Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Blødninger i munnhulen

Blødninger eller bloduttredelser i munnhulen er alltid et varsel, men det trenger ikke være et farlig tegn. Først når blødningene blir daglige eller oppstår plutselig i et tidligere friskt tannkjøtt, er det grunn til å mistenke at noe mer alvorlig er i veien. I så fall bør du gå til tannlegen og få en undersøkelse.

Å blø litt fra tannkjøttet en gang iblant når man pusser tennene er noe de fleste har opplevd. Det er helt normalt. Den vanligste grunnen til slike blødninger er ganske enkelt at man pusser tennene altfor ivrig med altfor hard tannbørste. "Puss til du blør", lød rådet i gamle dager. Det er helt feil. Tannbørsten skal være myk og med unntak av tannkjøttranden mot tennene skal tannkjøttet ikke pusses. Derimot er det viktig å huske den fjerde tannflaten, den som ligger gjemt mellom tennene. Her kommer ikke tannbørsten til og regelmessig bruk av tannstikker og/eller tanntråd er nødvendig for å holde denne flaten ren.

Pusser du korrekt og likevel har lett for å blø, er det antakelig en tannkjøttbetennelse (gingivitt) på gang. Blør du daglig kan du ha fått tannkjøttsykdom (periodontitt). Blødning eller bloduttredelser i munnhulen kan også skyldes lokale skader og sykdommer, bruk av medisiner eller være et varsel om alvorlig sykdom andre steder i kroppen med blødning som et symptom.

Tannlegen er den rette å gå til når du har mistenkelige blødninger i munnhulen. Mest sannsynlig er det noe i veien med tannkjøttet. Dersom det er mistanke om underliggende sykdommer kan tannlegen henvise deg videre til lege eller spesialist.

Tannkjøttsykdom

Et friskt tannkjøtt skal være litt småprikkete rosa, matt og fast. Ved tannkjøttbetennelse får tannkjøttet en mørkere rød farge. Hovent, blårødt og blødende tannkjøtt betyr at betennelsen har utviklet seg til tannkjøttsykdom som angriper selve tannfestet. Litt vond smak og lukt i munnen og tenner som kjennes litt løse ut er også varsel om at nå er det fare på ferde.

Tannkjøttbetennelse kommer gjerne i voksen alder og skyldes bakterier som blir liggende og formere seg i lommene langs tannkjøttet og mellom tennene. Alle mennesker over 45 år har slik betennelse i mer eller mindre grad. Den er helt ufarlig og kan holdes i sjakk ved god rengjøring av tennene. Fare på ferde er det først når bakteriene blir liggende så lenge at betennelsen går over til sykdom, noe den gjør hos over halvparten.

- Har du mistanke om at du er i ferd med å få tannkjøttsykdom bør du straks gå til tannlegen. Ubehandlet kan denne sykdommen spise opp tannfestet så tennene løsner og faller ut. Dette er den vanligste årsak til tap av tenner hos voksne mennesker, sier dr. odont. Hans R. Preus, professor ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Han peker også på en langt alvorligere og kanskje ikke så velkjent konsekvens:

- En rekke undersøkelser viser at det finnes en sammenheng mellom tannkjøttsykdom og hjerte/karlidelser. Med andre ord vil personer som er disponert for hjerteinfarkt og slag være enda mer utsatt hvis de har slik sykdom. Nok en god grunn til å være flink med renholdet!

Noen mennesker er disponert for sterk bakteriedannelse og enkelte vil få tannkjøttsykdom selv om de er aldri så flinke med renholdet. For dem er det ekstra viktig å gå ofte og regelmessig til tannpleier og tannlege.

Kan holdes i sjakk

Tannkjøttsykdom kan ikke helbredes, men den kan behandles og holdes i sjakk. Mye kan gjøres for å hindre at man taper tennene.

- Tenner som begynner å vandre, kan for eksempel reguleres tilbake og holdes på plass ved hjelp av en streng festet på baksiden av tennene. Tannlegen kan åpne tannkjøttlommene og rense dem for bakterier, men om tennene skal holde seg rene er avhengig av deg selv, sier Hans R. Preus. Han anbefaler å forebygge på denne måten:

- Puss tennene grundig hver dag for å forhindre at det danner seg bakterier. For eldre personer med store mellomrom mellom tennene er en flaskekost det aller viktigste redskapet. Tannstikker og/eller tanntråd er effektivt bare når tennene står trangt. Gå regelmessig til tannpleier eller tannlege og få tannsten fjernet og eventuelle tannkjøttlommer renset. Kanskje blir det nødvendig å gå oftere til tannlegen enn før. Kosten har større betydning enn før. Småspising av søtsaker mellom måltidene kan få katastrofale følger for tennene.

Andre lokale årsaker

De fleste har sikkert opplevd det stikkende smertesjokket og blodsmaken når de biter seg i kinnet. Da gjelder det å tygge mest mulig på andre siden til såret har grodd. Hos noen mennesker kan kinnbiting utvikle seg til en nervøs uvane på linje med å bite negler, skjære grimaser osv. Lokale irritasjoner som skarpe og ujevne tannkanter og fyllinger, tannsten og proteser fører iblant til blødning i munnhulen. Medfødte misdannelser i blodårene i munnen kan briste og begynne å blø.

- Det første som bør gjøres ved denne typen blødninger er å få tannlegen til å fjerne eventuelle faktorer som irriterer. Ved kinnbiting er det viktig å gjøre pasienten oppmerksom på hva som er årsaken. Slett ikke alle er klar over at det er de selv som biter seg til blods, sier dr. odont. Bente Brokstad Herlofson, spesialistkandidat i oralkirurgi og oralmedisin ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

- Infeksjoner i munnhulen, kroniske slimhinnesykdommer og førstegangs utbrudd av virussykdommen herpes simplex (forkjølelsessår) kan også gi blødning. Det første herpesutbruddet kommer som regel i barndommen, men kan også ramme voksne. Utbruddet kan bli kraftig og svært smertefullt. Den eneste behandlingen av denne tilstanden er å passe på å få i seg nok å drikke fordi smertene ofte gjør det svært vanskelig å spise. Eventuelt kan man ta smertestillende midler.

Generell sykdom

Både spontan blødning ved tannpuss, et dryss av bittesmå blåmerker (petekkier) i slimhinnen eller større blåmerker etter småskader kan i noen få tilfeller skyldes sykdom andre steder i kroppen. Oftest gjelder det sykdom som er knyttet til blodet og blodorganene eller medikamentbehandling av slik sykdom. Men også virusinfeksjoner, skjørbuk (mangel på C-vitaminer), allergier og diabetes kan medføre blødninger som sjelden er det eneste og heller ikke det første symptomet. Ved alle disse tilstandene er det grunnlidelsen som må behandles.

Blødninger som skyldes at blodet ikke koagulerer skyldes oftest behandling med blodfortynnende (antikoagulerende) midler som acetylsalisylsyre (globoid, aspirin, dispril) og Marevan. Ved småsår og rifter, for eksempel etter for hard tannbørsting, vil blodet sive og ha vanskelig for å stoppe. Trekking av tenner eller andre kirurgiske inngrep kan føre til kraftig sivblødning.

- Det er viktig at du sier fra til tannlegen dersom du går på blodfortynnende midler. Tannlegen vil da informere din lege om nødvendigheten av å slutte med Marevan et par dager før tannbehandling som medfører blødning. Når det gjelder acetylsalisylsyre må bruken opphøre i minimum fire dager før, sier Bente Brokstad Herlofson.

Blødningsforstyrrelser

Arvelige blødersykdommer med mangel på eller forstyrrelser i koagulasjonsfaktorene (Von Willebrands sykdom og hemofili A og B) er sjeldne sykdommer. Von Willebrands sykdom blir ofte diagnostisert ved tanntrekking. I motsetning til de to andre opptrer den ofte i mild form og er den mest vanlige arvelige årsak til spontan blødning. Leversykdommer på grunn av ikke-tilgjengelig K-vitamin, for eksempel ved alkoholisme, kan også føre til mangel på koagulasjonsfaktorer.

Forstyrrelser i dannelsen av blodplater og blodlegemer er en annen grunn til blødninger i munnhulen. Dette gjelder leukemi, anemi, medikament-allergi, cellegiftbehandling, for få blodplater, overskudd av blodplater eller overskudd av røde blodlegemer.

- Hvis du blør mye etter å ha fått fjernet en tann hos tannlegen bør du alltid få årsaken klarlagt. Det kan tenkes du har en mild blødningsforstyrrelse som er viktig å vite om, sier Bente Brokstad Herlofson. Hun advarer også generelt mot å spise med det samme eller begynne å suge på hullet når man har trukket en tann. Det gir lengre blødning. Følg alltid tannlegens anvisninger!

Intervjuer: Gerd Korbøl

Publisert: 1999

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook