Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Blødninger

Spesialist i allmennmedisin Christian Groth ved Bjørnsletta legesenter i Oslo, intervjuet av Eva Fosse

Du blør! Bør du søke lege? Det er selvfølgelig helt avhengig av type blødning og hvor den kommer fra. Hva slags blødninger kan tyde på en alvorlig tilstand og gir deg klare søk-lege-signaler? Og hvilke blødninger kan du selv klare å takle? Svarene får du av spesialist i allmennmedisin Christian Groth.

- Rent generelt kan jeg si at noen typer blødninger krever øyeblikkelig legehjelp. Andre typer kan du se litt an, men søke lege hvis blødningen ikke gir seg etter en tid.

Groth tror de fleste selv vet når det ikke er noen grunn til å fly til doktor. Erfaring har lært deg hva du skal gjøre for å stoppe en ufarlig blødning. Eksempler er overflatiske sår, neseblødning som du har hatt før og klarer å stoppe, eller litt blod på toiletpapiret fra hemorroider som du er kjent med fra før og vet hvordan du skal behandle.

Blødninger i huden

- Et sprikende kutt i huden kan det komme en del blod fra. Som regel klarer du å stoppe blødningen etter noen minutter. Men likevel bør du raskt søke lege for å få satt noen sting i såret slik at det gror på en riktig måte. Arret kan bli skjemmende hvis du ikke får sydd et sprikende kutt. Skrubbsår, derimot, blør sjelden mye og er noe du kan takle selv. Rens såret og dekk det med plaster eller ren bandasje. Blåmerker og blødninger under huden hos barn og yngre voksne krever legehjelp. Det er et alvorlig faresignal hvis et sykt barn med feber får blødning under huden. Det kan være et tegn på hjernehinnebetennelse. Hos eldre mennesker, derimot, er blåmerker sjelden et søk-lege-signal. De gamle opplever at bare et lite støt mot huden kan føre til et blåmerke eller lett blødning under huden. Dette er vanlig i den eldre befolkning og skyldes sprø blodårer og aldersforandringer i hud og underhud. Men hvis du får mange og store blåmerker flere steder på kroppen, bør du søke lege for å sjekke om det er noe galt med koagulasjonsfaktoren.

Alvorlige hudlidelser

- Basalcellecarcinom er en hyppig hudkreftform hos eldre. Dette ytrer seg som sår som ikke vil gro, oftest på soleksponerte områder, spesielt i ansiktet.

En langt mer sjelden form for hudkreft, som kan gi de samme symptomer som basalcellecarcinom, er plateepitelkreft. Begge typer kan gi blødningssymptomer i huden. Søk lege hvis du oppdager slike symptomer, råder Christian Groth.

- Føflekk-kreft må du også være på vakt mot. Denne hudkrefttypen kan starte i nye eller i allerede eksisterende føflekker. Vær oppmerksom på fire forandringer som er vanlige ved føflekk-kreft: 1) Flekkene får en uregelmessig fasong. 2) Grensene blir uskarpe og dårligere avgrenset mot normal hud. 3) Flekkene blir etter hvert mørkere, eller de kan være rødaktige. 4) Føflekkene begynner å vokse.

Hvis du opplever prikking og stikking i føflekkene, eller ser at de har endret seg slik som jeg har beskrevet, bør du være snar med å søke lege. Hvis føflekkene allerede har begynt å blø, kan tilstanden være alvorlig.

Munn og nese

Det er stort sett uskyldig hvis du blør litt når du pusser tennene. Men blødning fra tannkjøttet krever at du går til tannlegen. Det kan være tegn på at du er rammet av en tannkjøttbetennelse. Et faresignal er det hvis du samtidig også har blødninger fra andre steder. I slike tilfeller bør du søke lege.

- Alvorlig er det hvis du kaster opp blod. Da må du gå til doktor. Blodig oppkast kan være symptom på åreknuter i spiserøret, blødende mavesår eller kreft i magesekken.

Meget sjelden er neseblødning farlig. Neseblodet kommer oftest fra en brist av et lite blodkar, gjerne like innenfor neseboret. Bristen kommer enten av seg selv eller etter et slag eller støt mot nesen. Hvis du er vant til litt neseblødning og klarer å stoppe den, er det unødvendig å søke lege. Men hvis du ikke har hatt det før, og ikke får stoppet blødningen etter at du har sittet med en våt klut mot nesen i fem minutter, bør du søke lege.

Groth underslår ikke at hyppige og langvarige blødninger kan være et faresignal om en sykdom som krever behandling, spesielt høyt blodtrykk.

Øye og øre

Blødninger i øyet er som regel helt ufarlig. Det kan hende at blodet fra en liten brist i et blodkar sprer seg over store deler av øyet. Det ser farlig ut, men blodet vil forsvinne av seg selv etter en ukes tid, uten behandling. Hvis blødningen fortsetter over lengre tid eller det skjer hyppig, må du søke lege.

Meget sjelden kommer det blødninger fra øret. En sprukket trommehinne eller pirking i øret med spisse gjenstander, kan gi små blødninger. Et alvorlig faresignal er kraftig blødning fra øret, for det kan være tegn på brudd i tinningbenet. Søk lege snarest.

Avføring og urin

- Hvis du ikke har hemorroider og får blødning fra endetarmen, bør du undersøkes av lege. Det kan være kreft i endetarmen, men oftest skyldes det en mindre alvorlig sykdom. Det hender at blødningen er så svak at den ikke kan sees. Hvis du er uvanlig trett, er det et faresignal. Trettheten kan skyldes blodmangel på grunn av vedvarende, usynlig blødning som kommer ut med avføringen.

Groth understreker at et søk-lege-signal også er sort, tjærefarvet avføring.

- Det kan skyldes blødninger litt høyere opp i fordøyelsessystemet. Men vær oppmerksom på at alle som tar jernpiller, vil ha sort avføring. Også blod i urinen er et alvorlig faresignal. Hvis du ser at urinen er blodig, må du gå til doktor. Uten symptomer på blærekatarr, kan blod i urinen skyldes polypper i blæren eller kreft i nyre eller blære.

Utflod og sæd

- Et faresignal er det hvis en kvinne etter menopause har blodig utflod. Søk lege. Det kan være tegn på kreft i underlivet inntil det motsatte er bevist. Kreft i livmorhulen er vanligst hos eldre kvinner, mens yngre kvinner hyppigst får kreft i livmorhalsen. Men ofte skyldes blødningen en godartet tilstand som polypper, sår på livmorhalsen eller slimhinnebetennelse. Blodig utflod fra underlivet til kvinner som fortsatt menstruerer, skyldes som regel hormonelle forstyrrelser som vil rette seg. Men hvis dette fortsetter lengre enn to måneder, bør du søke lege. Det kan også hende at kvinnen får kontaktblødning, det vil si blødning fra skjeden under eller etter samleie. Oftest skyldes det at hun har en polypp eller et lite sår på livmorhalsen. Men årsaken kan også være kreft. Derfor må du oppsøke lege hvis du har hatt kontaktblødning. For mannen er det et faresignal hvis han oppdager at sæden er blodig. Du må alltid gå til lege hvis du har blod i sæden. Da må vi tenke kreft inntil det motsatte er bevisst. Som oftest er det prostatatitt, som er en betennelse i prostatakjertelen. Et sjeldent symptom er blod fra brystvorten. Men det kan være det første tegn på brystkreft. Med et slikt faresignal må du oppsøke lege.

Legemidler

- Vær oppmerksom på at legemidler kan føre til økt blødningstendens. Når du tar medisiner må du være klar over at alle medisiner kan gi bivirkninger. Spesielt oppmerksom må du være på dette hvis du tar mange forskjellige legemidler. Det kan føre til interaksjon mellom medisinene og gi uheldige virkninger. Alle blodfortynnende medikamenter kan føre til forstyrrelser i blodbildet. Eksempler er medisiner som inneholder acetylsalisylsyre og legemiddelet Marevan.

Hvis du tar slike medisiner og rammes av blødninger i underhuden, bør du oppsøke legen. Han vil sjekke om dine koagulasjonsverdier er i orden, avslutter Christian Groth.


Relaterte intervjuer/artikler:


Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook