Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Endometriose kan føre til barnløshet

- Endometriose (livmorvev utenfor livmoren) er en gammel og kjent tilstand som nå har fått større oppmerksomhet enn tidligere, fordi man har fått nye metoder for å oppdage og behandle sykdommen, sier overlege dr. med. Mette Haase Moen ved Gynekologisk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim.

- Moderne kvinners krav om hjelp for vanlige plager som underlivssmerter og barnløshet medvirker til at flere tilfeller oppdages. Og moderne livsstil med utsettelse av første fødsel og færre svangerskap kan være risikofaktorer som fører til øket hyppighet. Likevel vet legene ennå for lite til å gå ut med råd om forebygging av endometriose - en sykdom som kan ramme kvinner i fruktbar alder og føre til redusert livskvalitet og barnløshet hvis den ikke blir behandlet.

Endometriose er en sykdom som har fått mye publisitet i de siste årene. Internasjonalt skrives det omtrent en artikkel hver dag om emnet, og det holdes regelmessig store, internasjonale kongresser kun med dette som tema. l mange land - også i vårt - er det dannet pasientforeninger, pasienter skriver bøker om sykdommen sin, og tilstanden får omtale i dagspresse og ukeblader. Endometriose ble første gang beskrevet for over 100 år siden. Tidligere trodde man at det var en sjelden sykdom. l dag regnes den som en av de vanligste underlivssykdommene. Man mener den rammer anslagsvis 2-20 % av kvinner i fruktbar alder. De fleste tilfeller er uten symptomer og oppdages tilfeldig.

Livmorslimhinne på avveier

- Hva er endometriose? 

- Innsiden av livmoren er foret med livmorslimhinne (endometrium), og hver måned utstøtes denne slimhinnen med menstruasjonen. Men hos noen kvinner vokser livmorslimhinnen også utenfor livmoren - på eggstokkene, bukhinnen, tarm, blære og urinleder. Ja, til og med i lungene. Denne tilstanden kalles endometriose. På samme måte som den normale slimhinnen i livmoren sveller livmorslimhinnen andre steder i buken opp og kan blø under menstruasjonen. Men blodet slipper ikke ut av kroppen. l stedet samles det i blemmer eller cyster som kan sprekke og danne arr.

Symptomer

Symptomene er derfor typisk syklusrelaterte; smerter før og under menstruasjonen, og samleiesmerter særlig før menstruasjonen. Småblødninger kan også forekomme. Hvis eggstokkene er angrepet av endometriose, eller ved andre former for endometriose der det ikke finnes noen opplagt forklaring, kan det føre til vansker med å bli gravid.

Slik påvises endometriose

 Endometriose kan påvises ved laparoskopi (kikkhullsteknikk). Gjennom en liten "kikkert" som føres inn gjennom navlen, kan legen se inn i buken.

- Hvordan ser endometriose ut?

- Typisk er blåsvarte forandringer på bukhinnen eller blodansamlinger på eggstokkene som på grunn av sitt karakteristiske utseende betegnes som "sjokoladecyster". l de senere årene er man blitt oppmerksom på at endometriose kan ha meget forskjellig utseende, og en lege skal ha god øvelse for å kunne identifisere det hun/han ser. Ofte er det ikke noen sammenheng mellom graden av smerter og endometriosens utbredelse; noen kvinner kan ha mye endometriose uten å være plaget, andre kan ha tilsynelatende lite og ha store plager.

Karrierekvinnens sykdom?

 l vår tid er endometriose blitt kalt "karrierekvinnens sykdom" fordi moderne livsstil som innebærer utsettelse av første fødsel og færre svangerskap kan være en risikofaktor.

- Det er imidlertid ikke påvist noen forbindelse mellom endometriose og noe spesielt yrke eller yrkesaktivitet generelt. Så dette er en urimelig betegnelse, sier Mette Haase Moen. - Det finnes flere årsaker til at sykdommen har fått mer oppmerksomhet. Bl.a. at vi har fått bedre diagnostiseringsmetoder og behandling. Og flere kvinner søker lege for underlivsplager og barnløshet. Men endometriose er en sykdom som kan ramme alle kvinner i fruktbar alder. Det finnes flere teorier om hvordan sykdommen oppstår. Det man vet helt sikkert er at endometriose er avhengig av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen for å vokse. Derfor forekommer ikke tilstanden før puberteten og den er sjelden etter overgangsalderen.

Risikofaktorer

 - Kjente risikofaktorer for endometriose er arv, alder, anatomiske forhold og muligens prevensjon. Risikoen øker med økende alder. En av mine undersøkelser, som omfattet 658 kvinner med endometriose, viste at de som søkte lege fordi de ikke ble gravide, hadde en gjennomsnittsalder på 30 år, de med underlivssmerter uten graviditetsproblem var gjennomsnittlig 33år, og de med endometriosecyster var gjennomsnittlig 35 år.

- Hvordan virker svangerskapet på endometrioserisikoen?

- Risikoen øker jo lengre tid det går før kvinnen gjennomfører et svangerskap. Og sykdommen er hyppigere hos kvinner med 10 år eller mer siden siste fødsel sammenlignet med kvinner med mindre enn 5 år siden siste fødsel. Det kan tyde på at mange år med ubrutte menstruasjonssykluser er en risikofaktor. Det ser også ut som om langvarige menstruasjoner øker risikoen.

- Betyr det noe hvilket prevensjonsmiddel man velger?

- Det synes som p-piller minsker risiko, mens spiral øker den. Anatomiske forhold med hemmet avløp av menstruasjonsblod fra livmoren er en kjent risikofaktor for endometriose. Det er neppe flere som har medfødte avvik enn tidligere, men stadig flere kvinner får utført mindre inngrep på livmorhalsen for celleforandringer. Slike inngrep medfører ofte innsnevring i livmorhalsen, noe som kan hindre fritt avløp av menstruasjonsblod.

- Spiller hygieniske forhold under menstruasjonen noen rolle?

- Det er ikke påvist sikker sammenheng mellom endometriose og bruk av bind eller tamponger. Samleie under menstruasjonen synes heller ikke å bety noe.

Kan endometriose forebygges?

 Mette Haase Moen mener at man har for svak dokumentasjon til å gå ut med anbefaling om at kvinner ikke bør utsette første fødsel til en viss alder, eller til å si at én form for prevensjon beskytter bedre enn en annen. Den arvelige risikoen er heller ikke så stor at man bør gi genetisk veiledning.

- Fører en vellykket infertilitetsbehandling til fødsel, og det er ønske om flere barn, pleier jeg å råde mine pasienter til å unngå menstruasjon i det lengste ved å ha en lang ammeperiode med hyppige måltider, selv om jeg ikke har noen vitenskapelig dokumentasjon for et slikt råd.

Behandling

Når det gjelder smerter, hjelper vanlige smertestillende midler bra. Tidligere var kirurgisk behandling eneste mulighet - ofte fjernet man både livmor og eggstokker. Så drastisk går man ikke til verks i dag, men hvis endometriosen er svært avgrenset, kan den fjernes kirurgisk. I de fleste tilfeller vil man imidlertid behandle med hormoner. I dag vet man at endometriose er en hormonavhengig sykdom som stimuleres av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, og dempes av to andre kjønnshormoner, gestagener og androgener. Prinsippene for hormonbehandling er å minske østrogenproduksjonen, slik at menstruasjonssyklusen stanser opp i noen måneder. Det finnes flere preparat, inklusive p-piller, for dette formål. Etter 3-6 måneders behandling vil endometriosen skrumpe sammen, men det kan bli nødvendig å gjenta behandlingen etter en tid. Det kan hende endometriose får skylden for underlivssmerter og ufruktbarhet - også når årsaken er en annen. Ved å behandle endometriosen risikerer man at videre utredning stanser opp, og at tid og penger brukes på en terapi som ikke hjelper. Det er viktig at pasienter med underlivssmerter eller barnløshet utredes grundig, oftest med laparoskopi. Et stort antall kvinner går unødig lenge med plager uten å bli tatt alvorlig og uten å få korrekt behandling - mange i 6-7 år. Men legen bør også være kritisk til sitt funn av endometriose og vurdere om den har sammenheng med kvinnens plager. Både smerter og barnløshet kan ha mange andre årsaker som også bør vurderes, sier Mette Haase Moen.

Intervjuer: Karna Vogt

Publisert: 2005

 Søk lege hvis du:

  • har sterke smerter før og under menstruasjonen
  • har smerter ved samleie eller når du går på toalettet
  • ikke blir gravid når du ønsker det

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook