Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når barnet har vondt for å puste...

Få ting virker mer skremmende på foreldre enn at barna deres ikke får puste. Når barnet hiver etter pusten og ikke får i seg nok oksygen, kan hvem som helst bli lammet av angst. - Men pusteproblemer er ikke nødvendigvis ensbetydende med alvorlig sykdom. De kan også skyldes andre, mer uskyldige tilstander, sier overlege Arve Hexeberg ved Geilomo barnesykehus for astmatiske barn. - Jo yngre barnet er, desto mindre dimensjon har luftveiene og desto lettere får de pusteproblemer.

Regelmessige tilførsler av luft er helt nødvendig for å leve. Av den grunn er det få ting som er mer skremmende på oss mennesker enn det å få for lite luft. En ting er ens egne pusteproblemer. Enda verre er det å være vitne til at barna strever med pusten og man ikke kan gjøre noe for å hjelpe. «Har barnet mitt fått astma?» tenker den fortvilte moren eller faren. «Er det i ferd med å bli kvalt?»

- Pusteproblemer behøver ikke nødvendigvis å skyldes astma, sier overlege Arve Hexeberg. - Det er mange andre sykdommer som kan gi liknende symptomer. Eksempler på dette er lungebetennelse, bronkitt og en sykdom vi kaller «falsk krupp». Dette er sykdommer som ofte rammer små barn, men som ikke behøver være kroniske. Ofte kan det være vanskelig å vite hva som er årsaken til pusteproblemene. Derfor kan pasientene få feil behandling i form av for eksempel antibiotika, mens de egentlig skulle hatt astmamedisin. Av og til kan også virusinfeksjoner, som for eksempel RS-viruset, utløse slimdannelse i bronkiolene. Dette kan medføre hoste og kraftig pustebesvær. De symptomene man da får, minner svært om astma og benevnes også ofte som «falsk astma».

RS-viruset og bronkiolitt

- Virusinfeksjoner i luftveiene er en av de hyppigste årsakene til at foreldrene søker lege for barnet sitt. Som oftest dreier det seg bare om en vanlig forkjølelse med rennende nese, hoste, feber, slapphet og litt tung pust. Men forkjølelsen kan etter hvert gå over i nedre luftveisinfeksjoner. Dette kan resultere i vedvarende symptomer fra luftveiene som langvarig hoste, surkling i brystet eller piping og tung pust, av og til med nattehoste. Disse symptomene kan vedvare i opptil flere uker. Det er ikke uvanlig at slike kraftige luftveissymptomer blir utløst av et virus som vi kaller RS - virus. Dette er et virus som særlig rammer de aller minste barna, de under ett år. Viruset opptrer oftest i form av epidemier. Det mest vanlige er én periode hver vinter, før eller etter jul, men det kan også komme to ganger i året. RS-viruset gir ofte bronkiolitt hos de aller minste barna.

- Hva er bronkiolitt?

- Bronkiolitt er det samme som bronkitt. Vi kaller sykdommen bronkiolitt når den rammer de minste barna, og bronkitt når den forekommer hos større barn eller voksne. Ved bronkiolitt oppstår det en inflammasjon (betennelse) i de små luftgrenene i lungene ( bronkiolene). Virusinfeksjonen fører til slimdannelse i bronkiolene og gjør at de hovner opp, noe som fører til tetthet i brystet. Når luftveiene er hovne og fulle av slim, fører dette til varierende grader av pustebesvær. Sykdommen fører også til at slimhinnene i luftveiene blir overømfintlige. Denne overømfintligheten (hyperreaktiviteten) kan vedvare i månedsvis etterpå. Hvis bronkiolitten gjentar seg ofte, sier vi at barnet har «en astmatisk måte å puste på». Andre benevnelser er «astmabronkitt», «falsk astma» eller infeksjonsutløst astma. Når barnet har bronkiolitt, er det utluften som blir rammet. Barnet har problemer med å puste ut. Vi kaller det astma hvis barnet har hatt mer enn tre episoder med slik bronkiolitt, tilføyer Arve Hexeberg.

- Hvordan behandles bronkiolitt?

- Ofte settes barnet på antibiotika. Dette er ikke nødvendigvis den beste behandlingen. Ved bronkiolitt skal det normalt brukes bronkieutvidende medisiner. Dette er de samme medisinene som benyttes ved astma. De åpner luftveiene og gjør det lettere å puste. Vår erfaring er at det brukes altfor mye antibiotika ved bronkitt og bronkiolitt. Småbarn med overømfintlighet etter RS-virusinfeksjonen kan også ha nytte av å bruke inhalasjonssteroider for å roe ned slimhinnene.

Lungebetennelse og falsk krupp

Barn i førskolealderen blir av og til rammet av «falsk krupp», en virusinfeksjon i stemmebåndene. Denne fører ofte til pustebesvær og en karakteristisk «gjøende» hoste. Pustemønsteret her er helt forskjellig fra astma og bronkiolitt. Siden infeksjonen sitter så høyt oppe i strupen, er det innpusten, ikke utpusten, som rammes. Falsk krupp blandes ofte sammen med en annen tilstand som skyldes rent fysiologiske forhold. Mange små barn har nemlig myk brusk i luftrøret. Dette gjør at luftrøret lett kan «klappe sammen» når barnet puster inn, for eksempel ved store anstrengelser. Denne tilstanden, som ofte blandes sammen med «anstrengelsesutløst astma», er til bekymring for mange foreldre. Hosten er gjøende og tilstanden ligner derfor mye på falsk krupp. Det er i det hele tatt ikke alltid lett å vite hva pusteproblemene skyldes. Av den grunn går mange barn rundt med en uoppdaget astma, mens andre kanskje feilaktig har fått stilt en astmadiagnose. Små barn blir også ofte rammet av lungebetennelse. Dette er en bakterieinfeksjon i lungevevet som blant annet medfører feber og pusteproblemer. Mange har samtidig et snev av bronkitt. Det som er karakteristisk med lungebetennelse, er at barnet er medtatt av feber og samtidig har en rask og stønnende pust. Dette gjelder både inn- og utpusten. Pusten normaliseres igjen når barnet er kvitt infeksjonen. Lungebetennelse behandles normalt med antibiotika.

Astma

- Den mest kjente sykdommen som fører til pustebesvær er kanskje astma. Dette er i dag den hyppigste årsak til sykehusinnleggelse av små barn. Det mange ikke vet er at det er en glidende overgang mellom bronkitt og astma. Dersom barnet har hatt to eller flere episoder med tungpustethet og/eller pipende pust, pleier vi å si at det lider av astma, sier Arve Hexeberg. - Er barnet i tillegg plaget med langvarig hoste, nattehoste eller hoste i forbindelse med fysiske anstrengelser, er det trolig astma det dreier seg om. Barn med astma har også mindre utholdenhet enn andre barn og blir derfor kalt «de stille barna». De orker ikke være med på alt det andre barn foretar seg som for eksempel å løpe fort, klatre i trær og spille fotball. Ofte må de sette seg ned for å hvile og trekke pusten . Hos de aller minste barna er som regel astma en hørbar sykdom. Pusten er pipende eller hvesende med forlenget utpusting. Jo mindre barna er, desto mer tungpustet pleier de å være. Dette henger sammen med at de minste barna har mindre volum i luftveiene sine.

- Hva kjennetegner astma?

- Astma er det vi kaller en «betennelsessykdom»i bronkiene som er de ytterste forgreningene i luftveiene. Det er ikke betennelse i vanlig forstand, snarere en form for irritasjonsbetennelse. Betennelsen fører til at luftveiene blir hyperreaktive (overfølsomme). Av den grunn reagerer astmatikere mye sterkere enn andre på stoffer som støv, os, sterke lukter, eksos med videre. Da hovner slimhinnene opp og det dannes mer slim. Dette fører igjen til at luftveiene blir trangere og det blir stadig vanskeligere å puste. Hos astmatikere er det utpusten som rammes, ikke innpusten, som ved for eksempel falsk krupp og lungebetennelse. Astma er ofte en arvelig sykdom som forekommer hyppigere hos gutter enn jenter. Hvorfor det er slik, vet vi ikke. I tidlig småbarnsalder er det først og fremst infeksjoner som utløser sykdommen, senere i livet er det allergier. Mange vokser heldigvis av seg den infeksjonsutløste astmaen. Når astmaen utløses av fysiske anstrengelser, kaller vi den for anstrengelsesutløst astma.

- Hvordan behandles astma?

- Hvis astmaen er mild, kan barnet klare seg med åpnende medisiner. Disse medikamentene brukes ved anfall. Medisinene åpner luftveiene og gjør at det blir lettere å puste. Har barnet moderat til alvorlig astma, bruker man inhalasjonssteroider for å forebygge irritasjonsbetennelsen i bronkiene. Det samme er tilfelle ved sterk astma. Dette er en behandling som brukes som vedlikeholdsbehandling.

- Mange foreldre er engstelige for at barna skal bruke slike inhalasjonssteroider. Er det mange bivirkninger forbundet med disse medisinene?

- Vi overveier ikke steroider overfor de minste barna før de har hatt minst tre gangers sykehusinnleggelse. Tidligere var vi enda forsiktigere, men vi har på en måte gått fra «skanse til skanse». Selv mener jeg at de dosene vi i dag bruker på barn i liten grad påvirker kroppen. Medisinen virker lokalt og går nesten ikke over i blodet. Når vi bestemmer oss for om vi skal bruke steroider eller ei, må vi veie risikoen for bivirkninger opp mot risikoen for at barnet får varig lungeskade. Nyere undersøkelser har nemlig vist at det er svært viktig å behandle astmaen tidlig. Går barnet for lenge med en ubehandlet astma, kan lungefunksjonen etter hvert bli dårligere. Gjentatte episoder med bronkitt eller astma kan bidra til at slimhinnene i bronkiene blir varig forandret. Barnet får da stadig mindre pust å greie seg med. Hvis barnet istedet bruker steroider, dempes irritasjonsbetennelsen og slimhinnen normaliseres. Dette gjør at barnet fungerer bedre i hverdagen og at senskader motvirkes.

- Hvor bør en henvende seg hvis man har mistanke om at barnet har astma?

- Da bør du henvende deg til fastlegen. Han eller hun kan vurdere alvorligheten av astmaen. Hvis det er tale om en moderat til alvorlig astma, bør barnet henvises videre til spesialist. Vår holdning er nemlig at dersom barnet skal gå på steroidebehandling, er dette en spesialistoppgave. Da er det viktig at en barnelege styrer behandlingen.

- Er det noe man selv kan gjøre for å forebygge astma?

- Ved siden av medisinering er det viktig å redusere eller fjerne de tingene som kan utløse astma: støv, røyk, sterke lukter, stekeos og lignende. Disse stoffene kan bidra til å opprettholde irritasjonsbetennelsen i luftveiene og dermed utløse astmaanfall. Det viser seg også at rå, fuktig luft, vind, tåke, luftforurensing og kaldt vær kan ha en negativ effekt på astmaen. Dette er kanskje ikke så lett å unngå, men man får prøve så godt man kan. Hvis det er tale om allergisk astma er det viktig å unngå husstøvmidd, muggsopp, dyrehårstøv og pollen.

SØK LEGE SIGNALER:

Dette kan være tegn på astma:

  • Tung, pipende pust
  • Vedvarende, kronisk hoste
  • Natthoste, morgenhoste og anstrengelseshoste

Dette kan være tegn på lungebetennelse:

  • Feber
  • Stønnende, rask pust
  • Spill av nesebor

Dette kan være tegn på bronkiolitt eller bronkitt :

  • Langvarig hoste
  • Surkling i brystet eller piping
  • Tung pust
  • Slimbrekninger

 Dette kan være tegn på falsk krupp:

  • Gjøende hoste
  • Tung pust, (innpusten)

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook