Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Dyreallergi

Dyreallergi er en allergitype som øker sterkt i samfunnet vårt. Risikoen for å bli rammet av dyreallergi er størst blant dem som fra før av har mye allergi i familien. Derfor anbefaler vi alle med stor allergibelastning i familien å ikke nyanskaffe seg dyr. Dette sier dosent Magnus Wickman ved Karolinska Sjukhuset i Stockholm. Han er en av de allergologene her i Norden som har forsket mest på allergi mot dyr.

- De som får plager ved pelsdyrkontakt, skal selvsagt unngå slik kontakt, sier Magnus Wickman. - For dyreallergi er en allergi det er vanskelig å leve med. Dyrehårsstøv finnes nemlig overalt hvor vi ferdes: i private hjem, i barnehager, på skoler, på arbeidsplasser og på bussen. Det er ikke bare dyrene, men også vi mennesker, som transporterer med oss dyreallergenene. Disse allergenene er nemlig ørsmå og de fester seg til hår, hud, klær og ransler. På denne måten overføres de lett til andre vi kommer i kontakt med. En undersøkelse av Wickman og medarbeidere viste for eksempel at det var betydelig mer katteallergener i madrasser til elever som går i skoleklasser hvor mange av elevene har katt i hjemmet enn i madrassene til elever som går i klasser hvor få har katt. Da de katteallergiske barna med astma ble undersøkt før og etter skolestart i august, viste det seg at de barna som gikk i en klasse der mange av medelevene hadde katt, fikk en dårligere lungekapasitet enn de barna som gikk i en klasse der ingen eller få hadde katt.

- Hvordan merker man at man er allergisk mot dyr?

- Vanlige reaksjoner er tett, rennende nese, kløende og rennende øyne og astma. Men noen kan også få eksem og elveblest.

Katten verst

Aldri tidligere har det vært så populært å ha dyr som i dag. Vi regner med at bortimot halvparten av alle familiene i de skandinaviske landene har ett eller flere kjæledyr i sin husholdning. Mange er også i hyppig kontakt med dyr gjennom fritidsinteresser eller jobb. Og allergiene mot dyr bare øker.

- Tendensen er klar: Det er katte-, hunde- og hesteallergiene som øker mest, sier dosent Wickman. - Dette henger sammen med at det er disse dyrene vi først og fremst kommer i kontakt med.

- Hvilke dyr er verst for allergikere?

- Katten. Den har som regel en stor radius og sprer sine allergener overalt hvor den ferdes. Det ser også ut som om katteallergenene er mer «aggressive» enn allergener fra mange andre dyr. Hvilke dyr du blir allergisk overfor, er imidlertid svært individuelt. Det kommer an på hvilke dyr du hyppigst omgås. De fleste pelsdyr kan forårsake allergi, men risikoen ser ut til å variere mellom ulike arter og muligens også mellom raser.

Allergiutvikling kan ta lang tid

- Hvordan kan man vite om man vil bli allergisk overfor et dyr?

- Det kan man ikke vite. For selv om din mor eller far er allergisk mot for eksempel katt, er det ikke sikkert at du selv blir det. Du vil kanskje snarere utvikle allergi mot andre stoffer eller andre dyr som for eksempel hund eller hest. Ingen er nemlig allergisk mot et bestemt stoff helt fra fødselen av. Allergi er noe man utvikler over tid når man er i kontakt med spesielle allergener. Da vil kroppen etter hvert kunne danne antistoffer mot disse allergenene. Denne prosessen kan gå fort eller langsomt. Noen blir kanskje allergisk etter noen få uker, for andre kan det være tale om år, påpeker Wickman. - Det er heller ikke lett å oppdage dyreallergi ved hud- og såkalte RAST-tester (blodprøver). Du kan godt være allergisk selv om dette ikke går frem av testene.

- Er det vanlig å reagere på hest?

- Ja, allergi overfor hest blir mer og mer vanlig. Omtrent halvparten av alle dem som er allergiske mot katt eller hund, er allergiske mot hest. En hest avgir på grunn av sin størrelse betydelig større mengder med allergener enn mange andre dyr - noe som betyr at hesteallergi iblant gir alvorlige symptomer. I Sverige har det forekommet dødsfall på grunn av hesteallergi. Mange tror at enkelte hesteraser ikke er allergifremkallende. Eksempler på dette er hesterasene «american curly» og russiske baskirhester. Men flassprøver fra begge disse hesterasene har vist at de produserer minst like mye allergener som andre raser.

Slik forebygger du dyreallergi

- Det foreligger ingen sikker viten om det innebærer en risiko å bli utsatt for jevnlig omgang med pelsdyr som spedbarn. Vi vet heller ikke om det har en forebyggende effekt å omgås pelsdyr som barn. Det vi imidlertid kan si med sikkerhet er at en som allerede har dyreallergi, kan bli verre ved pelsdyrkontakt. Derfor vil det være god forebyggende medisin å holde hjemmet renest mulig for denne type allergen - noe som bl.a. innebærer at de som har hatt kontakt med dyr, bytter klær sånn at allergener ikke spres inne.

- Hva med utebur og hundehus i hagen ?

- Det kan hindre at det spres så mye allergener i boligen. Men når du kjæler og koser med dyret, og ikke skifter klær før du går inn i boligen, vil du dra allergener med deg inn i huset igjen. Så det er allikevel ingen fullgod løsning hvis noen i familien er allergisk.

Immunterapi kan hjelpe

- Er det mulig å behandle dyreallergi?

- Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray, nesespray eller øyedråper. Men å forebygge dyreallergi med medisiner, anser jeg allikevel som en nødløsning.

Når det gjelder katt, er det også gjort forsøk med immunterapi, en sprøytebehandling hvor pasienten jevnlig får sprøytet inn det stoffet vedkommende er allergisk mot - i dette tilfellet katteallergener. Denne behandlingen har for manges vedkommendes vist seg å være vellykket. De fleste pasientene oppgir at de er blitt mye bedre av katteallergien, noe som reduserer deres sosiale handikap. Noen har blitt veldig mye bedre, andre litt bedre, mens et mindretall ikke har merket noen særlig forandring. Det er også gledelig at de fleste som har gjennomført immunterapi mot katt, etter hvert også har kunnet tåle andre dyrearter bedre. Behandlingen er langsiktig - den kan vare fra tre til fem år - så den krever stor grad av tålmodighet, sier dosenten som ikke vil anbefale noen å gå i immunterapi - for så å anskaffe seg katt.

- Hjelper det å vaske dyret?

- Hvis du vasker pelsen, oppnår du riktignok å bli kvitt allergenene midlertidig. Men hyppig vasking kan også bidra til at dyrene produserer mer allergener enn tidligere. Derfor er ikke vask av pelsen noen tilstrekkelig løsning.

- Er det i det hele tatt noe dyr allergikere kan ha?

- Det aller sikreste er å skaffe seg skilpadder eller andre reptiler som ikke har pels. Det viser seg også at en del allergikere kan ha fugler. Nyere forskning har vist at fugleallergi forekommer svært sjeldent - ja, faktisk mye sjeldnere enn man tidligere trodde. Det er ikke allergener i fjærdrakten, men de små fjærpartiklene noen kan reagere på hvis de fra før av er overfølsomme i luftveiene. Men vi fraråder sterkt å ha buret i barnets soverom. Heller ikke akvariefisk gir opphav til allergier. Men erfaring har vist at selve akvariet kan gi en større luftfuktighet i boligen - og dermed en større risiko for husstøvmidd. Derfor bør heller ikke akvariet stå på soverommene, avslutter Magnus Wickman.

Publisert: 2005

Intervjuer: Marianne Næss

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook