Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Hvordan unngå diabetes 2?

Professor Svein Olav Kolset ved Institutt for ernæring, Universitetet i Oslo intervjuet av Gerd Korbøl.

- Diabetes 2 er blitt en raskt voksende epidemi i vår del av verden. Grunnen er vellevnet - vi spiser og drikker oss til sykdom. Rådene for å unngå diabetes 2 er enkle: Et sunt kosthold med lite fett og sukker samt regelmessig mosjon. Den populære GI-listen som regner matvarene om i hurtige og langsomme kullhydrater, har det ingen hensikt å bruke. Det er helheten i livsstilen som teller, sier professor Svein Olav Kolset.

Glykemisk indeks - keiserens nye klær

- Keiserens nye klær, sier Kolset prompte da han blir bedt om å redegjøre for GI-listens fortreffeligheter. Glykemisk indeks (GI) er et begrep som brukes for å klassifisere matvarer etter høyt, middels eller lavt innhold av raske karbohydrater. Indeksen er blitt svært populær i de senere år og er blitt sett på som nyttig når det gjelder å sette sammen et måltid slik at det inneholder flest mulig langsomme karbohydrater. Kosten vår inneholder nemlig generelt altfor mange raske karbohydrater, noe som gir høye blodsukker- og insulinverdier etter et måltid. Det er riktig at langsomme karbohydrater i seg selv er sunt, men for helheten i kostholdet betyr de ikke så mye. Dessuten er det fort gjort å velge vekk sunne matvarer. For eksempel blir poteten betraktet som fy, fy på grunn av sin høye GI-verdi. Det er vi ikke så glade for. Poteten er en naturlig del av det norske kostholdet. Den er en viktig c-vitaminkilde, en god protein- og fiberkilde og har høyt innhold av kalium. Poteten er altså ikke noe problem. Det er derimot pommes frites og potetgull fordi de også inneholder mye fett. Forbruket av disse skadelige potetvariantene går stadig opp. Men på GI-listen er det nesten ingen forskjell på kokt potet og potetgull.

GI-listen tar utgangspunkt i glukose som gir 100 GI. Den inneholder noen overraskelser, som for eksempel at mens loff inneholder mest raske karbohydrater (70), så er det motsatt med pasta (27). For menigmann er det ikke så enkelt å skjønne forskjellen, men Kolset forklarer at fordi melet i pasta er kokt og tørket, tar det lengre tid før det brytes ned i tarmen.

Enklere å forstå er det at søte frokostblandinger ikke er så sunne som dem uten sukker og at det er bedre å spise havregryn og grov rug enn fin hvete. Men det trenger vi ikke slå opp i GI-listen for å få vite.

- Ikke en gang diabetikere trenger henge seg opp i GI-listen så lenge de holder seg til de vanlige kostrådene som blir gitt av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Dersom overvektige ønsker å bruke indeksen, bør det i hvert fall skje i samarbeid med fagfolk, råder Kolset. Han legger til at det internasjonale fagmiljø er i ferd med å gå bort fra GI. Nå er det GL, det vil si total glykemisk belastning, som er interessant.

Kolset peker også på at raske og langsomme karbohydrater inneholder like mange kalorier.

- Tykke mennesker som vil ned i vekt må over på et fettfattig og fiberrikt kosthold. Det vil automatisk føre til at sukkerinnholdet i kosten også går ned.

Diabetes 2

Diabetes 1 er en mangelsykdom som skyldes at bukspyttkjertelen har sluttet å produsere det livsnødvendige hormonet insulin. Diabetes 2 derimot er en livsstilssykdom som rammer stadig flere og stadig yngre mennesker. Spesielt skummelt er det at flere og flere barn også er overvektige. Veien til diabetes 2 går nemlig via overvekt. Et kosthold med mye fett og sukker i form av godterier og mineralvann, kombinert med mangel på mosjon og bevegelse gjør oss stadig fetere. Over tid kan fedmen føre til endret stoffskifte og insulinresistens. Det vil si at insulinet trettes ut og får ikke gjort jobben sin, som er å få sukkeret ut i vevet. Dermed blir blodsukkeret farlig høyt.

- Heldigvis er det mulig å snu utviklingen. Ved å legge om livsstilen og bli kvitt fettet før sukkersyken er fullt utviklet, vil stoffskiftet normalisere seg, sier Kolset.

- Hvilke faresignaler skal vi være oppmerksomme på?

- Et klassisk faresignal er å bli litt rund rundt midjen. Når bilringen er et faktum, bør du gå til legen og få en blodprøve som måler blodsukkeret. Husk også at mineralvann og snop er de største faremomentene.

Vi blir stadig fetere

I historisk sammenheng er situasjonen unik: Vi har aldri før hatt det så bra, og har alle muligheter til å holde oss friske. Samtidig skjer det underlige at vi har etablert en livsstil så usunn at vi ødelegger vår helse. Vi formelig smelter i eget fett. Å endre på dette er svært vanskelig for den enkelte. De fleste som slanker seg radikalt blir tykke igjen etter en tid. Særlig vanskelig er det for folk som har passert 50 - 60 år, der vi finner majoriteten av diabetes 2-tilfellene.

- Strukturelle tiltak må til. Myndighetene må legge til rette for mer fysisk aktivitet for voksne og barn. En undersøkelse ved Norges Idrettshøyskole viser at til og med niåringene har gått opp i vekt. Det burde få varsellampene til å blinke, sier Kolset. Han beklager at legene ikke snakker mer om kost og hevder at vårt helsevesen trenger tverrfaglige livsstils-team med lege, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og psykolog.

- Start med barna. Få frukt- og grøntprogrammer inn i alle skoler. Fem om dagen er et fornuftig begrep som gir økt fiberinntak og redusert inntak av fett og karbohydrater.

Mat for overvektige

Radikal slanking er verken nødvendig eller ønskelig. Det er tilstrekkelig å gå ned rundt 10 - 15%. Såpass vil de fleste oppnå bare ved å legge om kosten litt og i tillegg legge litt mer aktivitet inn i hverdagen. For det nytter ikke bare å spise sunnere hvis du ikke samtidig sørger for å bruke bena mer. Det holder at du er litt mer bevisst i hverdagen. Tar trappa istedenfor heisen, går til butikken istedenfor å kjøre osv. En halv times spasertur tre ganger i uken holder, men for å oppnå en målbar effekt bør du bli litt varm og svett. Regelmessig mosjon vil også gi lavere blodtrykk og bedre blodomløp.

Mat for overvektige bør inneholde mye fiber i form av grove kornprodukter, mye grønnsaker og frukt, mindre fett fra kjøtt og meieriprodukter og mer fett fra fisk og plantekilder. Ikke mer enn 10 prosent av kaloriene bør komme fra rent sukker og det er bedre å spise mange små måltider enn få og store.

Gunstige valg

Diabeteskost er i dag ikke noe annet enn sunn kost som alle kan spise. For overvektige er det gunstig å velge nettopp slik kost som forebyggende mot diabetes 2. Ved å henvende deg til Norges Diabetesforbund kan du for en billig penge få tilsendt heftet Mat og diabetes. Følgende kostråd er sakset derfra:

Det er en fordel at brødet er grovt og gjerne med hele eller knuste korn i. Bruker du tykke skiver uten for mye pålegg, blir det en mager og fiberrik kost. Vanlige påleggsorter som ost, pølse og leverpostei inneholder ofte mye mettet fett. Velg pålegg med lite og sunt fett, som makrell i tomat, sardiner, kjøttpålegg av rent kjøtt, grønnsaker og frukt, syltetøy med lite eller uten sukker, lette varianter av ost og leverpostei, egg og salater basert på lettmajones.

Knekkebrød, havregryn og frokostblanding uten for mye sukker er også fint å bruke. De mest egnede kornblandingene er de som inneholder hele pressede korn/gryn, kli, nøtter, frø og kjerner.

Fordi melkefett har mye mettet fett bør du velge en mager melketype. Drikker du ikke melk, kan du få kalsium gjennom hvitost. Ost på en brødskive tilsvarer et glass melk. Vann, kaffe og te er praktisk talt energifritt. Vær forsiktig med fruktjuice som inneholder like mye sukker som vanlig brus.

Frukt inneholder fiber, vitaminer og mineraler. To-tre frukter utover dagen anbefales.

Den største delen av middagstallerkenen bør bestå av grønnsaker, rotfrukter, frukt eller bær, en stor del av tallerkenen av poteter, pasta, ris eller brød og en liten del av kjøtt, fisk eller fjærkre. Sauser og dressinger kan være en stor fettkilde dersom de består av smeltet smør, majones, remulade eller fløte og rømme.

Til slutt: Du bør være forsiktig med fete og søte desserter, kaker og snacks. Velg de magre variantene eller ta en liten porsjon. Men hopp ikke helt over godsakene. Strenge dietter ender nesten alltid med full sprekk og ny vektøking.

Publisert: 11.08.2002

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook