Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Beskytt hjertet og forebygg sukkersyke og kreft - samtidig...

Forsker Sidsel Graff-Iversen, Folkehelseinstituttet understreker de viktigste fellesrådene i kampen mot både kreft, diabetes og hjerte-karsykdommer. Flere av anbefalingene har også stor betydning for å forebygge andre utbredte sykdommer som muskel- og skjelettlidelser og ulike lungesykdommer.

Alle de forskjellige rådene som vi stadig leser om, om å gjøre ditt og unngå datt, kan bli forvirrende. Det er lett å falle av lasset og gi opp forsøket på å leve sunnere.

Men det finnes noen viktige felles råd for å forebygge såvel kreft som hjerte-karlidelser. Til sammen er de to sykdomsgruppene årsak til åtte av 10 dødsfall her i landet.

- De største risikofaktorene som er felles for kreft og hjerte-karsykdommer, er røyking, mangel på mosjon og et kosthold med mye dyrefett og lite fiber, frukt og grønnsaker. Også overvekt er en felles risikofaktor, sier Sidsel Graff-Iversen.

Røyking og risiko

Noen synes nok det kan bli mye mas om skadevirkningene av å røyke. Men fakta er at tobakksrøyking er en vesentlig risikofaktor både ved hjerte-karsykdommer og ved flere typer kreft.

- Å redusere sigarettrøykingen er det aller viktigste man kan gjøre for å bekjempe kreft, sier Graff-Iversen.

- Selv om antallet røykere har gått ned her i landet, ligger vi dårlig an i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med. Vi har ikke noen grunn til å være særlig stolte.

Fortsatt begynner en stor andel av ungdommene å røyke.

- Det sier vel noe om menneskenes evne til å fortrenge. Vi tenker oss ikke muligheten av at det kan ramme oss selv. Lungekreft tar dessuten lang tid på å utvikle seg.

Det har også vært litt tendens til å ikke skulle kalle en spade for en spade i informasjon om røyking og helserisiko. Vi er litt for redde for å skremme folk, mener Graff-Iversen.

Tobakksrøyk er ekstra skadelig for barn og unge. De som begynner å røyke når de er 15 år, har f.eks. tre ganger så høy risiko for å utvikle lungekreft som de som ikke begynner før de er 25 år.

- Når mødre røyker i svangerskapet og mens barna er ganske små, øker også risikoen for at barna skal utvikle kreft.

Røyking, kreft og hjerte

Sammenhengen mellom røyking og hjerte-karsykdommer er klart påvist.

- Å røyke dobler eller tredobler risikoen for hjerte-karsykdommer. Det gjelder alle aldersgrupper.

- Hvis menn og kvinner røyker like mye, øker risikoen for hjerte-karlidelser mer hos kvinnene enn hos mennene. Hjerteinfarkt er i utgangspunktet sjeldnere hos kvinner enn hos menn, men blant røykere svekkes denne kvinnefordelen betydelig.

Når det gjelder lungekreft, har det vist seg kvinnene fra naturens side ikke er mer beskyttet enn menn, slik man trodde før. Årsaken til at det hittil er flere menn som har fått lungekreft, er at det for noen tiår siden var langt flere menn som røykte, påpeker Graff-Iversen.

Ettersom andelen kvinnelige røykere har økt, har det vist seg at kvinnene også haler innpå mennene i antall lungekrefttilfeller. De kvinnelige hormonene gir ingen beskyttelse. Det ser tvertimot ut til at kvinnene har større risiko enn menn for å få lungekreft når de røyker like mye.

- Røyking øker risikoen også for en lang rekke andre kreftformer som kreft i munnhulen, svelg, luftveiene, urinblæren og livmorhalsen.

- Ved å la være å røyke er man også med på å forebygge en del alvorlige luftveissykdommer. Også risikoen for type-2 diabetes er lavere hos de røykfrie.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en annen viktig faktor for å forebygge såvel hjerte-karsykdommer som sukkersyke og kreft.

En stor norsk undersøkelse har vist at kvinner som mosjonerer minst fire timer i uka har 40 prosent lavere risiko for å få brystkreft enn kvinner som rører lite på seg.

Fysisk aktivitet har blant annet også vist seg å være med å redusere risikoen for tykktarmskreft hos begge kjønn og for enkelte typer lungekreft hos menn samt prostatakreft.

- Når det gjelder hjerte-karsykdommer, er det slik at jo mer man er i fysisk aktivitet, jo mindre er risikoen for hjerteinfarkt.

Til dels skyldes dette at de som mosjonerer mye, gjerne også spiser mindre fett og mer fiber og ikke røyker. Men fysisk aktivitet er gunstig for hjertet også i seg selv. Det påvirker stoffskiftet og fordelingen av fettet i kroppen og motvirker dannelsen av fettkul på magen.

- Både kvinner og menn har mindre risiko for å få hjerteinfarkt hvis de er fysisk aktive. Men det er lettere å mosjonere bort menns kulemage enn fettet som ofte samler seg på kvinners hofter og lår.

Kulemagen er til gjengjeld langt farligere med tanke på risikoen for hjerteinfarkt og diabetes enn fettlageret på hofter og lår.

1/2 time pr. dag

- All aktivitet hjelper. Det er ikke nødvendig å drive med aerobic eller hardtrening av forskjellig slag. Man kan gjerne gå tur. Men man bør anstrenge seg litt og bli litt svett.

- Helst bør man mosjonere gjennomsnittlig en halv time pr. dag, anbefaler Graff-Iversen.

- Men de som ikke driver noen form for trening, og så begynner å mosjonere f.eks. en halv time tre ganger i uka, vil også redusere sin risiko for hjerte-karsykdommer.

Det er viktig å komme i gang med mosjoneringen. Er man helt utrent, bør man ta det litt forsiktig i begynnelsen. Så kan man heller øke litt på etter hvert.

Prøv også å bevege deg mest mulig i det daglige. Gå trapper i stedet for å kjøre heis, gå eller sykle til jobben - i hvert fall et stykke av veien, gå en tur med en venn i stedet for å sitte inne og snakke sammen.

Ta deg tid

- Mosjon blir lett salderingsposten når tidsskjemaet er stramt med jobb og omsorg for barn, eller kanskje man pleier en syk ektefelle.

Men man kommer lett inn i en ond sirkel. Når man slutter å mosjonere, blir man tyngre i kroppen, og det blir vanskeligere å komme i gang igjen senere, påpeker Graff-Iversen.

- Det er veldig viktig når årene går og man har ungdommen bak seg, at man ikke ofrer mosjonen. Man bør ta seg tid til slik egenomsorg. Det er en god investering.

Graff-Iversen trekker frem at fysisk aktivitet også er viktig med tanke på å forebygge benskjørhet, muskel- og leddplager og diabetes 2.

Overvekt

Mangel på fysisk aktivitet leder lett til overvekt som i seg selv øker sykdomsrisikoen. Overvekt gir blant annet større risiko for hjerte-karsykdommer, enkelte typer kreft og diabetes 2, såkalt alderdomsdiabetes.

Får man diabetes, kan det igjen medvirke til hjerte-karsykdommer.

- Overvekt ser også ut til å øke risikoen for brystkreft etter overgangsalderen og for livmorkreft. Særlig for menn er det en fordel å være slank - både med tanke på hjerte-karsykdommer og diabetes. Som nevnt lagrer menn fettet på en mer skadelig måte enn kvinner, og det er menn som bør ta dette med å passe vekten mest alvorlig. Undersøkelser har vist at risikoen for hjerte-karsykdommer øker fra lubben og oppover. Risikoen for diabetes 2 øker med økende vekt allerede før man kommer i nivåer definert som overvekt eller fedme.

Slankeråd

Som lege opplever Graff-Iversen det som et dilemma å råde kvinner til å slanke seg samtidig som hun er bekymret for hva det gjør med kvinners selvbilde og for at slankepress skal lede til spiseforstyrrelser.

Det er likevel ikke tvil om at overvekt øker risikoen særlig for hjerte-karsykdommer.

- Prøv å holde vekten du har i 20-årene, opp gjennom livet.

Men hvis man veier fem-seks kilo for mye og ikke får til å slanke dem bort selv om man prøver, behøver man ikke gjøre noen stor sak av å skulle gå ned. Poenget er å legge om vanene slik at man ikke fortsetter å øke.

Føler man seg vel med noen få ekstra kilo, så la det være med det. For kvinner har litt fettvev også den fordel at det produserer østrogen som virker beskyttende mot benskjørhet. Tynne kvinner har høyere risiko for å bli benskjøre.

Graff-Iversens råd til dem som vil gå ned noen kilo er følgende:

- Hvis man er skikkelig overvektig, bør man følges opp av lege eller ernæringsfysiolog.

- Hvis man bare er litt til middels overvektig, f.eks. fem kilo, kan slankeklubber ha en god effekt.

- Ønsker man å gå ned på egenhånd, bør man ikke hoppe over måltider, men tenke på hvordan man kan skifte over til mindre kaloririk mat og drikke.

- Drikk vann i stedet for brus og saft, spis rent kjøtt og fisk i stedet for farsemat som ofte inneholder mye fett, og spis godt med grønnsaker og frukt. Også vin og øl inneholder ganske mange kalorier. Alkohol har et næringsinnhold som ligger mellom sukker og fett.

- Vil man gå ned, må man innse at kalorimengden må reduseres og tolerere å være litt småsulten i begynnelsen. Samtidig er det veldig viktig å mosjonere. Ellers risikerer man å slanke bort mer muskler enn fett.

For mye fett

Kostholdet står sentralt i forebyggelsen av såvel kreft som hjerte-karsykdommer. Det har blitt stadig klarere at her er det mye å hente for å redusere sykdomsrisikoen.

- Med unntak av krigsårene har vi i dette århundre hatt altfor mye mettet fett fra melkeprodukter og kjøtt i kosten. Dette er en hovedårsak til hjerteepidemien og økningen i antall hjerteinfarkt utover århundret.

De senere årene har fettinntaket gått markert ned. Det samme har antallet hjertedødsfall. Men fortsatt utgjør fett rundt 35 prosent av kostholdet vårt. Ved å følge anbefalingene fra Statens ernæringsråd om at maksimum 30 prosent av kaloriinntaket bør komme fra fett, ville enda færre fått hjerteinfarkt, og mange leveår kunne vært spart.

- Det er også viktig å spise riktig type fett. Mettet fett fra dyr bør erstattes av umettet fett fra plantemargarin og fiskefett.

- Vi spiser riktigere og riktigere ved at vi bruker mindre mettet og mer umettet fett, men mye gjenstår.

- For å få ned mengden mettet fett og gå over til mer umettet fett, bør man velge myk margarin og planteoljer som olivenolje.

- Vær bevisst på å gjøre maten mindre fet. Skjær bort fettet på koteletten, drikk skummet melk eller lettmelk i stedet for helmelk, og bruk ost med redusert fettinnhold.

- Legg om måltidene, slik at du i stedet for å spise tre pølser og en potet, spiser en pølse og tre poteter pluss grønnsaker.

Middelhavspåvirkning

Graff-Iversen mener vi vil ha godt av å la vårt kosthold påvirkes av middelhavslandenes vaner. Bruken av olivenolje og mye frukt og grønnsaker ser ut til å ha en gunstig effekt både på hjerte-karsykdommer og kreft.

Høyt inntak av dyrefett har i en rekke undersøkelser vist seg å øke risikoen for å få tykktarmskreft som er en av de vanligste kreftformene her i landet.

Mye kaloririk mat i tenårene mistenkes også for å kunne være medvirkende til utviklingen av brystkreft senere i livet. Fettinntaket hos voksne kvinner ser imidlertid ikke ut til å ha betydning ved brystkreft.

- Mens vi bør redusere fettforbruket, bør vi øke fiberinnholdet i kosten, både fra brød og andre kornprodukter og fra frukt og grønnsaker.

Fiberrik kost inneholder gjerne mindre fett. Fiber virker dessuten på tarmen, og mat med mye fiber gjør det lettere å holde vekten, fremholder Graff-Iversen.

Frukt og grønnsaker har fått en sentral plass i ernæringsrådgivningen den senere tid. Både her i landet og i andre land rådes det innstendig til å øke forbruket av denne typen matvarer for å redusere risikoen for kreft og hjerte-karsykdommer.

- Frukt og grønnsaker har en veldig viktig rolle i kostholdet og beskytter mot begge sykdomsgrupper, understreker Graff-Iversen.

- I forhold til andre land ligger Norge ganske dårlig an når det gjelder forbruket av frukt og grønt. Vårt forbruk bør i hvert fall fordobles.

Gjennom store kampanjer har vi blitt anbefalt å spise frukt og grønnsaker fem ganger om dagen, eller fem enheter pr. dag. Graff-Iversen mener det er en fornuftig anbefaling, og slett ikke så vanskelig å oppnå som mange tror. Men det krever at man er litt bevisst på å få det til. 

- Ha gjerne en fruktskål stående fremme året rundt

- Bruk frukt som mellommåltider

- Ha gjerne poteter pluss en annen grønnsak til middag

- Bruk f.eks. eple eller appelsin som pålegg, eller som tillegg på ostesmørbrød

En porsjon salat eller et glass juice regnes også som en enhet frukt/grønt. Ved å tenke på å benytte frukt og grønnsaker i ulike sammenhenger, vil man uten store problemer kunne komme opp i det anbefalte forbruket.

Ett råd er å alltid ha ferdig skrellede gulrøtter, kålrotbiter eller andre grønnsaker liggende i kjøleskapet, slik at de er lette å ty til hvis lysten på noe å bite i kommer over en.

Variasjon

- Det er mange stoffer i frukt og grønnsaker som er bra, men det kan være forskjellig fra den ene sorten til den andre. Det er derfor best å variere hvaman spiser - ikke spise bare fem epler eller fem appelsiner pr. dag.

- Frisk frukt og rå grønnsaker er best, men også frosne, hermetiske og tørkete produkter er bra, opplyser Graff-Iversen.

Hun er klar over at mange reduserer forbruket av frukt og grønnsaker om vinteren, når det er mest importerte varer, av frykt for skadelige sprøytemidler. Frykten er imidlertid ugrunnet, mener hun.

- Eventuelle skadevirkninger av sprøytemidler er minimale sammenlignet med den store fordelen ved å spise frukt og grønt. En av grunnene til at frukt og grønnsaker kan virke beskyttende, er at de inneholder stoffer som beskytter cellene mot skader som i sin tur kunne ha bidratt til utvikling av kreft.

Ekte vare - ikke piller

Forskerne er ennå ikke helt klar over hvilke stoffer i frukt og grønnsaker som virker forebyggende. Det anbefales derfor sterkt å spise råvarene - ikke prøve å skaffe seg de samme stoffene i pilleform.

Betakaroten, som det finnes mye av i gulrøtter og andre gulgrønne og grønne grønnsaker, har f.eks. vist seg å ha en gunstig effekt mot kreft gjennom kosten. Forsøk med å gi betakaroten-tabletter for å beskytte mot lungekreft, har imidlertid vist seg å kunne ha motsatt effekt og heller øke risikoen.

- Undersøkelser tyder på at sterke doser med antioksidanter kan virke mot sin hensikt, påpeker Graff-Iversen. - Når det gjelder kosttilskudd med Q-10 som har vært mye omtalt de siste årene, mener hun at man i dag ikke vet nok til å kunne anbefale folk å ta slike tilskudd.

Fiskefett

Blant de stoffene som kan virke gunstig både på kreft og hjerte-karsykdommer, er Omega 3 og andre fiskefettsyrer. Fiskefett bidrar blant annet til at blodet flyter lettere i årene og har mindre tendens til å danne blodpropp.

- All slags fisk er bra - både fet og mager, oppdrettsfisk og frittsvømmende fisk.

- Fisk kan med fordel benyttes både som pålegg og til middag, anbefaler Graff-Iversen.

Hun viser til at også annen sjømat er bra og gjerne bør inngå oftere i vårt kosthold.

- Pasta med reker, er f.eks. en god og sunn middagsrett.

Ved å bytte ut en del kjøttmåltider med fisk får vi samtidig erstattet en del av dyrefettet med fiskefett, noe som vil ha en god helsevirkning.

Stress overdrevet

Stress blir ofte trukket frem som risikofaktor både ved hjerte-karsykdommer og kreft, men Graff-Iversen tror ikke stress i seg selv har særlig betydning for sykdomsutviklingen.

- Stress er overdrevet som selvstendig risikofaktor. Det er ingen holdepunkter for at stress betyr mye ved noen av disse sykdomsgruppene. Noen undersøkelser viser en sammenheng, andre gjør det ikke, sier Graff-Iversen.

- Men stress får noen til å røyke mer, spise mindre sunt, kanskje dikke mer alkohol også. Så på den måten kan stress selvsagt være et onde.

Hun peker på at det er sterke myter om en sammenheng mellom stress og hjerteinfarkt. Det har trolig sammenheng med at det tidligere var mest hjerteinfarkt i sosialgruppe 1, der de stressede sjefene befant seg.

Nå er det mer infarkt i lavere sosialgrupper. Dette er blant annet blitt forklart med at i disse gruppene har man mindre mulighet til å påvirke sin arbeidssituasjon, noe som leder til uheldig stress.

- Men det samme stresset var folk i lavere sosiale grupper utsatt for også tidligere, selv om det da var lite hjerteinfarkt i disse gruppene.

- Vi kan ikke avskrive muligheten for at det er en sammenheng mellom stress og sykdomsutvikling, men andre risikofaktorer har trolig mye større betydning.

Se på hele livsstilen

Graff-Iversen er opptatt av at man må se på hele sin livsstil, og ikke regne med at alt er greit hvis én eller to av risikofaktorene er eliminert.

- Folk i Nord-Karelen i Finland lå tidligere på verdenstoppen i antall hjerteinfarkt, selv om de var mye i fysisk aktivitet. Det viste seg at de overhodet ikke spiste frukt og grønnsaker og hadde veldig høyt kolesterol og i tillegg var røyking veldig vanlig blant menn.

Hennes beste råd for en sunn livsstil er:

  • Bruk mer olivenolje, spis fisk flere ganger i uka
  • Ikke spis mer enn at det er mulig å holde vekten sånn cirka fra 20-årene
  • Spis mye frukt, grønnsaker og fiber og mindre fett
  • Unn deg å mosjonere i en travel hverdag
  • La være å røyke
  • La deg påvirke av middelhavslandenes og asiatiske lands kosthold.

Hun mener innvandrerbutikkene er en sann fryd. Der ser man hvilke mengder og variasjoner av frukt og grønnsaker man bruker i andre kulturer.

- Jeg tror for øvrig at et sunt kosthold og en sunn livsstil er godt forenlig med rådene for å ta vare på sitt utseende, og det på en billig måte.

Heldigvis er det mange hensyn som trekker i samme retning. Derfor er vi også på riktig vei, med blant annet en nedgang i hjerte-karsykdommer, fremholder lege og forsker Sidsel Graff-Iversen.

X) Alkoholens evne til å redusere risikoen for hjerteinfarkt er omdiskutert. Hvis effekten finnes , er det kun ved et meget moderat forbruk den kan oppstå - hos noen. Større mengder alkohol regelmessig øker risikoen både for hjerneslag, hjerteinfarkt, brystkreft og flere krefttyper. Selv et moderat daglig forbruk øker risikoen for noen kreftsykdommer. Dessuten bør alle som enten har en hjertesykdom eller som er arvelig disponert, være ekstra forsiktige når det gjelder alkoholforbruket. Det samme gjelder alle med forhøyet blodtrykk.

- red.

Dette intervjuet er underlagt bestemmelsene i loven om opphavsrett. Videre kommersiell utnyttelse er ikke tillatt. Vennligst oppgi kilde ved sitat.

Intervjuer: Karna Vogt

Publisert: 2005

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:


 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook