Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Beskytt deg mot bakterier og virus

Professor Karl-Henning Kalland intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Forkjølelse og influensa, kreft i mage og lever, vorter og AIDS – bakterier og virus er årsaken. I årtusener har mennesker forsøkt å bekjempe disse ørsmå synderne, men de er noen skikkelige smartinger som stadig forandrer seg til det ugjenkjennelige og derfor er de vanskelige å få bukt med. Men menneskene er også smarte – både når det gjelder å finne dem, og når det gjelder å ta knekken på dem.

- Der er en rekke ulike bakterier og virus. Noen er godartede og noen bakterier er nødvendige for kroppen, andre er ”sinte” og sykdomsfremkallende, sier Karl-Henning Kalland, professor ved Senter for virologisk forskning, Avdeling for mikrobiologi og immunologi, ved Universitetet I Bergen.

- Hva er forskjellen på bakterier og virus?

- Bakterier er små, selvstendige organismer med bare en celle. De formerer seg ved deling. Det finnes masse godartede bakterier på huden, i munn og nese, øreganger, tarmkanalen og i skjeden, faktisk har vi betydelig flere bakterieceller enn kroppsceller. Vanligvis lever de i fredelig sameksistens med vertsmennesket sitt, bare når de inneholder sykdomsfremkallende arvestoff som streptokokk A, eller når de kommer på feil sted, kan de føre til sykdom. Bakterier fra endetarmen som kommer inn i blæren via urinrøret og fører til blærekatarr, er eksempel på det siste. Virus er mindre enn bakterier. De består av en liten bit arvestoff med en kappe omkring. Virus kan bare formere seg når de har greidd å ta seg inn i en vertscelle. For at det skal skje, må mønsteret på kappen passe til mønsteret i ”celledøren”. Cellene i kroppen formerer seg ved deling, men vel inne i cellen legger det lure viruset fra seg lurekappen, og gir beskjed om at cellen skal slutte å lage kopier av seg selv, nå skal den i stedet lage kopier av viruset. Vanligvis kjenner kroppen igjen fremmede celler og dreper dem. Men her har ikke immunforsvaret en sjanse fordi viruset allerede er godt gjemt inne i en av kroppens egne celler. Dermed er en frisk celle blitt en liten virusfabrikk som sprer virus til friske celler der prosessen gjentar seg. I dag kjenner vi flere hundre virusarter som kan gi sykdom hos mennesker, og det oppdages stadig nye virus.

Infeksjoner

- Noen bakterier og virus er sintere enn andre og kan gi mer alvorlige sykdommer. Spanskesyken som tok så mange liv i begynnelsen på 1900-tallet, var forårsaket av en ekstra sint variant av influensavirus. Det samme var tilfelle for pestbakterien som forårsaket Svartedauden på 1300-tallet. Ellers kan bakterier og virus gi opphav til sykdommer som ligner hverandre, for eksempel forkjølelse, influensa, lungebetennelse og diaré. Det finnes ulike tester som viser om plagene skyldes bakterier eller virus.

- Hva er de vanligste bakteriesykdommene?

- Halsinfeksjoner, ørebetennelse, lungebetennelse - og urinveisinfeksjoner hos kvinner. Blodforgiftning og hjernehinnebetennelse skyldes også bakterier, det samme gjør legionærsyken som vi har hatt dødsfall av også her i landet. (Legionellabakterien kan finnes i stillestående vann mellom 25 og 50 grader, for eksempel i vanntanker som brukes som kjøling gjennom air condition og til vannforsyning på store bygg - både i vårt land og i utlandet). Magesår øker risikoen for magekreft, og magesår skyldes magesårbakterien som er gått betydelig tilbake her i landet takket være en spesiell medisin som tar knekken på den.

- Hvilke sykdommer kan skyldes virus?

- Veldig mange fra ufarlige vorter - til kreft, hjertesykdommer, AIDS og leverbetennelser (hepatitt). I dag vet vi at virus er direkte årsak til ca. 15 % av all menneskelig kreft. Det gjelder bla. livmorhalskreft pga. humant papillomavirus (en slektning til det viruset som gir kjønnsvorter og som smitter ved seksuell kontakt), en spesiell type leukemi som kan smitte via blod og kroppsvæske eller fra mor til barn, og virus som gir leverbetennelse som i sin tur øker risikoen for leverkreft. Sykdommer i ulike organer kan skyldes virus, poliomyelitt skyldes virus, herpes - både som munnsår og herpes på kjønnsorganene skyldes virus, og AIDS skyldes det farlige HIV-viruset.

Setter seg i slimhinnene

- Hvordan smitter bakterier og virus?

- Både bakterier og virus setter seg lettest i slimhinnene våre, og slimhinner har vi i munn og nese. Derfor smitter forkjølelses- og influensavirus, og også bakterier som gir luftveisinfeksjon, ved at en som er syk hoster eller nyser og dermed sender ut smittestoffer. Slimhinner har vi også i urinrør, skjede og endetarm, derfor er seksuell omgang også en smittevei. Smitte fra mor til barn i fosterlivet eller ved fødselen forekommer også. Det samme gjør smitte ved blodoverføring av blod som ikke er testet og sikret som det er i Norge.

Slik beskytter du deg

- Vi er stadig utsatt både for bakterier og virus uten at vi blir syke, sier Karl-Henning Kalland. – Og om vi blir syke, ordner kroppen opp selv i de aller fleste tilfeller. Et sterkt immunsystem er din beste beskyttelse mot bakterie- og virussykdommer, og immunsystemet styrkes ved sunn livsførsel og god hygiene.

- Hva kan jeg selv gjøre for å beskytte meg mot de vanlige luftveisinfeksjonene?

- Det er vanskelig å beskytte seg mot forkjølelse og influensa fordi de smitter ved vanlig sosial omgang. Men eldre – og personer som er spesielt utsatt for smitte (for eksempel helsepersonell) - kan vaksinere seg.

Karl-Henning Kalland retter en liten advarsel mot alle naturmidlene som tilbys som hjelp mot snue og sår hals: - Det er kun de som tjener på salget, som har nytte av disse produktene.

Omgangssyke kan forårsakes av mange forskjellige virus eller bakterier, og smitter via hender, matvarer eller fra ett menneske til et annet. God hygiene med håndvask før måltid er din beste forholdsregel. Noen virus smitter ved seksuell omgang eller ved blodsmitte som ved stikkuhell (særlig vanlig blant narkomane som deler sprøyter), det gjelder bl.a. de mest alvorlige infeksjonene som HIV og hepatitt B og C. Her kan den enkelte verne seg gjennom valg av livsstil – og ved bruk av kondom ved seksuell kontakt. I vårt land ble noen personer tidligere smittet av AIDS via blodprodukter - men dette skjer ikke i dag fordi rutinene er så gode. I utlandet kan det forekomme, særlig er risikoen stor i mange afrikanske land. Må man ha blodoverføring under opphold her, er det best om en man kjenner, evt. en i reisefølget, kan gi blod.

Behandling

Det finnes medisiner som bekjemper både bakterier og virus. Flere sykdommer kan vi vaksinere oss mot. Fryktede sykdommer som tuberkulose og poliomyelitt er nesten utryddet i vår del av verden takket være vaksinasjon. På verdensbasis er kopper utryddet. Virussykdommer som meslinger, røde hunder og kusma forekommer nesten ikke lenger i Norge fordi barn nå vaksineres mot dem. Kikhoste som en lang tid har vært borte, dukker imidlertid opp igjen fordi mange foreldre velger å ikke vaksinere barn mot kikhostebakterien.

Antibiotika tar knekken på de fleste bakteriesykdommer, og det finnes virusmedisiner som kan gå inn og ødelegge for viruset på ulike trinn i den prosessen det har satt i gang i cellen. For noen år siden døde nesten alle som var blitt HIV-smittet og hadde utviklet AIDS, i dag lever de fleste som har utviklet AIDS et bra liv dersom de får de nye AIDS-medisinene. Det finnes også medisiner som kan hindre virus i å utvikle seg hvis medisinene blir tatt med det samme man får smitten i seg, slikt er bla. utviklet for å hindre HIV-infeksjon.

- I vår del av verden er vi kommet langt når det gjelder å bekjempe sykdomsfremkallende bakterier og virus, sier Karl-Henning Kalland. – Men det betyr ikke at vi har vunnet kampen mot disse små smartingene. De ligger alltid et hestehode foran; vi har ikke funnet alle sammen ennå, det dukker stadig opp helt nye – og de forandrer seg ustanselig for at vi ikke skal greie å kjenne dem igjen.

Publisert: 28.08.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook