Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Jobben kan gi deg eksem

Jobber du innenfor helse - eller renholdsektoren har du en større risiko for å pådra deg yrkesrelatert eksem enn andre yrkesgrupper. Det samme er tilfelle hvis du jobber som frisør, baker, kokk eller maskinarbeider.

- Vi ser at visse yrker har en overhyppighet av arbeidstakere som blir rammet av håndeksem, sier overlege Jan-Øivind Holm ved Hudavdelingen, Ullevål Universitetssykehus. - Dette gjelder særlig yrker hvor våtarbeid inngår som en sentral del av jobben. Men også i yrker hvor man blir utsatt for forskjellige slags kjemikalier, er risikoen for å bli rammet av håndeksem stor.

Hvert år må tusenvis av nordmenn omplasseres eller omskoleres på grunn av yrkesrelaterte sykdommer. Mange av dem er rammet av håndeksem, et eksem som ofte oppstår når huden blir utsatt for mye fuktighet og kjemikalier.

- Det er særlig kvinner som rammes av slikt håndeksem, sier overlege Jan-Øivind Holm. - Dette skyldes at kvinner ofte er i hyppig kontakt med vann og kjemikalier.

Jan-Øivind Holm er en av de norske hudleger som har vært spesielt opptatt av kontakteksem. I løpet av snart 20 års praksis som hudlege har han sett mange eksempler på at arbeidstakere har pådratt seg omfattende håndeksem på grunn av jobben.

- Helsearbeidere er en gruppe som er spesielt utsatt for å pådra seg et slikt kontakteksem. Det samme gjelder frisører. Mange innenfor disse yrkene må derfor etter hvert omskoleres til mer "tørre" yrker. Men kun få ganger har jeg opplevd å uføretrygde pasienter på grunn av håndeksem, sier Holm.

- Hva er grunnen til at det særlig er kvinner som får håndeksem?

- Dette skyldes at mange kvinner er ansatt i "våte yrker", for eksempel innenfor rengjøring eller i helsesektoren. I tillegg har de fleste kvinnene også en del våtarbeid når de kommer hjem på ettermiddagen. Jeg tenker da på sysler som vanlig husrengjøring, oppvask og klesvask. Når de er i så stor kontakt med vann, vil belastningen på hendene til slutt bli så stor at eksemet bryter løs.

- Er det andre risikogrupper enn kvinner?

- Ja, allergikere er en gruppe som så absolutt er i risikosonen. Har du fra før et atopisk anlegg, m.a.o. er arvelig belastet med allergi, astma og/eller atopisk eksem, har du lettere enn mange andre for å pådra deg håndeksem. Særlig utsatte er de som tidligere har hatt atopisk håndeksem. Det er nemlig vanlig at det atopiske håndeksemet siden kompliseres med sekundær, ekte kontaktallergi.

Ikke arvelig

- Er håndeksem arvelig?

- Nei, det er ikke direkte arvelig. Alle kan i prinsippet pådra seg et kontakteksem hvis de over lengre tid blir utsatt for fuktighet og kjemikalier. Men er det mye atopi i familien din, tilhører du så absolutt risikogruppen.

- Hvordan arter slikt håndeksem seg?

- Du ser det ved at hendene dine etter hvert blir røde, kløende og flassende. I tillegg kommer det ofte sprekkdannelser. Det første symptomet er vanligvis at hendene blir tørre. Av og til blir også huden på fingrene hoven og betent, noe som kan føre til smerter i fingerleddene. Det hender faktisk at pasienter tror det er leddgikt de lider av, mens det i virkeligheten er kontakteksem, sier Holm.

- Hvor lang tid tar det før sykdommen bryter ut?

- Induksjonstiden, det vil si tiden fra eksponeringen til eksemutbrudd, kan være alt fra noen uker til flere år. Mange som går i frisørlære merker for eksempel at de får problemer med hendene bare etter få uker. Andre igjen kan jobbe i flere år før de merker noe til eksemet. I enkelte yrker, for eksempel innenfor kokkeyrke og sykepleieryrket, blir huden gradvis svekket på grunn av fuktighet - da med eksem til følge.

- Hva er årsaken til håndeksem?

- Det er vanligvis ikke bare én enkelt årsak, men flere. Håndeksem kan skyldes alt fra atopi, mye fuktighet, sterke kjemikalier, tørr og kald luft til bruk av for tette hansker. Det er summen av alle eksponeringene som til slutt resulterer i håndeksem. Det problematiske ved bruk av hansker er at de både kan ha en forebyggende effekt (de beskytter hendene mot fukt og kjemikalier) og være en årsak til at eksemet bryter ut. Når hanskene blir for tette, fører dette til okklusjon, det vil si at huden ikke får luft. Når huden på denne måten blir tettet igjen, fremprovoseres eksemet. De fleste atopikere tåler ikke slik okklusjon. Av den grunn er det viktig å ikke gå med hansker over for lang tid. Et eksempel på yrkesgrupper som ofte rammes av håndeksem, er tannleger. De går av hygieniske årsaker med hansker på hendene hele dagen. Jeg har faktisk sett eksempler på tannleger som helt har måttet slutte med hanskebruk på grunn av kløe, utslett og eksem. Det er særlig hansker av svært elastisk gummi som fører til slik okklusjon.

- Betyr dette at man ikke bør bruke hansker på jobb?

- Nei, ikke nødvendigvis. Det finnes heldigvis flere alternativ til gummihansker laget av rågummi - nemlig vinylhansker og syntetiske gummihansker. Det forskes også for å finne frem til nye hanskematerialer som er bedre egnet til å beskytte hendene mot fukt og kjemikalier.

Søk lege - signaler

- Når bør man kontakte lege på grunn av håndeksem?

- Dersom du har mistanke om at du har pådratt deg håndeksem på arbeidsplassen din, bør du snarest mulig kontakte bedriftslegen som vil henvise deg til en hudlege. Denne vil gjennomføre en "lappetest" for å se hvilke stoffer du reagerer på. En lappetest består i at man påfører huden ulike typer stoffer på en "lapp" påklistret ryggen. Etter noen dager vil legen kunne se om du er allergisk overfor noen av disse stoffene. Problemet med håndeksem, er at det lett kan bli kronisk - selv om man slutter i det yrket som påførte en eksemet. Den viktigste behandlingen blir derfor å unngå at huden også i fremtiden blir utsatt for skadelige stoffer. Hvis det er sannsynlig at det er jobben din som er "problemet", kan det bli tale om midlertidig eller varig omplassering innenfor bedriften - alternativt attføring og omskolering til annet yrke. Denne vurderingen tas ofte av et team bestående av bedriftslegen, hudlegen og trygdekontoret. Hvis det ikke er bedriftslege der du jobber, bør du istedet ta kontakt med fastlege.

- Men hvordan skal man kunne vite om det er jobben som er årsak til eksemet og ikke noe annet?

- Det er det ikke alltid så lett å finne ut av. Dette kan være et problem når det for eksempel er snakk om yrkesskadeerstatning. Det er gjerne tre situasjoner som er aktuelle når det gjelder å pådra seg et kontakteksem. Er du atopiker, vil du lett kunne pådra deg håndeksem i yrker som "alle burde tåle", som for eksempel kokkeyrket. Da er det på sett og vis du selv som er "årsaken" til problemet (ved at du har en hud som er altfor ømfintlig.) Hvis du derimot fra før av er blitt allergisk mot et stoff, for eksempel nikkel, kan du lettere enn andre få håndeksem innenfor yrker som metallarbeid og platearbeid. Det tredje alternativet er hvis du allerede har atopisk håndeksem og til daglig omgås fukt og sterke kjemikalier. Da kan du lett få en sekundær kontaktallergi overfor eksempelvis permanentvæske og fargestoffer, sier Holm.

- Betyr dette at ungdommer med anlegg for allergi bør være ekstra påpasselige ved valg av yrke?

- Ja, har de hatt håndeksem som barn, er risikoen for å få håndeksem senere ganske stor. Da må de prøve å unngå yrker med mye kjemikalier og fukt. Hvis du har begynt å få håndeksem, er det mange hensyn du bør ta. Det viktigste er å unngå å utsette huden for stoffer du vet at du reagerer på. Du bør dessuten bare vaske hendene med mild såpe og unngå å komme i kontakt med konsentrerte vaskemidler, hårshampooer, hårfarge, pussemidler, løsemidler (terpentin mv) mv. Bruk vinylhansker når du er i kontakt med irriterende stoffer eller når du behandler matvarer, som for eksempel når du skreller poteter og grønnsaker. Sørg i tillegg for at huden ikke tørker helt ut. Det oppnår du med å smøre deg inn mange ganger om dagen med uparfymert krem. Det finnes også annen behandling, for eksempel bruk av kortisonkremer, tjærebehandling og lysbehandling.

Nedenfor finner du en oversikt over en del tiltak som både kan bidra til at huden blir bedre og som forebygger forverring av eksemet.

SLIK FOREBYGGER DU EKSEM:

  • Unngå kontakt med stoffer som du vet at du reagerer på. Dette er særlig viktig når det er en risiko for at de aktuelle stoffene kan komme i kontakt med våt hud (evt. eksemhud.)
  • Vask hendene i lunkent vann med mild, uparfymert såpe. Alternativt vaskeolje som fås på apotek. Skyll hendene godt. Trykk huden tørr med et mykt håndkle. Skift håndkle ofte. Bruk uparfymert fuktighetskrem etter vask mens huden ennå er litt fuktig.
  • Unngå direkte berøring med vaskemidler. Mål opp og følg bruksanvisningen slik at du ikke tilsetter for mye av vaskemidlet. Hold forpakningene rene slik at konsentrert vaskemiddel ikke kommer i kontakt med huden.
  • Unngå direkte berøring med hårshampoo. Bruk tynne vinylhansker som du får kjøpt på apotek eller la noen andre vaske håret ditt.
  • Unngå direkte berøring med pussemidler for metall, bonevoks, møbel- og bilpolish ol.
  • La ikke løsemidler som for eksempel terpentin, bensin og tynner, komme i kontakt med huden.
  • Skrell ikke sitrusfrukter med bare hender. Unngå direkte berøring med matvarer som for eksempel løk, potet, gulrot, tomat, fruktsafter, grønnsaksafter, rått kjøtt og fisk. Da kan huden på hendene lett bli irritert.
  • Unngå kontakt med hårvann, hårkrem og hårfarger.
  • Bruk vinylhansker i stedet for gummihansker. Bruk evt. hvite bomullshansker inne i vinylhanskene.
  • Vinylhanskene skal sitte løst, dette fordi svette på innsiden irriterer huden. Bytt hansker etter 15-20 minutter.
  • Bruk ikke for varmt vann når du vasker hendene. Varmen ledes igjennom vinylplasten og irriterer huden. Hendene bør heller ikke utsettes for sterk kulde.
  • Ved tørt, støvet og skittent arbeid bør du bruke bomullshansker.
  • Det er viktig å passe på at huden på hendene aldri blir tørr.

RISIKO-YRKER:

Her følger en oversikt over yrker du helst bør unngå dersom du lider av eksem:

  • Damefrisør.
  • Kokk, baker, konditor, kjøkkenassistent og serveringsfag.
  • Rengjøringassistent, sykepleier/hjelpepleier, kirurg og hjemmehjelper.
  • Mekaniker, maskinarbeider, maler og gartner.
  • Slakter og jobber innefor garveri.
  • Jobber innenfor byggefag, fiskeindustri og tekstilindustri.
  • Farmasøyt og jobber innen kjemisk industri.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook