Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Økologisk mat - bedre for helsa?

Førsteamanuensis Gerd Holmboe-Ottesen ved Institutt for allmennmedisin, Universitetet i Oslo, intervjuet av Marianne Næss

Økologisk dyrket mat er trolig sunnere enn mat som er dyrket på den konvensjonelle måten. Dette sier ernæringsforsker Gerd Holmboe-Ottesen ved Universitetet i Oslo. Nye studier har nemlig vist at frukt og grønnsaker som har vært dyrket økologisk, inneholder mer antioksidanter enn andre matvekster. Animalske produkter har på sin side mer fettløselige vitaminer og omega-3-fettsyrer. Disse stoffene er viktige med tanke på forebygging av sykdommer.

- Selv om vi i dag ikke har gode nok studier på mennesker, tror jeg personlig at det gir bedre helse å spise økologisk dyrket mat enn mat som er fremstilt på mer konvensjonell måte. Økologiske plantevekster har for eksempel et høyere innhold av antioksidanter enn plantevekster som er produsert ved hjelp av kunstgjødsel. Og antioksidanter, vet vi, har en forebyggende effekt på flere alvorlige sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer og kanskje også på aldringsprosessen. Når det gjelder animalske matvarer som kjøtt, melk og egg, har de økologiske produktene et større innehold av fettløselige vitaminer og omega-3-fettsyrer.

- Hva menes med økologiske matvarer?

- Det betyr planteprodukter som er dyrket uten bruk av noen form for kunstgjødsel eller plantevernmidler og produkter fra beitende/frittgående dyr. I dag brukes det ofte altfor mye kunstgjødsel og plantevernmidler i produksjonen av matvekster. Og dessverre får mange beitedyr i vestlige land mye av føden sin i form av kornprodukter i stedet for gress. Dette krever mye mer energi i matvareproduksjonen enn om man i stedet lot dyrene gå på beite. Så det er med andre ord ikke bare næringsinnholdet som står i fokus når man snakker om økologisk mat, slik vi definerer begrepet i Norge, påpeker Gerd Holmboe-Ottesen. - Maten må også være bærekraftig. I dag kommer mye av den maten vi spiser langveisfra, for eksempel fra andre europeiske land, fra USA og fra Fjerne Østen. Idealet er at det skal være kortest mulig vei ”fra jord til bord”. Maten skal kunne produseres ved hjelp av minst mulig energi og aller helst lokalt. Da forbruker man også mindre energi til frakt. Det man ønsker, er ”kortreist mat” som er produsert etter bærekraftige prinsipper. Regjeringens mål at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skal omlegges og dyrkes etter slike økologiske prinsipper i løpet av en tiårsperiode.

Økologiske plantevekster

- Fordelen med økologiske matvekster er at disse inneholder mer antioksidantene enn konvensjonelt dyrkede planter, forklarer Gerd Holmboe-Ottesen.

- Men hva er så antioksidanter?

- De er en del av plantenes immunsystem som plantene bruker for å beskytte seg mot forhold som kulde, tørke, sollys, mikroorganismer og insekter. Vitamin C og flavonoider er noen av de viktigste antioksidantene. I det tradisjonelle jordbruket brukes imidlertid plantevernmidler og rikelig med vann. Dette bidrar til at plantene vokser opp under beskyttede forhold og derfor produserer mindre antioksidanter.

Økologiske plantevekster inneholder derimot mindre nitrat, mindre protein og et lavere innhold av vitamin A/betakaroten enn planter som er dyrket på en mer konvensjonell måte. Antioksidantene er en del av de stoffene i plantevekster som vi kaller de sekundære metabolitter. Det finnes utrolig mange forskjellige typer av disse stoffene, mellom 5.000 og 10.000. Noen forskere spekulerer i om disse metabolittene kan ha farmakologiske virkninger og føre til lavere protein- og kaloriopptak. Dette skal igjen kunne beskytte mennesker mot kroniske sykdommer og forlenge livet.

- Er det ikke uheldig at proteininnholdet i økologiske produkter er lavere?

- Nei, protein får vi mer en nok av i det øvrige kostholdet. Det viktigste i denne sammenhengen er at proteinkvaliteten i økologiske matvarer er av bedre kvalitet enn i andre typer matvekster.

Animalske produkter

Undersøkelser har vist at fettinnholdet i melk fra økologiske kyr generelt er lavere enn hos dyr som blir foret på mer konvensjonell måte. Melken har også et høyere innhold av C-vitamin. Allikevel har ikke disse funnene noen særlig helsemessig betydning, sier Gerd Holmboe-Ottesen. - Det som er helsemessig aller mest interessant når det gjelder animalske produkter som kjøtt, egg og melk, er hvilket innhold de har av essensielle fettsyrer. Her i Norge får vi altfor lite slike fettsyrer hvis vi ikke spiser fisk eller drikker tran. Tilstrekkelig tilførsel av omega-3-fettsyrer er viktig for å forebygge kreft, hjerte-karsykdommer og en del kroniske lidelser. Animalske produkter fremstilt på moderne vis, inneholder lite omega 3, mens det viser seg at økologiske produkter har mer av disse essensielle fettsyrene, påpeker Holmboe-Ottesen..

- Hva synes du om det nye utspillet: Å tilføre matvarer ekstra vitaminer?

- Dette mener jeg blir feil. Det holder ikke å tilføre ekstra vitaminer, hvis produktet ellers er av for dårlig kvalitet. Tilfører man ekstra vitaminer eller mineraler, kan behovet for andre vitaminer og mineraler i stedet komme til å øke. Det har også vært snakk om å tilføre godteri og sjokolade ekstra vitaminer for at barna skal få i seg viktige næringsstoffer. Dette er helt galt. Det man i stedet må sørge for, er å få barna til å spise variert og sunt og å spise mindre godteri.

Kvalitet fremfor pris

- Hvorfor produseres det så lite økologisk mat?

- Det er tydeligvis om å gjøre å kunne tilby så billig mat som mulig. Ofte foregår produksjonen av matvekster på kjempestore bruk i utlandet. For å konkurrere prismessig, benytter man seg av stordriftsmetoder. Det er langt dyrere å produsere økologisk mat, fordi denne som regel produseres i små kvanta. Ikke alle er villige til å betale det disse produktene koster. Derfor har økologisk mat her i Norge blitt et nisjeprodukt. Faktum er at vi her i Norge ligger veldig lavt når det gjelder utgifter på mat – sammenlignet med andre europeiske land. Vi bruker for eksempel bare 10,3 prosent av vår disponible inntekt til mat. I stedet for å klage over prisene, burde flere være mer opptatt av kvaliteten på den maten de spiser. Det som skjer i dag er at supermarkedene, på grunn av ønsket om høy fortjeneste, reduserer mangfoldet i maten vår. Spørsmålet blir: Hva slags mat skal vi egentlig finne oss i å spise? Mye av den frukten og de grønnsakene vi blir tilbudt, er plukket før de ble modne. Og mange matvekster er produsert med tanke på at de skal holde seg lenge og ikke råtne. Man kan lett få det inntrykket av at holdbarheten er viktigere enn næringsinnholdet. Ofte finner man også rester av plantevernsmidler på fruktene og grønnsakene som kommer fra fjerne strøk. Å sikre trygg og sunn mat blir stadig mer viktig for forbrukerne i Europa. Hittil har vi i Norge følt oss trygge. Vi har ennå ikke opplevd de store skandalene som man har gjort andre steder i Europa, med kugalskap og salmonella. Men ettersom markedskreftene får råde mer og mer fritt, kan vi ikke allikevel føle oss altfor trygge på at vi får mat med tilstrekkelig god kvalitet.

Kostråd

- I Norge får vi i oss altfor lite frukt og grønnsaker, og dermed også for lite antioksidanter, påpeker ernæringsforskeren. - Vi er et av landene i Europa som har det laveste inntaket av frukt og grønnsaker.

Homboe-Ottesen gir derfor leserne følgende kostråd:

  • Få i deg tilstrekkelig med frukt og grønnsaker hver dag, gjerne slike som er økologisk dyrket. Dermed får du kanskje i deg flere antioksidanter – samtidig som du kan ha bedre samvittighet ved å vite at maten er dyrket på mer bærekraftig måte.
  • Når det gjelder animalske produkter, bør du velge egg, melk og kjøtt fra frittgående og/eller beitende dyr. Fårekjøtt og vilt er bra mat i så måte.
  • Vil du ha økologisk mat, bør du oppsøke Helios eller gårder som selger gårdsprodukter.
  • For å sikre deg nok omega-3-fettsyrer, bør du spise fisk en eller flere ganger i uken, ev. få i deg tran. Vær imidlertid forsiktig med friterte produkter (for eksempel pommes frites, kyllingstykker, smultboller og lignende), de blir lett altfor fete og energitette og du får i deg altfor mange kalorier. Dette kan lett resultere i overvekt, da kroppen ikke er flink til å regulere inntaket når maten blir for energitett.
  • Unngå søte sukkerholdige leskedrikker som gjør at du får i deg altfor mange kalorier. Jeg mener også at lettbrus og søtstoff trigger appetitten, slik at du lett kan komme til å spise for mye.
  • Drikk i stedet mer vann, og spis gjerne en salat før hovedmåltidet og ikke etter. Husk alltid å ”spe ut” middagsmaten med grønnsaker, slik at den ikke blir for energitett.

Publisert: 04.06.2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook