Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Blødninger i huden

- Bloduttredelser i huden forekommer normalt etter små og store påkjenninger som slag, risp og kutt. Hudblødninger kan også være uttrykk for en sykelig blødningstendens og er da ofte forbundet med blødninger fra slimhinner eller i muskulatur og ledd. Økt blødningstendens kan være forårsaket av medikamenter eller være et symptom ved forskjellige sykdommer. Ved hudblødninger som inntreffer uten at årsaken er kjent bør du derfor ta kontakt med lege. Spontane hudblødninger i forbindelse med en akutt febersykdom er et alarmerende symptom som kan skyldes bakteriell hjernehinnebetennelse, sier avdelingsoverlege dr. med. Bernt Lie ved Aker sykehus.

Blødninger i huden etter slag er noe alle har erfart og skyldes skade av små årer slik at blodet siver ut i underhuden. Det skjer hyppigere hos eldre, særlig hos eldre kvinner, fordi huden mister sin normale elastisitet i høy alder. Slike blødninger er helt ufarlige.

Ved kraftige påkjenninger mot muskulatur kan større årer skades og forårsake blodansamling (hematom) i muskelen og/eller underhuden. Slike hematomer er forbundet med smerte på grunn av økt trykk i vevet og kan etter hvert bre seg til store områder fordi blodet siger i vevene som følge av tyngdekraften. Selv store hematomer går som regel spontant tilbake i løpet av uker/måneder og krever vanligvis ingen behandling.

Med punktblødninger forstås små blødninger, omtrent så store som et knappenålshode, som skyldes lekkasje fra de minste årene i huden (kapillærene). Punktblødninger skyldes som oftest for få blodplater eller økt kapillærskjørhet.

Når hudblødninger inntreffer som ledd i sykdom, vil det ofte samtidig være blødning fra andre steder (slimhinner, muskulatur, ledd). Økt blødningstendens kan skyldes medikamenter, kapillærskjørhet, for få eller defekte blodplater eller mangel på faktorer som er nødvendige for at blodet skal levre seg (koagulasjonsfaktorer). Mens blodplatene produseres i benmargen blir de fleste koagulasjonsfaktorene produsert i leveren.

Blødning på grunn av legemidler

Legemidler kan forårsake økt blødningstendens på forskjellige måter. Den vanligste årsaken er at legemiddelet hemmer blodplatefunksjonen direkte (acetylsalisylsyre og andre midler mot betennelse som brukes ved revmatiske sykdommer). Disse legemidlene forårsaker hyppigst slimhinneblødninger fra tarmkanalen; hudblødninger er mindre hyppig.

Langvarig bruk av kortison eller prednison forårsaker hyppig hudblødninger fordi medikamentene fører til økt kapillærskjørhet. Slike hudblødninger er ufarlige og har liten betydning utover det rent kosmetiske. Langt mer alvorlig er det at kortison/prednison kan føre til magesår, eventuelt også til blødende magesår. Kortisonpreparater brukes først og fremst ved leddgikt, ved andre revmatiske sykdommer og ved enkelte lungesykdommer.

Alle medikamenter som brukes for å behandle eller forebygge blodpropp fører til økt blødningtendens og kan forårsake alvorlig blødning (indre blødninger). I tillegg til acetylsalisylsyre er warfarin (Marevan) og heparin de mest brukte. Warfarin virker ved å nedsette mengden av koagulasjonsfaktor i blodet og hemmer dermed blodlevringen. Effekten av behandlingen må kontrolleres ved måling av blodets levringshastighet (Trombotest=TT). Hvis effekten er for stor, det vil si TT-prosenten for lav, er det risiko for blødning. Hud- eller slimhinneblødninger skal alltid gi mistanke om at doseringen er for høy. Pasienter som bruker Marevan bør derfor snarest få kontrollert TT hvis hud- eller slimhinneblødninger inntreffer. Heparin, som hemmer blødningen direkte, kan også forårsake hud- eller slimhinneblødninger. Mens behandling med heparin tidligere alltid foregikk ved sykehus, behandles mange pasienter i dag poliklinisk med injeksjoner av heparin under huden. Ved denne behandlingen er blåmerker på injeksjonsstedet svært vanlig og helt ufarlig.

Mer sjeldne årsaker til blødningstendens på grunn av medikamenter er immunologiske reaksjoner. Således kan enkelte medikamenter forårsake for få blodplater. Det karakteristiske symptomet er punktblødninger i huden og slimhinneblødninger.

Enkelte medikamenter kan forårsake allergiske reaksjoner i små årer (allergisk vaskulitt). Resultatet kan være et generelt utslett med utbredte blødninger i huden (purpura). Et slikt utbrudd kan virke skremmende, men er vanligvis helt ufarlig.  

Blodsykdommer

Hud- og slimhinneblødninger på grunn av for få blodplater sees først og fremst ved blodsykdommer som leukemi eller immunologisk betinget blodplatemangel. Ved leukemi skyldes blodplatemangelen nedsatt produksjon fordi benmargen er invadert av leukemiceller. Tilførsel av blodplatekonsentrat vil som regel stoppe en pågående blødning og brukes også forebyggende ved svært lave blodplateverdier. Ved immunologisk betinget trombocytopeni skyldes mangelen økt nedbryting av blodplater på grunn av antistoffer. Behandling med prednison vil som regel føre til at immunprosessen hemmes og blodplateantallet stiger.

Infeksjoner

Alvorlige infeksjoner med invasjon av bakterier i blodet (sepsis) kan føre til blødninger på grunn av økt nedbryting av blodplater. Ved bakteriell meningitt kan spredning av meningokokker i blodet føre til punktblødninger ved at bakteriene slår seg ned i småårer og skader disse. Dette er et svært alarmerende symptom som krever øyeblikkelig innleggelse på sykehus. Bakteriell meningitt rammer først og fremst barn og ungdom. Symptomene er høy feber, hodepine, brekninger, lysskyhet, nakkestivhet og varierende grad av nedsatt bevissthet.

Leversykdommer

Alvorlige leversykdommer kan forårsake blødninger på grunn av nedsatt produksjon av koaguleringsfaktorer. Samtidig er ofte blodplate-antallet nedsatt. Ved alvorlige blødninger vil tilførsel av faktorkonsentrat og blodplater kunne stoppe blødningen.

K-vitaminmangel

Ved gulsott på grunn av galleveissykdommer og ved diffuse tarmsykdommer vil ikke vitamin K bli suget opp i tarmen. Vitamin K er nødvendig for leverens produksjon av koagulasjonsfaktorer. Mangel på vitamin K vil derfor føre til blødningstendens. Behandlingen er tilførsel av vitamin K som intravenøs injeksjon.

C-vitaminmangel

Skjørbuk var tidligere en fryktet sykdom som inntraff etter langvarig mangel på vitamin C og førte til utbredte hud- og slimhinneblødninger. I dag er symptomgivende mangel på C-vitamin svært sjelden og rammer bare personer som har et svært mangelfullt kosthold, for eksempel som følge av kronisk alkoholisme.

Økt forbruk av koagulasjonsfaktorer

Ved utbredt kreftsykdom kan produkter fra kreftcellene forårsake en generell aktivering av koagulasjonen. Ved sterk aktivering kan koagulasjonsfaktorene forbrukes og føre til mangel på faktorer og generell blødningstendens. Dette er imidlertid en sjelden årsak til blødninger.

Medfødte blødningstilstander

Medfødte blødersykdommer er en sjelden gruppe sykdommer som skyldes arvelig betinget mangel på eller defekte koagulasjonsfaktorer. Von Willebrands sykdom er den hyppigste. Blødningstendensen er som regel moderat og slimhinneblødninger det dominerende symptom.

Ved alvorlig grad av blødersykdom A og B er blødningstendensen betydelig. Blødninger i ledd og muskler er det dominerende symptom, men også hud- og slimhinneblødninger er forholdsvis hyppig. Sykdommen manifesterer seg tidlig i småbarnsalderen. Som regel (men ikke alltid!) vil det være kjent at sykdommen forekommer i slekten. Akutte blødninger behandles med tilførsel av faktorkonsentrat som inneholder den manglende faktor.

Intervjuer: Gerd Korbøl

Publisert: 1999

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 3 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?
  • Vegviseren: Vi kvalitetsvurderer fortløpende andre norske helsenettsteder og legger ut pekere til informasjon vi anbefaler - informasjon som supplerer den du finner hos oss.

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook