Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Fedme og helserisiko blant innvandrere

Lektor i ernæring, helse og miljø, Gunnhild Aakervik ved Rosenhof Voksenopplæringssenter i Oslo, intervjuet av Eva Fosse.

Fedme og helseproblemer rammer en del innvandrere. Årsaken er blant annet at de bruker mer sukker og fett i sitt kosthold enn de gjorde i hjemlandet. Lektor Gunnhild Aakervik har arbeidet med disse problemene siden 1984. Hun har skrevet flere lærebøker og gjennomfører mange kurs om kosthold og helse for voksne innvandrere og flyktninger.

Gunnhild Aakervik har ikke statistikk på hvor utbredt fedmeproblemet er blant innvandrere. Men fra sin kursvirksomhet har hun erfart at mange i innvandrerbefolkningen sliter med vekten.

– Men fedme er jo også et problem blant nordmenn, konstaterer hun.

- Hvilke innvandrergrupper er mest rammet av fedme?

- Kvinner som ikke er yrkesaktive, er spesielt utsatt. Jeg har hatt mange kurs for pakistanske og somaliske kvinner. Blant pakistanske kvinner i Norge er fremdeles under 30 % yrkesaktive. Blant somaliske kvinner er det også lav yrkesaktivitet. De har mange barn og oppgaver. Et kosthold med mye fett og sukker fører til at de legger på seg. Kvinnene i disse gruppene ser på fedmen som et stort problem, og ønsker å få vite hvordan de skal redusere vekten.

Aakervik konstaterer at også mange innvandrermenn har fedmeproblemer.

- Med yrker som drosjesjåfør og trikkefører har de et stillesittende liv, uten mosjon. Og de som har tungt arbeid, orker ikke å drive med trim i fritiden. En del innvandrerbarn er overvektige, men det gjelder jo også norske barn. Mor, som sørger for kostholdet, lar ofte barna spise søt kjeks og boller. Når middagen kommer på bordet, er de ikke sultne. At for eksempel bestemor og bestefar eller andre familiemedlemmer i en del tilfeller gir dem penger til søtsaker, gjør det ikke lett for mor å sette grenser.

Årsaker

Mange i den asiatiske innvandrerbefolkningen beholder mye av den tradisjonelle maten, men øker konsumet av sukker, olje og festmat i det daglige kostholdet. I tillegg brukes mye mer av leskedrikker, boller og søt kjeks. Det skjer kanskje fordi livssituasjonen er en annen enn i hjemlandet.

- Pakistanerne kan stort sett få kjøpt den hverdagsmaten de er vant til fra hjemlandet her i Norge. Verre er det for somaliere. De har vanskelig for blant annet å få tak i det grove, fiberrike melet som de bruker til sine pannekaker. Dessuten er de mye mindre i bevegelse enn de var i sitt hjemland. Blant mange innvandrere er det blitt et statussymbol å by på cola. Tilgjengeligheten på ”tomme” kalorier er god. Og de har råd til å kjøpe denne maten. At mange innvandrere har et utstrakt sosialt nettverk, bidrar også til at det blir for mye festmat med fett og sukker. Familier besøker hverandre ofte lørdager og søndager. Da serveres kjøtt i sauser med mye fett og søte desserter. De fleste innvandrergrupper har sunne kostvaner i sitt hjemland med fiberrik kost og mye frukt og grønnsaker. Fedmeproblemer oppstår trolig for dem som i liten grad bruker hjemlandets hverdagskost og bruker mer kjøtt, snacks og søte drikker. Andre igjen bruker mye pasta og ris med for lite grønnsaker, for lite bønner og fisk. Brød som spises til lunsj er ofte ikke så grovt, og matpakkene er ofte en dårlig erstatning for varm lunsj brukt i hjemlandet. De som er i yrkesaktivitet, har tilsynelatende færre problemer med vekten. Verre er det for innvandrere som lever i ensomhet og plages av passivitet, stress og savn. De tyr ofte til usunn trøstespising - noe som skjer uavhengig av nasjonalitet. Når det er et faktum at en god del innvandrere og flyktninger er arbeidsledige eller har problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, vil det føre til større eller mindre grad av passivitet og fedme. Det blir hevdet at fedme har blitt et fattigdomsproblem i den vestlige verden.

Sykdommer

Livsstilsykdommen type2-diabetes rammer pakistanere i langt sterkere grad enn nordmenn. En helseundersøkelse i bydeler og regioner i Oslo (HUBRO) viste at 11,4 prosent av de pakistanske innvandrerne i alderen 30-76 år hadde type2-diabetes. Tilsvarende prosentandel i den norske befolkningen er 3,4. "Romsåsundersøkelsen" viser en høyere forekomst av diabetes blant kvinner fra det indiske subkontinentet. Opp mot 37 % i denne gruppen mellom 40 og 59 år hadde diabetes type 2.

- Blant innvandrerbarn er jernmangel og D-vitaminmangel utbredt. Barna drikker mye kumelk og saft eller brus. Kumelk er fattig på jern og hemmer opptaket av jern. D-vitaminmangelen skyldes vårt klima, med lite sol om vinteren. Alle her i landet bør ta en daglig skje med tran. Dette er ikke vanlig i innvandrermiljøene.

Hjerte- og karsykdommer er også utbredt blant innvandrere.
Aakervik har observert en tendens til stress- og isolasjonsproblemer blant en del innvandrere. De som har eldre foreldre i hjemlandet, føler at de burde reise hjem og ta vare på dem, som skikken er. Men her i Norge har de barn og barnebarn. De slites mellom to kulturer, og det går på helsen løs. Innvandrere og flyktninger blir også eldre selv, og de kostrelaterte og livsstilsrelaterte sykdommene øker. Her ligger det store utfordringer, både i hjemmesykepleien og på institusjonene for å tilrettelegge og tilpasse for ulike grupper i befolkningen.

Tiltak og erfaringer

- Vi bør satse på opplæring om kosthold og helse, gjerne kombinert med språkopplæring. I kostveiledningsgrupper har vi laget mat sammen. Vi lærer av hverandre. Men det er en lang vei å gå. Kvinner som har vært på kurs i mange år, og som har fått opplæring om helseriktig kosthold, tar med seg søte kaker på kurset. De er stolte. Dette er selvlaget kake, desserter eller snacks fra hjemlandet som de vil dele med oss andre. Det er en lang prosess å endre kostvanene. Kvinnene må ha mye praksis og bli trygge i sin rolle som familiens kostleverandør, konstaterer Aakervik.

Hun har svært positive erfaringer fra en asiatisk helsegruppe, som ble opprettet for en tid tilbake. Medlemmene er i hovedsak pakistanske. De gjennomfører helseforebyggende arbeid blant kvinner.

- Ressurspersoner blant kvinnene er selv med på å gi denne kostveiledningen og lage mat med mindre fett og karbohydrater, mer bruk av fisk, bønner og grønnsaker. Vi har nådd frem til dem som har vært gruppeledere i våre prosjekter. Flere av de pakistanske kvinnene som har vært husmødre i mange år, har vanskelig for å omstille seg, påpeker Aakervik - Viktig er det å satse på innvandrerkvinnenes egne erfaringer og på utveksling på tvers av nasjonaliteter. Jeg hadde et kurs for 30 somaliske kvinner. Her nådde vi frem til alternative matretter som var kulturelt akseptable. Nå bruker disse kvinnene mye mindre olje i matlagingen. For mange er det ikke tradisjon fra hjemlandet å trene regelmessig. Beklagelig er det at en del innvandrere ikke blir fanget opp av ordinære trimtilbud. Dette er en utfordring for lokalmiljøene.

Skrift og tale

Gunnhild Aakervik har skrevet flere lærebøker. For undervisning av voksne innvandrere og flyktninger brukes ”Familieboka” (Pensumtjeneste)- en grunnbok i norsk om familie og helse, samt ”Mat og Prat” (Almater forlag)- en bok med praktisk norsk for innvandrere. Boken ”Innvandring, helse og mat” (Almater forlag) er nyttig for helsearbeidere, enten de er norske eller har innvandrerbakgrunn.

- Skriftlig materiale alene er ikke løsningen på fedme- og helseproblemer blant innvandrere. Det er viktig å få temaet inn i skoleverket. Og det er viktig med egenorganisering i miljøene. Jeg har stor tro på prosjektet med den asiatiske helsegruppen. Vi må få mer av denne typen, sier Aakervik til slutt.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 28.07.04

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook