Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Høyt blodtrykk

Fagansvarlig: Professor Per Omvik, Det norske råd for hjerte- og karsykdommer. Tekst: Charlotte Lunde.

Forhøyet blodtrykk kan over tid gjøre deg syk. Har du fått vite at du har høyt blodtrykk? Ikke fortvil. Forhøyet blodtrykk er et vanlig helseproblem blant voksne nordmenn. Selv om høyt blodtrykk ikke er en sykdom i seg selv, bør det behandles for å forhindre sykdom.

Du kjenner sjelden at du har for høyt blodtrykk. Enkelte vil kanskje merke tendenser til tretthet, hodepine eller svimmelhet, men stort sett merkes ikke høyt blodtrykk på kroppen.

Du kan gjøre mye for å unngå å utvikle hjerte- og karsykdom som følge av høyt blodtrykk. Med litt egeninnsats og dagens gode behandlingsmuligheter, trenger ikke det høye blodtrykket forringe livskvaliteten din.

Hva er høyt blodtrykk?

Blodtrykk er det trykket som hjertet og pulsårene lager for å pumpe blodet rundt i kroppen.

Høyt blodtrykk kan føre til forkalkninger og skader i blodårene. Vedvarer dette, kan det føre til hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerneslag og nyresvikt. Jo høyere blodtrykket er, jo mer belastes hjertet - og jo større er risikoen for utvikling av sykdom.

Ønskelige verdier for blodtrykket er lavere enn 140/90 mmHg. Hvis du har sukkersyke eller nyresykdom, bør du ha enda lavere verdier, under 130/80 mmHg.

For å bedømme din samlede risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer på lang sikt, ser legen på flere forhold. Jo flere risikofaktorer du er utsatt for, jo større er risikoen for at du blir rammet. Hvorvidt legen behandler blodtrykket ditt, avhenger ikke bare av blodtrykksverdiene i seg selv, men av din samlede risiko.

Hvordan måles blodtrykket?

Hva er det egentlig som måles når mansjetten trykker over armen, og legen etterpå snakker om høye eller lave tall?

Når mansjetten klemmer armpulsåren sammen, stopper blodgjennomstrømningen. Når luften slippes langsomt ut av gummiblæren og mansjetten slakkes, strømmer blodet gjennom armpulsåren igjen. I stetoskopet lytter legen etter det første pulsslaget hun hører. Det angir det høyeste trykket, systolisk trykk. I det hun ikke lenger kan høre bankelydene, registreres det laveste trykket, diastolisk trykk.

Blodtrykket ditt henger nøye sammen med hjerteslagene dine. Derfor er det viktig å være avslappet – i hviletilstand - når målingen foretas. Er du anspent eller engstelig kan måleresultatet lett slå feil ut. Derfor måles ofte blodtrykket flere ganger, før man slår fast om det er forhøyet.

Hva skyldes høyt blodtrykk?

Det er sjelden kun en enkelt utløsende årsak til høyt blodtrykk, men ofte et samspill av mange forskjellige forhold.

For de fleste tilfellene av forhøyet blodtrykk vet man ikke den eksakte årsaken. Høyt blodtrykk kan være arvelig, men minst like viktig er livsstilen din. Det betyr at du selv kan gjøre mye for å få ned blodtrykket.Overvekt er ofte en medvirkende årsak til høyt blodtrykk. Den kan skyldes manglende mosjon, uriktig kosthold eller en kombinasjon av dette. Overvekt kan også øke risikoen for diabetes, som sammen med høyt blodtrykk kan gjøre deg ekstra utsatt for hjertesykdom. I en slik situasjon er det svært viktig å få behandling og forebygge sykdom raskt. Mangel på fysisk aktivitet kan også bidra til høyt blodtrykk. Derfor er det viktig å være mest mulig i bevegelse.

Høyt alkoholforbruk kan forverre blodtrykket, og det er også mye som tyder på at høyt saltinntak kan føre til forhøyet blodtrykk hos enkelte. Stress kan ha betydning for blodtrykket, og kvinner som bruker p-piller og gravide kan også få forhøyet blodtrykk.

Mer sjelden, hos fem prosent av dem med høyt blodtrykk, kan det høye blodtrykket skyldes sykdommer i nyrene, binyrene eller hormonforstyrrelser. I slike tilfeller vil legen undersøke deg nærmere og ta flere prøver.

Hva kan jeg gjøre selv?

Noen enkle omlegginger i hverdagen kan være det som skal til. Har du fått diagnosen høyt blodtrykk på et tidlig stadium, er det ofte slik at du selv er din beste lege. Det er mye du kan gjøre selv, både for å få ned blodtrykket og for å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. For noen er livsstilsendringer tilstrekkelig. For andre er slike endringer et effektivt tillegg til medisiner - og kan hos noen bidra til at medisindosen kan reduseres. Blir du ikke bedre med livsstilstiltak alene, finnes det mange blodtrykksmedisiner å velge mellom.

Fysisk aktivitet

Mosjon kan både forebygge og behandle høyt blodtrykk. En 30 minutters spasertur per dag er tilstrekkelig. Aktiviteten kan også deles opp i mindre bolker på tre ganger ti minutter. Å gå trapper i stedet for å ta heis, og sykle i stedet for å kjøre bil, er enkle tiltak du bør forsøke å legge inn i den daglige rutinen. Aktiviteter med lav intensitet gir like god effekt som aktiviteter med høy intensitet. Skaff deg en turkamerat, da blir det lettere å komme seg ut. Fysisk aktivitet virker gunstig på alle risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. I tillegg til å redusere blodtrykket, blir blodfett- og blodsukkerreguleringen bedre. Det blir også lettere å holde vekten, og trening kan redusere opplevelsen av stress. Ikke start med hard fysisk trening ved ukontrollert høyt blodtrykk. Spør legen din hvis du er usikker.

Hjertegod mat

Mer fisk, frukt og grønt og mindre salt, mettet fett og sukker kan i mange tilfeller føre til bedre blodtrykk.

Meierismør, fete oster, fløte og helmelk bør byttes ut med lettere varianter. Mye mettet fett, det vil si dyrefett fra meieriprodukter og kjøtt, kan bidra til økt kolesterol i blodet. Å redusere inntaket av mettet fett og erstatte noe mettet fett med umettet fett, kan motvirke høyt kolesterol i blodet og redusere blodtrykket. Velg grove kornprodukter, og spis gjerne fet fisk som innholder de sunne omega-3 fettsyrene. Omega-3 kan redusere lett forhøyet blodtrykk. Vær forsiktig med å salte maten, og husk at mesteparten av saltet vi får i oss, kommer fra ferdiglaget mat. For å være på den sikre siden, er det best å lage maten fra bunnen av. Dersom du er overvektig, kan en vektreduksjon på bare noen kilo ha stor betydning for blodtrykket.

Røykfrihet

Røyking gir i seg selv ikke forhøyet blodtrykk, men øker skadevirkningene dersom du har det.

Risikoen for å utvikle hjerteinfarkt er dobbelt så høy hos blodtrykkspasienter som røyker, sammenlignet med dem som ikke gjør det. Undersøkelser har også vist at effekten av blodtrykksbehandling er mindre hos røykere enn ikke-røykere.

Røyking er uheldig for alle, ikke bare for blodtrykkspasienter. Røyking er den viktigste risikofaktoren for hjerte- og karsykdommer du selv kan fjerne, og ingen medisinske tiltak har sterkere innvirkning på leveutsiktene enn det å slutte. For noen er det lett å slutte, for andre kan det være en stor utfordring. Søk råd og hjelp til røykeslutt hos legen din. Både Nasjonalforeningen for folkehelsen og en rekke andre organisasjoner tilbyr kurs hvis du har problemer med å slutte på egen hånd.

Du kan også ringe Røyketelefonen 800 400 85 for å få hjelp.

Blodtrykksmedisiner

Dersom du trenger medikamenter for å holde blodtrykket ditt under kontroll, finnes det mange typer å velge mellom. Det er viktig at du og legen din samarbeider om behandlingen, slik at du får den medisinen som har best effekt og minst bivirkninger. Det kan være en tålmodighetsprøve å finne den riktige medisinen for deg, og ofte tar det tid å finne den beste kombinasjonen og de rette dosene.

Dersom du i tillegg til høyt blodtrykk har diabetes eller nyresykdom, er det ekstra viktig at blodtrykket ditt blir godt nok kontrollert med medisiner. I slike tilfeller vil det nesten alltid være behov for mer enn ett blodtrykksmedikament. Her følger en kort oversikt over de vanligste medikamenttypene og enkelte av deres bivirkninger.

Diuretika
Burinex, Diural, Furix, Lasix Retard, Hydroklortiazid, Furosemid, Amilorid

Diuretika er mye brukt mot høyt blodtrykk. Disse medikamentene reduserer blodtrykket ved å utvide blodårene og øke salt- og væskeutskillelsen. Urinproduksjonen øker, derfor blir disse medikamentene også kalt ”vanndrivende”. Bivirkninger kan forekomme i form av økt tørste, slapphet eller leddsmerter. Hvis du har diabetes, kan blodsukkeret ditt bli påvirket av diuretika.

ACE-hemmere
Captopril, Enalapril, Ramipril, Renitec, Zestril, Capoten, Triatec, Gopten, Lisinopril, Vivatec

ACE-hemmere utvider blodårene og senker blodtrykket. Sannsynligvis påvirkes også kroppens saltbalanse i gunstig retning. Bivirkninger kan forekomme i form av tørrhoste, svimmelhet og tretthet.

Betablokkere
Selozok, Tenormin, Atenolol, Alinor, Sotacor, Emconcor, Carvedilol, Kredex

Betablokkere senker slagkraften til hjertet og pulsen slik at hjertets pumping avtar. Derved senkes blodtrykket, og hjertet arbeider mer økonomisk. Mulige bivirkninger er tretthet, kalde fingre og tær, impotens og dårlig søvn. Astma og lungepasienter bør være ekstra varsomme med betablokkere.

Kalsiumblokkere
Norvasc, Adalat, Amlodipin, Plendil, Diltiazem, Felodipin (=plendil), Lomir, Zanidip, Isoptin, Verakard, Diltiazem.

Kalsiumblokkere virker på den måten at blodårene utvider seg. Hjertet pumper mot mindre motstand, og arbeidsbelastningen reduseres. Bivirkninger kan forekomme i form av hevelser i beina og rødme eller varmefølelse.

AT1-blokkere
Cozaar, Aprovel, Atacand, Diovan, Teveten, Micardis, Olmetec.

AT1-blokkere ligner ACE-hemmere, men har mindre bivirkninger (f.eks. ikke tørrhoste). De virker blodtrykksenkende ved å utvide blodårene, og er gunstig hos pasienter som på grunn av høyt blodtrykk har fått stort hjerte.

Alfablokkere
Carduran, Peripress Alfablokkere reduserer blodtrykket ved å hemme effekten av stresshormoner og derved utvide blodårene.

Det er viktig å huske å ta blodtrykksmedisinen jevnlig. Ikke juster dosen på egen hånd. Ta kontakt med legen din dersom du opplever bivirkninger. For de aller fleste er det mulig å finne en blodtrykksmedisin som ikke gir ubehag.

Noen gode råd til slutt

Hold regelmessig kontakt med legen din. Blodtrykket bør måles hos legen minst en gang i året.

  • Mosjoner regelmessig
  • Vær røykfri
  • Spis mindre mettet fett, og erstatt noe mettet fett
    med umettet fett
  • Spis mer fisk, frukt og grønt
  • Prøv å opprettholde normalvekt
  • Reduser saltforbruket
  • Drikk alkohol med måte
  • Du skal selv vite hva som er ditt blodtrykksmål
  • Følg med på blodtrykket ditt og før loggbok

Publisert: 2006

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Denne teksten er hentet fra informasjonsheftet "Høyt blodtrykk". Den er utarbeidet av professorene Per Lund-Johansen og Per Omvik på oppdrag av Nasjonalforeningen Det norske råd for hjerte- og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook