Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Slik får du bedre helse

Professor Geir Arild Espnes intervjuet av Gudrun Vinsrygg

- I vårt land bruker vi mye penger på et offentlig helsevesen, og pengene går til sykdom og sykdomsbehandling, lite til helse og helsefremming. Ny forskning tyder på at vi får det bedre om vi greier å fokusere på våre egne positive muligheter, sier professor Geir Arild Espnes – og peker på en rekke grep du selv kan gjøre både for å få og for å bevare en god helse.

- Norge er et av de land i verden der vi bruker mest penger på offentlige helsetiltak, fastslår Geir Arild Espnes, professor i helsevitenskap ved NTNU i Trondheim og leder for Psykosomatisk forskningsgruppe samme sted. - Helse blir det jobbet med over budsjettene til kommunene, ikke over statlige budsjetter eller det vi kaller helseregioner – og som jeg heller vil kalle sykdomsregioner. For det er ikke helsevern vi bruker så mye penger på, pengene går til sykdomsbehandling og rehabilitering – lite til helsefremming. Det samme gjelder i stor grad forskningsmidlene fra disse helseregionene, storparten av midlene går til forskning på sykdomsutvikling, behandling og rehabilitering. Fordi så lite positiv helseforskning foregår, så vet vi også lite sikkert om hva som er positivt for å bedre helse og velvære hos den enkelte og i befolkningen. Dette er et stort savn i helsefremmingsarbeid. Det er viktig å påpeke at sykdom og helse er ulike størrelser. Sykdom utgjør bare en del av vår helse. Og da er det litt merkelig at helseforskningsmidlene i større grad ikke benyttes til å være offensive ved å satse på positiv helseforskning. 

- Vi er jo et rikt land, burde vi ikke da ha råd og anledning til å bruker penger for å få vite hvordan vi kan – og opprettholde – en god helse?

- Absolutt, og for meg handler dette om helhet, dvs. fysisk og psykisk helse for den enkelte, for grupper og for hele samfunnet – og i ulike sammenhenger. Det er på tide å finne ut mer av hva vi kan gjøre både for å oppnå og for å beholde en god helse – i stedet for bare å snakke om den delen som trenger behandling. Her er det lurt å komme på offensiven i stedet for å være på defensiven, vi må komme på fremsiden av problemet i stedet for å angripe det bakfra. Og fordi vi ikke vet nok om dette, må vi drive forskning, ikke bare på de positive faktorene som gjør at vi lever lenger – men også på faktorene som kan gi oss et bedre liv.

”Vidjekvist-effekten”

Den israelske sosiologen Aaron Antonovsky har skrevet Helbredelsens mysterium – en bok om faktorer som kan tenkes å ha positive effekter for helsa vår både hos syke og friske. Han har laget begrepet salutogenese som sier noe om hva som holder oss friske – i motsetning til patogenese som sier noe om hva som gjør oss syke.

- Hva har han funnet ut som kan holde oss friske?

- Han skriver at det viktigste er at vi ser sammenheng i livet: en mening i det vi holder på med. Det er avgjørende både for den psykiske og den fysiske helsen vår – for mennesket er jo en helhet der alle delene påvirker hverandre. Det finnes også flere egenskaper som hjelper oss til bedre helse: evne til å være positive og optimistiske og se lyspunktene i tilværelsen, å engasjere oss, være fleksible, vise empati, bygge energi og øyne håp – og ikke minst å ha humor (den godartede evnen til å more seg over hverdagens små og store pussigheter). Alle disse gode egenskapene bedrer vår psykiske og fysiske helse og gjør det lettere både å holde oss friske – og å reise oss igjen etter store påkjenninger. 

- Men så er det vel slik at vi har ulike tålegrenser?

- Ja, det er klart. Noen tåler store påkjenninger og kan reise seg igjen, andre blir liggende nede. Vi har et begrep, resilience, som betyr kunnskaper om de positive faktorene som gjør oss i stand til å reise oss igjen etter påkjenninger, og hvilke råd og anbefalinger vi som forskere kan gi om dette. Resilience brukes mest om psykiske påkjenninger, men også om fysiske – de som har en sterk psyke klarer seg bedre når de utsettes for fysiske påkjenninger, og de som har en sterk fysikk klarer seg bedre når det utsettes for psykiske påkjenninger.

Geir Arild Espnes mener vi har noe å lære av vidjekvisten.

- Når du ser stormen rase over vidda, legger vidjekvisten seg flat og venter med å reise seg til uværet er over. Dette er et fint bilde på resilience: en positiv innstilling til livet som hjelper oss å reise oss etter at vi er satt til veggs eller skubbet over ende. Det er nemlig denne evnen som viser hvor fleksible og tilpassningsdyktige vi er – avgjørende egenskaper for en god helse.

Det handler ofte om personlige valg

- Men er det ikke først og fremst genene våre som bestemmer hvor god helsen vår er?

- Genene våre bestemmer mye, men dem kan vi ikke gjøre så mye med. Og det hjelper ikke om du har aldri så gode gener hvis du blir overkjørt av trikken.

Det er faktisk alt det vi omgir oss med, og som vi selv kan påvirke, som er det viktigste for helsa vår.

- Kan du nevne eksempler på det?

- Det handler om ting vi velger å gjøre, eller ting vi velger bort - at vi sørger for nok søvn, at vi passer på å bevege oss – eller foretrekker å sitte i godstolen med chips og cola, at vi lar være å røyke - eller damper i vei. Eller at vi bor i helsefarlige eller sunne boliger. Men det handler selvsagt også om situasjoner der en ikke kan velge; om sosial genetikk der en er født inn i en familie eller sammenhenger der valgmulighetene er små og få, og der dette setter begrensinger.

Mosjon og mat

- Hvordan kan jeg få en god fysisk helse?

- Det er i USA det har vært mest forskning på dette. Vi har lenge visst at fysisk aktivitet betyr svært mye. På 1980-tallet mente forskerne at man måtte trene minst 45 minutter tre-fire ganger i uka med temmelig høy intensitet. I dag snakker vi heller om at hovedsaken er å være fysisk aktiv med hagearbeid, turgåing eller andre tiltak der man får rørt på seg. Fysisk aktivitet er noe nesten alle kan drive med på sitt nivå, og er dessuten en arena der vi kan ta ut ting vi ikke får tatt ut ellers; vi blir sterkere både fysisk og psykisk - og dermed klarer vi mer enn vi ellers ville gjort.

- Vi hører jo stadig at vi blir mer sedate?

- Og det stemmer. Vi må opp av godstolen og være fysisk aktive med ting vi trives med, det gjelder ikke bare fysiske utfordringer, men også andre positive aktiviteter som gir gode opplevelser.

- I dag har vi større mulighet enn noen gang tidligere for å spise sunt, men velger vi riktig mat?

- Mange av oss kunne nok valgt smartere, sier Geir Arild Espnes og forteller om et forskningsprogram han har drevet siden 1990-tallet i Papa Ny Guinea.

- I 1999 holdt jeg en forelesning der i et stort auditorium med 100 studenter. Da jeg spurte hvor mange som kjente noen som hadde hatt et hjerteinfarkt, var det ingen som rakk opp hånden. I 2006 stilte jeg samme spørsmålet, og da kjente alle studentene noen som hadde hatt et hjerteinfarkt. Dette handler om omleggingen av kostholdet fra regionale produkt dyrket i hager og på åkrer – til ferdigmat kjøpt i butikker. Det finnes mange matvarer som bidrar til overvekt og andre typer helseproblem.

- For mye fett og sukker?

- Ja det også,men aller helst for lite grønnsaker, frukt og fisk. Spiser vi nok av det, blir det ikke plass til så mye fet og søt mat.

- Vekten er vel også viktig?

- Ja, maten vi spiser må tilsvare det fysiske aktivitetsnivået. Spiser vi for mye og beveger oss for lite over tid, legger vi på oss.

- Hva med røyking og alkohol?

- Røyking vet vi jo er bare skadelig.

Alkohol brukt i moderate mengder (tilsvarende ett eller to glass vin per dag) synes å ha en positiv helseeffekt hos noen, men mer enn det er ikke bra for helsa. Men her skal det legges til at forskere er nokså uenige om dette.

Sosialt nettverk – ikke bare helsefremmende

- Et godt sosialt nettverk er vel også avgjørende for en god helse?

- Familie og venner er viktig, men her tyder det på at økt utvikling av sosiale nettverk slår mindre positivt ut for kvinner enn for menn. Dette fordi kvinner som oftest har gode sosiale nettverk. Sosiale nettverk er også forbundet med stress, og for kvinner er stress som skapes i familie- og vennesammenheng mye mer sykdomsfremkallende enn for menn som lar seg stresse mest negativt av arbeidssituasjoner.

- Hvorfor lar kvinner seg stresse av relasjoner?

- Det handler om måten de hanskes med sosiale problem på. I større grad enn menn tar kvinnene problemene inn over seg, lar seg forme av dem - og forsøker å forstå og løse dem.

- Hvordan reagerer menn?

- Menn har større evne til å flykte eller slåss, en mestringsstrategi som sannsynligvis er bedre egnet til å løse stress på arbeidsplassen. I hjemmesituasjoner, trekker ofte menn seg unna og distanserer seg fra problemene.

- Kvinner bør kanskje bli flinkere til å velge bort personer som lesser problemene sine over dem – og flinkere til å innse sin egen begrensning som problemløsere?

- Ja, helsemessig vil nok mange tjene på det. Det er jo også slik at mange problem forsvinner eller løser seg selv under veis uten noen medvirkning, en erfaring det også er godt å ha med seg.

Livskraft kan læres

- Kan vi lære å få god helse, eller har det å gjøre med personlige egenskaper som ikke kan forandres?

- Det har selvfølgelig også med personlighet å gjøre, men jeg tror det handler mer om de sosiale forholdene rundt oss, enn om medfødt personlighet, egenskaper og evner.

Det går nemlig an å arbeide med seg selv for å bli mer positivt innstilt til tilværelsen. Jeg tenker for eksempel på personer som har vært utsatt for store påkjenninger og sier at de ikke ville vært uten denne erfaringen fordi de gjennom den lærte så mye nytt om seg selv og sine egne ressurser. Når man har gjennomgått vanskelige ting og fremdeles er på offensiven og fokuserer på det positive – da har man vist at man er livsbejaende. 

- Hvordan kan jeg lære dette?

- I dag finnes det ikke noe fullt utviklet vitenskaplig læreprogram, det er mye vi ennå ikke vet, og vi er bare så vidt begynt på denne viktige veien mot bedre helse, det er langt igjen før vi er framme. Men mange steder finnes en rekke mestringskurs – grupper der de fleste kan få hjelp til å arbeide med seg selv.

Det store problemet er imidlertid at det finnes for lite samlet kunnskap om hvilke effekter som er positive for helseutvikling, der det å se på hva som utvikler helsa i positiv retning har vært forskningstema, sier Geir Arild Espnes. - Det aller meste jeg har fortalt om her er såkalt ”spin-off” av forskning som har hatt sykdom, eller sykdomsutviklende faktorer, som tema. Hvis vi får starte opp gode forskningsprogram der positiv helseutvikling er tema, mener og tror jeg at vi vil finne ut mye nytt om hva som gir god helse, god livskvalitet og velvære.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook