Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Om falltendens hos eldre

Geriater Renate Pettersen, klinisk stipendiat tilknyttet Geriatrisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus, intervjuet av Eva Fosse.

Rundt en tredjedel av alle eldre mennesker faller en eller flere ganger hvert år. Noen av fallene fører til alvorlige skader som krever sykehusbehandling og lang liggetid. Hvis du har en tendens til å falle, er det viktig at du forteller det til fastlegen din. – Ethvert fall blant personer som er over 80 år, må tas særlig alvorlig og følges opp av helsevesenet, mener geriater Renate Pettersen.

- Fallet kan være et rent uhell. Det behøver ikke bety at noe er galt. Men hvis du er over 80 år, kan gjentatte fall være et signal om underliggende helsesvikt. Derfor er det viktig for deg at legen finner ut hvorfor du faller. En god del medisinske årsaker kan behandles effektivt, og dessuten kan din hverdag med enkle midler bli tilrettelagt slik at risikoen for fall blir mindre, understreker Renate Pettersen. - Det er et problem at mange eldre synes det er flaut å opplyse om sine fall. ”Det gikk jo bra denne gangen. Jeg fikk bare et lite blåmerke.” Men neste gang kan det gå langt verre. Den hyppigste skaden er lårhalsbrudd, som kan ha svært alvorlige følger for den gamle.

Fast rutine

- Det er viktig at fastlegen, som en fast rutine, spør sine eldre pasienter om de har hatt fall eller opplever at de har dårlig balanse og vanskelig for å gå. Pasienter over 80 år bør få disse spørsmålene et par ganger hvert år, selv om de har søkt legen for noe helt annet, sier geriateren.

Hun konstaterer at den gamle ofte kvier seg for å ta opp sitt problem med falltendens. Derfor er det påkrevet at alle som steller med eldre pasienter er oppmerksomme og tar ansvar.

- Hvis for eksempel hjemmehjelp eller hjemmesykepleier oppdager at den gamle har hatt et eller flere fall, bør fastlegen kontaktes. Ofte er det praktisk at pasienten henvises til sykehusets geriatriske avdeling, som kan tilby poliklinisk konsultasjon eller hjemmebesøk. Det er viktig at tilgangen på oppfølging av pasienter med falltendens er enkel og minst mulig byråkratisk for alle som har med pasienten å gjøre, mener geriateren.

Risikogrupper

Statistikken viser at hver tredje hjemmeboende person over 65 år faller minst en gang hvert år. Hvert tiende fall fører til alvorlige skader. De som bor på sykehjem er enda mer utsatt for fall. Annenhver sykehjemsbeboer faller to eller flere ganger hvert år. Både falltendensen og skadetendensen øker med alderen.

- Jeg tror mørketallene er store. Antagelig er det langt flere eldre som plages av fall enn det statistikken viser. Vi må spore opp personer som er risikoutsatt. Bare slik kan vi forebygge fall og skader. Det er for sent når pasienten har brukket lårhalsen. Viktigst er tiltak som kan forhindre at de gamle faller og skader seg, understreker Pettersen. - Lettest å spore opp er de pasientene som har falt og må søke lege på grunn av skade. Alle som tar hånd om ”fallpasienter”, enten det er helsepersonell ved sykehusets medisinske eller kirurgiske akuttmottak, legevakten, sykehjemmet eller fastlegen, bør være oppmerksomme på at fallet kan være det første varsel om sviktende funksjon og helse.

- Hvem har størst risiko for å falle?

- Den viktigste risikofaktoren er tidligere fall. Har en eldre person først falt en gang, er det stor sannsynlighet for at vedkommende vil falle flere ganger hvis ikke noe blir gjort for å forebygge gjentagelse, advarer Pettersen. - Etter et fall kan den gamle komme inn i en ond sirkel med spenninger som skyldes redsel og frykt for nye fall. Muskulaturen stivner. Bevegeligheten blir svekket og risikoen for fall øker ytterligere. Andre risikofaktorer for å falle er høy alder, svekket rørighet og vanskeligheter med å gå, svimmelhet og nedsatt balanse, svekket syn, mentale problemer, flere kroniske lidelser samtidig, stort forbruk av forskjellige medikamenter eller alkoholmisbruk.

Oppfølging

Med enkle metoder kan helsevesenet ta initiativ for å forebygge falltendens og iverksette tiltak for at en pasient ikke skal bli utsatt for nye fall og fallskader.

Eksempel: Når legevakten eller akuttavdelingen på et sykehus får inn en pasient som har smerter etter et fall, er det viktig at det gjennomføres oppfølgende undersøkelser, selv om røntgen viser at det ikke er noe brudd.

- I de fleste slike tilfeller bør det bli foretatt en fallutredning. Dette er en av geriatriens oppgaver. Men samarbeidet mellom forskjellige akuttavdelinger og primærhelsetjenesten om slike pasienter er fortsatt ikke godt nok. Derfor hender det ofte at pasienter blir sendt hjem igjen uten videre avtaler når det ikke foreligger et brudd eller en annen skade som må helbredes, beklager Pettersen.

Hun understreker at det å få kartlagt mest mulig av årsakssammenhengene for pasientens fall, er en viktig oppgave. Det er så mange ting som spiller inn. Falltendens er et multifaktorelt problem som krever en tverrfaglig tilnærming og samarbeid mellom lege, fysioterapeuter og ergoterapeuter og hjemmesykepleien.

- Fastlegen er forpliktet til å følge opp pasienter som har falltendens og opplever at de er svimle og ustø. Men kartleggingen av dette helseproblemet kan ta tid og krever ressurser som allmennlegen ofte ikke har. En mulighet er da å henvise til geriatrisk avdeling på sykehuset eller en av de ambulerende geriatriske team som er opprettet de siste årene, mener Pettersen. - Pasienter som oppsøker helsevesenet på grunn av et fall, bør få spørsmål om hvorfor og hvordan fallet skjedde. Andre spørsmål kan være: Var det et hendelig uhell? Var du svimmel eller uvel før du falt? Har du falt noen ganger tidligere? Svarene kan avdekke noe av det som kan være årsaken til fallet. En undersøkelse viser at ustøhet, svimmelhet eller balansesvikt var årsaken til over halvparten av alle fall blant eldre. To av ti falt fordi de snublet og litt flere enn en av ti falt fordi de gled. Aldersforandringer kombinert med demens, hjerte-karsykdommer, medisinbruk, svekket syn, benskjørhet, muskel- og skjelettlidelser, hyppig vannlating, depresjon, underernæring eller vitaminmangel kan være noen av årsakene til falltendens blant gamle.

Forebygging

Det er ikke mulig å avverge alle slags fall. Men avhengig av hvilke lidelser som er årsaken til falltendensen, kan det iverksettes mange typer tiltak. Noen eksempler: Dårlig syn på grunn av grå stær, bør opereres. Vonde føtter må få pleie. Demens-pasienter kan få en medisin som øker deres oppmerksomhet. Slitasje i hofte kan opereres. Et nyttig tiltak for å forebygge lårhalsbrudd hos pasienter med benskjørhet, er å bruke hoftebeskyttere som du nå kan få på blå resept.

Fysioterapeut og ergoterapeut kommer ofte inn som de gode hjelpere når pasienten har fått sin diagnose for årsaken til falltendensen. Fysioterapeuten tilbyr treningsprogram som styrker musklene og bedrer balansen. Og ergoterapeuten ser på forholdene i boligen og kommer med forslag til endringer slik at det praktiske liv blir lettere for den gamle.

- Styrke- og balansetrening er et av de mest effektive tiltakene for å forebygge fall og fallskader. Å gå og komme seg opp fra gulvet er en del av disse øvelsene. Treningen bør foregå under veiledning av fysioterapeut, hjemmesykepleier eller andre som er skolert. Dette fungerer godt, også for mennesker som er mer enn 80 år. Men det er viktig at de blir fulgt opp og er motivert, understreker geriateren.

Ergoterapeuten kan finne ut hva den gamle har behov for av hjelpemidler. Som rullator, støttehåndtak, arbeidsstol og trygghetsalarm. I boligen er det lurt å fjerne snublefeller som dørterskler og løse tepper, merke dører og sørge for god belysning.

Til slutt fastslår geriater Renate Pettersen at det er behov for en bevisstgjøring omkring problemet med falltendens blant eldre. Hun etterlyser et bedre samarbeid mellom lege og hjemmebaserte tjenester.

- Det må bli enkelt å varsle legen om balansesvikt eller fall hos hjemmeboende eldre slik at helseproblemene kan bli fanget opp i tide. Slik kan vi komme i forkjøpet og forhindre forverring, mener Pettersen.

Hun påpeker at det som preger den nåværende 80-årsgenerasjon – og delvis også helsearbeidere - er at mange tror at de fleste plager skyldes alderen, og at det er noe man må leve med. - Denne holdningen skal vi ikke godta. Jeg tror at de som blir 80 år om 20-30 år vil sette mye større krav til undersøkelse og oppfølging når de får problemer.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook