Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Gode råd før fødselen

Overlege dr. med. Gro Nylander ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet, intervjuet av Eva Fosse

Svangerskapet nærmer seg slutten. Den gravide begynner kanskje å føle seg tung og ubekvem? Er utålmodig. Skulle ønske de siste ukene kunne gå litt fortere. Men du vet at barnet har godt av denne tiden i livmoren for å få litt ekstra fett på kroppen før det møter dagens lys. I ventetiden er det lurt at de vordende foreldrene gjør de siste forberedelser. Etter fødselen får dere så mye annet å beskjeftige dere med. Her er noen gode råd fra fødselslege Gro Nylander, forfatter av boken ”På vei! Unnfangelse, svangerskap, fødsel.”

- Dere kan forberede dere til fødselen på mange måter. Både praktisk, fysisk, mentalt og følelsesmessig. Svangerskap og fødsel er en stor utfordring. For mange kjennes det godt å vite mest mulig om det normale svangerskapet, sier Nylander. - Både fordi det er morsomt og fordi det er greit å vite litt om hva som er i vente: tegnene på at fødselen starter og de forskjellige fasene av fødselen. Sett deg også inn i forskjellige former for smertelindring, slik at du kan være med å velge dersom du får bruk for det. Dessuten bør den gravide vite akkurat nok om komplikasjoner til at hun søker hjelp når det er behov for det.

På kurs?

Mange vil ha stor nytte av å gå på svangerskapskurs. Men fødselslegen understreker at det slett ikke er nødvendig. For et kurs kan ikke forberede deg til alt. Hvis du har bestemte forventninger, er det stor risiko for at du blir skuffet.

– Fødsel handler for en stor del om å gi slipp og la kroppen jobbe som best den kan. Som regel klarer den det helt nydelig på egen hånd, påpeker Nylander.

- Før i tiden var svangerskapskurs spesielt rettet mot ”naturlig fødsel” og avslapping, med spesielle øvelser og teknikker. I dag handler kursene mer om å gi informasjon.

Mange kurs går over relativt få ganger med gode råd om svangerskap, fødsel og barseltid. Noen har hovedvekt på yoga, pusteteknikk, T’ai Chi, meditasjon eller mental mestring. Sjekk hva som finnes der du bor. Den lokale fødeavdeling og helsestasjonen er orientert om tilbudene. De fleste kurs er for par. Men du kan fint komme uten mann. Noen gravide er enslige, andre har en partner son ikke kan eller vil være med. Hvis en annen enn barnets far skal være med på fødselen, kan vedkommende også være med på kurset. Det er lurt å bestemme dette i god tid, anbefaler Nylander.

Noen pappaer føler seg fremmedgjort i svangerskapkursets kvinneverden. Men fødselslegen mener det er viktig at den vordende far blir med.

- Det er faktisk en kvinneverden du nå får en enestående sjanse til å bli del av, som første mannsgenerasjon. Partneren din vil være glad for at du er med, og det vil antagelig være godt for forholdet deres. Du får heller tåle at din kvinne er hovedpersonen. Det er jo ditt barn hun bærer.

Fødselslegen vil gjerne forberede deg på at du som mann antagelig kommer til å føle deg hjelpeløs og frustrert under deler av fødselen. – Da må du huske at noe av det viktigste for den fødende er at hun hele tiden har en hun kjenner godt og er trygg på hos seg. Det er du som kjenner fødekvinnen best. Du ser lenge før de andre hvilke behov hun har. Det å få barn er et felles prosjekt. Delta så godt du kan, oppfordrer hun, men minner om at det også bør være åpent for at en annen enn mannen er med.

Smertelindring

- De fleste synes fødselen er det vondeste de har opplevd noen gang. Men i ettertid synes kvinner som har født stort sett at smertene var til å holde ut, særlig hvis de ikke varte i altfor mange timer.

Fødselslegen forklarer at smertene i åpningstiden kommer av at livmorhalsen lukker seg opp. Ofte øker smertene når det går mot full åpning. Først når livmorhalsen er helt åpen er det tid for at magemusklene og pusten din skal jobbe aktivt sammen med livmoren for å trykke barnet ut. Motsatt av det mang tror, er disse riene ikke like smertefulle.

- Kvinner i fødsel vil etter hvert danne naturlige, smertestillende hormoner, endorfiner, som hjelper både dem selv og antagelig barnet, forklarer Nylander. - Likevel vil de fleste fødende ha behov for smertelindrende midler. Klar deg uten noe dersom det kjennes riktig for deg og det går greit. Ta imot alternativ smertelindring så langt du synes det hjelper. Og si ja takk til kjemisk bedøvelse dersom du ikke synes smertene er til å holde ut, er rådet fra Nylander. - I den siste ventetiden kan du øve på den smertelindringen dere selv kan bidra med. For de smertedempende endorfinene kan stimuleres, ikke bare av rier, men også av mye som utelukkende kjennes godt. Stryking over huden, at noen tar på deg, rugging, småbevegelser Dette er en god oppgave for en vordende far. Han kjenner deg best og kan hjelpe deg til å finne frem til hvilke bevegelser som gjør godt og de stedene hvor det er best med massasje eller annen berøring. Prøv dere frem. Hva kjennes bra? Alt som gir deg en følelse av velvære, øker endorfinene.

Pusteøvelser

Det er viktig at fødekvinnen husker å puste i stedet for å holde pusten når det gjør vondt. Nylander gir noen tips:

- Mange har stor nytte av å puste langsomt, dypt, rolig og jevnt under riene i åpningstiden. Noen liker å telle. Pust inn på 1-2-3, pust ut på 1-2-3-4-5. Eller du kan øve inn en magisk avspenningsregle: INN-2-3, UT-KJEVE-HENDER-BEKKEN-HVIL, mens du slipper kjaken, åpner hendene og slapper av bekkenbunnen ettersom du nevner disse stedene inni deg. En slik pusteregle er ikke dum fordi du har noe å konsentrere deg om.

Fødsel er hardt, fysisk arbeid. Kroppen må være forberedt på sin del av jobben. Magemusklene får du god bruk for når barnet skal trykkes ut. – I tillegg til variert, moderat trim kan du gjøre noen spesielle øvelser beregnet direkte på fødselsarbeidet, anbefaler Nylander. Hun gir deg fire forslag:

  1. Len deg tilbake: Du skal ikke gjøre sit-ups når du er høygravid men heller ”lean-backs”. Sitt oppreist, len deg litt bakover så du kjenner at magemusklene strammes, tell til 10 og rett deg opp igjen.
  2. Kikk mot tærne: Ligg på rygg, løft hodet og se på tærne. Hold, tell til 10 og legg hodet ned igjen. Hodeløft styrker en annen del av magemusklene.
  3. Inn med magen: Trekk inn nedre del av magen som om du skulle ta på deg et trangt skjørt. Hold den inne mens du teller til 10 og slipp.
  4. Slapp av nedentil: Øv underlivet slik: Knip sammen, trekk innover og løft opp, opp, opp, hold – og slipp, slapp av, slapp av!

De fleste har nytte av å gjøre noen serier med ti av hver øvelse, helst et par ganger om dagen. Men fødselslegen understreker at de som er truet av for tidlig fødsel eller blødning, ikke bør gjøre øvelser.

Utstyr

- Noen skaffer utstyr til barnet gradvis. Det er praktisk å planlegge, ta det litt over langs og ha en del klart før barnet kommer. Det er lite dere må skaffe dere, men mye som det er greit å ha. Minimum er noe å legge barnet i og noe å ha på den lille. Dere får ikke med dere det sykehustøyet barnet har på seg. Derfor bør dere iallfall skaffe noen skift og ha ett av dem klart når dere skal hjem fra sykehuset. Kan dere låne noe fra familie og venner? Har dere besteforeldre som har lyst til å bidra med større gaver som vogn, bilsete, bærebag eller trillepose?

Men Gro Nylander mener at boligen kanskje er noe av det viktigste. Er det behov for oppussing kan det være lurt å gjøre det i god tid før fødselen. Hvor skal dere stelle barnet? Kan stelleplassen være oppå vaskemaskinen? Eller kan dere ha stellebord over badekaret? Er badet varmt og godt? Eller kanskje barnestellet kan være i et annet rom, for eksempel på kjøkkenet?

- Hvor skal barnet ligge?

- Det første leveåret bør barnet sove på samme rom som voksne. Dette er anbefalt for å redusere risikoen for krybbedød. Mange har barnet sammen med seg i den voksne sengen. Det gjør ammingen lettvint, og de fleste barn rorer seg nær store, varme kropper, sier Nylander.

Hun konstaterer at samsoving er trygt så sant dere ikke er røykere eller er påvirket av alkohol, medikamenter eller stoff. Og barnet må ikke bli overopphetet. - Men uansett kan det være greit å ha et eget sovested for barnet deler av tiden. Noen bruker vugge eller blondepyntet kurv. Mange synes det er greit at barnet i begynnelsen sover i bagen som løftes av barnevognen.

Gå til tannlegen

- Hvis du er omhyggelig med kosthold og tannpuss, vil hverken graviditet eller amming gå ut over tennene. Men i ventetiden er det lurt å oppsøke tannlegen. Det er lettere å komme seg dit nå enn når du har et spedbarn, anbefaler fødselslegen.

- Tannlegen må også sjekke om du har betennelse i tannkjøttet og eventuelt foreslå behandling for det. – Det er viktig. En amerikansk undersøkelse har vist at kvinner med alvorlig tannkjøttbetennelse, har økt risiko for å føde for tidlig. Man vet ikke om tannkjøttbetennelsen er årsaken, eller om den er tegn på andre, ukjente risikofaktorer.

Egenpleie og permisjon

- Nå er det også viktig at du steller godt med deg selv. Ta deg god tid, pynt deg og gjør deg lekker. Spander en frisørtime hvis du har råd og smink deg litt. Det kjennes godt for deg selv og det har en positiv virkning på partneren din og andre rundt deg. Den siste ventetiden må bli best mulig for dere. Det er også lurt å planlegge permisjonen i god tid før fødselen. Hvis den gravide har hatt en viss minimumsinntekt seks av de siste ti månedene før termin, har hun rett til et helt års permisjon med 80% av lønnen eller 10 måneder med full lønn. Du kan starte permisjonen 12 uker før terminen om du vil. De siste tre ukene før termin må du ta permisjon, ellers mister du den tiden. Ta kontakt med trygdekontoret som gir ytterligere opplysninger om alle bestemmelsene omkring svangerskapspermisjonen. Sikkert er det at far må ta sine fire uker av permisjonstiden, ellers går de ukene tapt. Fedrekvoten kan altså ikke overføres til mor. Krav om fødselspenger må meldes skriftlig til trygdekontoret senest innen tre måneder etter den måneden barnet ble født. Det gjelder selv om det er arbeidsgiveren som betaler ut lønnen, understreker Gro Nylander til slutt.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 22.09.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook