Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Belastningslidelser på jobben kan forebygges

- Plages du av smerter i skuldre eller nakke? Er musklene dine stive og ømme? Gjør det vondt når du beveger armene og skuldrene? Da kan det hende at du er rammet av belastningslidelser. Dette er  lidelser som hører til våre mest utbredte arbeidsrelaterte plager. De kan ramme alle, kvinne og mann, gammel som ung; men er du en innbitt vanerøyker, en type A-personlighet eller et menneske som har lett for å spenne musklene ved stress, tilhører du så absolutt risikogruppen, sier overlege Bo Veiersted ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Levekårsundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå i 2003 viste at 24 prosent av alle kvinner og 17 prosent av alle norske menn hadde selvrapporterte arbeidsrelaterte muskel/skjelettlidelser. Det samme gjelder halvparten av alle sykemeldte og 1/3 av alle uføretrygdede.

- Selv om vi ikke kjenner helt eksakt til antallet, vet vi at belastningslidelser i arbeidslivet er svært utbredt her i Norge, opplyser Veiersted. Han er spesialist i arbeidsmedisin og har i mange år forsket på belastningslidelser relatert til arbeidslivet.

 - Hva er grunnen til at så mange er rammet av muskel- og skjelettplager?

-  Det er ingen enkeltstående årsak, men mye tyder på at noe av bakgrunnen til plagene er at menneskene lever et mye mer stillesittende liv enn de gjorde tidligere. Det er for eksempel ikke uvanlig å sitte størstedelen av arbeidsdagen foran en dataskjerm - for deretter å tilbringe resten av kvelden hjemme foran TV'en. Også forholdene på arbeidsplassen kan spille inn. Det er mange fysiske og psykiske belastninger i arbeidslivet som kan være av betydning for utvikling av belastningslidelser. Undersøkelser viser at arbeidstakere som opplever tidspress eller som har et stresset og/eller monotont arbeid, eventuelt et arbeid med «begrenset» arbeidsinnhold har lettere for å utvikle nakke-/skulderplager og korsryggsmerter enn andre. Det samme gjelder arbeidstakere som mangler kontroll over egen arbeidssituasjon og sosial støtte fra kollegaer og overordnede.

- Hva er belastningslidelser?

- Det er en tilstand i muskel-/skjelettsystemet som kjennetegnes av ubehag, smerte og  funksjonsnedsettelse. Tilstanden skyldes ulike typer belastninger - enten av fysisk og/eller psykisk karakter. Belastningene kan forekomme i arbeidet, men de kan også forekomme i fritiden. Både for mye, for lite og for ensidige belastninger kan føre til plager. Ved tunge løft kan det oppstå en akutt skade i ryggsøylen, senene eller i musklene. Denne skaden kan i  sin tur føre til muskelsmerte. Vedvarende lettere muskelbelastninger vil kunne gi økt følsomhet i smertetrådene og dermed mer opplevd muskelsmerte. Slike lettere belastninger kan også føre til mindre skader i muskelfibrene.

Vekselvis belastning og avlastning

- For å fungere optimalt, er musklene og senene våre helt avhengige av variert belastning, av passe doser med arbeid og hvile. Ved en «uhensiktsmessig» fordeling av belastningen og avlastningen kan senene våre skades, sier Bo Veiersted. - Vedvarende belastning uten tilstrekkelig hvile gir dårligere stoffskifte i sener og muskler, noe som øker risikoen for skade. Det er derfor av helt sentral betydning at både senene og musklene våre får mulighet til å restituere seg etter en belastning.

- Du nevnte at også psykisk stress gi seg utslag i belastningslidelser? 

- Ja, dette er ikke uvanlig. Hvis en person for eksempel opplever arbeidsmiljøet sitt som dårlig, vil dette kunne gi seg utslag i muskulaturen. Vedkommende «spenner seg». Denne vedvarende muskelaktiveringen fører lett til smerter. Men hvordan vi reagerer på psykisk stress, er veldig personavhengig. Vi vet at noen er mer tilbøyelig til å reagere med muskelspenninger på stress enn andre. I min doktoravhandling, som nettopp omhandlet muskel/skjelettplager, gikk det frem at unge kvinner som senere fikk nakke- og skulderplager, var de samme kvinnene som reagerte på stress med muskelaktivering.

- Hvem er det som først og fremst er i risikosonen?

- Undersøkelser viser at mennesker med type A-personlighet, altså mennesker som er ekstraordinært aktive og som stresser mye, lettere får muskelsmerter enn "roligere" personer. Andre undersøkelser viser at røykere er mer utsatte for rygg- og nakkeplager enn ikke- røykere. Har du en tendens til å spenne deg ved stress, er du også i risikosonen. Det er også en vanlig erfaring at kvinner rapporterer flere muskel/skjelettplager enn menn. Dette betyr ikke at kvinner lettere rammes av belastningsplager enn menn, men at kvinner blir utsatt for andre typer belastninger enn menn, både på jobb og hjemme. Når de utsettes for samme type belastninger, viser det seg at begge kjønn som regel reagerer likt. Heller ikke alder spiller noen avgjørende rolle for å pådra seg belastningslidelser. Eldre reagerer på samme måte som yngre.

- Er det noe spesielt arbeid som er mer risikabelt enn annet?

- Ja, det viser seg at tungt manuelt arbeid, for eksempel med hjelp av verktøy, og arbeid som innebærer ensidige, gjentatte arbeidsoperasjoner, er belastende på muskel- og skjelettsystemet. Akutte overbelastninger, for eksempel i form av tunge løft, kan lett føre til muskelplager. Men også lettere belastninger over kort tid, som for eksempel PC-arbeid, kan gi problemer i form av muskelspenninger i nakken og seneskjedebetennelse i underarmen.  Mange får også slik betennelse  i armene når de over lengre tid er henvist til å jobbe med armene over skulderhøyde. Utsatte yrkesgrupper er elektrikere, malere, frisører, ansatte i helse- og omsorgssektoren, ansatte i slakterier og fiskeindustrien samt samlebåndsarbeidere.

Symptomer

- Hvilke symptomer er vanligst?

- De vanligste er smerte, for eksempel i form av nakke- og skuldersmerte eller «tennisalbue». Med dette menes smerter fra albuen og nedover i underarmen. Disse smertene behøver ikke være permanente, men oppstår når du bruker hånden på spesielle måter. Du kan også få stivhet i muskulaturen med stive, ømme muskler, eventuelt med en knugende smerte i selve nakken eller hele nakkeområdet. Denne smerten kan ha utstråling mot armene og føre til nedsatt bevegelighet både i nakken og skuldrene. Også korsryggsmerte viser seg mange ganger å være relatert til forhold i arbeidslivet.

- Er det noe man selv kan gjøre for å forebygge?

- I akuttfasen er det viktig  å avlaste den smertefulle kroppsdelen. Hvis du har smerter eller er trett i den høyre armen, skift da til venstre. Det finnes også øvelser som kan være til god hjelp. Tøy den vonde muskelen, rist armen og kjenn etter hvordan det er når muskelen er henholdsvis anspent og avslappet. Har du et arbeid der du er nødt til å jobbe mye foran PC, bør du avlaste armene ved å legge dem på  bordplaten. Du bør sørge for at arbeidsplassen din er ergonomisk riktig innrettet og tilpasset akkurat deg. Det er også viktig at du prøver å variere belastningen. Sitt ikke for lenge i samme arbeidsstilling og skift mellom ulike typer arbeidsoppgaver. Det har vist seg at det å drive med fysisk aktivitet og trening sannsynligvis har en forebyggende effekt på belastningslidelser. Men du behøver ikke å trene hardt for at det skal ha noen effekt. Ofte holder det med noen enkle øvelser. Mot nakkesmerter hjelper denne øvelsen godt: Rull med hodet til høyre og deretter til venstre. Press så haken nedover mot brystet.  Tøy hodet til begge sider, press med armene. Har du arm- og skuldersmerter, kan disse øvelsene føles godt: Hev og senk skuldrene, tøy armer og fingre og rist deretter løs. Trenger du flere øvelser, kan du kontakte fysioterapeut eller bedriftshelsetjenesten.

Et annet forebyggende tiltak kan være å få sjekket synet og eventuelt også belysningen. Hvis man har problemer med synet eller man opplever at belysningen er for dårlig, anstrenger man øynene, noe som igjen fører til muskelspenninger. 

- Det kan være aktuelt å få sjekket synet selv om man ikke er rammet av belastningsplager, påpeker overlegen.  - Et par terminalbriller kan vise seg å ha forebyggende effekt. Slike briller skal normalt dekkes av arbeidsgiveren.

- Hvis dette ikke hjelper, hva gjør man da?

- Da bør man ta kontakt med en allmennpraktiker. Hvis plagen er arbeidsrelatert, er det naturlig å ta kontakt med bedriftshelsetjenesten. Ofte viser det seg da å være nødvendig med en sykemelding. Medisinbehandling kan også være aktuelt, dette for å redusere betennelsestilstanden i muskler og sener. Andre aktuelle behandlingsformer kan være fysikalsk behandling, kiropraktikk, manuell terapi ( en blanding av fysioterapi og kiropraktikk) og psykomotorisk behandling, avslutter  overlege Bo Veiersted.    

Forebyggende tiltak:

  • Varier arbeidsoppgavene og sittestillingen.
  • Skift mellom regelmessige perioder med hvile (restitusjon) og perioder med belastninger.
  • Sørg for regelmessige tøyninger av muskulaturen og risteøvelser.
  • Arbeider du ved dataskjerm: Pass på at skjermen ikke står for høyt. Husk også å sørge for støtte av underarmene. Musen skal plasseres rett foran deg.
  • Unngå arbeid over skulderhøyde.
  • Lytt til kroppen. Er du trett i en kroppsdel, sørg for hvile eller skift til andre arbeidsoppgaver.
  • Reguler arbeidsplassen din slik at du arbeider behagelig.  

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

Intervjuer: Marianne Næss

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook