Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Fall hos eldre

Forsker og fysioterapeut Jorunn L. Helbostad intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

Eldre faller ofte, men fall er ikke en naturlig del av alderdommen. Gjentatte fall kan være et signal på sykdom eller funksjonssvikt og bør utredes. Fall kan forebygges.

- En av tre personer over 65 år og hver annen person over 75 år faller en eller flere ganger hvert år. Omtrent halvparten av fallene skjer i hjemmet eller i nærheten av hjemmet. Kvinner faller oftere enn menn, forteller Jorunn L. Helbostad, Seksjon for geriatri, St. Olavs Hosiptal og Institutt for nevromedisin, Medisisnk fakultet, NTNU. Helbostad har nylig avsluttet sitt doktorgradsarbeidet omkring temaet: Balanseproblem, fallulykker og forebygging av fysisk funksjonstap.

Norge på falltoppen

- Fallulykker er et alvorlig helseproblem som har konsekvenser både for den enkelte og for helsevesenet. I dag er cirka ti prosent av sykehussengene opptatt av eldre med lårhalsbrudd. Lårhalsbrudd kan få alvorlige konsekvenser. Det er en betydelig overdødelighet de første 12-18 månedene etter skaden. En undersøkelse ved et mindre sykehus i Norge (Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus) viste at hele ni prosent døde innen en måned. Eldre nordmenn har den laveste benmasse og den høyeste forekomsten av lårhalsbrudd i hele Europa.

- Hva skyldes fall?

- Det er ofte flere og sammensatte årsaker, som sykdommer, inaktivitet og bruk av mange typer medikamenter og forhold i omgivelsene som for eksempel lysforhold, glatt og ujevnt underlag og løse ledninger og kanter. Problemer med balansen anses som en viktig årsak til fall. Balansen påvirkes av lite fysisk aktivitet, ulike sykdommer og selve aldringsprosessen. Tap av muskelstyrke som følge av alderdom og passivitet er også med på å øke risikoen for fall. De fleste fall hos eldre skjer under gange. Når vi går er kroppen hele tiden i ubalanse og det stilles store krav til balansen.

Fortell om dine fall

- Et fall kan være et rent uhell, men om du eller dine pårørende faller gjentatte ganger bør du fortelle dette til hjemmesykepleien, legen eller andre helsearbeidere. Da er det viktig å fortelle hvordan det skjedde og andre opplysninger knyttet til fallet. Det kan være når du falt, om du har falt før, hvor falt du, hva du tror er årsaken til fallet og så videre. På denne måten kan kanskje omgivelsene tilrettelegges slik at flere fall kan unngås eller eventuell sykdom og funksjonssvikt kan oppdages og behandles.

- Kan sykdom føre til fall?

- Enkelte sykdommer kan gi økt risiko for fall. Det kan være sykdommer som hjerneslag og Parkinsons sykdom, hjertelidelser, infeksjoner, ukontrollert sukkersyke og så videre. Høyt, eller for lavt blodtrykk, kan også forhøye risikoen for fall. Det er derfor svært viktig at sykdommer som gir svimmelhet utredes hos lege eller ved sykehus.

- Hva med medisiner?

- Stort forbruk av sovemedisin eller smertestillende kan også fremkalle svimmelhet og derved redusere konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten som igjen kan føre til fall. Det er viktig at du kun tar den medisinen legen har gitt deg og i den dosen som er foreskrevet. Hvert halvår kan det være lurt å gå gjennom, sammen med legen din, hvilke medisin du bruker.

- Har dårlig syn noe å si?

- Når vi blir eldre svekkes alle sansene våre. Et stort problem knyttet til fall er synet vårt. Når synet svekkes, trenger vi sterkere lys og mer kontrast for å klare å se klart. Når eldre beveger seg fra et lyst rom til et mørkt, trengs det lengre tid for synet å tilpasse seg lysforholdene. Dette kan føre til problemer med orienteringsevnen og skape utrygghet. Dermed øker også faren for fall.

- Er det noe å gjøre med det?

- Når du går fra lys til mørke, eller omvendt, kan det være lurt å stoppe opp en stund til øynene har vendt seg til lysforholdene. Det er også viktig å ha god belysning hjemme. Ekstra belysning er spesielt viktig om vinteren når det er mørkt ut. Det er også viktig å sjekke synet årlig for å se om det har inntruffet forandringer og om brilleglassene fremdeles har den rette styrken.

Osteoporose

- Personer med osteoporose har selvfølgelig økt fare for skader som følge av fall. Norge har spesiell høy forekomst av osteoporose noe som blant annet antas å ha sammenheng med tilførsel av D-vitamin på grunn av for lite sollys. Kroppen er avhengig av D-vitamin for å kunne klare å ta opp kalk, som er viktig for bensubstansen. For å forebygge osteoporose blir det derfor viktig å ha et sunt og allsidig kosthold, få litt daglig mosjon. Mer enn et moderat inntak av alkohol og tobakk øker risikoen.

- Hva med en hoftebeskytter?

- En hoftebeskytter kan gi beskyttelse for personer som har falltendenser. En hoftebeskytter er en bomullsbukse/truse med innsydde tynne beskyttere. Hoftebeskytteren beskytter ved at den fordeler støtet ved et fall over en større flate, slik at en unngår støt direkte mot lårbensknokkelen. Disse buksene kan fås på blå resept.

Mosjon og trening

- Eldre trenger mosjon for å opprettholde styrke, bevegelighet og balanse. Også skjelettet blir styrket når du driver fysisk aktivitet. Du faller ikke så lett om du er i god fysisk form, og om du er så uheldig å falle er risikoen for at du brekker noe langt mindre. Daglige gåturer er med på å holde deg i form, i tillegg til at du får frisk luft. Styrke og balanseøvelser er også effektivt. Du kan trene hjemme for deg selv, eller delta i gruppetrening.

- Hjelper det?

- En studie som jeg har gjennomført, sammen med fysioterapitjenesten i Trondheim og Melhus kommune, viser at enkle daglige hjemmeøvelser bedrer funksjonen i dagliglivet (se sikringsøvelser nedenfor). Dette gjaldt bedring både i gangfunksjon, balanse og evne i å reise seg opp fra stol. Fysiske øvelser med vekt på muskelstyrke og balanse er de enkelttiltakene som beskytter mest mot fremtidig falltendens. Det viktigste eldre mennesker selv kan gjøre er dermed å finne en form for fysisk aktivitet å delta i, til tross for eventuelle funksjonsproblemer, Dette den viktigste beskyttelsen mot fallproblemer. Og i tillegg; få eller ingen bivirkninger.

Daglige sikringsøvelser:

Øvelse 1
Sitt på en stol. Reis deg opp til stående uten å skyve fra med armene, og sett deg så ned igjen. Gjenta.

Øvelse 2
Stå bak stolen og støtt begge hendene på stolryggen. Bøy dypt i knærne og reis deg opp igjen. Gjenta.

Øvelse 3
Stå bak stolen og støtt begge hendene på stolryggen. Gå og på tå og ned igjen. Gjenta.

Øvelse 4
Stå ved siden av et bord. Løft vekselvis høyre og venstre ben så høyt opp at låret er vannrett, men leggen henger rett ned. Gjenta.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 04.09.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook