Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Bekhterev sykdom

Professor dr. med. Tore K. Kvien intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Til forskjell fra andre revmatiske diagnoser er Bekhterev sykdom mer preget av stivhet. Om du har stivhet og smerter i ryggen om natten og om morgenen og blir bedre når du begynner å bevege deg, kan det være du har Bekhterev sykdom. Det er viktig at du kommer tidlig til lege slik at diagnosen stilles. Da kan du unngå at du stivner til, sier professor Tore K. Kvien. 

Bekhterev sykdom har eksistert i mange år og kan blant annet påvises i egyptiske mumier helt tilbake til år 2-4000 f.Kr.  Sykdommen er mest utbredt blant menn og starter gjerne mellom 18 og 40 års-alder. Mellom 0,1 til 0,3 av den voksne befolkning har Bekhterev sykdom. Sykdommen forekommer hyppigst i Nord-Norge og blant norske samer. I Afrika har befolkningen svært sjelden Bekhterev sykdom. 

 Professor Tore K. Kvien som arbeider ved Diakonhjemmet Sykehus, opplyser om at legene tidligere ofte overså Bekhterev sykdom og diagnosen ble ikke stilt før pasienten var stivnet til med krum rygg. Heldigvis har dette bedret seg, men det kan være vanskelig å stille diagnosen selv om pasienten har klare Bekhterev-symptomer, særlig i tidlige stadier av sykdommen.

- Hvilke symptomer gir Bekhteres?

- Sykdommen begynner ofte med murrende smerte og stivhet i korsryggen og videre oppover ryggsøylen. Smertene er verst i hvile og lindres ved bevegelse. Noen må opp og bevege seg midt på natten. Stivhet i ryggen om morgenen kan føre til at mange må bruke lang tid på å myke seg opp. Når den syke får myket seg opp, kan vedkommende holde seg i aktivitet utover dagen og virke tilsynelatende frisk. Smertene og stivheten skyldes betennelse i ileosalkralleddene og i ledd i brystkassen og ryggsøylen. Noen opplever å få smerter og hevelser i ledd. Hos Bekhterev-pasienter er det spesielt store ledd som angripes, for eksempel skuldre, hofter, knær og ankler. Det er uvanlig å få betennelse i fingerledd, men tåledd kan bli betente. Hos noen kan sykdommen gi en generell sykdoms- og tretthetsfølelse. Den syke kan også få nedsatt appetitt, feber og nattesvette. Tretthet og energitap kan også være et problem ved Bekhterev.

Etter hvert som sykdommen skrider frem, uten diagnose og behandling, kan ryggen bli stiv og krum fordi betennelsen i leddene fører til varige forandringer. Brystkassen kan også bli stiv og mindre bevegelig. Cirka hver femte Bekhterev-pasient får betennelse i øyets regnbuehinne (akutt fremre uveitt eller iridocyklitt). Øyet blir da rødt og smertefullt. Denne tilstanden kan føre til nedsatt syn. Det er derfor svært viktig å komme raskt til lege. Personer som har hatt Bekhterev sykdom i flere tiår kan få hjertesykdom som uregelmessig hjerterytme (arytmi) og forandringer av hjerteklaffene. I noen tilfeller får pasienten lungesykdommen lungefibrose fordi lungevevet blir stivere og mindre elastisk enn normalt. 

- Hvordan stilles diagnosen?

- For å stille diagnosen Bekhterev sykdom sjekker legen om det er nedsatt bevegelighet i korsryggen og brystkassen. I tillegg vil legen stille spørsmål om pasientens sykehistorie, spesielt om stivhet og smerter i ryggen og hvordan disse symptomene påvirkes av hvile og bevegelse. De mest vanlige årsaker til ryggsmerter er isjiasliknende plager forårsaket av forandringer i ryggens mellomvirvelskiver. I slike tilfelle vil smertene oftest forverres ved bevegelse og belastning. For å stille diagnosen med sikkerhet må det foreligge forandringer på røntgenbilder av ileosakralledene bak i bekkenet. Ofte må sykdommen ha pågått en tid før det foreligger synlige forandringer på vanlige røntgenbilder. Det er derfor vanlig å ta i bruk moderne billeddiagnostikk som CT eller MR for å stille diagnosen så tidlig som mulig. 

- Hva med blodprøver?

- Ingen blodprøve kan fastslå diagnosen, men en blodprøve hvor en undersøker på forekomsten av en bestemt vevstype (HLA-B27) kan gi indikasjon dersom du samtidig har typiske symptomer. Imidlertid har ca 10 prosent av befolkningen denne vevstypen, mens den er til stede hos ca 95 prosent av pasienter med Bekhterev sykdom. Derfor vil en negativ prøve sannsynliggjøre at en ikke har Bekhterev sykdom. Hos Bekhterev-pasienter kan forhøyet senkning (SR) og hurtigsenkning (CRP) si noe om graden av sykdommens aktivitet. Disse prøvene er imidlertid også forhøyet ved andre revmatiske betennelsessykdommer. 

- Hva er årsaken til Bekhterev?

- Årsaken til at sykdommen bryter ut er ukjent. Pasienter med psoriasisartritt eller betennelsesaktige tarmsykdommer som Ulcerøs colitt og Crohns sykdom kan utvikle Bekterevlignende sykdom. Dessuten kan mennesker få leddbetennelser som senere kan utvikle seg til Bekhterev sykdom etter tarmbetennelser og etter seksuelt overførte sykdommer, spesielt klamydia-infeksjoner. Betennelsen som oppstår i leddene er forårsaket av en reaksjon fra kroppens immunforsvar. Det er ikke bakterier eller virus i leddene.   

- Er Bekhterev arvelig?

- I noen familier finnes det en opphopning av Bekhterev sykdom og beslektede tilstander. Forskere antar at arvelige faktorer spiller en rolle for utvikling av sykdommen og at den arvelige disposisjonen spesielt er knyttet vevstypen HLA B27.

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe smerter, hindre stivhet og feilstillinger, roe ned sykdomsaktiviteten og å øke den generelle livskvaliteten. 

Legemidler kan være viktig for å redusere betennelse, smerter og stivhet, men minst like viktig er et riktig tilpasset trenings-og øvelsesprogram. 

- Egentrening er svært viktig. Det er bra at pasienten holder seg i aktivitet. Både god kondisjon og myke og sterke muskler vil hjelpe vedkommende til et lettere liv. Det beste er å få et daglig treningsprogram, gjerne utarbeidet sammen med fysioterapeut . Den syke må selv finne ut hvor mye han eller hun orker. Varierte sittestillinger og arbeidsoppgaver, hvilepauser og tekniske hjelpemidler bidrar til å gjøre hverdagen enklere. En god hvilestol med støtte for rygg og nakke bør inngå i møblementet. Når en ligger, bør en ligge flatt. 

Den viktigste gruppen av legemidler er betennelsesdempende legemidler, også kalt ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler. Vanlige eksempler er Napren, Voltaren og Felden. - De senere årene er det også kommet såkalte selektive COX-2 hemmere (Arcoxia og Celebra) som kan være aktuelle hos pasienter som har hatt magesår eller andre bivirkninger fra fordøyelseskanalen. Alle NSAID kan imidlertid ha bivirkninger av forskejllig slag og det er viktig å søke råd hos lege. Imidlertid har disse legemidlene ofte god effekt på stivhet og smerter hos mennesker med Bekhterev sykdom, og ikke minst, kan det være viktig å bruke slike midler i perioder med mye stivhet for å kunne muliggjøre trening og komme ut av en ond sirkel med tilstivning. 

De siste årene har nye biologiske legemidler blitt tilgjengelig (Enbrel, Humira og Remicade). Disse kan ha svært god effekt ved Bekhterev sykdom. Biologiske legemidler er spesifikt rettet mot et bestemt molekyl (TNF-alfa) som spiller en sentral rolle i betennelsesprosessen i leddene.

- De biologiske legemidlene gis enten intravenøst ved en poliklinikk eller i form av sprøyter. Disse legemidlene er først og fremst aktuelle for Bekhterev-pasienter med svært aktiv sykdom og hos dem som ikke har hatt tilfredsstillende hjelp av betennelseshemmende legemidler eller andre behandlingsformer.

- Hva med fremtidsutsiktene?

- Bekhterev sykdom er kronisk, men sykdomsforløpet kan variere både fra person til person og over tid. Noen har lange perioder uten smerter og plager, mens andre er sterkere angrepet. Mange Bekhterev-pasienter greier ved hjelp av moderne behandling å fortsette å ha et yrkesaktivt liv, men mange vil kunne få så mye plager og forandringer at de ikke lenger greier å arbeide og må søke uføretrygd. Enkelte blir komplett stive i ryggen og/eller brystkassen. Betennelse i øyet kan oppstå flere ganger og kan gi komplikasjoner.

- Når oppsøke lege?

- Siden det er viktig å komme til behandling så tidlig som mulig bør fastlegen henvise til revmatolog hvis det er mistanke om Bekhterev sykdom. Ryggsmerter er ganske vanlig, men om du har ryggsmerter som er verst i ro og lindres ved bevegelse er det viktig med en god gjennomgang av problemene, slik at en eventuell Bekhterev-diagnose kan stilles før plagene utvikler seg videre. Hos pasienter som allerede er diagnostisert er regelmessige legebesøk viktig. Det skjer stadig ting innenfor ulike behandlingsformer for Bekterev-pasienter. Det kan derfor være viktig at pasienten får ny spesialistundersøkelse og regelmessig oppfølgning hos spesialist.

Å leve med Bekterev

Å bli rammet av kronisk sykdom fører ofte til forandringer i tilværelsen. En blir stilt ovenfor en rekke nye valg og krav til hvordan en skal mestre det nye livet og hverdagen. Å få diagnosen kan ta lang tid og mange føler det som en lettelse når den endelige diagnosen foreligger. Mange av de som får Bekhterev er unge mennesker. Mange planer og drømmer må vurderes på nytt og hverdagen snues i en periode på hodet. Noen kan oppleve å bli sinte, få angst eller bli deprimerte. Dette er helt naturlige reaksjoner. En må gjennom en bearbeidelsesprosess der en må forsøke å finne seg en ny plattform hvor en ikke kun ser på begrensningene, men også på mulighetene. Sykdommen rammer ikke bare en selv, men også familie og venner. Å snakke åpent sammen kan bidra til større forståelse omkring sykdommen og dermed lette livet til både dem som har fått sykdommen og til dem som står dem nær. Til tross for problemene som oppstår kan de fleste fortsette å leve med en tilfredsstillendelivskvalitet.

Dette intervjuet er underlagt bestemmelsene i loven om opphavsrett. Videre kommersiell utnyttelse er ikke tillatt. Vennligst oppgi kilde ved sitat.


Publisert: 2008

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook