Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Reduser risikoen for blodpropp under flyturen

Spesialist i indremedisin og hjertesykdommer, dr. med. Bjørn Bendz ved Rikshospitalet intervjuet av Marianne Næss

Vi reiser stadig lengre og flyturer på bortimot ti timer er ikke noe uvanlig. Men er du over 50 eller har du nylig gjennomgått større operasjoner, bør du være ekstra på vakt. Da har du nemlig økt risiko for å få blodpropp under selve flyreisen. - Blodpropp forekommer hyppigst hos eldre og hos mennesker som tidligere har hatt blodpropp. Men heldigvis er det fullt mulig å forebygge, sier dr. med. Bjørn Bendz.

- Undersøkelser har vist at mellom fem og 10 prosent av eldre flyreisende pådrar seg blodpropp under flyreisen. Men de fleste merker det ikke selv, og det er sjelden fare for livet, sier dr. med. Bjørn Bendz. Han og medarbeidere har foretatt en eksperimentell undersøkelse vedrørende blodpropp under flyreiser. Eksperimentet foregikk i trykkammeret i det såkalte ”Høydehuset” i Trysil. Her oppholdt 20 friske forsøkspersoner seg frivillig mens trykkforholdene tilsvarte det som er vanlig i et fly som er i luften. Underveis tok forskerne en mengde med blodprøver for å se om det skjedde endringer i blodet hos forsøkspersonene. De fant da ut at blodlevrings-mekanismene, som går forut for en blodpropp, var aktivert hos alle deltakerne.

- Undersøkelsen vår vakte stor internasjonal oppsikt da den ble publisert i det anerkjente britiske legetidsskriftet Lancet, forteller Bjørn Bendz. - Kort tid etterpå ble vi oppringt av engelsk TV, engelske radiokanaler og engelske aviser. Årsaken var at vi var de aller første forskerne i verden som hadde dokumentert denne sammenhengen eksperimentelt. Oppmerksomheten ble ikke mindre da en engelsk jente i samme tidsperiode dessverre døde av blodpropp under en flyreise. Det som er bra, er at studien vår i ettertid har ført til debatter og stimulert til flere liknende undersøkelser.

Blodårene tettes

- Hva er blodpropp?

- Blodpropp betyr at blodårene tettes igjen av en propp. Proppen kommer av at blodet inne i blodåren har levret seg. Når blodårene tettes, stanser blodtilførselen til den delen av kroppen som blodåren forsyner med blod. Det finnes to former for blodpropp. Den ene kommer av at blodplatene i blodet levrer seg. Denne formen for blodpropp rammer arteriene eller pulsårene som for eksempel går til hjertet og hjernen. Resultatet kan bli hjerteinfarkt eller hjerneinfarkt. Den andre formen for blodpropp rammer samleårene eller venene som fører blod fra kroppen tilbake til hjertet og lungene. Det er disse årene vi blant annet kan se som blå striper på utsiden av armene og bena våre. Den venøse blodproppen merker vi ved at bena hovner opp og/eller blir smertefulle. Rammer blodproppen lungene, får vi det legene gjerne kaller lungeemboli og det kan være farlig. Det er disse sistnevnte formene for blodpropp som gjerne oppstår under flyreiser.

- Hva er det som gjør at blodpropp gjerne oppstår i fly?

- Det er tre hovedårsaker til dette: Den første er trykkforholdene i flykabinen, den andre sittestillingen vår og den tredje uttørring (dehydrering).
Trykkforholdene er, som mange sikkert vet, langt lavere inne i flyet enn utenfor. Når flydørene lukkes, senkes også lufttrykket inne i kabinen. Trykkforholdene innendørs tilsvarer da en høyde på 2.400 meter o.h.. Dette vil si at den luften vi har inne i flyet, er like tynn som den ville være om vi befant oss på Galdhøpiggen.

- Merker flypassasjerene noe til trykkforholdene?

- Ja, de aller fleste passasjerene opplever det lave lufttrykket som litt ubehagelig, som for eksempel ”dotter i ørene”. Lufttrykket fører også til at det blir et lavt oksygeninnhold i blodet vårt, og det er dette som kan disponere for blodpropp.

Den andre årsaken, som går på selve sittestillingen i flyet, kalles ofte ”turistklassesyndromet”. Flyr du som vanlig turist, sitter du nemlig fryktelig trangt under flyturen. Særlig ille kan det være på charterturer, der det kan bli veldig liten plass mellom setene. Samtidig som vi sitter trangt, sitter vi også gjerne foroverlent med setebeltet stramt over lår og bekken. Dette gjør at blodet renner saktere, noe som også kan disponere for blodpropp. De fleste merker dette ved at de får hovne og/eller smertefulle ben. Den tredje årsaken, uttørringen, kommer av at luften inne i kabinen gjerne er veldig tørr. Samtidig drikker vi en del væsker som i seg selv virker uttørrende. Eksempel på slike vanndrivende væsker er kaffe, te og alkohol. Disse drikkene øker væskeutskillelsen i kroppen, vi tisser mer. Og uttørrede personer er gjerne mer disponert for blodpropp. Det vet vi fra tidligere undersøkelser.

Risikopersoner

- Ikke alle løper like stor risiko for å pådra seg blodpropp. Undersøkelser viser at det først og fremst er mennesker som har passert 50 år som er i risikosonen. Inntil 10 prosent av flypassasjerene i denne alderskategorien kan pådra seg blodpropp, ofte uten at de merker det selv. Men også personer under 50 kan oppleve å få blodpropp hvis de har arvelig blodpropptendens eller for eksempel tidligere har hatt blodpropp og for tiden ikke bruker blodpropp-medisin (Marevan). Det samme gjelder folk som er rammet av kreft eller har fått utført større operasjoner i brystkasse og mage eller som har vært underlagt ”knokkelkirurgi” i bekken, armer og ben. Men er du under 50 år og ikke har eller har hatt noen av de andre risikofaktorene, har du liten risiko for å pådra deg blodpropp under flyreisen.

- Hvordan merker man at man har fått blodpropp?

- Hvis det er snakk om blodpropp i bena, får du hovne og/eller smertefulle ben. Er det snakk om lungeemboli, kan du få pusteproblemer og/eller smerter i brystet. Skulle du merke noe til disse symptomene, bør du undersøkes av lege straks. Han eller hun vil da kunne gi deg blodfortynnende medisiner. Ta kontakt med flyvertinnen. Hun kan forhøre seg om det finnes en lege ombord som kan trå til. I særlig kritiske situasjoner, når det er snakk om blodpropp i lungene, kan det også bli snakk om nødlanding.

- Kan blodpropp være livstruende?

- Det er sjelden det kommer så langt. Men diagnosen kan være svært vanskelig å stille. Det er først og fremst ved lungeemboli man trenger rask behandling. Men vi regner i dag med at bare én prosent av dem som får blodpropp i lungene, dør av den. De blodproppene som forekommer i bena, er sjelden farlige i seg selv, men faren er at de kan løsne og gå videre opp til lungene. Uansett bør man derfor ta kontakt med lege.

Slik forebygger du blodpropp

Det er mye du kan gjøre for å unngå blodpropp. Bjørn Bendz kommer med følgende råd:

  • Under lengre flyturer bør du sørge for å få jevnlige gåturer i midtgangen. Du kan også foreta knebøyninger og tøye anklene. Hvis det er snakk om flyturer på fra seks til åtte timer, bør du reise deg opp og gå litt hver annen time. Å gjøre ankelbevegelser mens du sitter, har derimot ingen effekt når det gjelder å forebygge blodpropp eller hevelser i beina.
  • For å hindre uttørring, bør du begrense inntaket av alkohol, kaffe og te. Drikk i stedet rikelig med saft, juice og vann.
  • Du bør la være å ta sovemedisiner før du skal ut og fly. Da er det større risiko for at du sovner i en uheldig sittestilling.
  • Eldre og mennesker med noen av de risikofaktorene som vi har nevnt, vil ha stor nytte av elastiske strømper som man får kjøpt på apotek eller i skobutikker som selger helsesko og lignende. Strømpene forebygger blodpropp ved at de presser blodet fra tåen oppover til bena og resten av kroppen. At de virkelig motvirker de negative effektene ved sittestillingen, ble for en tid tilbake dokumentert av engelske forskere. I en undersøkelse testet de slike strømper på 200 personer over 50 år hvorav 100 hadde på seg strømper. Mens ingen av dem med strømper fikk blodpropp, gjaldt dette hele 10 prosent av de 100 personene som ikke hadde strømper på under flyturen.
  • Mange som skal ut og fly, tar for sikkerhets skyld Globoid, Aspirin eller Dispiril, da de tror at disse medisinene forhindrer blodpropp. Men disse tablettene beskytter bare mot hjerteinfarkt og hjerneinfarkt (i tillegg til smerte og feber). De har marginal effekt mot blodpropp i ben og lunger.
  • Har du hatt blodpropp før i bena eller lungene, og ikke bruker Marevan, bør du ta kontakt med en lege for å få en sprøyte med den blodfortynnende middelet Heparin. Denne skal settes i mageskinnet før avreisen til flyplassen og varer i ett døgn. Du bør også sørge for å ha med deg en ekstra dose for injeksjon før hjemreisen. Sprøytene kalles Klexane og Fragmin .
  • Har du en arvelig blodpropptendens, bør du diskutere med legen om du trenger å beskytte deg før flyreisen. Det samme gjelder for kvinner som bruker østrogen eller P-pillen.


Oppdatert: 2007

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook