Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


CØLIAKI - en underdiagnostisert sykdom...

Tenk deg en situasjon hvor du ikke kan spise vanlig brød! Hvor kaker, boller og loff må unngås, og mesteparten av maten må spesiallages. Hvor du aldri kan kjøpe ferdigmat uten å lese innholdsdeklarasjonen grundig på forhånd. Dette er situasjonen for de mange tusen her i landet som lider av cøliaki.

- Har man fått diagnosen cøliaki er det viktig at man holder seg borte fra all mat som inneholder gluten. Det er også viktig å bli nøye fulgt opp av lege og ernæringsfysiolog, sier professor dr. med. Gjermund Fluge.

- Tidligere antok man at én av 800 mennesker her i Norge led av cøliaki. Men nyere undersøkelser tyder på at langt flere kan være rammet av denne sykdommen, sier overlege Gjermund Fluge.

- En undersøkelser av 2.296 blodgivere i Bergen viste at så mange som 1 av 287 led av cøliaki. Omtrent samme resultat kom frem i to lignende undersøkelser blant blodgivere i Sverige og Italia. Problemet med cøliaki er at det kan gå lang tid før sykdommen oppdages. Gjennomsnittlig sykdomsvarighet før diagnosen stilles er her i Norge hele 21,5 år hos voksne.

Tåler ikke gluten

Cøliaki er en sykdom i tynntarmen. Den fører vanligvis til diaré og avmagring, magesmerter og oppblåst mage. Felles for dem som er rammet av cøliaki er at de ikke tåler gluten i melsortene bygg, hvete og rug. Cøliakere må gå på streng diett uten gluten og glutenliknende proteiner for å holde seg friske. Ren spesialdyrket havre kan brukes av cøliakere over 18 år. De som er yngre må ikke spise havre.

- Hvem er det som først og fremst er i faresonen når det gjelder å få cøliaki?

- Sykdommen kan debutere i alle aldre og forekommer både hos barn og voksne, menn og kvinner. Allikevel ser vi en tendens til at de som har cøliaki i familien lettere blir rammet enn andre. Sykdommen har med andre ord en arvelig komponent, det er visse vevstyper som arves. Vi regner med at det er 10-15% risiko for å bli rammet av cøliaki hvis en av foreldrene eller søsken har denne sykdommen. Det er også en overhyppighet av cøliaki hos personer med en del andre sykdommer, for eksempel diabetes(sukkersyke), en hudsykdom ved navn "dermatitis herpetiformis", sjelden ved leddplager, andre tarmsykdommer, leversykdom og Downs syndrom.

Svært ofte ser vi at cøliaki opptrer i tidlig barnealder - noen ganger allerede før barna er fylt ett år. Men det er også mange med cøliaki blant større barn og voksne. Barn med cøliaki tåler ofte heller ikke melkesukkeret i kumelken. De lider da i tillegg av laktoseintoleranse. Dette skyldes redusert aktivitet av enzymet laktase som er nødvendig for å bryte ned melkesukkeret i tarmen.

Diaré og avmagring

- Hva er de vanligste symptomene på cøliaki?

- Små barn får gjerne redusert vektøkning eller vekttap, lengdeveksten reduseres og de blir ofte trette og irriterte. Avføringen er gjerne løs, fettaktig og illeluktende. Det kan forekomme forstoppelse, oppblåst mage og rumling i magen. En del barn med cøliaki får et karakteristisk utseende: De har tynne armer og bein og oppblåst mage.

Mange blir i tillegg rammet av ernæringssvikt, jernmangel og kalkmangel fordi kroppen ikke kan nyttiggjøre seg viktige næringsstoffer. Denne kalkmangelen kan noen ganger føre til kramper.

- Hva er det som skjer når man har cøliaki?

- Når en person med cøliaki spiser mat som inneholder mel eller korn, forårsaker den glutenholdige maten en spesiell reaksjon i tarmen. Normalt består tarmslimhinnen av mange små tarmtotter. Disse er igjen dekket av spesialiserte celler som bidrar til at næringsstoffene i maten brytes ned og deretter suges opp i kroppen. Hos en som har cøliaki, ødelegges tarmtottene av gluten, de blir mer eller mindre "borte". Uten tarmtottene blir tarmens overflate mye mindre og maten passerer mer eller mindre ufordøyd. De spesialiserte cellefunksjonene er skadet, og evnen til å suge opp næringsstoffer nedsettes. Det er ikke gluten i seg selv som lager denne reaksjonen, men kroppens reaksjon på gluten. Med uoppdaget cøliaki er det lett å bli underernært på energi og protein, selv om man spiser rikelig og sunn mat. Det kan da lett oppstå mangel på vitaminer og mineraler.

Veksten kan hemmes og underhudsfettet forsvinne slik at man blir tynn. Blodmangel og vitaminmangel gjør at man lettere blir utsatt for infeksjoner. Dette pleier å rette seg når kosten blir tilrettelagt, men det kan ta noe tid, påpeker Fluge.

Søk-lege signaler

- Når bør man søke lege?

- Hvis man lider av jernmangel, og ikke blir bedre av jerntilførsel, kan dette tyde på cøliaki. Det er også grunn til mistanke ved tarmforandringer og ved gjentatte tilfeller av diaré. Hvis barna har dårlig vekst og klager over magesmerter, bør de så absolutt bli undersøkt av lege.

Det mest naturlige er å ta kontakt med en allmennpraktiker. Han/hun ville være interessert i din eller barnets sykehistorie, hva man spiser, hvordan avføringen er, eventuelle symptomer på matintoleranse og om noen i slekten har cøliaki. Hos barn vil man også være interessert i å måle vekten og høyden fordi redusert vekt og lengde er vanlige symptomer på cøliaki. I tillegg foretas det gjerne blodprøver for å fastslå om pasienten kan ha cøliaki. Hvis det er sterk mistanke om cøliaki, må pasienten henvises til spesialist for videre undersøkelser.

- Det er viktig at man ikke starter med glutenfri diett utelukkende på grunn av en blodprøve, presiserer Gjermund Fluge. - Før man eventuelt starter med glutenfri kost, skal det tas en vevsprøve fra tarmen (biopsi).

Dersom pasienten allerede har begynt med glutenfri kost, vil forandringene i tarmen være mindre uttalte og gir ikke sikker diagnose. I slike tilfeller må det foretas nye undersøkelser etter en periode med glutenprovokasjon, og det kompliserer utredningen og fører til at det hele tar lengre tid.

Mens små barn oftest har klare symptomer, er symptomene hos større barn og voksne gjerne mer diffuse. Mange går derfor i årevis uten å få stilt diagnosen. Noen har kanskje også blitt mye tynnere - uten å relatere dette til cøliaki. Mange leger tenker rett og slett ikke over at det kan være cøliaki, og vanligvis er heller ikke pasientene kjent med denne sykdommen. Dette kan også skyldes at symptomene i noen tilfeller er svært lette og uspesifikke slik at de av den grunn ikke har gitt noen grunn til mistanke. Cøliaki er også en sykdom det kan være vanskelig å diagnostisere.

Er man først rammet av cøliaki, må man leve på glutenfri kost resten av livet. Gjør man dette, kan man holde seg frisk - selv om man har diagnosen cøliaki. Det er viktig at man får god informasjon, både fra lege, klinisk ernæringsfysiolog og den lokale cøliakiforeningen. Man bør også følges regelmessig opp av lege.

- Er det større risiko for å få tynntarmskreft hvis man lider av cøliaki?

- En tidligere undersøkelse fra England viste at voksne cøliakere som sluttet med dietten i årevis, lettere fikk tarmkreft enn andre. Men nyere undersøkelser tyder på at det er mye mindre risiko for tarmkreft hos cøliakere enn man tidligere trodde, avslutter Gjermund Fluge.

Nyttig å vite

Det er usikkert hva som utløser cøliaki hos en person som er disponert for sykdommen. Rikelig med gluten i spebarnskosten kan være en slik faktor. Man bør derfor vente til barnet er ca seks måneder før man introduserer gluten i kostholdet. Istedet for hvete, rug og havre, kan man starte med ris- eller maisgrøt.

Gluten finnes i mange matvarer. Les varedeklarasjonen nøye.

Intervjuer: Marianne Næss

Kilde: Allergikokeboken. Else Lill Bjønness, Kolibri Forlag.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook