Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Dyrebitt er som oftest ufarlige, men skal likevel tas alvorlig...

Hver eneste dag året rundt blir mange nordmenn bitt av dyr - som oftest av en hund eller katt.

- Vanligvis er dyrebitt uskyldig og ufarlig. Det dreier seg gjerne om klor eller tenner som har forårsaket skrubbsår og overfladiske risp. Slike risp krever ikke medisinsk behandling og gir heller ingen varige mèn , påpeker Ivar Helle. Han er spesiallege ved Infeksjonsavdelingen ved Ullevål sykehus i Oslo.

- Er dyrebitt alltid ufarlig?

- Nei. Det er all grunn til å ta dyrebitt alvorlig. Når en dyretann har trengt dypt ned i vevet, bør lege alltid kontaktes.

- Hvorfor?

- Fordi bittet er infisert og krever behandling. I dyremunnen er det svært mange ulike bakterier. Et større dyrebitt er derfor alltid infisert, og skal derfor tas alvorlig. Den vanligste følge etter et dyrebitt er lokal sårinfeksjon og betennelse, fremkalt av dyrets munnhule-bakterieflora.

- Hva kan man selv gjøre for å forhindre sårinfeksjon?

- Det aller viktigste forebyggende tiltak er nøye rengjøring av såret. Dette gjelder både mindre sår og dype kutt. Mindre sår trenger ingen behandling annet enn alminnelig sårbehandling – såpevann, tildekking av sårene med sårsalve og beskyttende bandasje. På den måten reduseres bakterieinnholdet kraftig, og dermed blir risikoen for infeksjon mindre. Dersom såret er dypt, stygt eller man allerede har utvikler en infeksjon, må man søke lege.

Skrubbsår, rifter – og dype bitt

Dyrebitt kan inndeles i skrubbsår og dypere bitt, hvor tenner har trengt ned i dybden i vevet.

Infeksjonsrisikoen er naturligvis størst ved dypere bitt. Og i slike tilfeller er det nødvendig å oppsøke lege for å få sårbehandling.

Dersom såret er blitt rødt, varmt og smertefullt, betyr det at det er infeksjon i såret. Ved dype bitt kan vi alltid gå ut fra at såret er infisert.

Når det foreligger tegn til pågående infeksjon, skal antibiotika gis. Legen vil også ta stilling til om stivkrampevaksine er nødvendig. Det er registrert svært få tilfeller av stivkrampe etter dyrebitt.

En sjelden gang fører bitt fra dyr til blodforgiftning.

For øvrig er også feber uvanlig, dersom infeksjonen ikke er svært alvorlig.

Utvikles raskt

Infeksjon i såret etter dyrebitt vil vanligvis utvikles raskt. Derfor er det viktig med rask og korrekt behandling.

- Dersom det etter et par døgn ikke foreligger tegn til infeksjon, er risikoen liten.

Mennesker med nedsatt immunforsvar, det vil si at kroppens eget forsvarssystem er svekket, har spesielt stor risiko for å få infeksjoner.

- Er bitt av hund de vanligste og mest alvorlige dyrebitt?

- Det er nok flest risp og småkutt på grunn av hunder – forøvrig ofte etter lek med hunder. Men infeksjoner er faktisk mer vanlig etter kattebitt enn hundebitt. Det har sammenheng med at kattens spisse tenner ofte resulterer i at tennene trenger dypt inn i vevet.

Statistikk tyder på at skade på hendene medfører størst risiko for infeksjon.

Bitt og skrubbsår forårsaket av katt rammer først og fremst føtter og ben.

Hundebitt er mest vanlig på hender og armer, særlig høyre hånd og arm. Bitt i ansiktet inntreffer først og fremst hos barn under 10 år.

Lavest infeksjonsrisiko har bittskader i ansiktet. Det har trolig sammenheng med den rike blodforsyningen i ansiktshuden. Dessuten er dype bitt uvanlig i ansiktet.

- Er bønder spesielt utsatt for dyrebitt? Biter buskap på gården like ofte, og med de samme konsekvenser, som hund og katt?

- Nei. Det har sammenheng med at slike dyr ikke er rovdyr, svarer spesiallege Ivar Helle.

De fleste tilfeller av dyrebitt blir behandlet av primærlege. Ved infeksjonsavdelingen ved Ullevål sykehus, der Ivar Helle arbeider, behandles de mer alvorlige tilfellene. Det gjelder blant annet nordmenn som har vært utsatt for dyrebitt under opphold i utlandet.

Forsiktighet i utlandet

Helle mener at nordmenn bør vise spesiell forsiktighet i omgang med dyr når de er på reisefot, enten man da oppholder ser i rabiesfrie land eller i land det rabies forekommer.

- Rabies – hundegalskap – er en uhyre farlig sykdom. Å bli bitt av en hund med rabies kan være livsfarlig. Men la meg minne om at vi ikke har hatt rabiesdødsfall i Norge på over 100 år. Vi har all grunn til å være glad fordi vi lever i et rabiesfritt land. Mennesker som oppholder seg i land utenfor Europa, må derimot være på vakt mot hunder som kan ha rabies.

- Hvor kan man være sikre på at rabies ikke eksisterer?

- De nordiske land, England og Australia er fri for rabies. I de øvrige europeiske land eksisterer rabies vanligvis vesentlig hos villrev. Derfor er rabiessmitte til mennesker ekstremt sjeldent i Europa. Det er betryggende at alle våre feriemål og badesteder ved Europas kyster stort sett er rabiesfrie.

- Så man kan uten fare innlede kontakt med de mange streifhunder og villkatter som finnes for eksempel på Kanariøyene?

- Nei. Mitt råd til reisende folk er klart: Innled aldri kontakt med fremmede dyr. På den måten unngår man i alle fall å bli utsatt for plager og frykt for infeksjon eller endog rabies. Problemet er ofte at Sydenturister med promille blir akutt dyrevennlige. I slik tilstand er det mange eksempler på at nordboere stikker frem hånden til en ukjent hund, noe hunder ikke sjelden oppfatter som angrep – med den følge at bikkja glefser. Faren for rabies er som nevnt meget liten, men å bli bitt er i tillegg til de fysiske plagene også en psykisk ubehagelig opplevelse.

Spesiallege Ivar Helle oppfordrer alle som har vært utsatt for hundebitt i utlandet til å søke lege når de kommer hjem til Norge.

Helle kjenner bare til ett tilfelle fra moderne tid da en nordmann døde på grunn av rabies. Vedkommende ble bitt av en hund i Afrika.,

Rabiesfare utenfor Europa

- Utenfor Europa kan løsbikkjer og streifhunder være smittet med rabies. Derfor bør et dyrebitt ervervet i disse områder alltid vurderes av lege med henblikk på om det skal tas i bruk spesiell behandling med tanke på mulig rabiessmitte.

Helle forteller at mange av dem som dør av rabies, er bitt av sin egen hund.

En ufravikelig regel for mennesker som oppholder seg i rabiesområder og som selv eier hund, bør derfor være å rabiesvaksinere sin egen hund, fastslår han.

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Publisert: 1996

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook