tablett før sengetid kan føre til at barnet klør mindre og sover bedre.

Pass på at barnas negler er så kortklipte at det ikke så lett kan klore seg opp.

Kjøp fortrinnsvis lette og løse bomullsklær. Stoffer som ull, silke og nylon kan irritere huden og således føre til kløe og eksem. Det samme kan klær som er altfor tettsittende.

Daglig hudpleie:

Ofte er rengjøring med lunkent vann tilstrekkelig. Ikke bad for ofte - husk at huden også kan rengjøres med fuktighetskrem. Bruk bare såpe i armhuler, skritt osv. Såpene må være nøytrale og fri for parfyme. Når eksemet går over i hudinfeksjon, (huden begynner å væske), bør huden vaskes grundig med vann og såpe. Mange eksempasienter har vist tegn til stor bedring ved en slik daglig kroppsvask.

Beskytt barnets hud mot kulde. Smør huden inn med fete vaselin- og oljeholdige kremer, m.a.o. salver uten vann, før barnet går ut.

Vask barneklærne med mild såpe og skyll ekstra godt. Bruk bare halvparten av anbefalt såpemengde. Nye barneklær bør vaskes en til to ganger før de taes i bruk.

Bruk gjerne en god badeolje i vannet når barnet bader. Lager du et kliekstrakt, og heller dette over i badevannet, kan badet ha en klødempende effekt. Hvetekliet kan gjerne ligge i en stoffpose. Badevannet bør imidlertid ikke være for varmt fordi dette lett fører til svette. Noen få reagerer allergisk på klievann.

La ikke barnet blir utsatt for sterke lukter som tobakksrøyk, bålrøyk, parfyme og stekeos. Husstøv, pollen og tobakksrøyk kan forverre eksemet. Boligen bør holdes ren og godt ventilert. Unngå å bruke sterke rengjøringsmidler.

Feriene bør ikke være for stressfylte. Reis fortrinnsvis til solrike områder med tørr luft. Tempererte saltvannsbad er fint for eksempasienter. Soling med varme og svetteutbrudd er ugunstig - velg et sted med litt vind.

Hos enkelte barn kan overømfintlighet overfor visse matvarer føre til eksem. Dette gjelder særlig produkter som kumelk, fisk, egg, erter, sitrusfrukter, nøtter og skalldyr. Når det er mistanke om matvareallergier eller overfølsomhet overfor visse næringsstoffer, kan man foreta en prikktest eller RAST-prøve hos legen. Denne testen kan gi en pekepinn på hvilke matvarer barnet ikke tåler. Deretter bør barnet testes for å se om det virkelig reagerer på maten. I så fall bør barnet settes på diett hvor den mistenkte matvaren utelates. Hvis dette fører til bedring, må matvaren gis i relativt stor porsjon for å se om eksemet virkelig er årsaken til utbruddet. I så fall bør matvaren utelukkes i et års tid før ny test foretas. Slike allergier forsvinner nemlig ofte etter en tid. Testopplegg bør alltid gjennomføres i samarbeid med lege.

Anbefalt litteratur:

ATOPISK EKSEM; Gyldendal Helseguider, 2002. Kr. 150. Forfatter: Ole Fyrand

 

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 2005

  Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook