Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Brystkreft

Tre av fire kvinner som får brystkreft blir friske igjen, og i dag lever ca. 20 000 norske kvinner med en brystkreftdiagnose. Dette er den vanligste kreftformen blant kvinner, og sammen med lungekreft den som øker mest.

Boka BRYSTKREFT (Universitetsforlaget) er skrevet av kirurgene Rolf Kåresen og Ellen Schlichting og professor dr. med. Erik Wist. Den retter seg til pasienter og pårørende og presenterer dagens viten om brystkreft i en velskrevet, nøktern og lettlest form.

Det har vært en økende forekomst av brystkreft i Norge i løpet av de siste tiårene; fra 1 000 tilfeller i 1958 til vel 2 800 i 2005. Dette betyr at hver 11. norske kvinne vil få brystkreft. Dødeligheten er imidlertid betydelig redusert. I likhet med de fleste kreftformer øker risikoen med økende alder. De fleste som får sykdommen er mellom 50 og 69 år, men det er fordi flere lever i denne aldersgruppen enn i høyere aldersgrupper hvor andre dødsårsaker gjør seg gjeldende. Økningen av brystkrefttilfeller i vårt land kan ikke forklares med at stadig flere blir eldre.

I dag kjenner man ingen sikker måte å forebygge sykdommen på. Den beste muligheten for å redde liv er derfor at kreften oppdages og behandles tidlig.

Brystene forandrer seg

- Hva er normale forandringer i brystet?

- Brystet er et organ i stadig forandring på grunn av vekslende hormonproduksjon. Det gjennomgår fire perioder som til dels overlapper hverandre.

  • Fra fosterliv til pubertet er det i en hvilefase der anlegg til et normalt bryst finnes. Et ufarlig avvik kan være anlegg av ekstra brystvorte.
  • Fra ca. 15 til 25 års alder utvikler brystet seg. I denne perioden kan inndragning av brystvorte, godartede svulsttyper (fibroadenom) og kjempebryst eller lite bryst forekomme.
  • Fra 15 til 55 år gjennomgår brystet en fase med vekslende hormonstimulering. Brystsmerter, knutedannelser og cyster er ikke uvanlig.
  • Fra 35 til 55 års alder nedbygges brystet med påfølgende forandringer i kjertelvevet. I denne tiden er knutedannelser, inndragning av brystvorte, cystedannelse og væsking fra brystvorten ikke uvanlig.

- Men når det skjer så mye, hvordan kan jeg da vite hva som er normalt og hva som kan være tegn på brystkreft?

- De fleste forandringer i brystene er ufarlige, men de kan være tegn på brystkreft. Etter vår oppfatning må løsningen være at kvinnen regelmessig undersøker brystene sine så hun lærer dem å kjenne. Merker hun forandringer; kuler som ikke har vært der før, væsking fra brystvortene eller hudforandringer, bør hun oppsøke lege for å få gjennomført en grundig undersøkelse (trippeldiagnostikk). Det innebærer undersøkelse av brystet av erfaren lege, røntgenundersøkelse (mammografi eller ultralyd) og celleprøve. Hvis disse tre undersøkelsene gir mistanke om kreft, tas en vevsprøve (biopsi) fra brystet for mikroskopundersøkelse.

Siden to av tre kuler oppdages av kvinnene selv, anbefales selvundersøkelse en gang i måneden eller annenhver måned.

Årsaker til brystkreft

Wist forteller at mange faktorer er undersøkt for å se om de øker eller minsker risikoen for brystkreft. Men bortsett fra fem av dem, er alle enten svake eller usikre. De fem er kjønn, alder, arv, bosted og tidligere kreftsykdom.

- Den viktigste risikoen for å få brystkreft er å være kvinne. Menn kan også få brystkreft, men langt sjeldnere enn kvinner; ca. 10 per år. Som for de fleste andre krefttyper, øker sannsynligheten for å få brystkreft med alderen. Når det gjelder arv, tror vi at 90 - 95 % av alle brystkrefttilfeller er spontane, de øvrige 5 - 10 % er arvelige. I dag har man funnet to brystkreftgen, trolig finnes det flere. Hvis flere i ens nære familie har fått brystkreft, kan man få utredet om det dreier seg om arvelig kreft ved å henvende seg til de genetiske avdelingene ved regionsykehusene.

- Kan kjente brystkreftgen diagnostiseres ved disse avdelingene?

- Det kan de. Har en kvinne fått kreft i ett bryst, har hun øket risiko for å få brystkreft også i det andre. I sjeldne tilfeller kan det være spredning, men vanligvis handler det om en helt ny kreftsvulst. Jo lenger tid det går etter en brystkreftdiagnose, desto mindre blir risikoen for å få en ny svulst i det andre brystet.

Forskjellige former for brystkreft

- Er brystkreft en sykdom eller er det mange?

- Enhver kreftsvulst er spesiell og skiller seg fra alle andre. Det finnes til og med ulike cellegrupper med forskjellige egenskaper i en og samme kreftsvulst. Når to celler smelter sammen og begynner å vokse til et nytt lite menneske, deler cellene seg etter et "innprogrammert" mønster, det nye individet vokser. Men veksten er kontrollert; i hver celle finnes et "livets taksameter" som "skrur av" veksten slik at cellene ikke får evig liv. Et bestemt enzym (telomerase) holder "taksameteret i sjakk" så lenge det er hensiktsmessig. Ved to til tre års alder er dette enzymet borte fra alle organ unntatt mannens sædceller. Men i en av fem kreftsvulster er telomerasen reaktivert, slik at cellen kan fortsette å vokse. Man forsker nå for å se om det er mulig "å slå av" denne mekanismen. En annen hensiktsmessig innretning for å hindre kreft finnes på et gen som kalles p53. Der er flere mekanismer i kroppen som trår til og hemmer ukontrollert cellevekst, og p53 har en slik oppgave. Hvis andre instanser slår feil, starter genet en prosess som styrer kreftceller til "selvmord". Cellene løser seg opp og blir spist av hvite blodlegemer - en elegant måte å ordne opp på. En feil på p53 som hindrer genet fra å gjøre jobben sin kan være skjebnesvanger - over 30 % av brystkreftsvulster har defekter på dette genet. Svulstens evne til å danne nye blodårer som skal sørge for surstofftilførselen til kreftcellene er også viktig. De svulstene som har størst evne til å danne nye årer, er de som oftest sprer seg til andre organ. Det forskes derfor på antistoffer som hemmer nydannelsen av blodårer. I dag er det isolert over 300 slike hemmende stoffer, men ingen har ennå greidd å lage antistoffmedisiner for mennesker. Det finnes også andre faktorer som kan fortelle om svulstens "sinthet", bl.a. er få celler i deling og små cellekjerner gode tegn. Det viktigste for sykdomsutsiktene er likevel ikke svulsttype, men svulstenes størrelse og utbredelse i vevet, og om kreftceller har spredt seg til lymfeknutene eller ikke. Det er dette som bestemmer hvilken behandling pasienten skal tilbys.

Behandling

Viser en svulst seg å inneholde kreftceller, fjernes svulsten (brystbevarende operasjon) eller hele brystet, og det tas ut lymfekjertler for å se om kreftceller har spredt seg.

- Spiller det noen rolle når operasjonen foretas i forhold til menstruasjonssyklusen?

- Nei, vi har ikke sikre holdepunkter for at dette er tilfelle selv om det finnes noen rapporter som hevder dette. Derfor tas ikke dette hensyn til ved planlegging av en operasjon.

- Hvilke plager kan man få etter behandlingen?

- En operasjon kan skade nerver og gi nedsatt hudfølelse, og dette er svært vanlig. Noen får redusert bevegelighet i skulder og arm, og noen får lymfeødem. Det siste er sjeldnere med dagens operasjonsmetoder enn tidligere, men likevel er det viktig å prøve å redusere det enda mer.

Etterbehandling

Etter operasjonen vurderer legene om det kreves ytterligere behandling for å redusere risikoen for tilbakefall. Antiøstrogenbehandling (hvis svulsten er hormonfølsom), cellegiftbehandling og stråleterapi er de vanligste alternativene. Nå brukes også immunbehandling i etterbehandlingen av såkalt Her 2-positiv brystkreft. Det reduserer risikoen av tilbakefall til det halve. I vårt land har vi spesielle retningslinjer for slik tilleggsbehandling. Det går bla. på svulstens størrelse, grad av "sinthet" og kvinnens alder.

Brystkreftopererte skal følges opp med kontroller. Iblant kan det komme lokale tilbakefall, dvs. at kreften kommer tilbake i brystet ved brystbevarende kirurgi, eller langs arret hvis hele brystet er fjernet. Også kreft i armhulen regnes som lokalt tilbakefall.

Spredning til andre organ kalles fjernspredning. I så fall er det oftest skjelettet, lungene og leveren som angripes.

- Når vi skiller mellom lokale tilbakefall og fjernspredning, er årsaken at førstnevnte fremdeles kan kureres, mens fjernspredning ikke kan helbredes med dagens medisin, sier Wist. - Det betyr ikke at man ikke kan gjøre noe for de med fjernspredning. Tvert imot har det vært gjort store fremskritt både når det gjelder å bremse og å lindre sykdommen.

"Hvor lenge har jeg igjen, doktor?"

- Dette er et spørsmål vi ofte får, men det kan ikke besvares eksakt. Vi vet at gjennomsnittlig tar det ca. 24 måneder fra påvisning av spredning til lunge og lever til pasienten dør, og ca. 3 år ved spredning til skjelettet. Men disse tallene er meningsløse for den enkelte. Rundt halvparten lever lenger enn gjennomsnittet, noen lever i 10 - 15 år. Å gjette hvor den aktuelle pasienten befinner seg på skalaen er derfor hensiktsløst.

Vi har alle et tilmålt antall dager her på jorden, og det gjelder å ta dem ut med god livskvalitet "så lenge man har seg".

Brystkreft og graviditet

En norsk undersøkelse som omfattet over 800 000 fruktbare kvinner, viste at man i årene like etter en barnefødsel hadde øket brystkreftrisiko. På det meste var risikoen fordoblet sammenlignet med kvinner som fødte for mer enn 20 år siden. Risikoen økte frem mot tre år etter fødselen, deretter hadde barnefødsler en beskyttende virkning.

- Er den krefttypen man får når man er gravid eller ammer, farligere enn andre krefttyper?

- Det vet vi ikke ennå, men muligens er kombinasjonen graviditet og brystkreft verre før fylte 30 år enn etter. Små svulster uten spredning til armhulen har trolig like gode sykdomsutsikter hos gravide som hos ikke-gravide. Men muligvis blir svulster hos gravide senere diagnostisert. De er derfor større når de oppdages, og opptrer ofte i betennelsesform. Det er oftere spredning til armhulen og svulstene er oftere uten mottakerapparat for østrogen, noe som gir dårligere sykdomsutsikter. Om dette er hele forklaringen, er det imidlertid uenighet om.

- Er det tilrådelig å få barn når man har hatt brystkreft?

- Det vanligste rådet har vært å vente i to år. Hvis man da ikke har fått tilbakefall av sykdommen, er det ikke noe som tyder på noen risikoøkning ved å få barn. Å amme hvis man er operert med brystbevarende teknikk, går også bra for mange. Graviditet etter bryskreftdiagnose har i enkelte studier vist å beskytte mot tilbakefall.

Kan brystkreft forebygges?

- Kan man gjøre noe selv for å unngå brystkreft?

- Når vi skal gi slike råd, beveger vi oss i grenselandet mellom tro og viten. Men noen faktorer synes å spille en rolle. Det vi vet er at mange menstruasjonssykluser med høy hormonstimulering av kjertelvevet øker risikoen. Flere svangerskap betyr færre menstruasjoner, og store befolkningsstudier viser at graviditet i ung alder og mange barn minsker risikoen, mens graviditet i høy alder synes å øke risikoen. Fettvev produserer også østrogener, og overvekt, særlig etter overgangsalderen, synes derfor å øke brystkreftrisikoen.

- Hva med p-pillebruk?

- Faren ved å bruke p-piller er så liten at jeg ikke vil advare mot dette.

Flere undersøkelser tyder på at mosjon kan spille en rolle. En norsk studie har vist at kvinner som mosjonerer 4 timer per uke har en klar risikosenkning. De som mosjonerer regelmessig, er også mindre overvektige, og overvekt øker risikoen, særlig etter overgangsalderen.

Animalsk fett har vært lansert som en teori, men etter vårt skjønn finnes det ikke sikre bevis for dette. Vi vet at Østens kvinner som spiser mer fiber og bønner (særlig soya) har mindre brystkreftforekomst enn vestlige kvinner. Soya er rik på substanser med en naturlig anti-østrogen virkning, dvs at de nøytraliserer en del av de østrogenene som dannes i fettvev. Det vi vet i dag er imidlertid ikke nok til å gi absolutte anbefalinger når det gjelder kosthold.

Alkohol har vært undersøkt i flere studier, og her har forskerne funnet en sammenheng. Daglig alkoholinntak tilsvarende to glass rødvin, har en sikker risikoøkning.

En annen ting som synes klart, er at rikelig inntak av grønne grønnsaker som brokkoli og spinat, og av visse bønner som soyabønner, gir en liten reduksjon i risikoen for å få brystkreft.

- Hva med mammografiundersøkelser?

- Slik vi ser det, er det ikke tvil om at mammografiscreening er med å redusere dødeligheten i brystkreft for kvinner mellom 50 og 69 år.

Kan psykisk stress påvirke brystkreftsykdom?

- Kan psykisk stress øke risikoen for brystkreft?

- Anne Kvikstad har studert sammenhengen mellom livshendelser, ekteskapelig status og utvikling av kreft hos norske kvinner. Både ut fra tilgjengelig litteratur og fra egne studier konkluderer hun med at der ikke er noen sikker forbindelse mellom alvorlige livshendelser som fører til psykiske påkjenninger og kreftutvikling. Det gjelder for alle kreftformer, også for brystkreft. Nyere studier viser ingen sammenheng mellom stress og brystkreft.

- Men hvis man allerede har en kreftdiagnose, kan psykiske påkjenninger da påvirke leveutsiktene?

- Også på dette området er det gjort mange undersøkelser, igjen med motstridende resultat. Det kan likevel se ut som kvinnens egen reaksjon på en brystkreftdiagnose og på behandlingen kan ha en betydning. Da Greer og hans medarbeidere i London fulgte 69 pasienter over en 15 års periode, fant de at det gikk best for de kvinnene som hadde en kjempende innstilling til sykdommen, og for de som benektet at de var syke. De fleste reagerte med ro og godtok sykdommen, og de havnet i en mellomgruppe. Dårligst gikk det for de som reagerte med håpløshet og hjelpeløshet. Det er stort behov for å få bekreftet eller avkreftet disse interessante funnene.

- Hva med stress hvis sykdommen først har spredd seg?

- Også her er en interessant studie fra California som viser øket overlevelse hos kvinner som deltok i en samtalegruppe med andre kvinner i samme situasjon. Gruppene ble ledet av en psykiater eller sosialarbeider og kvinnene diskuterte hvordan de best kunne leve med sin sykdom. Gjennomsnittlig levde kvinnene i samtalegruppene 36 måneder mot 18 måneder for kvinnene som bare fikk vanlig oppfølging. En stor canadisk undersøkelse har imidlertid ikke kunnet bekrefte dette. Noe som trolig har sammenheng med at behandlingen av pasientene har endret seg over tid. Ved Ullevål sykehus har vi i en årrekke hatt samtalegrupper for nyopererte kvinner. Pasientene sier ofte uoppfordret at de synes det er nyttig.

Wist oppsummerer dagens viten slik:

- Som vi ser det i dag, har ikke stressfylte hendelser vesentlig betydning verken for utvikling eller tilbakefall av kreft. Det vi som leger i dag synes er mest interessant er om tiltak som bedrer kvinnenes evne og mulighet til å mestre sykdommen kan ha innvirkning på tilbakefall og overlevelse. Dette er ennå ikke fullstendig besvart.

Fremtidens kreftbehandling

- I dag er det en økende forståelse av de fantastisk fine reguleringsmekanismene som gjør at våre tallrike celler i travel deling og arbeide, ikke løper løpsk og begynner å dele seg uhemmet - og hvorfor noen iblant gjør det og blir til en kreftsvulst, sier Wist. - Vi tror at denne kunnskapen i løpet av de kommende årene vil endre kreftbehandlingen betydelig. Den kommer ikke til å bestå bare av kirurgi, cellegift og hormoner, men også av antistoffer, genetisk manipulering og enzymblokkader av forskjellig slag. Sammen med tidligere diagnostikk, tror vi dette vil gi en betydelig forbedring i behandlingsresultatene for brystkreft.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Oppdatert: 2007

[Last ned den elektroniske utgaven av informasjonsboken "Brystkreft" for pasienter og pårørende skrevet av Rolf Kåresen, Ellen Schlicting, og Erik Wist]

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook