Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Biologisk og kjemisk terror

- Nå er mange redde for miltbrann og andre bakterieangrep. Og for kjemiske våpen. Frykten for denne terrortypen er mye mer utbredt enn trusselen. Norge er et relativt trygt land, men fordi vi er medlem av NATO bør vi være forberedt på at terrorhandlinger kan skje her også. Og når frykten nå er skapt, finnes det alltid psykisk forstyrrede personer som benytter anledningen til å spøke eller skremme. Kunnskap er viktig for ikke å bli skremt, sier forskningssjef Bjørn Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt som her informerer om de vanligste biologiske og kjemiske våpnene, hvilke konsekvenser de kan ha - og hvordan du kan beskytte deg.

- Hvilke former for terror er mest sannsynlig?

- Kjemisk krigsmidler er lettest å spre og lettest å ta kontroll over for terrorister. Men vi har jo fått bevist at det kan settes ut miltbrannbakterier, og akkurat det har en enorm effekt når det gjelder å skape frykt, svarer Bjørn Johnsen ved Forsvarets forskningsinstitutt. I 20 år har kjemikeren jobbet med forskjellige aspekter når det gjelder beskyttelse mot kjemiske våpen; påvisning og identifisering av kjemiske våpen som har vært brukt, og utvikling av verneutstyr som vernedrakter og vernemasker for forsvaret. I dag er han ansvarlig forskningssjef for alle disse områdene. - Kunnskap er viktig for ikke å bli skremt, og jeg synes ikke vi skal la oss skremme, sier han. - De mest aktuelle biologiske og kjemiske våpenene har eksistert i lang tid, og noen av dem har vært brukt også, både i krig og i fredstid. Jo mer det fokuseres på dem i massemedia, jo flere psykisk forstyrrede personer og personer med ekstreme ideer og meninger kan få nye ideer. I denne omgang har det hittil ikke skjedd noe utenfor USA. Skulle det begynne å skje i Europa, vil myndighetene også i vårt land straks heve beredskapsgrensen og gi råd til befolkningen om hvordan de skal forholde seg. Men så lenge man ikke ser ting skje utenfor USA, tror jeg vi bør være relativt avslappet. Det viktigste i en slik situasjon er at samfunnet generelt er beredt og kan gå inn med mottiltak i aktuelle situasjoner.

Bakterier eller kjemi

- Akkurat nå hører vi mest om miltbrann, men finnes det andre mikroorganismer, bakterier, sopp eller virus som kan brukes som terrorvåpen?

- Ja, mange, kanskje hundre eller mer.

- Hva kreves for å fremstille slike mikroorganismer?

- Eksperter, mikrobiologiske laboratorier og tilgang på den eller de mikroorganismene man vil dyrke. Mulighetene finnes, likevel er det bare noen få land som har slike våpen i stor målestokk.

- Hva er lettest å oppdage, bakteriologisk eller et kjemisk terror?

- Kjemisk terror, dvs. bruk av nervegasser, siden de kjemiske stridsmidlene er mest giftige, virker raskest, og kan nå flest mennesker på kort tid. De vil også hurtig bli oppdaget slik at det kan settes inn mottiltak. Biologisk terror, dvs. bruk av bakterier og andre mikroorganismer, er vanskeligere å oppdage fordi de spres som partikler, og det kan være vanskelig å få høye nok konsentrasjoner for å få stor effekt. Det tar lenger tid før symptomene viser seg, kanskje opptil flere uker, og omfanget vil nok bli mindre enn for kjemisk terror, men skape større frykt.

- Kan det tenkes at man kan lage giftbomber med bakteriologiske eller kjemiske våpen som kan detoneres i luften over store områder?

- Ja, det er mulig, men sannsynligheten for at det gjøres som terrorhandling er liten. Og den er enda mindre for at Norge skulle være det første landet til å bli rammet av en eventuell giftbombe.

- Hva skjer hvis smittestoffer eller nervegasser likevel skulle bli spredt i befolkningen?

- Rike land har store ressurser til å hamle opp med slike våpen, men det er svært forskjellig hvordan beredskapen er bygget opp i de enkelte land. Dessverre er det ofte krisesituasjoner som gjør at beredskapen blir øket, og for det landet som først utsettes for terror, kan det bli en dyr lærepenge. Det er en kjensgjerning at slike våpen er mest effektive mot ubeskyttet personell slik at det også vil være en god forsikring at man er forberedt. I en krisesituasjon hvor det er mistanke om terror, vil helsemyndighetene i flere land samarbeide, beredskapen vil bli høynet, og det vil bli gitt råd til befolkningen. I Norge lages det nå beredskapsplaner over hele landet. Når det gjelder gassangrep har forsvaret noen måleinstrumenter, men generelt er situasjonen ikke god når det gjelder slikt utstyr. Det finnes også en del medisiner og forebyggende medikamenter i forsvaret, men stort sett er beredskapen mot nervegassterror dårlig i Norge. For biologisk terror kan mye håndteres med antibiotika, men det er dårlig med vaksiner.

- Hvordan får vi beskjed hvis noe skjer?

- I et slikt tilfelle vil Sivilforsvaret varsle og gi beskjed om hvilke forholdsregler som må tas. Gjelder det kjemiske våpen, kan det for eksempel bli nødvendig å holde seg innendørs, slå av ventilasjonssystemer og lukke dører og vinduer. Gjelder det biologiske våpen, kan det være å koke vann og mat i et visst antall minutter for å drepe farlige bakterier.

- Kan det komme på tale å bruke verneutstyr?

- Utdeling av slikt utstyr vil primært være aktuelt for personer som skal inn i et område for å hjelpe og rydde opp.

Miltbrann

Miltbrann er ingen ny sykdom. Miltbrannbakterien (bacillus anthtracis) er en jordbakterie og har eksistert siden oldtiden, men ble første gang beskrevet hos mennesker i 1752. Selve bakterien ble oppdaget i 1849. I vårt land har miltbrann forekommet sporadisk i flere hundre år blant dyr som har fått den fra jorda. Særlig storfe, men også ville dyr har vært rammet.

- Hva er grunnen til at miltbrannbakterier blir brukt?

- Bakteriene er lette å få tak i og lette å produsere og håndtere fordi de er så robuste og enkle å håndtere. De finnes i forskningsstasjoner og på sykehuslaboratorier i de fleste land. Personer med kunnskaper i mikrobiologi kan dyrke disse bakteriene uten større vanskeligheter. Men å spre dem over store geografiske områder eller via drikkevann, er ikke så lett fordi det behøves store bakteriemengder for å få tilstrekkelige konsentrasjoner, og fordi man i drikkevann vil få stor fortynning. Dessuten vil vannet gå gjennom mange renseanlegg før det når frem til oss.

- Hvordan smitter bakterien?

- Den kan smitte hvis den blir tilsatt vann eller mat, hvis man får bakterier inn i kroppen gjennom sår eller sprekker i huden, eller om man puster den inn. Det er de siste to smittemåtene som har forekommet i USA der miltbrannbakterier er blitt blandet i et hvitt pulver og sendt rundt i brev. Dette er mest gjort for å få ofrene til å puste inn bakteriene. Derfor har vi også sett på TV at amerikanske sekretærer som åpnet post hadde vernemaske og brukte hansker. At miltbrannbakterier skulle bli spredt i Norge via post, mener jeg er lite sannsynlig.

- Hva er symptomene om man blir smittet?

- Miltbrann er en akutt infeksjonssykdom, og man blir syk fordi miltbrannbakterien lager et giftstoff i kroppen. Symptomene kommer etter en til tre dager og avhenger av hvordan man har fått smitten. Er den kommet gjennom vann eller mat, er appetittløshet, feber og brekninger, og senere blodig oppkast og diaré vanligste tegn fordi giftstoffene fører til betennelse i tarm og lymfekjertler. Er smitten kommet gjennom huden, blir det en kul og et sår der bakterien har trengt inn. Og er smitten kommet gjennom luftveiene, er symptomene som vanlig forkjølelse med feber og hoste - noe som etter hvert utvikler seg til alvorlig lungebetennelse. Miltbrann kan behandles med antibiotika før bakterien har rukket å utvikle giftstoff. Med behandling er dødeligheten mindre enn 1 %. Men selv uten behandling, er det ikke alle som har fått sykdommen som dør. Av de som har fått smitten gjennom rifter i huden overlever 80 %, men bare 10 % av de som har fått lunge- og tarm-miltbrann.
Behandlingen må strekke seg over et par måneder for miltbrannbakterien er hardfør og lager sporer med smittestoff som kan få sykdommen til å blusse opp igjen. I USA er mange blitt smittet, men det har ført til få dødsfall.

- Hvordan kan man vite om man er smittet før man får symptomer?

- Det finnes blodprøver som kan avsløre det.

- Er det lurt å ha antibiotika liggende i tilfelle man blir smittet?

- Nei, det synes jeg ikke. Antibiotika har vi rikelig av i vårt land, og om sykdommen skulle dukke opp, er det lett å få behandling.

- Finnes vaksine mot miltbrann?

- Der finnes en vaksine som er utviklet i USA, men den har en god del bivirkninger, så den er ikke ideell. Den krever også flere injeksjoner samtidig som den må reaktiveres med en såkalt booster hvert år. Vaksinen kan da vare i mer enn 10 år.

- Kan man få vaksinen i Norge?

- Nei, i vårt land har vi så lite av denne vaksinen at det er omtrent lik null.

- Er det noe jeg kan gjøre for å beskytte meg mot miltbrann?

- Det beste du kan gjøre er å ikke la deg skremme. Det virker som om myndighetene vurderer faren for postsendt smitte som veldig liten her i landet, og det tror jeg er helt riktig. Men det finnes alltid psykisk forstyrrede personer som utnytter slike situasjoner til å spøke eller skremme, det har vi sett eksempler på her i landet også. Det er en god regel å la være å åpne mistenkelige brev og pakker. Legg dem i en tett plastpose og kontakt politiet. Har man åpnet et brev som inneholder et pulver, er det viktig å la være å lukte på det eller riste det slik at det spres i luften.

- Kan man finne ut hvor miltbrannbakterier er laget?

- Ja, med moderne analysemetoder er det mulig å finne ut hvilket område som bakteriene stammer fra.

- Hvor kan jeg lese mer om miltbrann?

- Folkehelsa orienterer om miltbrann på sine nettsider: www.folkehelsa.no

Botulingift

- Hvilke andre biologiske terrorvåken kan være aktuelle?

- Ved siden av miltbrannbakterier er botulingift den som kanskje er mest aktuell siden den er ekstremt giftig. I Norge har vi lange tradisjoner med botulisme. Botulinbakterien er en jordbakterie, og alle som har laget gravfisk og rakefisk vet at tilberedelsen av disse delikatessene må utøves med den største nøyaktighet og renslighet uten å bruke noe som har vært i berøring med jord. Dødsfall på grunn av botulingift er ikke helt uvanlige i vårt land. Med tidlig motgiftsbehandling kan den som har fått i seg giften reddes. Botulingift kan settes ut i mange slags matvarer og være et farlig terrorvåpen. Tilsetting i drikkevann er ikke så aktuelt; vannet skal gjennom mange rensestasjoner og man får også en stor fortynning. Om giften skal få noen effekt, må den tilsettes nærmere kranen. Men botulin er veldig giftig, det skal svært små mengder til. Så dette er en gift som kan brukes selv i begrensede mengder med store ringvirkninger.

- Hjelper det å koke maten?

- Ja, oppvarming til 70 grader i mer enn ti minutter tar knekken på bakterien.

- Hvordan merker man om man har fått i seg botulingift?

- En forgiftning gir seg stort sett samme utslag som en nervegassforgiftning, dvs. at giften angriper sentralnervesystemet. Symptomene er lammelser, kramper og pustevansker, åndedrettsvikt og død. Forgiftningen er meget vanskelig å håndtere og man har ikke motgifter. Pasienter må ha intensivbehandling, men det er svært vanskelig å redde livet.

Kopper og pest

Andre aktuelle biologiske terrorvåpen kan være kopper og pest. Men sannsynligheten for slike utbrudd er liten i vårt land fordi vi har et helsevesen som vil være i stand til å håndtere dem.

- Er ikke kopper utryddet?

- Sykdommen ble erklært utryddet av Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 1980. Før den tid tok den mange menneskeliv. Frem til slutten av 1970-årene var koppevaksine obligatorisk for småbarn, og soldater som ikke var vaksinert som barn, og de som er blitt vaksinert har livslang immunitet.

- Finnes det fremdeles koppevaksine?

- Rester av koppevaksinen som ble brukt den gang ligger fremdeles nedfrosset hos Folkehelsa. Eksperter fra Danmark undersøker nå om den fortsatt er brukbar. Det finnes to kjente lager av koppevirus, ett i USA og ett i Russland, og ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) skal sikkerheten ved begge lagrene være nøye overvåket av en spesiell styringsgruppe innen WHO for at virus ikke skal komme på avveie. I følge Svenska Dagbladet har broderfolket allerede begynt med forberedelser for massevaksinering, og blir det aktuelt, kommer vi her i landet til å få laget vaksine og gjøre det samme.

- Hvordan smitter kopper?

- Fra person til person, og sykdommen kan derfor spre seg på en helt annen måte enn for eksempel miltbrann.

- Kan kopper behandles?

- Ja, om en person er smittet, kan vedkommende behandles med antibiotika.

- Hva er egentlig pest?

- Et samlenavn for en del bakterieinfeksjoner. Svartedauden var for eksempel en pestsykdom med tre forskjellige former; lungepest, blodpest og byllepest. Lungepesten angrep lungene og blodpesten blodomløpet, og byllepesten som var vanligst, førte til hevelser i lymfeknutene på halsen, under armene og i lysken. At svartedauden fikk så stort omfang, berodde på at sykdommen var svært smittsom og at legene ikke hadde noen behandling som hjalp. I dag ville en lignende sykdom kunne behandles med ulike former for antibiotika.

- Kan kolera være en aktuell smittebakterie?

- Nei, det tror jeg ikke. Kolera er en jordbakterie og brer seg lettest der hygienen er dårlig p.g.a. vannmangel og trangboddhet.

Kjemiske våpen

- Hva slags kjemiske våpen kan være aktuelle?

- Det finnes mange ulike typer kjemiske våpen. De farligste er nervegassene som alle sammen rammer sentralnervesystemet og fører til lammelser og kvelning i løpet av kort tid om man ikke rakst får medisinsk hjelp. Men det finnes også kjemiske våpen som angriper huden, lungene og blodet. De fleste av disse våpenene har vært kjent i årtier. Det gjelder bl.a. hudgassen sennepsgass som ble brukt både av tyskerne og de allierte under første verdenskrig og av irakerne i konflikten med Iran, zyklon B som danner blåsyre som er en blodgass, og som ble brukt mot jødene i tyske tvangs- og utryddelsesleire, og nervegassen sarin som er blitt brukt både i krig av Irak og i terrorhandlinger av religiøse sekter.

- Hvordan kan kjemiske våpen tenkes brukt?

- I et eventuelt terrorangrep kan gasser bli satt ut i et lukket system hvor mange mennesker er samlet, for eksempel på T-banestasjoner eller i store kjøpesentre. Avhengig av temperatur og spredningsforhold vil giften kunne spres med stor virkning i et slikt begrenset område. Man vil raskt registrere personer som får symptomer, og god kunnskap og beredskap vil være avgjørende for hvor hurtig et angrep vil oppdages og hvor hurtig det vil bli satt inn hjelpere som kan håndtere situasjonen.

- Kan jeg beskytte meg mot kjemiske våpen?

- Ja, med vernemaske og vernedrakt, det er det soldatene bruker i krigssituasjoner når det er fare for slike angrep. Å gå med slikt utstyr i 24 timer i døgnet for å være helt trygg er nokså upraktisk. Det er tilrådelig med en mer pragmatisk og fornuftig holdning til en slik terrormulighet; behold beina på jorda og la være å bekymre deg unødig. Men det er viktig at slikt utstyr er tilgjengelig for alt hjelpepersonell og at de er trenet i å bruke det, for å få en effektiv beredskap.

- Kan man finne ut hvor kjemiske våpen er laget?

- Ja, det kan man. Det finnes ulike metoder for fremstilling av kjemiske våpen, og det er mulig å spore hvilken metode de er laget etter. Dermed er det også mulig å finne ut hvilke land de er laget i, sier Bjørn Johnsen som har vært på FN-inspeksjoner i Irak, og kan fortelle at i Iran-Irak-konflikten fant de både Iran- og Irak-produsert sennepsgass.

Sarin i Tokyos undergrunnsbane

Nervegassen sarin er en av de gassene som det er lettest å produsere, og den er relativt flyktig, dvs. at den spres raskt i et område og det bygges opp konsentrasjoner som gjør at personer som oppholder seg i et forurenset område raskt kan puste inn farlige doser. Sarin er et av de kjemiske stridsmidlene som ble produsert i Irak der den også ble brukt i angrep på kurdere. I 1995 slapp en religiøs sekt (Aum Shinrikyo) ut denne giftgassen i undergrunnsbanen i Tokyo. Omkring 5000 personer måtte søke medisinsk behandling, og 12 personer døde av forgiftningen.

- Bakgrunnen for det store antallet skadde skyldes nok at mange fikk psykiske problemer, og at mange med helt andre problemer fikk dette knyttet til terrorangrepet, sier Bjørn Johnsen. - Det er imidlertid en kjensgjerning at mange av de personene som fikk nervegass-skader, fikk det på grunn av dårlig kunnskap om hvordan de skulle beskytte seg og oppføre seg i et forurenset område. Derfor ble svært mange av redningsfolkene, ambulansepersonellet og helsepersonellet skadet ved kontakt med de skadde fra undergrunnsbanen. Et typisk eksempel er at en pasient tas inn i ambulansen med forurensninger i klærne. Inne i bilen er det varmt, og det skjer en avdamping som på grunn av de begrensede området i bilen fører til at det bygges opp en høyere konsentrasjon av giften enn ute i frisk luft. Personell uten vernemaske vil da bli forgiftet. Her kommer det også inn et annet moment. Når noen overlevde og andre døde, skyldes det ikke bare mengden sarin de hadde vært utsatt for. Evne til å oppta, fordele, nedbryte og utskille ulike stoffer - også giftstoffer - kan være arvelig bestemt og varierer derfor hos ulike folkeslag og ulike personer, sier professor Vidar M. Steen ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Haukeland Sykehus og Universitetet i Bergen. I den japanske befolkningen vet vi at arvelige faktorer har betydning for evnen til å nedbryte sarin. En del personer har dårlig nedbrytningskapasitet, slik at de får vesentlig høyere giftkonsentrasjoner i blodet, og det medvirket sannsynligvis til at tragedien i Tokyo fikk så stort omfang. Dette er noe som har vært kjent lenge. Allerede på slutten av 50-tallet diskuterte man genetisk variasjon som årsak til at personer reagerte forskjellig på visse legemidler. På 1930-tallet gjorde den amerikanske forskeren Snyder en grunnleggende oppdagelse. Han undersøkte hvorfor noen mennesker ikke merket bitterheten i det kjemiske stoffet PTC, som de fleste var i stand til å kjenne. Snyder viste at denne egenskapen var arvelig betinget, uten at han hadde forutsetninger for å forklare hvorfor. I dag har man både genkunnskaper, teknologi og metoder for å finne ut hvilke genetiske variasjoner som ligger bak ulike reaksjoner, og det finnes tester som kan vise om man har langsom eller ultrarask nedbrytningskapasitet. Forskere har funnet ut at i vår befolkning har 5 - 10 % langsom nedbrytningskapasitet, mens 5 % har ultrarask nedbrytningskapasitet. Et kjent eksempel er leverenzymet CYP2D6 som omdanner mange kjente legemidler. I andre folkeslag er fordelingen helt annerledes enn blant europeere. I Asia har bare 1 % langsom nedbrytnigskapasitet, mens det i enkelte afrikanske land finnes opptil 30 % ultraraske legemiddelnedbrytere.

- Betyr det også at det er mulig å lage kjemiske "giftbomber" som kan drepe bare en folkegruppe med visse genetiske egenskaper, for eksempel asiater?

- Det er ikke blitt gjort, og jeg tror heldigvis det ville blitt veldig vanskelig, ikke minst fordi folkeslagene er så blandet som de er, svarer Vidar M. Steen.

Nasjonal beredskap

- Jeg prøver å få myndigheter og forsvaret og alle til å forstå at for få en skikkelig beredskap må vi ha kunnskap, utstyr og vi må ha trening med dette utstyret slik at vi kjenner det, sier Bjørn Johnsen. - Med disse tre tingene på plass, kan vi unngå mye av den opphausingen av frykt som dagens medier greier å få til. Dersom man har bygd opp en slik beredskap, vil man, straks det er mistanke om noe, eller om en terrorhandling har skjedd, kunne sette ut i livet de tiltak og prosedyrer som sivilforsvaret og helsemyndighetene forhåpentligvis har klare for å håndtere situasjonen. De vil straks gå ut og kontrollere kilden, og har giftstoffer for eksempel dukket opp i matvarer, vil alt salg straks bli stoppet og varen vil øyeblikkelig bli fjernet fra butikkhyllene.

- Synes du at samfunnet vårt er tilstrekkelig beredt? Burde det ikke for eksempel blitt utarbeidet en brosjyre som ble sendt til alle landets husstander med informasjon om bl.a. det denne artikkelen omhandler?

- Samfunnets beredskap er ikke så veldig bra, men jeg føler at det foregår veldig mye nå. Det er naturligvis synd at det er slike tilstander som de vi nå har vært vitne til i USA som skal gjøre at man bygger opp beredskapen, men noe positivt kan det altså komme ut av dette. For tiden foregår det mye når det gjelder opplæring og beredskap slik at vi kan være parat hvis noe skulle skje. Å lage informasjonsmateriell er bra, og det arbeider vi med. Det er viktig at folk vet hva de skal være på vakt mot, og vet noe om hvordan slike usynlige og ukjente fiender oppfører seg - og dermed også hva de ikke behøver å være redde.

Liten sannsynlighet

- Hvor sannsynlig tror du det er at biologiske eller kjemiske våpen blir brukt i Norge?

- Jeg tror sannsynligheten er veldig liten. Men hvis det skulle skje, blir det fort store tapstall. USA og England er nok de primære terrormålene, men siden vi er medlem av NATO bør vi også ta våre forholdsregler.

- Hva vil du si til de som går rundt og bekymrer seg?

- Det er sagt at man bekymrer seg vanligvis enten for mye, for lite - eller for feil ting - som regel det siste, og da er jo bekymringen helt bortkastet. Det er vanskelig å beskytte seg mot terror, derfor er det liten vits i å gå rundt og være redd. For de aller fleste av oss er det fremdeles livets andre farligheter som er farligst; hvert år dør anslagsvis 40 000 personer pga. livsstilssykdommer som røyking og alkoholmisbruk, og ca. 500 blir drept i trafikken. Livet har alltid vært et usikkert foretagende...

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg.

Publisert: 2001

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook