Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Har barnet ditt astma?

- Er barnet ditt plaget av tung, surklende pust? Hender det at det våkner om natten av hoste eller får tung, pipende pust når det anstrenger seg? Da kan det være tale om astma, sier avdelingsoverlege Kai-Håkon Carlsen ved Voksentoppen senter for astma og allergi. - Hvis barnet har tung, pipende pust eller vedvarende hoste er det viktig at det så fort som mulig kommer til lege. Nyere undersøkelser har nemlig vist at tidlig behandling kan medvirke til at astmaen får et lettere forløp.

Barneastma er svært utbredt i de vestlige land. Undersøkelser av norske skolebarn viser at 10 - 12 % er rammet av astma - og det ser ut som om problemet bare øker.

- Hvorfor det er slik, vet vi ikke sikkert, sier avdelingsoverlege Kai-Håkon Carlsen. - Det eneste vi med en rimelig grad av sikkerhet kan si, er at den store økningen i astma skyldes noe i vårt vestlige levesett. Men hva dette er, vet vi ikke. I det tidligere Øst-Europa er utbredelsen av astma til sammenligning mindre enn i vestlige land. Det samme gjelder i u-land. Ofte kommer astmaanfallene helt uanmeldt og i mange tilfeller vet man ikke helt hva det var som utløste sykdommen. Vi tror ikke det finnes en enkeltstående årsak til astma, snarere mange ulike årsaker som delvis samvarierer. Det har blitt lansert flere teorier om årsaken til økningen i astma. En aktuell teori er at barn i de vestlige land utsettes for langt færre infeksjoner i de første leveår. Særlig gjelder dette bakterielle infeksjoner. Dette kan påvirke modningen av immunapparatet slik at det reagerer lettere med allergi i stedet for å danne antistoffer mot bakterier. En vanlig teori er at luftforurensing i ute- eller innemiljø kan være en årsak, det samme kan vårt endrede kosthold med større vekt på fabrikkfremstilt mat iblandet tilsettingsstoffer.

Arvelig faktorer

- Hvem risikerer å få astma?

- Først og fremst barn som har foreldre/søsken med astma, og barn som får allergi i løpet av skolealderen. Gutter rammes i barneårene hyppigere enn jenter, men i voksen alder får flere av hunkjønnet enn av hankjønnet astma. Også om mor røyker i løpet av svangerskapet har mye å si for om et barn utvikler astma eller allergi, det samme har sigarettrøyking i hjemmet. Den nylig gjennomførte miljø/barneastma-undersøkelsen i Oslo viste med all tydelighet at passiv røyking er med på å redusere lungefunksjonen hos barn og dermed bane veien for astma. I tillegg øker passiv sigarettrøyking risikoen for at barnet får en langt alvorligere astma enn det ellers hadde fått. Det å gå i barnehage kan også bidra til å utløse astma. Sannsynligvis henger dette sammen med at barnehagebarn lettere pådrar seg infeksjoner enn andre. Barn som får RS-virusinfeksjon eller bronkiolitt i løpet av det første leveåret er nemlig svært utsatt for å få astma i tidlig barnealder, påpeker Carlsen. - Hos de minste barna er det vanligvis infeksjoner som utløser astmaen, hos de større barn spiller allergier en større rolle.

- Hva er astma?

- Det er en betennelsessykdom. Det som skjer ved astma er at slimhinnene i forgreningene av luftveiene (bronkiene) blir betente. Betennelsen fører til at luftveiene blir hyperreaktive, med andre ord overfølsomme. Når astmatikeren blir utsatt for irriterende stoffer som for eksempel støv, os, eksos, sterke lukter og/eller stoffer som utløser allergi, reagerer de kraftigere enn andre. Slimhinnene hovner da opp og det produseres slim. Dette fører igjen til at luftveiene blir trangere. I tillegg kan muskulaturen i bronkiene trekke seg sammen, og det blir stadig vanskeligere å puste. Foreldre bør merke seg at det er utpusten som rammes når det er tale om astma. Ikke innpusten som tilfellet er ved falsk krupp.

- Er det mulig å forebygge astma?

- Ja. Selv om barneastma for en stor del er arvelig betinget, er det mye du kan gjøre for å forebygge at sykdommen bryter ut. Det som er svært viktig er at foreldrene ikke røyker i barnas nærvær og at ikke mor røyker når hun er gravid. Hvis det er mye allergi i barnets familie, bør man også unngå å ha kjæledyr i hjemmet. Undersøkelser har nemlig vist at barn som har blitt eksponert for dyrehårstøv tidlig i livet, lettere utvikler astma og/eller allergi senere. Vi anbefaler også å gi barnet morsmelk i minst seks måneder fordi dette bidrar til å forebygge infeksjoner. Tidlige virusinfeksjoner kan igjen utløse astma. Ved stor allergibelastning i familien, kan det også være lurt å unngå matvarer som blir ansett som allergiutløsende. Eksempler på dette er egg, fisk, erter, skalldyr og nøtter.

Søk lege -signaler

- Vanlige tegn på astma er tung, pipende pust, surkling i brystet, kraftig og/eller vedvarende kronisk hoste, morgenhoste, natthoste og tetthet/hoste ved anstrengelser. Hvis barnet i tillegg blir fort sliten, bør man være ekstra på vakt. Barn med astma går ofte under betegnelsen «de stille barna» fordi de ikke orker å være med på så mye. Får barnet astma når det anstrenger seg, kaller vi dette «anstrengelsesutsløst astma». Hvis barnet har et eller flere av disse symptomene, bør man ta kontakt med lege. I dag er det mange barn som går med en ubehandlet astma fordi man feiltolker symptomene. Det er ikke uvanlig å tolke astmasymptomene som vanlig forkjølelse eller forbigående virusinfeksjon og av den grunn la være å kontakte lege. Det hender også at leger forveksler astma med sykdommer som for eksempel bronkitt og bronkiolitt fordi symptomene er så like. For å unngå at astmaen utvikler seg, er det viktig at man kommer i gang med tidlig behandling. Nyere undersøkelser har nemlig vist at tidlig behandling med inhalasjonssteroider (antiinflammatorisk behandling) kan bidra til å dempe betennelsesreaksjoner og føre til at slimhinnen normaliseres. Det gjør at barnet klarer seg bedre i hverdagen ved at astmaen får et lettere forløp. I Gøteborg og Oslo er det påvist at antallet gjeninnleggelser på sykehus når det gjelder astma hos barn har gått ned, noe man tror har sammenheng med moderne astmabehandling. Kommer man for sent i gang med behandlingen, er det stor fare for at slimhinnene i bronkiene blir varig forandret. Resultatet er at lungefunksjonen stadig blir dårligere og barnet må klare seg med mindre pust.

- Hvilken lege bør man kontakte?

- Det normale er at man først tar kontakt med en allmennpraktikeren som kan vurdere om det barnet lider av, er astma eller noe annet. Vedkommende vil også prøve å finne ut av hvor alvorlig astmaen er. Hvis det er tale om alvorlig astma, vil barnet vanligvis bli henvist videre til en barnelege.

Slik behandles astma

- I dag er det spesielle internasjonale retningslinjer for astmabehandling. Det utgis også egne nordiske retningslinjer som gir råd om hvordan de ulike alvorlighetsgradene av astma bør behandles. Får barnet riktig behandling, kan det leve et tilnærmelsesvis normalt liv, sier overlege Kai-Håkon Carlsen. - Det finnes to hovedtyper astmamedisiner: åpnende medisiner og forebyggende medisiner. Åpnende medisiner er preparater som brukes ved astmaanfall. De bidrar til å åpne luftveiene og gjør det på denne måten lettere å puste. Forebyggende medisiner bidrar til å forebygge den underliggende irritasjonsbetennelsen. Denne behandlingen brukes gjerne når det er snakk om moderat til alvorlig astma. Medisinene bidrar til å normalisere lungefunksjonen og tas vanligvis som inhalasjonsmedisin. Når det gjelder mindre barn, brukes ofte forstøverapparat som gjør at medisinen forstøves og kommer ned i lungene. Man kan også bruke spray som inhaleres fra et inhalasjonskammer. Når man er hos legen, er det viktig at lungefunksjonen kontrolleres. Mange leger gir også foreldrene en behandlingsplan. Denne gjør det lettere å finne ut av hvor mye medisin barnet til enhver tid har behov for. Det er svært viktig at medisinen brukes riktig. Spør deg for når du er hos legen eller på apoteket.

- Medikamentell behandling er ikke den eneste form for astmabehandling. Hvis barnet i tillegg også har allergi, er det viktig så langt det er mulig å fjerne de stoffene som utløser allergien og dermed fremprovoserer astmaen. Dette kan være alt fra dyrehårsstøv, midd, muggsopp og pollen til matvarer. Det er dessverre ikke mulig å holde barnet borte fra alle disse stoffene. Man anbefaler imidlertid at familien fjerner eventuelle teppegulv og i stedet legger harde gulv (tregulv, parkett mv). Ved dyreallergi er det viktig å ikke ha dyr i huset. For å redusere kontakten med husstøvmidd, finnes det i dag spesielle madrassovertrekk barnet kan bruke. Like viktig er det å fjerne stoffer som man erfaringsmessig vet kan utløse astma: Ulike typer røyk, os (peisos, stekeos), sterke lukter og støv. Prøv å unngå at barnet utsettes for altfor sterk kulde, utendørs luftforurensninger, tåke og infeksjoner. Må barnet være ute i kaldt vær, kan det ha god bruk for en «Jonas-maske» som varmer opp uteluften før den trekkes ned i lungene, avslutter overlege Kai-Håkon Carlssen.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 1999

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook