Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Sunt med fisk

Dr. scient. Lisbeth Dahl ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) intervjuet av Eva Fosse

”Spiser du fisk - da blir du frisk”! Moderne forskning bekrefter at dette gamle ordtaket sier sannheten.  – Fisk og sjømat er en unik matvaregruppe som inneholder mange av de næringsstoffene vi trenger for å holde oss friske og raske, fastslår dr. scient. Lisbeth Dahl. I dette intervjuet får du vite mer om hvorfor fisk er sunt og om de positive helseeffektene fisken kan gi deg.

- Fisk inneholder mange næringsstoffer. Fisk og sjømat bør være en naturlig del av kostholdet. Du må ikke glemme at fisk er mye mer enn fettsyrene, understreker Dahl.

Dahl nevner noen av de andre verdifulle næringsstoffene i fisk:

  • Vitamin D som styrer kalsiumabsorpsjonen som igjen er viktig for vekst og vedlikehold av knokler og tenner. Kalsium har også betydning for nervefunksjon, muskelsammentrekning og blodlevring.
  • Jod er helt nødvendig for dannelse av skjoldbruskkjertelhormoner og disse hormonene er igjen viktig for normal energiomsetting. Mangel på jod i kosten er assosiert med forstørrelse av skjoldbruskkjertelen og kan føre til utvikling av struma.
  • Vitamin B12 som blant annet hindrer celledegenerering og er vesentlig for nervesystemet og dannelsen av røde blodlegemer.
  • Selen som er viktig for vårt immunforsvar, inngår i antioksidantreaksjoner og er viktig for hjertemuskelen.
  • Proteiner som er kroppens byggesteiner. Bidrar til å gjenoppbygge skadet vev, produsere nye vekstceller eller reparere dagliglivets slitasjer.

Vitamin D, jod og protein

- Laks, ørret, kveite, sild, brisling og makrell er fiskesortene med det høyeste innhold av omega-3-fettsyrene og vitamin D. Halvfet fisk som piggvar, steinbitt og uer er og så gode kilder for vitamin D. De magre artene som torsk, sei og hyse, har mesteparten av vitamin D i leveren, som kan brukes til å lage tran, opplyser Dahl.

Hvis du har et lavt inntak av kalsium og vitamin D, er du mer utsatt for å bli rammet av benskjørhet.

 – Fordi kalsium hovedsakelig finnes i benvev, er det lurt å spise fisk med ben, for eksempel sardiner, anbefaler Dahl.

Stort sett inneholder den norske kosten nok jod. De yngste barna og voksne menn får i seg den anbefalte dosen. Men jodinntaket hos voksne kvinner og ungdom, særlig unge piker, har i kostholdsundersøkelser vist seg å være lavere enn anbefalt.

- De som har for lavt jodinntak, bør spise mer fisk, for fisk og annen sjømat har et naturlig høyt jodinnhold. I mager fisk, som torsk, sei og hyse, er det omtrent dobbelt så mye jod som i fet fisk, konstaterer Dahl. - Fisk er også en god kilde for protein. Proteininnholdet er 15-20 gram i 100 gram fisk. Et ekstra pluss er det at fiskens proteinkvalitet er svært god. Proteinet i fisk inneholder alle de essensielle aminosyrene, som er proteinets byggesteiner.

Omega-3

At det er positivt for helsen å spise to eller flere fiskemåltider hver uke, er bekreftet i mange undersøkelser. – Dette har sammenheng med at omega-3-fettsyrene forbedrer elastisiteten i blodårene, forhindrer dannelsen av blodpropper, reduserer blodtrykket og stabiliserer hjerterytmen. Det betyr at den som spiser fisk flere ganger i uken, har redusert risiko for å bli akutt rammet av hjertestans.

Omega-3-fettsyrene har antiinflammatoriske effekter. – Det betyr at de har en dempende effekt på betennelse, opplyser Dahl.

Hun forklarer nærmere hvordan de langkjedede omega-3-fettsyrene bidrar til å sikre god hjerte- og karhelse. Utgangspunktet er en kamp mellom de meget langkjedete omega-3 fettsyrene, som det finnes mest av i fisk, og de langkjedede omega-6-fettsyrene, som er mer utbredt i mange andre matvarer.

- Både omega-3 og omega-6 er hovedbestanddeler i cellene og har viktige funksjoner i kroppen vår. Men disse to gruppene av fettsyrer påvirker oss på forskjellige måter når de omsettes i kroppen vår. Omega-3 hemmer at blodplater klistrer seg sammen mens omega-6 fører til at blodplatene klumper seg. Omega-3 får blodårene til å slappe av mens omega-6 gjør at blodårene strammes til. Hvis du spiser lite fisk, får du en overvekt av kost som inneholder omega-6. Det fører til at omega-6 vinner kampen og du øker risikoen for å bli rammet av hjerte-karsykdommer. Med mye fisk i kostholdet vinner omega-3, og det blir en bedre og riktigere balanse mellom de to konkurrerende fettsyretypene, lover Dahl.

Svangerskap og amming

Det er spesielt viktig at gravide og ammende kvinner spiser fisk eller tar omega-3-tilskudd. Da blir det en konsentrasjon av den betydningsfulle omega-3-fettsyren dokosaheksaensyre i blodet og morsmelken.

– I svangerskapet transporteres denne fettsyren fra moren og over i fosteret. Den bidrar i stor grad til utviklingen av barnets hjerne og syn. Flere undersøkelser viser at barn som får morsmelk av en mor som har spist fisk under svangerskapet, har statistisk høyere IQ og bedre utvikling av synet ved tre-fire års alder, påpeker Dahl.

Hun konstaterer også at gravide som har for lavt nivå av omega-3-fettsyrer, risikerer for tidlig fødsel og dermed barn med lav fødselsvekt. Lave omega-3 verdier gir også økt risiko for fødselsdepresjon.

Trygg mat

Selv om fisk normalt sett både er trygg og sunn å spise, kan visse typer ferskvannsfisk på grunn av miljøforurensning inneholde uønskede mengder med kvikksølv. Spesielt viktig for  gravide og ammende er det at de spiser trygg fisk. Dersom gravide kvinner får i seg for mye kvikksølv kan dette påvirke utviklingen av fosterets hjerne på en negativ måte. Anbefalingen i Norge er derfor at gravide og ammende ikke spiser gjedde og abbor som er lengre enn 25 cm eller røye og ørret over en kilo. Sjekk kostholdsråd for inntak av fisk for spesielle grupper på internett: www.mattilsynet.no, anbefaler Dahl.

Velg fisk i stedet for kjøtt

Kostholdsundersøkelser viser at Kari og Ola Nordmann spiser altfor lite fisk. Det er kjøttmaten som er vinner i vårt kosthold. Tallenes tale er klar: I løpet av månedens 30 dager spiser gjennomsnittsnordmannen bare maksimum åtte fiskemåltider (en–tre porsjoner fet fisk og tre–fem porsjoner mager fisk). Det blir over tyve middager uten fisk hver måned.

Lisbeth Dahl anbefaler at du går inn for å la fisken erstatte noen av måltidene med kjøtt og kjøttprodukter.

- Da vil du få et mer helseriktig inntak av flere viktige næringsstoffer. Hvis du for eksempel erstatter stekte koteletter av svin eller lam med en porsjon stekte laksekoteletter, reduserer du inntaket av mettede fettsyrer og øker inntaket av de langkjedede omega-3-fettsyrene. Du får i deg omtrent like mye fett, men det gir en gunstig helseeffekt fordi omega-3 vinner over omega-6. Dessuten dekker laksemåltidet ditt dagsbehov for vitamin D. Og du får mye av det gode proteinet og betydelige mengder av vitamin B12, jod og selen.

Hvis du også vil redusere fettinntaket, anbefaler Dahl at du kan erstatte kjøttmaten med magre og halvfete fiskeslag som torsk, sei, uer eller steinbit. Da får du mindre vitamin D og omega-3 fettsyrer enn hvis du spiser fet fisk, men en porsjon mager fisk dekker dagsbehovet for jod.

Et godt råd er også at du bruker pålegg som sardiner, makrell i tomat eller tunfisk på boks. En brødskive hver dag med pålegg av denne sorten, erstatter et fiskemåltid i uken.   

I rapporten ”Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold” har ”Vitenskapskomiteen for mattrygghet” anbefalt folk å spise mer fisk enn de gjør i dag. Gravide kan spise to fiskemåltider i uken, hvorav ett med fet fisk, mens andre personer kan spise opptil fire måltider med fisk hver uke.

Lettere tilgjengelighet

Fiskeleverandører har sagt at det er potensial for å doble salget av fersk fisk i Norge. Betingelsen er at det må bli et bredere og bedre tilbud av ferdigpakket fisk. Fisken må også ha kortere vei til forbrukeren. Det skal bli opplegg hvor fisken pakkes der den landes. Slik kan forbrukeren få kunnskap om hvor fisken kommer fra.

- Det ville være kjempeflott å få bedre tilgjengelighet og tilbud om fiskeprodukter som det er lettvint å lage et måltid av.  Jeg tror at vi vil oppleve en positiv endring etter hvert. Det er viktig at forbrukerne får tilbud om fristende, ferdigpakket fisk. Om den er dypfryst eller fersk spiller ingen rolle. Det går på smak og behag. Fisken er like sunn. Men det å måtte lage middag av en stor ferskfisk med skinn og bein, passer ikke for dagens familier, sier Lisbeth Dahl til slutt.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook