Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Diabetes - sykdommen som pasienten må være ekspert på

- Viktigst for pasienter med diabetes - sukkersyke - er at de har gode kunnskaper om sin sykdom slik at de kan satse på et fornuftig kosthold og en livsstil som forhindrer helseskadelige langtidsvirkninger, sier lege dr. med. Stein Vaaler.

- Uten behandling og forholdsregler fører denne kroniske stoffskiftesykdommen til at blodets innhold av sukker er for høyt. Høyt blodsukker over lang tid gir økt risiko for å utvikle nyresvikt, svekket syn, nerveskader og hjerte-og karlidelser, sier diabetolog og lege dr. med. Stein Vaaler.

Sterk økning

Nå er det 200.000 diabetikere her i landet. Deres sykdom skyldes svikt i reguleringen av blodets innhold av sukker. Årsaken til svikten er at bukspyttkjertelen produserer for lite av det blodsukkerregulerende hormonet insulin eller at insulinet virker dårlig.

- Det er normalt er å ha blodsukkerverdier på mellom 4 og 8 mmol/l. Lavest er blodsukkeret om morgenen før vi spiser. De høyeste verdier ser vi et par timer etter måltidene. Diabetes-diagnosen blir stilt hvis blodsukkeret er over 7 mmol/l når du er fastende om morgenen eller over 11 mmol/1et par timer etter mat. Dårlig regulerte diabetikere kan ha blodsukkerverdier mellom 15 til 20 mmol/l, opplyser Vaaler.

- Insulin, som er hormonet som står for reguleringen av blodsukkeret, produseres av spesielle celler i bukspyttkjertelen. Hos noen mennesker blir disse cellene gradvis ødelagt av kroppens eget forsvarssystem - immunapparatet. Insulinproduksjonen avtar og opphører helt til slutt. Dette gjelder de som rammes av den insulinkrevende type 1 diabetes. Hvert år får nærmere 400 personer under 30 år denne diabetestypen. I alt 30.000 lider av sykdommen. Hele livet må de ta flere insulininjeksjoner hver dag, måle sitt blodsukker og være nøye med hva de spiser. Diabetes type 1 var dødelig før insulinet ble oppdaget i 1921. Forekomsten av type 2 diabetes, som ikke er insulinkrevende, øker kraftig i Norge. Denne diabetesformen skyldes en kombinasjon av at bukspyttkjertelen lager for lite insulin og at insulinet virker for dårlig. Cellene tar ikke opp nok sukker samtidig som leveren slipper for mye sukker ut i blodet. På denne måten blir blodsukkeret for høyt.

Arvelig

Vaaler konstaterer at det er en arvelig faktor både for type 1 og type 2 diabetes. Hvis du har en mor, far, søster eller bror med type 2 diabetes, er din egen risiko for å få sykdommen 40 prosent. Men en viktigere faktor er overvekt, som i dag er problemet for en tredjedel av den voksne befolkning. Etter hvert som vekten øker, reduseres insulinets virkning.

- Diabetes type 2 er en klassisk velstandssykdom. Vi lever ikke som før i tiden da det var lite mat og mye mosjon. Dagens stillesittende liv med mye "snopspising", øker risikoen for å bli rammet av mange slags sykdommer, ikke minst diabetes type 2.

Søk-lege-signaler

Diabetes type 1 debuterer med karakteristiske symptomer som sterk tørste og hyppig vannlating. Noen få diabetikere, spesielt barn og ungdom, kan bli raskt livstruende syke når sykdommen bryter ut. Kjennetegn er uttørring, vekttap, magesmerter, nedsatt bevissthet og i noen tilfeller bevisstløshet.

Symptomene på diabetes type 2 er snikende: Tretthet og svekket allmenntilstand, noe som også kan forekomme ved mange andre sykdommer. Men tørste, hyppig vannlating og kraftig vekttap kan være tegn på at sykdommen er diabetes. Kløe nedentil, økt tendens til urinveisinfeksjoner og infeksjoner som kviser og konger i huden er til plage for noen når sykdommen er brutt ut.

- Hvis du har symptomer og lidelser som dette, må du oppsøke lege. Men problemet når legen skal stille diagnosen er at disse symptomene også sees ved svært mange andre sykdommer. Lurt er det om du tenker igjennom om du er i en gruppe med høy risiko for diabetes. Er det andre i din familie med denne sykdommen? Er vekten blitt for høy? Lever du et altfor rolig og stillesittende liv? Husk også på at risikoen for diabetes øker kraftig med alderen.

Vaaler opplyser at mange diabetikere kan ha sukker i urinen når diagnosen skal stilles. Det måles i løpet av få sekunder med en strimmel som fuktes med urin. Men fordi noen diabetikere ikke har sukker i urinen når de er hos legen, er det viktig å måle blodsukkeret hvis det er mistanke om diabetes. Diagnosen kan i dag stilles ved å måle fastende blodsukker.

Kosthold

Hjørnestenen i all behandling av diabetes er omlegging av kosten og regelmessig fysisk aktivitet.

- Diabetikere bør holde seg til den ideelle normalkosten som Statens ernæringsråd anbefaler oss alle: Minst mulig sukker og mettet fett som finnes i kjøtt og melkeprodukter og mer av stivelsesholdige matvarer som korn og kornprodukter, ris, pasta, grønnsaker, frukt og bær.

Diabetologen understreker at det du spiser i størst mulig grad bør være uraffinert slik at innholdet av kostfiber er høyt, sånn som i grovt brød og upolert ris.

- Du kan spise to typer frukt hver dag samtidig med annen mat. Hvis du spiser flere frukter på en gang utenom de ordinære måltidene, kan du oppleve en betydelig blodsukkertopp, advarer Vaaler.

Regelmessige måltider som er omtrent like store - minst fire ganger om dagen - bidrar til at blodsukkeret ikke blir for høyt etter måltidene. Fysisk aktivitet må du planlegge i forhold til inntak av mat og medisiner.

Sprøyter og mosjon

Fordi deres egen insulinproduksjon er opphørt, må type 1-diabetikere også ha insulin som føres inn i underhuden med en nål. Vanligst er såkalt mageinjeksjons-behandling: En hurtigvirkende insulinsprøyte settes før måltidet. Til natten brukes langtidsvirkende insulin.

Insulin er et eggehvitestoff som blir ødelagt i mage- og tarmkanalen. Derfor kan det ikke tas som tabletter. Men det forskes mye på muligheten for å tilføre kroppen nye insulinproduserende celler ved en transplantasjon.

Type 2-diabetikere kan ofte klare seg med riktig kosthold og mosjon og eventuelt blodsukkersenkende tabletter. Men etter noen år vil en del eldre diabetikere også trenge insulininjeksjoner for å holde blodsukkernivået nede.

- Aller best blir virkningen av insulinet med regelmessig fysisk aktivitet. En diabetiker som mosjonerer jevnlig, har behov for mindre insulin til å ta seg av en viss mengde sukker enn den som tilbringer fritiden i sofaen. For eksempel kan en idrettsperson som driver med mye trening, halvere insulindosen, påpeker Vaaler.

Blodsukkermåling

Overlegen mener at alle diabetikere som selv ønsker det, bør måle sitt eget blodsukker.

- Diabetes er en kronisk sykdom som følger pasienten gjennom hele livet. Diabetikeren selv sitter på nøkkelen til at behandlingsresultatet blir tilfredsstillende.

Blodsukkernivået er avgjørende for om sykdommen skal påvirke helsetilstanden. Hvis du selv måler blodsukkeret, har du mulighet til å følge opp sykdommen i hverdagen og tilpasse din livsstil og behandling slik at du unngår uheldige konsekvenser av sykdommen, sier han.

- Å måle eget blodsukker er ikke spesielt problematisk. Du må stikke deg i fingeren med en liten nål - noen synes det er litt vondt. Fra stikket må du presse frem en bloddråpe som legges ned på en teststrimmel. Etter en stund kan du tørke vekk blodet og lese av hvor høyt blodsukkeret er ved hjelp av et lite apparat. Blodsukkerverdiene bør du føre opp i en egen bok..

På blå resept kan alle diabetikere hvert år få så mange blodsukkerstrimler til egenkontroll som de har behov for. Apparater må pasienten kjøpe selv - de koster fra 250 til 500 kroner. Diabetikere med synsvanskeligheter kan regne med å få dekket innkjøp av et måleapparat til egenkontroll av blodsukker.

Føling

Fordi diabetikernes blodsukkernivå svinger mye mer enn hos ikke-diabetikere, er det stor risiko for at de vil bli utsatt for perioder med for lavt blodsukker. Såkalt føling - det at blodsukkeret begynner å bli lavt - kan inntreffe selv om diabetikeren er godt regulert med relativt normale blodsukkerverdier gjennom døgnet. Det kan skje hvis du tar for mye blodsukkersenkende tabletter eller insulin i forhold til den mengde sukker du får via maten - eller hvis du med fysisk aktivitet forbruker mer sukker enn normalt. Symptomene er uro, svette, hjertebank, skjelving og sult. Det hender også at pasienten blir nedfor eller oppfarende.

- Slike varselsymptomer gir deg tid til å gjøre noe med situasjonen. Spis sukker i en eller annen form, for eksempel 10 druesukkertabletter, 5 sukkerbiter, sjokolade eller sukkerholdig drikke. Etter et kvarter vil blodsukkeret begynne å stige igjen, og symptomene gir seg. Men med slike rasktvirkende sukkertyper kan du igjen få en ny føling. Derfor må du også spise en brødskive eller to for å unngå ny føling før neste måltid, anbefaler Vaaler.

- Hvis diabetikeren ikke reagerer på følingen med å spise sukker, er risikoen stor for at det utvikler seg et såkalt insulinsjokk. Blodsukkeret synker så lavt at hjernen ikke lenger klarer å fungere normalt. Pasienten kan miste bevisstheten og rammes av kramper og forbigående lammelser. Da må pårørende prøve å få sukker eller honning inn i munnen til den syke samtidig som lege eller ambulanse blir tilkalt. Føling er bare et varsel som i seg selv ikke er farlig. Enkelte insulinsjokk vil heller ikke føre til varige helseskader. Men farlig kan det være hvis føling inntreffer i situasjoner som krever diabetikerens fulle oppmerksomhet. Vær klar over problemet og mål blodsukkeret for eksempel før bilkjøring.

Vær din egen spesialist

Vaalers anbefaling til diabetikeren er klar:

- Samarbeid med en lege som er interessert i sykdommen. I lege/pasientforholdet er det diabetikeren som er spesialisten på å leve med sykdommen. Legens rolle har veilederens karakter. Legen kan formidle ny kunnskap om sykdommen og foreslå andre former for behandling. Men det er diabetikeren som skal leve med sin sykdom 24 timer i døgnet - hele livet - og som må følge opp og lære seg å vurdere kroppens signaler og resultatet av prøver og undersøkelser.

Vaaler konstaterer at det kan være lettere å behandle type 1-diabetikere enn pasienter med type 2 diabetes. Ofte er det vanskelig å få type 2-diabetikere til å være med på at kosthold og livsstil må endres for å holde blodsukkeret i sjakk.

Omtrent hver femte diabetiker har den type helseskader som følger av høyt blodsukker over lang tid. Men overlegen tror at dette er et minkende problem. Det er kommet bedre hjelpemidler og behandlingsmetoder, og pasientene blir oftest fulgt bedre opp enn før i tiden.

- Når diabetikeren ikke tar ansvaret for sin sykdom, er det et uttrykk for at helsevesenet ikke gir nødvendig informasjon og bruker den tid som kreves til å få pasienten til å bli sin egen spesialist. Den første tiden etter at diagnosen er stilt krever en diabetiker lang tid hos legen for å få grundig kjennskap til sin sykdom, sier lege Stein Vaaler som mener det er et paradoks at leger som bruker lang tid på sine pasienter kan risikere å bli satt under lupen med spørsmål om trygdemisbruk.

Kontroller

For diabetikeren er egenkontrollen av blodsukker den viktigste prøvetakingen. Dessuten må den som ikke har spesielt store problemer med sin sykdom, gå til ordinær legekontroll tre til fire ganger i året.

Legen bør også inspisere pasientens føtter siden fotproblemer er en komplikasjon ved diabetes. Mange diabetikere plages med sår på føttene. Problemet skyldes skade på nervetrådene i føttene. Dette er en senkomplikasjon hos diabetikere som har hatt et høyt blodsukker gjennom mange år. En del diabetikere har også åreforkalkning i pulsårene i bena slik at blodstrømmen ut i føttene er nedsatt. Uheldig levesett med feil kosthold, lite mosjon, overvekt og ikke minst røyking har ført til det.

Regelmessige kontroller hos legen er viktig. Med fordel kan diabetikeren også kontakte pasientorganisasjonen Norges Diabetesforbund. Her vil du få en praktisk veileder om rettigheter og plikter i forhold til helsevesenet. Forbundet holder deg også oppdatert om hva som skjer av forskning og nye behandlingsmetoder.

Intervjuer: Eva Fosse

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook