Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Mosjon mot brystkreft...

Kvinner som mosjonerer minst fire timer pr. uke, har rundt 40 prosent lavere risiko for å få brystkreft enn kvinner som ikke driver noen form for fysisk aktivitet. Det viser en undersøkelse som er gjennomført av Inger Thune, stipendiat i Den Norske Kreftforening. - Undersøkelsen tyder på at kvinner selv kan gjøre noe for å redusere risikoen for brystkreft, sier Thune. Fysisk aktivitet ser også ut til å være med på å forebygge andre kreftformer.

Forskerne retter nå mer og mer oppmerksomheten mot fysisk aktivitet - eller mangelen på sådan - for å finne frem til hva som kan gjøres for å få ned antall krefttilfelle.

- Brystkreft har trolig sammenheng blant annet med vår livsstil, fremholder Thune.

- Hver ll. kvinne her i landet vil få brystkreft i løpet av livet. I USA får nå hver 8. kvinne sykdommen. Med sine vel 2.000 nye tilfelle hvert år er brystkreft den klart vanligste kreftformen blant kvinner her i landet.

Hittil har det vært mye usikkerhet rundt mulighetene for å forebygge brystkreft, bortsett fra å få barn tidlig i livet og å få mange barn. Thunes undersøkelse viser at fire timers mosjon pr. uke reduserer risikoen omtrent like mye som å få fire barn.

Også fysisk aktivitet i arbeidet beskytter mot brystkreft. Kvinner som har tungt arbeid med mye gåing og løfting, har 50 prosent lavere risiko enn kvinner med stillesittende arbeid, viser undersøkelsen.

Slanke kvinner reduserer sin risiko mest ved å drive fysisk aktivitet. Slanke fysisk aktive kvinner har 75 prosent lavere risiko for å få brystkreft enn slanke, sedate kvinner.

Thune har tatt doktorgraden på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreft.

Mosjon og alder

Thune har sett på forekomsten av brystkreft hos 25.000 kvinner som møtte frem til helseundersøkelse i Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark i 1977 og 1983. Kvinnene var da mellom 20 og 54 år. I en oppfølgingsperiode på gjennomsnittlig 14 år etter helseundersøkelsen fikk 351 av kvinnene brystkreft.

- Vi har sett klarest sammenheng mellom brystkreft og mengden av fysisk aktivitet hos kvinner under 60 år. Likevel er det mulig at fysisk aktivitet også er av betydning blant eldre kvinner. Dette er viktig siden sykdommen er langt vanligere i eldre aldersgrupper, men vi trenger flere studier.

Thune understreker at det er behov for flere undersøkelser for å se på hvilken betydning fysisk aktivitet har på lang sikt, og på hvilken måte aktivitet kan beskytte mot kreft.

- Vi vet at vektøkning blant voksne kvinner, og særlig etter at man blir 50 år, øker risikoen for å få brystkreft. Det er derfor logisk å tro at fysisk aktivitet, som bidrar til å hindre vektøkning, vil ha betydning for å forebygge brystkreft også i eldre år.

Arv og aktivitet

- Både den norske undersøkelsen og andre studier tyder på at lav fysisk aktivitet i vestlige land de siste tiårene, kan være en medvirkende årsak til økningen i antall brystkrefttilfelle.

Thune peker på at vi opp gjennom århundrene har vært et jakt- og fiskefolk. Arvestoffene våre er utviklet i pakt med en livsstil med mye fysisk aktivitet. Etter den annen verdenskrig har vi i løpet av kort tid blitt langt mindre aktive. Utviklingen har gått så fort at arvestoffene våre ikke har rukket å tilpasse seg den endrete livsstilen.

- Vi ser det også på utviklingen av andre sykdommer som diabetes hvor det har vært en betydelig økning i Norge, særlig blant eldre. Aktivitet beskytter imidlertid mot diabetes.

Energibalanse og hormoner

- Det er for tidlig å si sikkert hvorfor fysisk aktivitet ser ut til å beskytte mot brystkreft. Det kan ha flere årsaker, men det er særlig to faktorer som kan trekkes frem.

For det første bidrar fysisk aktivitet til en god energibalanse - det vil si at vi jevnt over forbrenner like mange kalorier som vi får i oss. For det andre kan fysisk aktivitet innvirke på nivået av de kvinnelige kjønnshormonene, påpeker Thune.

Kreft ser blant annet ut til å være en følge av at det oppstår en skade på genene. Thune forteller at en teori er at cellene trolig klarer å reparere slike genskader lettere når kroppen er i en god energibalanse. En slik energibalanse er lettest å få til ved å drive mosjon.

- Fysisk aktivitet påvirker dessuten menstruasjonssyklusen og reduserer hormonnivået, slik at den totale mengden østrogen en kvinne utsettes for gjennom livet blir mindre.

Østrogen er kjent som en faktor som øker risikoen for brystkreft.

- Folk som er lite fysisk aktive, har i tillegg mer triglycerider (fettsyrer) i blodet. Mye slike fettsyrer fører til at det blir mer fritt østrogen som igjen øker risikoen for brystkreft.

Etter at eggstokkene har sluttet å produsere østrogen når kvinner er i 50-årsalderen, dannes østrogen i fettvevet. Overvektige kvinner kan derfor utsettes for mer østrogen over en lengre periode enn de som har normal vekt.

Tidlig menstruasjon

- Det er viktig å ha en god energibalanse hele livet, også i puberteten, mener Thune.

- I dag får norske jenter gjennomsnittlig menstruasjon i 13-årsalderen, mens de for et par hundre år siden var 17 år. Det har trolig sammenheng med dagens ernæring. Vekt og høyde virker inn på når jenter får sin første menstruasjon.

Kvinner i Kina får gjennomsnittlig menstruasjon to år senere enn jenter i vestlige land og har færre tilfelle av brystkreft.

Thune mener det har vært fokusert for lite på at norske tenåringsjenter i dag veier vesentlig mer enn de gjorde for 100-150 år siden.

Toppidrettsutøvere kan både utsette menstruasjonsstart og vil i mange tilfelle miste menstruasjonen ved den hardtreningen de driver. Dette kan ha uheldige sider fordi mangelen på østrogen øker risikoen for benskjørhet.

- For øvrig er det ingen motsetning mellom rådene mot benskjørhet og våre funn når det gjelder brystkreft. Fysisk aktivitet i riktig mengde beskytter mot begge sykdommer, fremholder Thune.

Slanke og overvektige

Thune mener årsaken til at slanke (normalvektige) kvinner som trimmer, får redusert brystkreftrisikoen mer enn overvektige, er at slanke både har en gunstig energibalanse og et gunstig hormonnivå.

Flere studier, blant annet fra USA og andre vestlige land, viser riktignok at fedme i noen grad virker beskyttende mot brystkreft før menopausen (når menstruasjonen stopper), men det å legge på seg har motsatt effekt.

- Noen kvinner er naturlig lubne hele livet og er i god energibalanse. Det er vektøkningen, fordi vi inntar flere kalorier enn vi forbrenner, som er uheldig, sier Thune.

Andre kreftformer

Fysisk aktivitet ser ut til å kunne beskytte mot flere kreftformer enn brystkreft.

- Blant annet har vi sett en sammenheng mellom fysisk aktivitet og prostatakreft. Også dette har trolig med hormoner å gjøre ved at fysisk aktivitet påvirker testosteronnivået, og også her kan en gunstig energibalanse være av betydning.

Kvinner i alle aldre har redusert risiko for tykktarmskreft når de er fysisk aktive i fritid og arbeid, men hos menn har vi bare funnet en beskyttende effekt hos de over 45 år, forteller Thune. Hun peker på at mange studier fra flere land har vist en reduksjon av tykktarmskreft hos fysisk aktive menn og kvinner.

- I vår undersøkelse har vi også funnet at fysisk aktivitet nedsetter risikoen for lungekreft hos menn, men her er flere studier nødvendig.

En teori er at fysisk aktivitet bidrar til å rense lungene for avfallsstoffer. Tarmene beskyttes ved at skadelige stoffer passer raskere gjennom dem.

To utenlandske studier har påvist en sammenheng mellom fysisk aktivitet og livmorkreft, men dette er ikke undersøkt blant norske kvinner.

Du bør svette

All fysisk aktivitet ser ut til å virke positivt inn på brystkreftrisikoen, men jo flere timer du trimmer, jo mer reduseres risikoen for å få denne kreftformen.

- Det bør være aktiviteter hvor man svetter litt og får opp pulsen, men det betyr ikke at man skal melde seg på aerobic fire ganger i uka. En rask spasertur eller skitur eller andre former for mosjon man trives med, er like bra.

Husmødre som er mye i aktivitet hjemme og går mye, gjerne i trapper, har en positiv effekt av arbeidet i huset. For øvrig vil kvinner som har en jobb med mye fysiske anstrengelser i tillegg til å mosjonere på fritiden, få forsterket den beskyttende virkningen av mosjonen.

- Det er viktig å være bevisst på å bruke kroppen mer, f.eks. ved å gå i trapper og ikke alltid kjøre bil helt til døra. En lang tur med barnevogn kan være et godt alternativ for småbarnsmødre som har lite anledning til å trimme.

- Hvis man sørger for å bruke kroppen mer i det daglige, kan man kanskje heller komme seg ut og svette litt en-to ganger i uka, råder Thune.

Bare 15 prosent av kvinnene mosjonerer så mye som fire timer i uke, viser undersøkelsen, som er basert på kvinnenes egne opplysninger om aktivitetsnivå. Undersøkelsen omfatter ikke toppidrettsutøvere.

Mange ubesvarte spørsmål

Thune understreker at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål om hvordan brystkreft oppstår, og hva som skal til for å forebygge sykdommen.

I tillegg til betydningen av hormoner og energibalanse er det påvist at fem prosent av tilfellene har sammenheng med arv, slik at det er en opphopning i enkelte familier.

- Brystkreftgåten er ikke løst ved at vi har funnet en sammenheng mellom mangel på fysisk aktivitet og risikoen for å utvikle sykdommen.

Men det er viktig at vi nå kan vise til at kvinnene trolig kan gjøre noe selv for å bidra til å beskytte seg mot brystkreft. Så er det opp til kvinnene å velge om de vil følge rådene, påpeker dr.med. Inger Thune.

Oppdag brystkreft i tide - kontakt lege ved følgende tegn:

  • Kuler eller knuter i brystet eller armhulen
  • Sår eller forandringer i huden på brystene
  • Endret form på brystet eller en brystvorte som trekkes inn eller peker i en annen retning
  • Hevelse i overarmen eller ovenfor brystet
  • Smerter eller ubehag i brystene
  • Det kommer væske fra brystet

Undersøk brystene selv en gang i måneden. De som har menstruasjon, kan gjerne undersøke brystene tre dager etter menstruasjonen. Husk at de fleste kuler er godartede, men de må sjekkes.

Kvinner over 50 år bør gå til mammografi annet hvert år.

Dette intervjuet er underlagt bestemmelsene i loven om opphavsrett. Videre kommersiell utnyttelse er ikke tillatt. Vennligst oppgi kilde ved sitat.

Intervjuer: Karna Vogt

Publisert: 1999

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook