Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Ufrivillig barnløs

Seksjonsoverlege Tom Tanbo ved Seksjon for barnløshet ved Rikshospitalet, intervjuet av Marianne Næss

Omlag 10 prosent av alle norske kvinner og menn rammes av ufrivillig barnløshet (infertilitet). Tilstanden fører ofte til depresjoner og stor fortvilelse hos dem som rammes, sier seksjonsoverlege Tom Tanbo ved Rikshospitalet. Men lykkes man ikke i å få barn, er det god hjelp å få. – Vi regner med at omlag 60 prosent av dem som utredes hos oss, oppnår å få barn.

Det er ikke alltid så lett som man tror, det å bli gravid. Men i løpet av et år vil omlag 90 prosent av alle som forsøker, lykkes i sine bestrebelser, opplyser Tom Tanbo. - Dersom man aktivt har forsøkt å bli gravid i mer enn et år ved å ha regelmessig sex, men allikevel ikke oppnådd resultat, regnes man som infertil. Da bør man søke hjelp hos lege. Dette gjelder nødvendigvis ikke dem som er i tyveårene. De kan godt vente litt lenger. Men er man passert 30, og har et dypt ønske om å få barn, bør man i alle fall ta kontakt med lege for å få drøftet situasjonen. Er du over 30 år, og har hatt gjentatte aborter, uregelmessige blødninger eller andre fysiologiske problemer, kan det være aktuelt å foreta undersøkelsen før det er gått et år.

Får barn for sent

- Hva er det som gjør at så mange blir ufrivillig barnløse?

- Dette henger sammen med hele samfunnsutviklingen vår som slettes ikke er tilpasset kvinners biologi. For kvinner er det fra naturens side lettest å få barn når de er i begynnelsen av 20-årene. Men mange venter til de er godt oppe i 30-årene før de gjør alvor av det. Først skal de gjøre seg ferdig med utdanningen, så skal de jobbe noen år for å få innpass på arbeidsmarkedet, så skal de ha bolig, og helt til slutt skal de altså stifte familie og få barn. Når de endelig har tatt avgjørelsen, kan det vise seg at det slett ikke var så lett som det de trodde. Det mange nemlig ikke vet, er at kvinners fertilitet synker med årene. Fra naturens side er jentebabyer født med et visst antall egg. Disse skal vedvare hele fertilitetsperioden. Ved hver menstruasjon mister man egg. Dermed tømmes lageret av egg, litt etter litt. Allerede etter 30-årsalderen blir det vanskeligere å få barn, og etter 35- årsalderen er det mange som erfaringsmessig får problemer. Årsaken er ikke bare at antallet egg minker, men at kvaliteten på eggene i tillegg avtar. Av den grunn burde samfunnsforholdene legges langt bedre til rette for at kvinner kunne få barn tidligere.

Årsaker hos mannen

Mange oppfatter ufrivillig barnløshet som et ”kvinneproblem”. Men infertilitet er i realiteten et ”parproblem”. Årsaken(e) kan nemlig ligge både hos kvinnen og hos mannen, og når en av dem rammes, rammes de begge.

- Blant dem vi har kontakt med, ser vi at en tredjedel av infertilitetstilfellene skyldes mannen, en tredjedel kvinnen og en tredjedel begge. Derfor er det like viktig for oss å utrede mannen som kvinnen. En av de vanligste årsakene til infertilitet, er faktisk dårlig sædkvalitet. Dette tror man kan henge sammen med bl.a. miljøfaktorer. I plast og i en del andre materialer har forskerne funnet ”østrogenhermere” som muligens kan bidra til å nedsette mannens fruktbarhet. Men også livsstilsfaktorer spiller inn. Her er overvekt og røyking viktige årsaksfaktorer. I tillegg kan fysiologiske årsaksforhold spille inn. Hos noen menn kom ikke testiklene ned i pungen i fosterlivet eller i løpet av de første dagene etter fødselen. Dette kan ha ført til at testiklene fra tidlig barneår har blitt liggende galt og dermed blitt ødelagt. Atter andre kan ha vært rammet av årebrokk, en tilstand som også virker inn på fertiliteten.

Årsaker hos kvinnen

Når det gjelder kvinnene, er de viktigste årsaker til barnløshet eggløsnings-forstyrrelser, stoffskifteproblemer, ødelagte eggledere og endometriose (vevsdannelse i og utenfor livmoren). Når det gjelder eggløsningsproblemer, innebærer dette at kvinnen sjelden har menstruasjon. Kvinner som opplever dette er ofte veldig slanke eller overvektige. Både det å være tynn og overvektig kan med andre ord virke inn på fruktbarheten. Men også andre hormonforstyrrelser kan ligge bak.

- En annen viktig årsak til infertilitet, er ødelagte eggledere, som ofte skyldes en tidligere klamydiainfeksjon. Klamydia er en seksuelt overført infeksjon som gir få eller ingen symptomer. Mange vet derfor ikke selv at de har hatt denne sykdommen. Tidligere var gonoré skyld i ødelagte eggledere, men dette ser man sjelden i dag. Men også en tidligere blindtarmbetennelse og/eller tidligere operasjoner kan bidra til at de blir vanskeligere å bli gravid. Mellom 20 og 50 prosent av dem som utredes ved Rikshospitalet lider av endometriose. Dette er en tilstand som blir stadig vanligere.

Barnløshet kan gi livskrise

- Det å ikke få barn, kan fører til store psykiske problemer hos dem som er rammet.

Dette er ikke så rart, da det å reprodusere seg selv, er en dyp eksistensiell menneskelig drift, sier Tom Tanbo. - All forskning viser at mange ufrivillig barnløse lider av langvarige depresjoner. Ingen, som selv ikke har opplevd det, kan fatte hvor sårbar man blir i en slik situasjon. Bare det å gå forbi en barnevogn kan utløse dyp sorg og smerte. Også det å være vitne til andres lykkelige graviditet kan være en påkjenning. Heldigvis finnes det i dag stor forståelse for disse problemene hos fagpersonell. Det finnes også en egen forening for ufrivillig barnløse hvor man kan komme sammen, utveksle erfaringer og få støtte og hjelp. Men vår erfaring er at de aller fleste etter hvert kommer seg ned på beina allikevel. Noen velger å leve som barnløse, andre å adoptere. Men velger man å foreta en utredning, skal man vite at man har hele 60 prosent sjanse for å bli gravid.

Slik foregår utredningen

Utredningen består i å finne frem til årsaken(e) til barnløsheten.
Det første legene ofte gjør, er å undersøke mannens sæd. Hvis sæden inneholder tilstrekkelig med svømmedyktige sædceller, og kvinnen er i orden, består behandlingen i inseminasjon. Med inseminasjon menes at sæden føres inn i livmorhalsen, livmoren eller egglederen ved hjelp av et instrument. Hvis sæden er dårlig, må den kanskje prepareres litt på forhånd. Det gjør man for å velge ut de mest ”svømmedyktige” sædcellene, de som har størst sjanse for å overleve i livmoren. Det hender også at mannens sæd anses som for dårlig for vanlig inseminasjon. Da kan paret få tilbud om donorinseminasjon med sæd fra en annen sædgiver.

- Hvordan foregår utredningen av kvinnen?

- Det første man gjør, er å foreta en gynekologisk undersøkelse samt blodprøver for å undersøke om kvinnen har eggløsning eller å utrede mistenkt eggløsningssvikt ved hjelp av en rekke hormonanalyser. Deretter undersøker man om egglederne er åpne. Dette kan stadfestes ved hjelp av ultralyd med kontrast eller røntgenundersøkelse med kontrast. Ved laparaskopi, (kikkhullsundersøkelse gjennom navlen), kan man videre avsløre om kvinnen er rammet av endometriose.

- Hvor lenge pågår utredningen?

- I dag regner vi med at de fleste vil bruke et års tid, men det kan ta adskillig kortere tid hvis det ikke er nødvendig med laparaskopi.

Behandling

- Finnes det noen behandling?

- Hvis det er snakk om tette eggledere eller endometriose, kan det bli snakk om operasjon. Et annet alternativ er prøverørsbefruktning. Med dette menes at befruktningen foregår utenfor kvinnens kropp. Det første man gjør, er å ta ut modne egg fra eggstokken og deretter befrukte dem med sæd i et laboratorium. Etter et par døgn, når delingen av egget er påbegynt, legges det befruktede egget tilbake i kvinnens livmor. Det er også mulig å plassere egget direkte inn i egglederen.

- Er det noen øvre aldersgrense for å kunne bruke denne behandlingsmetoden?

- Tidligere var den øvre grensen på 37 år, men nå har vi strukket oss til 39.
Det vanlige er at den som har fått tilbud om behandling, får inntil 3 forsøk. I dag er det slik at det offentlige delfinansierer disse forsøkene. Egenbetalingen er inntil 19500 kroner, avhengig av hvor mange forsøk man ønsker.

- Hvor mange lykkes i å få barn?

- Både når det gjelder inseminasjon og prøverørsbefruktning regner vi med sjansen for å få barn ved hjelp av disse metodene, ligger på omlag 60 prosent.

- Er det noe paret selv kan gjøre for å øke sjansene for å få barn?

- Det viktigste er å slutte å røyke, gå ned i vekt, hvis man er overvektig og ellers sørge for å leve et sunt og regelmessig liv. Man bør heller ikke vente heller ikke for lenge med å komme til behandling, avslutter seksjonsoverlege Tom Tanbo.

 

Oppdatert:  2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook