Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Fertile kvinner må unngå folatmangel

Norske kvinner i fruktbar alder får ofte ikke nok folat i kosten til å redusere risikoen for at deres barn skal bli født med ryggmargsbrokk. Derfor bør det settes igang tiltak for å øke folatinntaket blant kvinner som planlegger graviditet.

Dette er en av konklusjonene i en rapport fra Statens ernæringsråd.

Blant forskere er det bred enighet om at folatinntaket bør være tilstrekkelig i minst tre måneder før en eventuell graviditet, slik at folatstatus er optimal når svangerskapet begynner.

Vitaminet folat

Men hva er folat? Hvor risikofylt er det hvis kroppens behov for folat ikke blir dekket? Og hvordan kan vi sørge for at vi får i oss nok folat? Vi spør en av landets fremste eksperter på dette området, professor dr. med. Helga Refsum ved Farmakologisk institutt på Haukeland sykehus i Bergen.

- Folat er et B-vitamin som er nødvendig for dannelsen av arvestoffer. (Andre navn på folat er folsyre eller folinsyre, men i rapporten blir det anbefalt at man heretter bare skal bruke betegnelsen folat). Folat har betydning for celledelingen, og for at det skjer en normal utvikling av fosterets ryggmarg og hjerne.

Professor Refsum forklarer at et rør av celler hos fosteret, nevralrøret, gir opphavet til hjerne og ryggmarg. I fosterets første to-tre uker blir nevralrøret anlagt som en plate. Omtrent fire uker etter befruktningen er platen omdannet til er rør – den forreste delen blir til hjerne og den bakerste blir den øvre delen av ryggmargen. Etter vel 30 dager er nevralrøret lukket. Årsaken til at det skjer skader i denne prosessen, kan skyldes både arvelige faktorer og vitaminmangel.

60 barn hvert år

I ett av 1.000 svangerskap skjer det at fosterets ryggmargskanal ikke lukkes på naturlig måte. Hvert år fødes omtrent 60 norske barn med ryggmargsbrokk, en forekomst som har holdt seg relativt stabil de siste 30 årene.

Oftest er det den nederste delen av korsryggen som er mangelfullt lukket. I mange tilfeller blir barnet operert i løpet av sine første levedøgn. Avhengig av hvor store skadene er, vil barn som overlever ofte bli delvis lammet, og mange vil ikke kunne ha kontroll med vannlating og avføring.

Dårlig kosthold

- Hvordan fant man ut at ryggmargsbrokk, og i sjeldne tilfeller andre misdannelser, kan skyldes at mor led av folatmangel før og under svangerskapet?

- Det har lenge vært klart at det er gunstig for gravide kvinner å ha en god folatstatus. Derfor har det vært gjennomført en rekke utenlandske undersøkelser som har fulgt opp mistanken om at for lave folatverdier kan føre til skader hos barnet. .

Refsum viser til en ungarsk studie fra begynnelsen av 1990-årene. I Ungarn var det spesielt dårlig kosthold og mange barn ble født med ryggmargsbrokk: Kvinner som planla svangerskap ble tilfeldig fordelt i to grupper. Den ene gruppen fikk et multivitamin- og sporstofftillegg som inneholdt 0,8 mg. folat, og den andre gruppen fikk et sporstoff- og vitamin-C preparat uten folat.

I "folat-gruppen" var det ingen tilfeller av ryggmargsbrokk blant 2104 svangerskap, mens det i den andre gruppen var seks tilfeller blant 2052 svangerskap.

- Konklusjonen fra de mange undersøkelsene som er gjennomført, er at forekomsten av ryggmargsbrokk blir redusert med 50-70 prosent hvis mors folatstatus er god. Den ungarske undersøkelsen viste også at et tilstrekkelig folattilskudd førte til færre andre misdannelser, oftest i urinveier og hjerte, men også åpen gane (hareskår).

Frukt og grønne grønnsaker

- Hva må vi spise for å få nok folat?

- Grønne grønnsaker, som brokkoli, spinat, rosenkål, salat og kinakål, er gode folatkilder hvis du ikke koker grønnsakene i stykker. Også paprika, lever og kjøtt bidrar med folat. Det samme gjør grovt brød og andre grove kornvarer, appelsiner og appelsinjuice. Beklagelig er det at tradisjonell norsk kost har lite folat. Anbefalt daglig inntak er 400 mikrogram. Men gjennomsnittlig får ikke Kari og Ola i seg mer enn 200 mikrogram. Vi må altså doble inntaket av grønne grønnsaker. Det skal en dramatisk endring til i norsk kosthold for at befolkningen skal få nok folat, og det er vanskelig og en langvarig prosess å komme opp i så store mengder folatholdige matvarer at behovet blir dekket.

Refsum viser til helsemyndighetenes anbefaling om å øke kostens innhold av frukt og grønnsaker til fem sorter hver dag. Det er et skritt på veien til å bedre folatstatusen i befolkningen. Men for kvinner som planlegger å bli gravide, anbefaler hun et vitamintilskudd med folat. Det er nemlig lettere for kroppen å oppta den syntetiske formen for folat som finnes i vitaminpreparatene.

Kvinner med økt risiko for å føde barn med ryggmargsbrokk, må ha et folattilskudd på minst 400 mikrogram. Dette gjelder først og fremst kvinner som selv har ryggmargsbrokk, har en ektefelle med denne misdannelsen, eller som tidligere har født barn med "åpen rygg". Risikoen for at det ufødte barnet da skal rammes er to til fire prosent.

- Det burde være en fast praksis at disse kvinnene får informasjon om behovet for folat. Spør din lege om hva som er tilrådelig. Risikofamilier kan få resept på preparater med den dosen som er nødvendig, sier professor Refsum.

Hjerte- og karlidelser

Nyere studier kan tyde på at også mennesker med høy risiko for hjerte- og karsykdommer, bør ha et kosthold som dekker folatbehovet. I blodet finnes nemlig en aminosyre, homocystein, som høyst sannsynlig er like farlig for hjertet som kolesterol. Folattilskudd eller et kosthold som er rikt på folat, kan redusere homocysteinnivået slik at det blir ufarlig.

- For at folat skal fungere, er B-12 vitaminet nødvendig. De to er gjensidig avhengig av hverandre når arvematerialet dannes, og er felles bidragsytere til at det skal bli en riktig balanse mellom to forskjellige aminosyrer – den ene er det hjertefarlige homocystein, forklarer professor Refsum.

Hun har utviklet en metode for å måle den totale mengden av homocystein i blodet. Metoden brukes til å gjennomføre kliniske undersøkelser av hjertepasienter, som med den enkle behandlingen - økt inntak av folat - kan redusere homocystein-mengden i blodet. Sammen med B12-vitaminet, som det svært sjelden er mangel på i den yngre befolkning, er folat nødvendig for å få fjernet homocystein som øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karlidelser.

Folatberiking av mat?

Folat blir tilsatt de fleste melsorter, brødvarer, kornblandinger, ris, nudler og makaroni i USA – ernæringsmyndighetene der regner med at dette tiltaket vil føre til en ønsket økning i befolkningens daglige folatinntak.

Men folatberiking av mat er ikke aktuelt i Norge på det nåværende tidspunkt. Man vet ikke om det kan ha negative konsekvenser for andre grupper i befolkningen. Forut for vedtaket i USA var det mye diskusjon om virkningene av matberiking. Det er problematisk at rundt ti prosent av den eldre befolkningen lider av B12-vitaminmangel. Med folatberiket mat er det en lidelse som er vanskelig å oppdage.

- B12-mangel er utbredt blant eldre. Med en enkel blodprøve kan lidelsen vanligvis gjenkjennes fordi blodprosenten er lav. Men med folat i kosten blir B12-mangelen skjult fordi kroppen da klarer å holde blodprosenten normal. Folat-tilskuddet forhindrer imidlertid ikke de andre klassiske symptomene på B 12-mangel: Utvikling av varige nerveskader, mentale forstyrrelser, depresjon og glemsomhet. Pasienten blir ustø og mister følelsen i hender og føtter. Dette er symptomer som forbindes med naturlig aldring og aldersdemens. Dermed kan det skje at hverken lege eller pårørende får mistanke om at det kan dreie seg om B12-mangel, forklarer professor Refsum.

Komplikasjon

Ifølge rapporten fra Ernæringsrådet er det antagelig ikke knyttet alvorlige bivirkninger til anbefalingen om at gravide kvinner skal få i seg et daglig folattilskudd på 400 mikrogram. I flere tiår har denne dosen vært i bruk i vitamintabletter i fritt salg i mange land.

Men på linje med professor Refsum, advarer rapporten mot den komplikasjon at folat kan maskere anemisk vitamin B12-mangel:

I verste fall kan det føre til utvikling av uhelbredelige nerveskader, men det er bred enighet om at dette ikke vil skje hvis folatdosene er lavere enn 1 mg pr. dag. Derfor er dette en lite aktuell problemstilling når det gjelder vår anbefaling av folattilskudd til gravide og kvinner i fertil alder, hvor forekomsten av vitamin B12-mangel er sjelden. Mer aktuell blir problemstillingen hvis man i fremtiden vil benytte folat for å forebygge eller behandle hjerte- og karsykdommer. Dette vil skje i en noe eldre befolkning hvor vitamin B12-mangel er vanligere. For å forebygge denne komplikasjon kan folat da gis i kombinasjon med vitamin B12.

Statens ernæringsråds anbefalinger:

Til kvinner som planlegger graviditet eller som kan regne med å bli gravide

Disse bør ta et folattilskudd på 400 mikrogram daglig i tillegg til det de får gjennom kosten. Tilskuddet bør tas i god tid før graviditeten, fra siste måned før forventet befruktning og i svangerskapets første to til tre måneder.

For kvinner som ikke har tatt folattilskudd før graviditeten, anbefales tilskudd så snart graviditeten antas eller oppdages, og i svangerskapets første to til tre måneder.

For kvinner med antatt økt folatbehov grunnet sykdom eller bruk av medisin – eksempelvis epilepsi-medisin – og for kvinner med nevralrørsdefekter i egen eller partners nærmeste familie, anbefales det å konferere med lege om tilskudd høyere enn 400 mikrogram daglig anses nødvendig.

Til kvinner med særlig økt risiko

Kvinner som tidligere har hatt graviditet med nevralrørsdefekt eller som selv eller hvis partneren har slik defekt, anbefales et ekstra folattilskudd på 4 milligram daglig fra siste måned før befruktning og i svangerskapets første to til tre måneder under tilsyn av lege.

Til kvinner i fertil alder generelt

Disse (som altså ikke hører til de to andre gruppene) anbefales et inntak av folat på 300 mikrogram daglig fra kosten.

Intervjuer: Eva Fosse

Publisert: 1998

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook