Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hvordan forebygge blodmangel, når søke lege?

De røde blodcellene frakter oksygen rundt i kroppen. Jernmangel fører til at cellenes evne til denne transportvirksomheten reduseres. Får kroppen for lite oksygen, blir vi slappe og hverdagen blir tyngre...

- Det kan være vanskelig å få tak i symptomene på anemi, det vi i dagligtalen gjerne omtaler som blodmangel. Ofte hører vi folk si «Jeg tror jeg er blodfattig», når de føler seg trette og slappe, ute av form og dessuten kanskje er bleke. Men dette kan være symptomer på en rekke dagligdagse plager, og trenger ikke å ha sammenheng med blodverdien, sier professor dr. med. Stein Arne Evensen, Rikshospitalet.

- Er det mye ubegrunnet frykt for blodmangel?

- Jeg kan godt forstå at folk er redde for at alvorlige sykdommer skal ligge til grunn for påvist anemi. En uforklarlig lav blodprøve kan ha en alvorlig, underliggende årsak. Derfor er det viktig å oppsøke lege når man frykter at noe er galt.

- En rask blodprøve vil avsløre om alt er i orden eller om det er fare på ferde?

- Så enkelt tror noen at det er. Mange har stor tro på at en blodprøve forteller alt, og de blir svært lettet dersom «blodprøven og senkningen er normal». Men det er ikke nok. Legen vil foreta en klinisk undersøkelse og ha en grundig samtale med pasienten for å lete etter faresignaler. Det er grunn til å understreke at de fleste anemier har en enkel og ufarlig forklaring som ofte ikke krever mer enn en moderat omlegging av kostholdet. Men først må en ha gått gjennom en undersøkelse som i rimelig grad har utelukket andre årsaker.

- Hva er anemi?

- Ordet betyr ordrett oversatt «uten blod», men i dag bruker vi det for å beskrive blodmangel generelt. Personlig foretrekker jeg følgende definisjon på anemi: En reduksjon i konsentrasjonen av hemoglobin (blodfargestoff) til under det som er normalt for pasientens alder og kjønn.

Ikke for lite blod

Evensen peker på den utbredte misforståelsen at «blodmangel» betyr at man har lite blod i kroppen.

- Påvisning av anemi forteller at hemoglobin-konsentrasjonen i blodet er redusert. Volumet av blod i kroppen kan være helt normalt. En av årsakene til at mange ikke har forstått uttrykket anemi, er den utbredte bruken av betegnelsen «blodprosent». Dette er et begrep som er forlatt av de fleste leger og helsepersonell for øvrig fordi det er upresist og referer seg til ulike standarder.

- Men hva er årsaken til anemi - dvs. blodmangel?

- Vi kan ta utgangspunkt i tre hovedårsaker:

  1. Blodtap
  2. Svikt i produksjonen av blod, enten fordi produksjonsapparatet i benmargen ikke fungerer som det skal - eller på grunn av sykdommer i benmargen.
  3. Økt nedbryting av blodcellene inne i kroppen, særlig i milten.

Oftest jernmangel

Professor Stein Arne Evensen understreker at jernmangel er den hyppigste årsak til blodmangel.

- Hver blodcelle i kroppen trenger jern. Dersom benmargen, der de røde blodcellene produseres, ikke får nok jern, kan ikke blodcellene fylle den oppgaven de er tiltenkt. Daglig må det produseres 200 000 millioner røde blodceller for å erstatte dem som slites ut. De røde blodcellene er blant kroppens byggesteiner og har den viktige oppgaven å transportere oksygen (surstoff) i kroppen. Dersom kroppen ikke får tilstrekkelig med oksygen, kan den ikke fungere som den skal. Snart merkes dette blant annet ved slapphet og mangel på energi, som gjør alle de daglige gjøremålene tyngre å utføre.

- Er feil sammensatt kosthold den eneste årsak til jernmangel?

- Nei, man kan lide av jernmangel selv om det er nok jern i kosten. Det finnes riktignok enkelte mennesker som ikke suger opp jernet skikkelig. Men særlig viktig er det å finne dem som utvikler jernmangel fordi de taper blod uten å legge merke til det, eller fordi de ikke legger nok vekt på det. Det kan være noe så enkelt og dagligdags som neseblødning, men det kan også skyldes særlig store menstruasjonsblødninger og kronisk tap av blod gjennom tarmkanalen eller urinveiene. Men ofte har jernmangel den enkle forklaring at man ikke spiser tilstrekkelig jernholdig kost.

Jernpiller i feil mager

- Å spise jernpiller er vel enkel og grei «sikringskost»?

- Jeg ser ingen grunn til at folk flest skal spise jernpiller. Alt tyder på at mye slikt jern havner i feil mager. Med andre ord: En stor del av jernet som kjøpes på apotek, tas av folk som ikke trenger dette tilskuddet til kosten.

- Hvem har behov for jernpiller?

- Først og fremst de som har mistet deler av magesekken etter operasjon, de som er gravide, de som regelmessig er blodgivere og de som har fått konstatert jernmangel-anemi ved legebesøk.

- Er det rett og slett usunt å spise jernpiller?

- Vi har ikke holdepunkter for å hevde at det er usunt for folk flest å spise unødvendige jernpiller, men enkelte får bivirkninger av jerntilskudd og hos noen kan jernpillene føre til at et blodtap via tarmen oppdages sent. Et annet medisinsk problem i denne forbindelse er at barn kan få tak i jerntabletter som oppbevares usikret for eksempel på kjøkkenet eller i ulåst medisinskap. Dersom barn tar for eksempel 15-20 tabletter, kan det føre til en livstruende forgiftning. Hvert eneste år oppstår det flere ganger slike farlige situasjoner - på grunn av at folk oppbevarer jerntabletter tilgjengelig for mindreårige.

Normalt kosthold

- For de fleste av oss er det altså tilstrekkelig med normalt, variert kosthold for å få nok jern i kroppen?

- Ja, det må vi kunne si. Hyppigheten av jernmangel-anemi er redusert de siste 30-40 år, noe som har sammenheng med at folks kosthold kanskje er blitt mer variert. Ikke minst har mange eldre mennesker fått nye og gode tilbud om variert og næringsrik mat. Før var det nok ofte slik at man ikke i samme grad brydde seg om å lage variert og sunn mat, og den økonomiske situasjonen gjorde det kanskje også vanskelig å legge opp en variert og næringsrik meny. Statistikken forteller at det i Norge selges stadig mindre jern, uten at vi riktig vet hvorfor. Mens man i enkelte land tilsetter ulike matvarer jern, er det bare geitosten som er tilsatt jern her i Norge.

- Kroppens røde blodceller trenger vel ikke bare jern, men også andre stoffer?

- Naturligvis. Viktigst er folinsyre og vitamin B 12. Det sistnevnte vitaminet finnes i så mange sorter mat - blant annet i kjøtt og alle melkeprodukter - at denne vitaminmangelen sjelden har sammenheng med kostvanene. Derimot kan pasienter som er operert i magesekken eller i tynntarmen, risikere at de får nedsatt evne til å suge opp vitamin B12. Derfor får vanligvis disse pasientene tilskudd av vitamin B12 i form av sprøyter eller tabletter flere ganger i året. Folinsyre finnes i grønne grønnsaker, kjøtt og melkeprodukter. Men kroppen kan bare lagre små mengder av disse næringsstoffene. Derfor er det meget viktig med jevnt og variert kosthold.

Arvelig sykdom?

- Anemi kan vel også skyldes arvelige sykdommer?

- Det finnes noen sjeldne arvelige sykdommer som forårsaker anemi. Men det er ikke grunn til å overdimensjonere dette problemet. I sjeldne tilfeller forekommer det at røde blodceller lages med små produksjonsfeil, noe som fører til at de hurtig blir fanget opp av milten og ødelagt. Da kan det i enkelte tilfeller være til stor hjelp å fjerne milten.

- Vi nevnte innledningsvis en del plager som man gjerne setter i forbindelse med anemi. Hvilke faresignaler og søk-lege-signaler bør folk være spesielt på vakt overfor?

- Man bør søke lege dersom man oppdager tegn til blodtap - blod man har kastet eller hostet opp, blod i avføring eller urin, påfallende store eller hyppige neseblødninger og ved påfallende blødninger i huden. Blod i avføringen er et symptom som man alltid skal ta alvorlig og som krever skikkelig medisinsk undersøkelse. Slå deg ikke til ro med at det skyldes hemorroider uten nærmere undersøkelse. Blod i urinen og blødninger i huden er også signaler på at noe alvorlig kan være på ferde. Å fornekte eller bortforklare slike signaler er strutsepolitikk.. Andre tegn som kan lede tanken hen mot anemi, er at man er blekere enn vanlig, at hjertet slår hurtigere enn vanlig, og at man blir tungpusten selv ved små anstrengelser. Dersom symptomene utvikler seg raskt, er de gjerne såpass alarmerende at de fleste innser behovet for legebesøk. Er prosessen derimot langsom og utvikler seg over måneder, kan anemien være utviklet før pasienten innser at noe er galt.

Stress på jobben?

- Det er ikke lett for menigmann å vite når slike symptomer har sammenheng med anemi, og når det er tale om mer ufarlige, dagligdagse plager?

- Nei, og det er et problem. Symptomene ved lett grad av blodmangel er generelle og uspesifikke, og kan like gjerne ha sammenheng med stress på jobben eller problemer hjemme.

- Ofte er anemi ikke grunnsykdommen, men snarere et resultat av en annen sykdom?

- Ja, nest etter jemmangel-anemi er såkalt sekundær-anemi den hyppigste anemitype allmennpraktikeren møter. Dette dreier seg om pasienter med kroniske sykdommer som leddgikt, kroniske infeksjoner og kreft. Årsakene til anemien er ofte sammensatte. De kan skyldes dels nedsatt produksjon, dels økt blodtap, og i tillegg økt nedbryting av blodcellene i milten.

- Eldre mennesker er kanskje ofte anemiske?

- Det er en myte at eldre mennesker ofte har lav konsentrasjon av hemoglobin. Myten kommer av at mange undersøkelser av eldres blodverdier er blitt utført på mennesker som er innlagt i sykehus og aldershjem. De fleste friske og raske eldre er ikke anemiske. Det enkleste og mest generelle råd man kan gi til folk, enten de er unge, voksne eller eldre, er at man sørger for at kostholdet er variert med rimelige mengder av magert kjøtt, egg, brød og melkeprodukter. Det er den beste forsikring mot jern- og blodmangel, understreker professor dr. med. Stein Arne Evensen ved Rikshospitalet.

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook