Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når barn får kreft...

Hvert år blir over hundre norske barn rammet av kreft. Barnekreft var tidligere en sykdom som førte til tidlig død. Men i løpet av de siste 15-20 årene har internasjonal forskning ført til at flesteparten av de kreftrammede barna blir friske.

- Gjennom et omfattende og intensivt internasjonalt samarbeid har vi lykkes i å finne frem til effektive behandlingsformer, sier professor Sverre O. Lie ved Barneklinikken på Rikshospitalet.

- Kreft hos barn har et helt annet sykdomsbilde enn kreft hos voksne. Mens voksne får kreftformer som bl. a. brystkreft, tarmkreft, lungekreft og prostatakreft, blir barn under 15 år først og fremst rammet av leukemi (blodkreft) og hjernesvulster. Det er særlig de minste barna (2-5 år) som får leukemi, en sykdom som tidligere var svært vanskelig å behandle. Ved siden av leukemi og hjernesvulster, har vi også barn med svulster andre steder, for eksempel i muskelvevet, nyrene, lymfeknutene, leveren, bena og øynene.

- Hva er årsaken til at enkelte barn får kreft?

- Foreløpig har vi ikke funnet noen spesiell årsak til kreft hos barn. Dette til tross for at det har vært foretatt svært mange studier på dette området. I disse undersøkelsene har vi hverken funnet forskjeller når det gjelder kreft hos foreldrene, bosted eller sosiale klasse, sier Sverre Lie. - Derimot har vi funnet en overhyppighet av barnekreft hos barn med kromosomfeil (for eksempel mongoloide) og barn med medfødte defekter i immunforsvaret. Dette gjelder imidlertid ikke mer enn 2-5% av samtlige krefttilfeller hos barn. Barnekreft rammer blindt, og dette faktum er det viktig å formidle til foreldrene. Mange foreldre til kreftrammede barn går nemlig rundt og bebreider seg selv for at barna er blitt syke. "Hva gjorde vi feil i svangerskapet?" spør de seg selv. "Fikk barnet mitt kreft fordi jeg røykte?"

- Mange forbinder jo kreft med nettopp røyking?

- Ja, men dette gjelder kreft man får i voksen alder. Gjennom omfattende studier, har vi ikke funnet noen sikker sammenheng mellom foreldrenes røykevaner og utvikling av kreft hos barnet.

- Hva er det som skjer når barna får kreft?

- Hele tiden foregår det celledeling i kroppen vår. En nøye regulering av denne delingen er viktig for at vi skal kunne leve og fungere. Kreft skyldes at det ved tilfeldigheter blir dannet en ondartet celle som ikke lenger lar seg regulere. Den lyder ikke lenger kroppens signaler. Dette kan hende alle barn, helt uavhengig av hvordan det ellers har det.

Leukemi - mest vanlig hos barn

- Den mest vanlige kreftformen hos barn er leukemi. Symptomene er et resultat av mangel på benmargens normale produkter, forklarer Sverre O.Lie. Det som skjer er at spesielle ondartede celler, de såkalte leukemicellene, ødelegger benmargen der vi lager blodet vårt. Det finnes i alt tre typer blodlegemer: De røde som frakter surstoff, de hvite som bekjemper infeksjoner - og endelig: blodplatene som stopper blødninger. Leukemi fører til at barnet enten mangler de røde eller hvite blodlegemene eller at de mangler blodplatene.

- Hvordan ser man at barnet lider av leukemi?

- Gjennom at det forandrer seg. Hvis barnet mangler de røde blodlegemene, vil dette føre til anemi (barnet er "blodfattig").Det blir gjerne blekt og slapt og orker mindre enn vanlig. Mangler det de hvite blodlegemene, vil barnet hyppigere enn tidligere bli rammet av infeksjoner. Mangel på blodplater fører til økte blødninger, både i huden og under huden (blåflekker). Men ofte ser vi at barnet lider av en kombinasjon av disse mangelsykdommene. Hvis barnet er blekt med feber og hudblødninger, er leukemi en sykdom legen bør tenke på. Da bør det lyse en varsellampe. Dette er det klassiske tilfellet.

- Er det vanskelig å fastslå at barnet lider av leukemi?

- Nei. Diagnosen er grei. Symptomene er synlige og lette å diagnostisere. Av den grunn er det sjeldent at disse barna kommer for sent til behandling. Leukemibarna er også de barna med kreft som har de beste utsiktene til å bli friske. Vi regner med at 80% av dem som kommer til behandling, overlever. Barnet behandles alltid med cellegift. Dette fører til at de periodevis kan bli veldig dårlige. Heldigvis har foreldrene muligheter for å oppholde seg på sykehuset den perioden barnet er innlagt, og kan således tre til med trøst og oppmuntring. I tillegg til cellegift, pleier barnet å få blodoverføringer. Det hender også at det foretas benmargstransplantasjoner, men dette er bare i helt spesielle tilfeller.

Hjernesvulster

En annen vanlig kreftform blant barn er hjernesvulstene. Hvert år får mellom 30 og 40 barn diagnosen hjernesvulst. Slike svulster kan føre til forstyrrelser i selve hjernefunksjonen, noe som fører til at barnet forandrer seg. Mange barn blir ustø, de snubler ofte, har hodepine og brekninger. Disse symptomene er av og til mest uttalt om morgenen. Da er trykket i hodet størst.

- Hvis barnet har morgenhodepine og brekninger kan det være et varseltegn, sier Sverre Lie. Slike symptomer er nemlig vanlige ved hjernesvulster. Det kan også komme andre symptomer - helt avhengig av hvor i hjernen svulsten sitter. Synsforstyrrelser og kramper forekommer av og til, selv om disse symptomene er mer sjeldne.

- Hvordan behandler man hjernesvulster?

- Det viktigste er den nevrokirurgiske behandling. Barnet blir innlagt på nærmeste regionsykehus, og må gjennomgå CT- undersøkelser og MR - undersøkelser. Det er viktig å vite nøyaktig hvor svulsten ligger. Det finnes mange typer svulster. Noen krever bare en enkelt operasjon, mens andre både krever strålebehandling og cellegiftkur i tillegg. Dessverre er ikke disse operasjonene risikofrie. Det kan av og til oppstå hjerneskade etter et slikt inngrep. Dette krever rehabilitering: Barna må trenes opp igjen for å kunne fungere som før. Av den grunn følges disse pasientene nøye opp fra vår side. Sjansen for å overleve hjernesvulster er blitt bedre. Mellom 50 og 60% av de barna som blir lagt inn på grunn av slike svulster overlever, sier Sverre Lie.

Andre typer kreft

Det finnes også barn som blir rammet av andre kreftformer enn de to vi her har nevnt. Noen får svulster i nyrene eller binyrene, andre i muskelvevet eller i leveren. Hvilke symptomer barnet får, avhenger både av hvor svulsten befinner seg og hvor stor spredning det har vært. Hvis svulsten presser mot en nerve, kan barnet oppleve smerter, men dette er ikke så vanlig.

- Når bør foreldrene kontakte lege?

- Foreldrene bør være på vakt hvis de ser at barnet mistrives, går ned i vekt og/eller er sur og grinete. Det viktigste er å ta kontakt med lege for å få stilt riktig diagnose. En lege vil lett kunne finne ut om enkelte organer, for eksempel leveren, milten eller lymfeknutene, er blitt større - noe som kan tyde på kreft. Men det hender også at symptomene er vage og ukarakteristiske. Derfor kan det ta lang tid før foreldrene får mistanke. Resultatet kan bli at barnet kommer sent til behandling, og har mindre sjanser for å bli friskt.

- Har du noe råd å gi til engstelige foreldre?

- Søk lege hvis det er noe i barnets utvikling du ikke liker! Det samme gjelder hvis du synes at barnet har forandret sin væremåte. Vær også på vakt dersom barnet går på medisiner, for eksempel antibiotika, og disse ikke virker. Her ved Barneklinikken heter det: "Foreldre har alltid rett inntil det motsatte er bevist". Så derfor, nøl ikke, ta kontakt med lege! Det er viktig at barnet kommer tidlig til behandling.

- Hvor store er sjansene for å bli friske av denne form for kreft?

- De kan variere fra svært dårlige til 100% overlevelse. Alt avhenger av hvor svulsten befinner seg og graden av spredning.Ved denne type svulster bruker vi tre behandlingsmetoder: Cellegift, strålebehandling og kirurgi. Hvilken behandlingsmetode som er mest aktuell i det enkelte tilfelle, avhenger av grad av spredning og i hvilke organer eller vev svulsten sitter. Når det gjelder de mer sjeldne typene av kreft, er vi veldig avhengige av internasjonalt samarbeid. Selv er jeg med i en nordisk gruppe som møtes hvert år. Vi driver flere studier sammen og hvert år lager vi en rapport vedrørende barnekreft.

- Er det mulig å forebygge kreft hos barn?

- Nei, dessverre. Men hvis kreften kommer til behandling raskt, er det relativt gode muligheter for å bli frisk. Derfor ber vi foreldre være vare for forandringer i barnets adferd og væremåte. Hvis man mistenker at det kan være tale om kreft, bør man henvise til nærmeste barneavdeling. Da vil barnet bli innlagt for grundig utredning og diagnose.

- Vil barn med kreft utgjøre en risikogruppe når det gjelder å få kreft i voksen alder?

- Det har vi ingen holdepunkter for å kunne si. Vårt inntrykk er at disse barna lever et helt normalt liv etter at behandlingen er avsluttet. Men vi legger allikevel vekt på å følge dem grundig opp. Som for andre barn synes vi at det er viktig å informere dem om betydningen av et godt kosthold og hvor viktig det er å unngå røyking. På denne måten kan vi forebygge kreft i voksen alder, avslutter Sverre Lie.

Symptomer på leukemi:

  • Den lille lider av anemi, blir blek, slapp og trett
  • Barnet har lettere for å få infeksjoner enn tidligere
  • Barnet har lettere for å blø og får blåflekker
  • Symptomer på hjernesvulst:
  • Barnet blir ustø, snubler og har problemer med balanseevnen.
  • Barnet har ofte hodepine og brekninger. Dette er verst om morgenen.
  • Barnet ser uklart eller har kramper.
  • Symptomer på andre typer barnekreft:
  • Barnet mistrives
  • Barnet er sur og grinete, forandrer adferd
  • Barnet går ned i vekt og/eller har smerter

Intervjuer: Marianne Næss

Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook