Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Benskjørhet - forebygging og behandling

Professor Unni Syversen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

I vårt land får en av to kvinner og en av fire menn over 50 år et brudd som følge av benskjørhet (osteoporose) – en sykdom som huler ut skjelettet og er årsak til smertefulle sammenfallsbrudd i ryggen, samt hånd- og lårbensbrudd. Selv om ingen kjenner sykdomsårsaken eller vet hvorfor Norge topper verdensstatistikken når det gjelder benskjørhet, vet vi i dag mye om hvordan sykdommen oppstår, hvordan den kan forebygges – og det kommer stadig nye og bedre medisiner som hindrer benbrudd og demper smerter.

Rundt 225 000 norske kvinner er benskjøre - og anslagsvis 140 000 kvinner og 90 000 menn over 50 år har forandringer i ryggen som kan være forårsaket av kompresjonsbrudd (sammenpressing av ryggvirvlene). Slike brudd er oftest en følge av benskjørhet. Et ukjent antall får kroniske smerter etter slike brudd. Hvert år bryter 15 000 personer håndleddet og 9 000 bryter lårbeinet.

- Skjelettet ditt består av levende benmasse som trenger både næring og mosjon for å bevare sin styrke, sier Unni Syversen, professor ved NTNU i Trondheim. - Ben kjennes hardt, men ser vi på benvev i et mikroskop, ser benmassen porøs ut, nesten som en vellagret sveitserost. I benvevet er det celler som bygger opp benvevet (osteoblastene), og andre celler som bryter det ned (osteoklastene). Dette er en prosess som pågår hele livet.

Når de benoppbyggende cellene jobber hardest, bygges benvevet opp og blir tett og sterkt. Hvis de bennedbrytende cellene jobber hardest, blir benvevet skjørt og svakt og kommer etter hvert til å ligne på en defekt brokonstruks­jon. Inntil vi er sånn omtrent 25 – 30 år, jobber vanligvis osteoblastene best, og benvevet bygges opp. Men etter den tid får osteoklastene overtaket, og sakte men sikkert blir knoklene våre skjørere. Etter overgangsalderen når dannelsen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen nesten tar slutt, får osteoklastene ekstra fart på seg, og bentapet begynner å akselerere. Menn har i utgangspunktet større benmasse og kortere levetid enn kvinner, derfor er sykdommen mindre utbredt blant dem.

Sprø ben brekker lett

Hvis vi hadde levd til vi var langt over 100, ville alle blitt benskjøre. Men fordi vi har mye å gå på, kan osteoklastene gjøre ganske mye skade uten at vi vet det. Noen kan miste så mye som en tredjedel av benmassen uten å merke det før de får sitt første benbrudd. 

- Får flere yngre kvinner enn tidligere benskjørhet?

- Benskjørhet kan ramme i alle aldre, men vi har ikke undersøkelser som viser at flere yngre får sykdommen. Det er likevel godt mulig at flere yngre i dag får diagnosen fordi flere tar benmålingstester. Kanskje like mange var benskjøre i tidligere tider.  

- Hvordan kan jeg vite om jeg har benskjørhet?

- Ofte er et benbrudd det første tegnet.

Er sykdommen kommet langt og skjelettet er blitt veldig skjørt, skal det gjerne svært lite til før noe brekker. I verste fall vil enkelte oppleve at de faller fordi lårhalsen for eksempel brekker – og ikke at den brekker fordi man faller.

Bruddene og følgetilstander av bruddene gjør vondt, og mange har store smerter, særlig i ryggen der de kan få sammenfallsbrudd nesten uten belastning. Ryggsøylen vil da etter hvert krumme seg, og det blir vanskelig å rette ut ryggen.

Best å være litt rund

Tynne kvinner har større risiko for benskjørhet enn sine litt trinnere medsøstre.

Delvis skyldes dette at østrogen dannes i fettvev og dermed er med å bremse bentapet som setter inn ved overgan­gsa­lderen, del­vis skyldes det kanskje også at kvinner som er litt "polstret" ikke har så lett for å slå seg og brekke ben når de faller som tynne kvinner.

Undersøkelser har nemlig vist at benskjøre kvinner som fikk en liten skumgummipute rundt hoftene ikke brakk lårhalsen så lett som de som ikke fikk en slik pute.  

- Kan livsstil, medisiner eller andre sykdommer disponere for benskjørhet?

- Ja, røyking og mangel på mosjon øker risikoen, det samme gjør visse mage- og tarmsykdommer og for høyt stoffskifte, samt medisiner som prednison og prednisolon.

Spør legen din om du tror sykdommer du evt. har, eller medisiner du bruker, øker din risiko.

Benmassemåling

- Hvordan kan jeg få vite om jeg er i faresonen for å utvikle benskjørhet?

- Den eneste sikre måten å få vite det på, er å ta en benmassemåling.
Dette kan gjøres ved offentlige eller private røntgeninstitutt, og det finnes flere typer spesiallagde røntgenapparat som måler bentettheten i ryggen, håndleddet, underarmen eller hælbeinet. Ultralyd kan også benyttes.

De mest pålitelige måleresultatene får man ved å måle bentettheten flere steder i kroppen. Det er laget skalaer for normal bentetthet i ulike aldre, og en måling vil vise om du ligger over eller under normalen på denne skalaen. 

I en offisiell anbefaling om dette heter det at ”måling bare bør utføres av dem som ønsker spesifikke tiltak mot osteoporose” og at det kan utføres på personer med risiko for sekundær osteoporose (for eksempel personer som har brukt kortikosteroider i mer enn tre måneder) og hos kvinner etter overgangsalderen som har hatt lavenergibrudd (brudd uten å ha slått seg hardt) etter overgangsalderen, eller som har to av følgende risikofaktorer:

  • kom i overgangsalderen før 45 års alder
  • har benskjørhet i nær familie (hoftebrudd hos mor dobler risikoen)
  • lav vekt og/eller gjennomgått et betydelig vekttap om man var normalvektig
  • røyker
  • har andre tilstander som kan påvirke risikoen for brudd, for eksempel sykdommer eller legemidler som er nevnt over
  • har lett for å falle.

Forebygging

- Kalsiumrike matvarer og tilstrekkelig mosjon kan forebygge benskjørhet, sier Unni Syversen og peker på at våre beste kalsiumkilder er melk og meieriprodukter sammen med grønn mat og sjømat. Mosjon er bra, men overtrening som er så intens at det fører til menstruasjonsopphør er skadelig. Det er frem til 25 års alder skjelettet bygges opp, derfor er det særlig viktig at barn og unge får nok kalsium – og nok mosjon. 

- Men drikker vi ikke nok melk?

- Undersøkelser har vist at et flertall av jenter mellom 8 – 24 år ikke får i seg tilstrekkelig kalsium hver dag. Også mange gutter får for lite. Dette mener forskerne er alarmerende funn. I Norge ligger vi allerede på verdenstoppen når det gjelder benskjørhet, og dette kan tenkes å forverre situasjonen ytterligere om 30 – 40 år.

- Hvor mye kalsium trenger vi?

- Barn har behov for 700 mg kalsium daglig. Ca 70 prosent av dette får de fra spesifikke kalsiumkilder som melk, yoghurt og ost. Resten får de fra et variert kosthold. 

Gravide har øket kalsiumbehov, men kalsium er noe vi trenger hele livet. De som ikke får i seg tilstrekkelig gjennom kosten, rådes til å bruke kalsiumtilskudd. Hos personer med benskjørhet anbefales et kalsiuminntak på 1500 mg daglig. Et tilstrekkelig inntak av vitamin D er viktig for å sikre opptak av kalsium fra tarmen.

- Når er det nødvendig å bruke medisiner? 

- Det gjøres en totalvurdering der legen tar hensyn til benmassen og andre risikofaktorer som er nevnt ovenfor. Hvis det i tillegg til lav benmasse, foreligger en sterk eller flere svake risikofaktorer, bør man få behandling. Det er bare ved etablert benskjørhet (lav benmasse i kombinasjon med brudd) at medisin kan skrives ut på blå resept.

Nye medisiner

- Hva slags medisiner finnes mot benskjørhet?

- Det finnes medisiner som enten kan bremse de bennedbrytende kreftene – eller stimulere de benoppbyggende – og dermed minske risikoen for benbrudd. Den siste typen er den nyeste.

Kalsium og D-vitamintilskudd er basis i all behandling av benskjørhet og anbefales som kosttilskudd til alle som har sykdommen.

En medikamentgruppe som kalles bisfosfonater og finnes i tablettform (selges under handelsnavnene  Fosamax®  10 og 70 mg - uketablett, Alendronat® uketablett, Optinate®, Opinate ® Septimum uketablett og Didronate® + kalsium) virker ved å hemme de cellene som bryter ned benvevet slik at tapet av beinmasse minsker.

Bonviva med virkestoffet ibandronat er det siste bisfofonatet som er registrert mot benskjørhet. Det er en tablett som tas kun en gang i måneden og dermed forenkler behandlingen betydelig.

Helsemyndighetene har nylig bestemt at kopipreparatet Alendronat ® skal være førstevalg når det gjelder behandling av benskjørhet fordi dette er billigst. Fra 1. mai 2006 er det bare dette preparatet, samt Didronate® + kalsium blant bisfosfonatene som det vil bli gitt refusjon for ved etablert benskjørhet. 

SERM (selektive østrogenreseptormodulatorer) er en medikamentgruppe som er et alternativ til bisfosfonater. Dette er medikamenter som binder seg til samme bindested i cellen som østrogen. Det har østrogenets positive virkning på skjelettet, mens det har motsatte effekter av østrogen i andre vev, bla reduserer det risikoen for brystkreft. Evista ® er det eneste produktet som selges i Norge. Dette medikamentet fås også på blå resept ved etablert benskjørhet. 

- Hva er de aller nyeste medisinene?

- Det nyeste behandlingsprinsippet er medisiner som stimulerer de benoppbyggende cellene, osteoblastene.

Teriparatid er et syntetisk hormon som ligner kroppens eget paratyroideahormon PTH. Handelsnavnet er Foresto. Dette er en injeksjonsvæske som tas som sprøyter, omtrent som insulinssprøyter. Behandlingen går over 18 måneder og er det dyreste middelet mot benskjørhet, en kur koster 80 000 kroner. Dette medikamentet gir større økning i bentettheten enn noen andre medikament som finnes i dag. Det er et alternativ hos de aller dårligste, og det må søkes trygdekontoret om refusjon for hver enkelt pasient.

- Alle disse medikamentene minsker risikoen for ryggvirvelbrudd med ca 50 prosent, sier Unni Syversen. – Fosamax® og Optinate® reduserer også risikoen for lårhalsbrudd med ca. 50 prosent.

Hormonbehandling

- Hva med hormonbehandling?

- Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen beskytter mot benskjørhet og forebygger risikoen for benbrudd. Men østrogenbehandling er ikke lenger førstevalg i behandling av benskjørhet som det var i en periode; legene er blitt mer tilbakeholdne med å gi hormonbehandling pga bivirkninger som en liten økning i risiko for hjertesykdom, hjerneslag og brystkreft. Ved klimakterieplager sammen med benskjørhet, er østrogenbehandling imidlertid et godt alternativ. Et forebyggende alternativ til østrogenbehandling kan være tibolon (selges i Norge under handelsnavnet Livial) som er et syntetisk hormon med noen av de samme virkningene som østrogen. Dette preparatet gir også en liten økning i risiko for brystkreft, mens virkningen på hjertesykdom og hjerneslag foreløpig ikke er kartlagt.

Dempe smerter?

- Kan noen av disse medisinene dempe smertene?

- Ingen av de medisinene som brukes i behandlingen av benskjørhet har smertedempende effekt i seg selv. Men hvis de forhindrer at det oppstår nye brudd, vil smertene fra tidligere brudd erfaringsmessig langsomt reduseres hos de fleste.

Naturligvis kan man bruke vanlig smertestillende medisiner i tillegg til medisiner mot benskjørhet.

- Kan andre tiltak hjelpe mot smerter?

- En fysioterapeut kan gi opplæring i hensiktsmessig bruk av kroppen når ryggen er dårlig, og i hvordan musklene kan brukes for å styrke et svakt skjelett. Dessuten er det viktig å skaffe seg gode kunnskaper om sykdommen og hvordan den arter seg slik at en kan kjenne seg tryggere i dagliglivets aktiviteter.

Vil du vite mer kan du ta kontakt med Norsk Osteoporoseforenings Informasjonssenter i Oslo, tlf 22 89 40 29.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook