Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


God helse i eldre år...

Helseråd til deg som har levd en stund - fra professor dr. med. Peter F. Hjort, psykolog Kirsten Thorsen, ernæringsfysiolog Sverre Evensen og Jan Erik Thoresen, Aksjonen mot hjemmeulykker.

Det største problemet i alderdommen er at selvbildet ofte rakner, mener professor dr. med. Peter F. Hjort.

Selv er Hjort i 70-årsalderen, og han vet hva han snakker om når temaet er god helse i eldre år. I denne artikkelen vil flere fagfolk gi forebyggende råd om mosjon, kosthold, sinnets helse og ulykker.

- Eldre i Norge er stort sett mye sprekere og friskere enn tidligere eldregenerasjoner var. Noen er syke og skrøpelige, passive, ensomme og har dårlig økonomi. Men vi har jevnt over bedre økonomi og utdannelse enn før. Vi bor bedre og har mange flere muligheter enn eldre hadde før. Vi har det bedre, men vi tar det dårligere, som danskene sier. Professor Hjort tror derfor det viktigste helseråd til folk som har levd en stund, lyder slik: Mist ikke livsgleden!

Verst å miste selvbildet

Den forandring som professor Hjort mener er mest alvorlig, består i at mennesker gradvis mister selvtillit, respekt og selvbilde.

- Med alderen får en mange påminnelser om at en ikke lenger er den en var ofte nådeløst og noen ganger hjerteløst. Alt tar lengre tid, og det er lett å føle seg til overs og til byrde.

For å mestre denne utfordringen i eldre år er det viktig å arbeide bevisst med både kroppen og sinnet. Mosjon og kosthold er viktige byggesteiner for å oppnå god helse både fysisk og psykisk også i alderdommen.

- Jeg merker det når jeg konfronterer meg selv med speilet: Jeg er ikke den jeg en gang var. Men jeg mestrer likevel de oppgaver og utfordringer livet gir meg. Sinnet- i alle fall de intellektuelle funksjoner - holder seg stort sett oppe. Gamle blir ikke dumme, men de blir litt langsommere. Til gjengjeld blir de ofte klokere, vet mer og forstår mer. Glemsomheten er irriterende, men er som regel ikke noe alvorligere enn det. Sosialt blir alderspensjonisten gjerne mindre aktiv, mister arbeidet og arbeidskameratene og kan bli passiv. Faren er at en gir opp interesser og engasjement, og blir isolert, fremholder Peter Hjort.

Mosjon forebygger

- Når jeg ser på mine jevnaldrende, oppdager jeg at de kan deles i to: - De som har hatt glede av fysisk aktivitet i sitt liv og de som ikke har hatt det.

Professor Hjort slår i bordet med ny vitenskapelig viten som dokumenterer at fysisk aktivitet utsetter aldringsprosessen med opptil seks år.

- Fysisk aktivitet kan ikke oppheve, men forsinke aldringsprosessen.

Vi vet at de som trimmer er friskere og lever lenger.

- Men det hjelper vel ikke stort å begynne med trim i eldre år, hvis man ikke har levd sunt tidligere i livet?

- Man blir aldri for gammel til å begynne å trimme. Jo dårligere form, desto mer er det å vinne ved å gjøre litt. Fordelen er da at det skal så lite til for å bli i bedre form. Det viser seg dessverre at mosjonen går ned med alderen, på tross av at behovet medisinsk egentlig øker.

Fysisk aktivitet bra for alt og alle

- Er det så sikkert at fysisk aktivitet er bra for helsen?

- Jeg tror fysisk aktivitet er bra for alt og for alle. Det har vi også svært godt vitenskapelig belegg for å hevde. Vi vet at praktisk talt alle som er i dårlig form kan få bedre form, helse og leveutsikter ved fornuftig mosjon.

- Hva slags gunstig helsemessig effekt har mosjon?

- Det er dokumentert en gunstig effekt på omtrent alle organsystemer, spesielt på muskulatur, hjerte, lunge og skjelett, og dessuten på stoffskiftet. Mosjonen styrker hjertet og lungene og bedrer både kondisjon og utholdenhet. Vi kan oppsummere effekten i følgende tre punkter:

- Større muskelkraft, d.v.s. styrke. - Bedre kondisjon, d.v.s. utholdenhet. - Bedre koordinasjon, d.v.s. smidighet.

- Er det ingen øvre aldersgrense for trim?

- Fysisk aktivitet er viktigere desto eldre man blir. Det blir størst helsegevinst når eldre beveger på seg. Og en gammel kropp tåler mer enn man ofte tror. Dessverre undervurderer mange seg selv. Men formen på mosjoneringen må naturligvis tilpasses alder og allmenntilstand.

Hvordan bør eldre mosjonere?

- Mange har fått inntrykk av at man må mosjonere mye for at det skal ha helseeffekt. Dette er helt feil, for all mosjon er gunstig for kroppen. Inntil for ti år siden trodde forskerne at man måtte overskride svette-grensen for at mosjonen skulle ha effekt. Nå gir forskningen klar bekreftelse på at det er helseeffekt også av mindre doser mosjon. Jeg har mest tro på daglig mosjon på et nivå hvor en føler seg vel. For de fleste er det å gå en daglig halvtimes tur i behagelig tempo noe som passer. Naturligvis får du mer helsegevinst ut av innsatsen desto fortere du går. Men leve- regelen er grei nok: - Ingen dag uten trim. Jeg vil gjerne føye til enda ett råd: - Gå sammen med noen, så blir mosjonen også en sosial opplevelse. Fornuftig mosjon er ikke farlig, og en behøver som regel ikke legeundersøkelse før en begynner, påpeker professor Hjort.

Derimot bør en lytte til signaler fra kroppen. Merker en for eksempel at en får brystsmerter (angina pectoris) av å bevege seg litt raskt, bør en selvfølgelig ikke fortsette før en har snakket med legen.

- Hvilke psykiske belastninger og lidelser reduseres av trim?

- Personlig tror jeg den mentale effekt kan vise seg å være den aller viktigste. Mosjon har en klart positiv effekt på sinnet. Den som er i bra fysisk form, tåler motgang bedre enn andre mennesker. En person som mosjonerer har ofte bedre balanse i sinnet, mindre stress og depresjon og større utholdenhet. Mosjon gir bedre søvn og motvirker forstoppelse. Fysisk aktivitet styrker likeledes selvfølelsen, for det gjør godt å gjennomføre et mosjonsprogram. Dessuten trekker mosjonen også ofte med seg andre gode helsevaner, f. eks. mindre røyk. Men midt oppi alt dette må vi huske at mosjon ikke skal være en sur plikt, men noe som gir helse, overskudd, optimisme, vennskap, pågangsmot og livsglede, poengterer professor Peter Hjort som avslutter med følgende tankevekker:

- Hvis en hadde kunnet bygge alle mosjonens gode virkninger inn i en pille, ville den vært bestselger i pillemarkedet. Ikke ville den hatt noen bivirkninger heller.

Sinnets helse i eldre år

- Mange eldre er spesialister når det gjelder å innrette seg etter forholdene, og gjør det beste ut av situasjonen. Dette har de lært gjennom et langt liv, under livets omstillinger og vanskeligere vilkår enn yngre opplever, fastslår Kirsten Thorsen, psykolog og forsker ved Norsk gerontologisk institutt.

Pensjonisttiden representerer for de fleste eldre en fase med mange og store forandringer som også setter den mentale helse på prøve: Mange slutter i jobben, flytter, blir syke, mister ektefellen eller opplever at nettverket av slekt og venner tynnes ut.

- Aldring er i mange sammenhenger en tapssituasjon. Man må skape nytt innhold i livet selv. Det kan være krevende. Men de fleste makter den nye situasjonen bra, sier Kirsten Thorsen.

Aldring er forandring. Det er forskjell på folk gjennom hele livet. Og man blir ikke mer lik hverandre med årene, snarere tvert imot.

- Hvordan bevarer man best en god psykisk helse i eldre år?

- Å kunne bevare selvbildet, selvaktelsen og andres aktelse er helt sentralt for å ha god psykisk helse i eldre år.

- Hvordan får man det til?

- For å oppnå det må man få anledning til å utfolde seg slik man ønsker så langt man orker. Hvordan dette rent praktisk skal foregå, vil variere fra menneske til menneske. Noen vil gjerne fortsette å jobbe eller holde foredrag. Noen begynner å hjelpe til med matlaging på eldresenteret, mens andre foretrekker å få mer ro til å dyrke hagen eller andre hobbies. Eller rett å slett å sitte mer med hendene i fanget. Heldigvis innser de fleste at alderdommen ikke bare er venting på døden, men for de fleste en ganske lang tid med muligheter for rikt innhold og nye erfaringer.

Nettverk

- Kan man tidligere i livet forebygge psykiske lidelser i alderdommen?

- Vi skaper vår egen alderdom gjennom livet. Det beste botemidlet for plager i alderdommen er kanskje å følge en av helsevettreglene som professor Peter F. Hjort formulerte for mange år siden: Hold fred med familien! Men jeg vil tilføye: Hold også fred med dine venner! Den som har skaffet seg et nettverk vil ha større mulighet for å ha noen å støtte seg til i alderdommen.

- Undersøkelser viser at tendensen til depresjon øker sterkt ved økte påkjenninger og kriser hos dem med liten sosial støtte.

- Personer med tyngre eller lettere psykiske lidelser har færre personer å støtte seg til enn andre. Det ser faktisk ut til at jo større psykiske problemer, desto mindre sosialt nettverk. Forskning har vist at det å ha en å stå nær, fungerer som en buffer mot tap i andre sammenhenger, mildner reaksjoner på tap av venner og familie, tap av sosiale kontakter i forbindelse med pensjonering o.l. Den nære fortrolige gir en bekreftelse på hvem man er, og bidrar til å opprettholde identitet og selvfølelsen: Man er noe for noen. Slik holdes også ensomhetsfølelsen mer på avstand.

Ny blomstringstid?

- Blir pensjonisttiden en ny blomstringstid for mange mennesker?

- Her kan man snakke om en todelt pensjonisttilværelse: Den første fasen der mange er friske og spreke eldre, og den andre der mange blir sengeliggende og mer hjelpetrengende. Etter alderspensjonering har de fleste eldre fortsatt ganske god helse. Og mange benytter den nye fritiden til å drive med ting de tidligere ikke har hatt tid til. Reiser, for eksempel. Mange gleder seg over å ha mer tid til å være på hytta og bedre anledning til å se mer til venner, barn og barnebarn. Denne første del av pensjonisttilværelsen er for mange en periode preget av overskudd til både  nyte og yte.

- Men for mange, særlig menn, vil selve overgangen fra yrkesaktiv tilværelse til å bli pensjonist med massevis av fritid, være en brå og vanskelig overgang?

- Javisst. Å miste yrkesrollen med alt det innebærer, kan være en tøff omstilling. Man blir "forhenværende" noe. Man mister kolleger, sosial kontakt og status. Og ikke minst mister man innholdet i dagen og struktur for året og livet. Det blir en utfordring å fylle mange timer med meningsfylt innhold, og å dekke behovet for å bekrefte seg selv.

- Hvordan møter eldre folk denne utfordringen?

- Det ser ut til at de fleste makter denne overgangen på en god måte. I våre dager er det en rekke nye muligheter for å bekrefte seg selv. Det finnes mange arenaer med anledning til å utøve gamle ferdigheter i nye fora og til å ta fatt på nye utfordringer. Virksomheten ved eldresentrene er en slik viktig ny arena for mange pensjonister. Der eldresentre finnes, utgjør disse et av de viktigste forebyggende tilbud man har til eldre.

Hjernetrim

- Hva slags hjernetrim-øvelser passer best for eldre som er opptatt av å forebygge på det mentale plan?

- Både fysisk og psykisk aktivitet har vist seg å ha gunstig virkning på tankevirksomheten. Løsning av kryssordoppgaver er et typisk eksempel på at en prøver å 1øse et problem ved å tenke kreativt og bruke tidligere kunnskaper. Andre finner utfordringer i å lese kriminalromaner, tenker ut 1øsninger på praktiske problemer eller spille bridge.

- Hittil har vi snakket om de relativt friske alderspensjonistene. Og dem blir det stadig flere av. Men mange som lever lenger vil oppleve en fase med sykdom og nedsettelse av funksjoner?

- Ja, og denne livsfasen krever langt mer av tilpasning - og av resignasjon. Det kan være mye man har lyst til å gjøre, men ikke får til. I dette livsavsnittet er det dessuten mange mennesker rundt en som faller fra. En god del rammes av ensomhetsopplevelse. Stort gap mellom forventning og resultater skaper ofte mistrivsel. Psykolog Kirsten Thorsen mener det eksisterer et undervurdert psykisk problem blant eldre. Angst, utrygghet og depresjon, eventuelt kombinert med ensomhet, kan inntre i den fase hvor kroppslige skrøpelig

heter også melder seg. Denne gruppen eldre faller i stor grad utenfor hjelpeapparatet, fordi mange i denne gruppen ikke er pleietrengende nok til å få pleieplass eller hjelp i det daglige.

- Hvordan kan nærmiljøet, familie og venner best møte denne angsten?

- For noen er det spørsmål om besøkskontakt hjemme. Mange eldre trenger noen å snakke med. Jevnlig telefonkontakt kan bety mye. Andre er såpass friske til bens at de mest av alt trenger hjelp og støtte til å komme seg ut. Enslige eldre menn er særlig utsatt, spesielt dersom ektefellen er død. Enkemenn har jevnt over mindre nettverk enn enker. Å være omsluttet av mennesker som bryr seg om en er viktig for alle.

Myte om ensomhet

- Det er en kjent sak at ensomhet er mest utbredt blant eldre?

- Nei, det er en myte at ensomhet og alderdom hører sammen, at eldre er så mye mer ensomme enn andre grupper. Mange undersøkelser forteller at eldre ikke er mer ensomme enn andre grupper. Noen studier viser riktignok en viss økning i ensomhet blant dem som er over 80 år. Husk på at alenehet oppleves forskjellig avhengig av hvor i livet vi befinner oss. Det ser ut til at eldre er "flinkere" til å ta sosiale tap og gjøre det beste ut av det enn yngre aldersgrupper.

- Hva med de som blir rammet av aldersdemens?

- Det er dessverre ikke mye man kan gjøre for å mildne eller unngå aldersdemens. Det viktigste vi kan tilby er en diagnose og et støtteapparat, ikke minst for de pårørende som ofte blir utsatt for en enorm psykisk belastning . Vi regner med at 15-20 prosent av eldre over 80 år er rammet av demens, forteller psykolog Kirsten Thorsen.

Kost som forebyggende medisin

- Trivsel, aktivitet og sosialt samvær gir grobunn for et helsevennlig kosthold, konstaterer ernæringsfysiolog Sverre Evensen.

- Det viktigste kostholdsrådet til eldre lyder slik: - Ta vare på trivselen! Gjør alt du kan for å opprettholde appetitten. Matlyst betinger livslyst og trivsel i hverdagen. Bruk kroppen, vær ute i frisk luft for å beholde matlysten! oppfordrer han.

- Men mange pensjonister har lavere aktivitetsnivå enn tidligere, og føler derfor ikke det samme behov som før for mat?

- Det stemmer. Men nettopp fordi eldre ofte bare spiser halvparten av det mange tenåringer gjør, er det svært viktig HVA de spiser. Jo mindre mat man spiser, desto større krav må man stille til at maten er næringsrik. Næringsstoffer som protein, vitaminer, jern, kalsium (kalk) og andre mineraler er like viktig for en gammel kropp som for en ung. Her er det viktig ikke å slurve. Ingen kan leve på loff og kaker. Vår viktigste matvare er brød. Velg derfor grovt brød som er fire ganger sunnere enn loff. Skjær eventuelt bort skorpen om den gir ubehageligheter, sier Evensen.

Spis nok og drikk nok vann!

Han legger ikke skjul på at mange norske eldre ikke får i seg nok næringsstoffer:

- Regel nummer 1 er derfor: - Spis nok mat og drikk nok vann, minst sju glass om dagen!

- For mange er det lettere sagt enn gjort?

- Jo, jeg er klar over at det noen ganger kan være et ork å lage mat. Særlig eldre enslige menn, sørgende etter dødsfall i familie og vennekrets, kronisk syke og deprimerte mennesker har ofte for dårlig kosthold. Ca. 10 prosent av pensjonistene, blant dem mange av de eldste eldre, er i faresonen fordi de spiser for lite eller for ensidig mat. Går man ned mer enn 10 prosent av den normale vekt uten å ønske det, bør man oppsøke lege.

Forebygger helseplager

- Hvorfor mener du det er så viktig å passe på kostholdet?

- Et bra sammensatt kosthold legger grunnlaget for at kroppen holdes ved like og for at helseplager forebygges. Riktig kost gjør oss mer motstandsdyktige mot sykdommer og forebygger blant annet fordøyelsesproblemer og høyt blodtrykk. Og blir man først syk, kan man raskere bli frisk igjen hvis det daglige kostholdet er bra. Med økende alder blir måltidenes betydning for allmenntilstand, det sosiale livet, for selvfølelsen og den daglige hygge, stadig viktigere.

- Hvordan kan man gå frem for å få bedre matlyst?

- Det er viktig å prøve å skape litt forventning, hygge og avveksling rundt hvert måltid. Gjør litt ekstra stas på middagen, og invitter gjerne en gjest! Variasjon i påleggssorter og middagsmeny hjelper på appetitten. Hold på måltidsrytmen. Langvarig kronisk sykdom kan gjerne gi nedsatt matlyst. Drikk noe syrlig før måltidet, før eksempel juice, som ofte hjelper mot munntørrhet og skjerper appetitten.

4 måltider pr. dag

Ernæringsfysiolog Sverre Evensen anbefaler fire måltider pr. dag. Og det bør ikke gå mer enn fire timer mellom hvert måltid.

Brødmåltidene frokost, formiddagsmat og kvelds gir vanligvis rundt to tredjedel av næringsstoffene som kroppen trenger daglig.

Forstoppelse er et utbredt problem blant eldre. I tillegg til mer mosjon, vil et økt inntak av fiberrike matvarer som grovt brød, kornblandinger og kli motvirke forstoppelse.

Næringsrike påleggssorter er for eksempel fiskepålegg som sardiner og makrell i tomat, olje, sursild, kokt rogn, fiskepudding og kaviar, som alle gir god tilførsel av D-vitamin. Hvitost, brunost og prim gir mye kalsium og B-vitaminer. Leverpostei gir spesielt mye jern og A-vitamin. Grønnsaker og frukt er fargerikt og appetittvekkende som pålegg, og inneholder rikelig med C-vitamin og mye annet helsevern.

Når det gjelder middagsmat anbefaler Evensen at man velger fisk like ofte som kjøtt. Fet fisk som sild, makrell og ørret gir mye D-vitamin, viktige mineraler og fiskefett som forebygger hjerte- og karsykdommer. Grønnsaker, poteter, en god saus og spennende krydder øker appetitten.

Egg, melk og tran

- Mange eldre er redd for kolesterol i egg og noen tror de blir åreforkalket av melk?

- Ikke tenk så mye på kolesterolet i eldre år! Egg og melk er to verdifulle og næringsrike innslag i eldres kosthold. Bruk gjerne flere egg i uka, og drikk melk til minst to av brødmåltidene.

- Trenger eldre mennesker vitamintilskudd?

- Ja. D-vitamintilskudd må eldre ha i vinterhalvåret eller gjerne hele året om man ønsker. Særlig viktig er dette for de som er lite utendørs. Jeg anbefaler tran eller sanasol. I tillegg kan man ta et multimineral/vitamin-preparat om man ønsker det. Sverre Evensen oppfordrer folk til å snakke med legen om hvilke bivirkninger deres medisiner kan ha i forbindelse med kosthold. Det viser seg at en del mister matlysten av medisiner, og andre får økt tap av enkelte vitaminer og mineraler.

- Hittil har vi stort sett snakket om feilernæring og for lite spising. Er ikke overvekt et problem blant eldre?

- Ca. 8-10 prosent av de middelaldrene er overvektige. Naturligvis kan overvekt bli et problem også for eldre . Det er tungt å bære en tung kropp. Og hvis den overvektige i tillegg lever et stillesittende liv, kan det være fare på ferde. Særlig oppmerksom bør en være i overgangen fra et aktivt yrkesliv til en mer passiv pensjonisttilværelse. Mengden av mat må tilpasses aktiviteten. I alle fall er det da viktig å passe på at man ikke spiser for mye av matvarer som inneholder mye fett og sukker. De overvektige som klarer å redusere vekten, får bedre helse, fastslår ernæringsfysiolog Sverre Evensen.

10 gode matvettregler til eldre:

  • Livslyst og matlyst; to sider av samme sak. Vær aktiv om du kan. Ta vare på trivselen.
  • Ta deg tid og gjør deg flid med måltidene.
  • Hold måltidene. Maksimum fire timer mellom hvert måltid.
  • Drikk vann av hjertens lyst. Det motvirker uttørring og munntørrhet.
  • Spis mer brød, helst grove type. Skjær eventuelt bort skorpen.
  • Bruk mer fisk til middag og som pålegg.
  • Spis poteter, grønnsaker og frukt.
  • Ta tilskudd av D-vitamin.
  • Vær varsom med fett og sukker.
  • Bruk krydder og mindre salt.

Ulykker - forebyggende råd

Ulykker er et av våre aller største helseproblemer. Årlig dør ca 2 000 mennesker i Norge som følge av skader etter ulykker. Omlag halvparten av alle dødsulykker i Norge skjer i eller like ved hjemmet. Det er i all hovedsak eldre mennesker som dør etter hjemmeulykker. Også når vi ser på ulykker som ikke medfører død, er de eldste overrepresentert.

Hvert år blir ca. 60 000 eldre nordmenn ofre for hjemmeulykker. To tredjedel av disse ulykkene skyldes fall. 15 000 blir så hardt skadet at de må innlegges på sykehus, og ca. 1000 av dem dør. Ulykker er årsak til ca. tre prosent av alle dødsfall blant eldre.

Lårbensbrudd er den hyppigste skaden - ofte med invalidisering eller varig men som resultat. Redusert livskvalitet for den ulykkesrammede og konsekvensen for de nærmeste pårørende kan vanskelig måles. På bakgrunn av fallulykkene, som dominerer ulykkesbildet, er eldreulykkene kostnadsberegnet til mellom 1.5 og 2 milliarder kroner pr. år.

Kan reduseres

- Med enkle tiltak kan antall eldreulykker reduseres, fastslår Jan Erik Thoresen, direktør i Norsk Brannvern Forening. Han var formann i styret for Aksjon mot hjemmeulykker som ble gjennomført for noen år siden. Thoresen mener at myndighetene har gjort for lite for å bidra til reduksjon i hjemmeulykkene.

Han mener det er satset forbausende lite på å forebygge slike hjemmeulykker, med tanke på alt dette representerer av redusert livskvalitet og store utgifter for samfunnet.

- Samfunnet har tilrettelagt forholdene slik at eldre mennesker skal bo i egen bolig så lenge som mulig. Dette må få konsekvenser for eldre mennesker når det gjelder sikkerhet i egen bolig med tanke på brann og andre typer hjemmeulykker. Forholdene må legges bedre til rette for at eldre kan få en tryggere hverdag, mener Thoresen.

Eldre mennesker som bor alene hjemme, er en meget risikoutsatt gruppe. De som er mest utsatt for hjemmeulykker, er enslige kvinner. Kvinner er mer utsatt for skader på grunn av fallulykker, fordi de har sprøere skjelett enn menn

- Hvordan kan man så forhindre fallulykker?

- Det aller viktigste er å fjerne snublefeller som høye terskler, 1øse ledninger og matter, fordi fall på gulv er det som skjer hyppigst. Dernest er det viktig å installere rekkverk i trapper, fordi fall i trapp er den andre årsak til de alvorligste ulykkene. Og på tredjeplass kommer de tilfeller hvor de eldre har klatret opp på en stol e.l. for å skifte lyspære, henge opp gardiner osv. Her kan en stødig husholdningsstige være et billig hjelpemiddel som kan forebygge mange skader.

Mange fallulykker skyldes 1øse tepper og ryer på gulvene. Det bør brukes skliunderlag under ryene. Eller det aller sikreste: Vegg-til-vegg-tepper. Der hvor man ikke ønsker et teppebelagt gulv, som f.eks. på badet, bør gulvet ha en ruglete overflate.

Ellers vet vi jo at 1øse ledninger som ligger og slenger utover gulvet, kan være livsfarlig for et gammelt menneske. Alle ledninger må være festet inntil veggen, for da unngår man å snuble i dem. Ofte flytter eldre til en mindre leillighet uten å kvitte seg med kjære gjenstander. I et overmøblert rom er det mye å snuble i.

Mange eldre mangler ofte de vanligste tekniske hjelpemidler som ville kunne forhindre ulykker. Fordi de ikke har gardintrapp, setter de ofte en stol oppå et bord hvis de vil ha tak i noe høyt oppe i en hylle.

Mange eldre har vondt for å innse at deres sanser svekkes. Generelt trenger eldre betydelig sterkere lyspærer hvis de skal kunne se like godt i dag som for noen tiår siden. Så man bør ha mange lyspunkter i boligen sin, og ikke spare på strømmen ved å bruke pærer med lav wattstyrke.

Mange brannulykker

Sengerøyking er den hyppigste dødsbrannårsak blant eldre (33 prosent), mens 23 prosent setter livet til etter uforsiktig omgang med åpen ild (fyring og bruk av levende lys). Også feil bruk av elektrisk utstyr er en viktig årsak til dødsulykker (12 prosent). En annen vanlig brannårsak er forglemmelse av kokekar på komfyren.

Sjekkliste for møbler og løse gjenstander:

  • Er boligen overmøblert?
  • Er det "snublefrie gangveier" i og mellom rommene?
  • Har boligen stødige møbler som en kan støtte seg til?
  • Kan spisse og skarpe kanter skjermes? - Er telefonen plassert slik at den kan nås uten hindringer?
  • Bør det monteres flere telefoner, f.eks. ved senga og godstolen?
  • Er kjøkkenutstyr som brukes daglig, plassert innenfor rekkevidde?
  • Har boligen stødig klatrestol eller gardintrapp?
  • Har gardintrappen eller trappestolen støttebøyle og sklisikkert belegg på trinnene? - Finnes det løse tepper på glatte gulv? - Finnes det andre ulykkesfeller?

Sjekkliste for trapper og gelendre:

- Er det godt nok lys i trappegangene også ved utetrapp og ned til kjeller? - Er det lysbryter både oppe og nede i trappegangene? - Er trappetrinnene sklisikre? - Er første og siste trappetrinn merket med kontrastfarge? - Har alle trappper gelender på begge sider også utetrappen? - Er gelendrene godt nok festet? - Har gelendrene gripekant? - Er det plassert strøsand ved ytterdøra? - Finnes det andre ulykkesfeller?

Intervjuer: Jan Arild Holbek

Publisert: 1997

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook