Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Brystsmerter - som ikke skyldes hjertesykdom

Professor dr.med. Per Omvik intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Brystsmerter er svært vanlig og kan skyldes så mangt. Bare ca. 20 prosent av de som hadde hatt brystsmerter og blitt undersøkt med tanke på hjertesykdom, hadde en hjertelidelse. Men å bestemme når brystsmerter skyldes hjertesykdom – og når smertene har andre årsaker, er ikke alltid like lett, sier Per Omvik, professor ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssykehus.

- Blant pasientene som kommer hit, er imidlertid forekomsten av brystsmerter som skyldes at der er noe galt med hjertet langt høyere, for disse pasientene har vært gjennom førstelinjehelsetjenesten der de fleste med ufarlige brystsmerter siles bort.

- Hvorfor er de fleste av oss så redde for hjertet vårt?

- For det første er det hjertesykdommer som tar livet av de fleste, og alle kjenner noen som har slik sykdom eller er død av den. For det andre fører hjertesykdom til pustevansker, og det å føle at man ikke klarer å puste skikkelig, leder til voldsom angst.

Sykdom med mange ansikter

- Hvordan kan man skille mellom brystsmerter som skyldes hjertesykdom – og brystsmerter som har andre årsaker?

- Det kan være vanskelig. For folk som har hatt et hjerteinfarkt, beskriver det på mange forskjellige måter. En del vil si at det ikke gjorde vondt, men at det kjentes mer som et press eller at brystet ble klemt sammen. Andre sier at det var forferdelige smerter knyttet til det. Vi vet for eksempel at av alle mennesker i vårt land som får hjerteinfarkt, vil mellom 10 og 30 prosent ikke være klar over at de har hatt et såkalt stumt hjerteinfarkt, et infarkt som var så mildt at de ikke oppsøkte lege. De trodde gjerne at de bare var litt uvel, hadde et forbigående illebefinnende, influensa eller omgangssyke. Så kviknet de til igjen. Men om de senere kommer til lege og får tatt et EKG (elektrokardiogram) for å undersøke hjertet, kan legen se at de har hatt et lite infarkt. Mange kan ikke huske når det i så fall skjedde, andre husker at de var litt nedfor en uke eller to før de kom til hektene igjen.

- Er det andre symptomer som ligner på hjerteinfarkt?

- Ja, det samme gjelder for angina pectoris (hjertekrampe) som skyldes innsnevring av blodårer til hjertet - og som er forløperen for hjerteinfarkt. Det typiske for anginasmerter er at de vanligvis kommer når man anstrenger seg fysisk.

De ufarlige brystsmertene

- Hvilke smerter er ufarlige?

- Det er også vanskelig å si. Men folk som tror de har hjertesmerter, men ikke har det, beskriver ofte symptomene som stikkende, som kniver i hjertet, ofte sier de at smertene sitter til venstre i brystet (der de tror hjertet er – i virkeligheten ligger hjertet omtrent midt i brystet), og de forteller at smertene er relativt kortvarige og at de kommer og går. De sier også at smertene ikke kommer ved anstrengelse – til forskjell fra anginasmerter. Men nå er det slik at heller ikke anginasmerter alltid opptrer i tilslutning til fysiske anstrengelser. Som du skjønner, er det stor overlapping mellom brystsmerter som skyldes hjertesykdom og brystsmerter som har andre årsaker.

- Når skal man da gå til lege?

- Hvis du får tilbakevendende smerter i brystet som er knyttet opp til fysiske anstrengelser, og som gir seg når du setter deg ned og hviler, bør du få sjekket hjertet ditt. Hvis du derimot får smerter i forbindelse med at du blir alterert, kjenner deg presset eller blir oppjaget psykisk, kan det kanskje tenkes at smertene ikke har så mye med hjertet å gjøre. Det samme gjelder om du ikke har noen kjente risikofaktorer, dvs. at du ikke har hjertesykdom fra før, høyt blodtrykk, røyker, at det ikke er noen i slekten har hatt hjertesykdom før de fylte 50 år, at du er kvinne og at du er ung. Det er bare det at ingen ting er helt sikkert, heller ikke at du garantert ikke får hjertesykdom selv om du ikke har noen risikofaktorer. Vi vet for eksempel at hos kvinner kan anginasymptomer være annerledes enn hos menn, og at leger kan ha vanskelig for å skille mellom hjertesmerter og brystsmerter som har andre årsaker. Det har noen ganger ført til at alvorlig hjertesykdom ikke er blitt oppdaget hos kvinner fordi legene mente at symptomene deres var så atypiske.

Muskelsmerter

Ømme brystmuskler er kanskje den vanligste årsaken til brystsmerter som ofte rammer yngre, stressede personer. Typisk for tilstanden er kortvarige, stikkende smerter som ofte kommer når man er i ro, og som bedres når man beveger seg eller trener.

- Muskelsmerter kan nok minne om anginaplager, men der er en enkel måte å finne ut av det på, sier Per Omvik. – Stramme muskler er ømme når du trykker på dem.

Å kjenne at du kan utløse smertene ved et direkte trykk, er et godt tegn på at det ikke er noe farlig. Forkalkninger i nakke- og brystvirvelsøylen kan klemme på nerver som også gir smerter i brystet.

Panikkangst-lidelse

Panikkangstlidelse kan i blant forveksles med hjertesykdom. Foruten brystsmerter kan symptomene være hjertebank og økt puls, svetting, skjelving, svimmelhet, kortpustenhet eller åndenød, kvelningsfornemmelse, kvalme, uvirkelighetsfølelse og dødsangst. Nyere undersøkelser har vist at minst en av tre personer der undersøkelser har vist at de ikke hadde hjertesykdom, led av panikkangst som også kan forekomme hos pasienter med hjertesykdom. Panikkangst finnes det god hjelp mot. Søk lege. Tabletter kan hjelpe en til å få angsten på så pass avstand at den kan bearbeides med samtaleterapi.

Fordøyelsesbesvær

Undersøkelser har vist at fra 18 – 58 prosent av personer med brystsmerter der legene ikke fant hjertesykdom, hadde halsbrann og andre fordøyelsesplager. Halsbrann eller refluksplager betyr at mat fra magesekken lekker tilbake i spiserøret, noe som kan gi etseskader i spiserøret og en brennende følelse og smerter bak brystbenet.

- Fordøyelsesbesvær kan være vanskelig å skille fra hjertesykdom, sier Per Omvik.

- I dag kan spiserør og magesekk undersøkes med skopi (et rør som legen kan kikke gjennom). Da vi ikke hadde den muligheten, hendte det at leger trodde plagene kom fra magen, mens pasienten i virkeligheten hadde et infarkt – og omvendt at det legene trodde var et infarkt, skyldes mageplager. Er du i tvil, så søk lege. Når det gjelder reflukssykdommer, finnes det pålitelige undersøkelsesmetoder og gode medisiner.

Betennelsestilstander

Noen ganger opptrer betennelseslignende tilstander som kan affisere musklene i brystkassen, bl.a. en virussykdom som kalles Bamble-syken og som angriper musklene i brystkassen og gir plutselige stikkende intense smerter – som kan komme og gå.

- Hvordan kan man være sikker på at smertene ikke skyldes hjerteinfarkt?

- Det finner legen ut ved å ta EKG og ta de vanlige infarktprøvene.
Lungebetennelse – og hyppigere - betennelse i lungesekken (plevritt) kan også gi brystsmerter. Det samme kan mer sjeldne hjertesykdommer som betennelse i hjerteposen (perikarditt) og betennelse i selve hjertemuskelen (myokarditt).

Forræderiske blodårer

- Er det mange som kommer tilbake og er sikre på at det er noe med hjertet, selv om undersøkelser viser at hjerte og blodårer er friske?

- Ja, det hender, og det har sammenheng med at legene med stor grad av sikkerhet kan utelukke sykdom – men ingen ting er 100 prosent sikkert.
En av de sikreste undersøkelsesmetodene våre kalles angiografi (røntgen-kontrast-undersøkelse av blodårene i hjertet). Hvis blodårene ved en slik undersøkelse ser fine ut, kan legen berolige pasienten. Men blodårer er ikke som jernrør, blodårer er levende, og de kan trekke seg sammen. Hos noen kan blodårene kortvarig trekke seg så intenst sammen at de kniper seg praktisk talt helt av og blir tette – og da blir det nesten som et infarkt, og pasienten kan få infarktsymptomer. Når legene så skal undersøke hjertet og sprøyter inn kontrastvæske har sammentrekningen gått tilbake og blodårene er blitt helt normale igjen. Dette er ikke vanlig, men det forekommer. Vi vet ikke hvorfor blodårene oppfører seg slik. Men det kan tenkes at angst, svær kulde og ekstreme fysiske situasjoner kan utløse denne blodårereaksjonen hos disponerte personer.

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 26.10.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook