Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Førstehjelp til barn - gjenoppliving

Serie - del 1

- Det er altfor mange ulykker hvor folk bare står og ser på i stedet for å sette i gang førstehjelp med en gang. Mange er redde for å gjøre noe galt. Men er et menneske bevisstløst, er det alfa og omega å sørge for frie luftveier. Venter man til ambulansen kommer, er det stor risiko for at den skadede dør eller får varig hjerneskade, sier spesialist i akuttmedisin, Lars Wik. Hvert år blir 125.000 barn skadet. Flere kunne vært reddet med rask førstehjelp.

- Foreldre får høre at de må prøve å holde hodet kaldt hvis barna er utsatt for en ulykke. Det kan være lettere sagt enn gjort. Men hvis man har trent på en del ting, og tenkt igjennom hva man skal gjøre i en akutt situasjon, er det mye større sjanser for å gjøre det riktig, sier Wik.

Lite som skal til

- Det er ofte lite som skal til for å redde liv. Noen ganger dreier det seg bare små organskader, men den skadde dør likevel eller får store funksjonshemninger fordi vedkommende ikke får puste.

Det er unødvendig å måtte dø av en hjernerystelse. Men det skjer, fordi de som kommer til, ikke hjelper til med å skaffe frie luftveier".

Dr. Wik mener mange er redde for å gjøre noe av frykt for å gjøre vondt verre, for eksempel hvis det skulle være en nakkeskade. Her har det tidligere vært mye misvisende informasjon som har gjort folk unødig tilbakeholdende.

- I bare to til tre prosent av trafikkulykkene oppstår det alvorlig nakkeskade, og i så fall er skaden allerede skjedd. Man kan ikke gjøre noe galt ved å sørge for frie luftveier på anbefalt måte. Det betyr for eksempel å rette opp hodet forsiktig dersom det henger fremover hos en skadet som sitter i en bil, slik at han eller hun kan puste fritt. Det er også viktig å fjerne synlige fremmedlegemer og annet som kan stenge for luftveiene. Men det skal ikke være noe grafsing på måfå i halsen. Det kan bare gjøre mer skade. Man skal heller ikke stikke fingeren inn i munnen til den skadede med mindre det er klart at her er det noe som bør fjernes.

Frie luftveier

Wik understreker at det første man må se etter, er om ungen er ved bevissthet. En som knapt kan prate og er våken, trenger selvsagt ikke hjelp for å kunne puste.

Er barnet bevisstløst, skal man gjøre følgende for å skaffe frie luftveier:

- Legg barnet forsiktig på ryggen, der det er mulig

- Løs opp stramme klær, belter og annet som hindrer lufttilførselen

- Legg en hånd på pannen og bøy hodet forsiktig bakover, samtidig som du med den andre hånden løfter haken frem i underbitt

Wik understreker at det enkle rådet med å bøye hodet forsiktig bakover og trekke haken frem, kan være det som skal til for at det skal gå bra. På den måten unngår man at tungen stenger for lufttilførselen.

- Ofte ser vi en formidabel effekt når luftveiene blir fri. Det kan være nok til at barnet begynner å puste selv og våkner opp. For å sjekke om et barn er bevisstløst skal man riste litt i det og prøve å få det til å si noe. På spedbarn kan man undersøke om det er noen reaksjon hvis man klyper i det. Ved bevisstløshet vil spedbarnet ikke reagere.

Munn-til-munn

- Rådene om å skaffe frie luftveier er de samme for barn og voksne. Men mens bevisstløshet hos voksne i de fleste tilfelle skyldes hjertestans, slik at det er viktig å få tilkalt ambulanse og "hjertestarter" med en gang, er det hos barn ganske mye man kan klare selv med rask førstehjelp, sier Wik. - Etter at man har sørget for frie luftveier, må man sjekke om barnet puster ved å legge øre og kinn ned til barnets nese og munn. Hvis man ikke merker pust eller pusten er unormal, må man iverksette munn-til-munn-metoden og om nødvendig påfølgende brystkompresjon.

  • Trekk pusten og legg med åpen munn dine lepper over barnets munn og nese - er barnet over 8 år, Klem sammen barnets nesebor med tommel og pekefinger
  • Blås rolig to ganger, ca. 1,5 sekund pr. gang.
  • Blås så mye at brystkassen hever seg
  • Se om barnets brystkasse hever og senker seg mellom innblåsingen
  • Hvis ungen fortsatt ikke puster eller puster uregelmessig og er bevisstløs, start med brystkompresjon

Brystkompresjon

  • Legg en håndbak (bare to fingertupper hvis barnet er under 1 år) mellom barnets brystvorter og press raskt og forsiktig.
  • Press fem ganger med en takt på 100 pr. minutt (fem på tre sekunder)
  • Pust så én gang ned i lungene
  • Fortsett med fem brystkompresjoner + en innblåsing i ett minutt
  • Er det ikke liv i barnet etter ett minutt, og man er alene, må man tilkalle hjelp nå (ring nødtelefon 113) og fortsette gjenopplivningen etterpå
  • På barn fra ett til syv år skal man presse med én hånd for at ikke trykket skal bli for stort. På større barn presser man med to hender, som på voksne. Brystkompresjon på spedbarn skal bare gis med to fingre. Mens brystbenet skal presses innover ca. tre centimeter på barn fra ett år og oppover, skal det bare presses inn ca. to centimeter på spedbarn, understreker Wik.
  • Folk må ikke være redde for å gi brystkompresjon, eller hjertekompresjon som det også er blitt kalt. Brystkompresjon kan være helt nødvendig for å redde liv, fremholder han.

Stabilt sideleie

Når barnet puster, men fortsatt er bevisstløst, bør det om mulig legges i stabilt sideleie til ambulansen kommer.

  • Sett deg på kne ved siden av barnet
  • Løft barnets arm på den siden du sitter i en slags crawle-stilling, og legg
  • den andre armen over brystkassen
  • Løft kneet på det benet som er lengst fra deg i nitti graders stilling, og
  • trekk kneet forsiktig mot det, slik at barnet ruller over på siden
  • Støtt hele tiden hodet og nakken
  • Legg barnets hode slik at det hviler på armen til barnet
  • Følg med på at barnet puster, og sjekk eventuelt om barnet har noe i munnen eller svelget som sperrer luftveiene

Wik påpeker at i stabilt sideleie vil barnet ha frie luftveier, og oppkast og blod vil renne ut.

Dersom barnet klager over smerter i nakken og ryggen, eller det er en stor mulighet for nakke- eller ryggskade, bør det ikke flyttes hvis man er helt sikker på at det har frie luftveier og kan puste selv.

Barn som er bevisstløse, eller risikerer å bli det, må ikke gis noe å drikke.

Bevisstløs

Behovet for førstehjelp og gjenopplivning kan oppstå i mange ulike situasjoner, for eksempel ved drukning, trafikkulykker og fall.

- Det er viktig at så mange som mulig kan noe om førstehjelp. Jeg har opplevd noen solskinnshistorier hvor det har gått bra takket være rask reaksjon fra de som var rundt, sier Wik.

Han viser blant annet til en barnehagetante som reddet livet til et barn som ble liggende forkjært etter fall fra et lekestativ. Ungen begynte å bli blå og måtte ha hjelp til å få frie luftveier. Hadde personalet ventet med å gjøre noe til ambulansen kom, ville hun ha dødd. Nå overlevde hun uten skade.

Helst ville Wik hatt hele Norge på førstehjelpskurs. I det minste burde det vært pliktig førstehjelpsopplæring for elevene på alle skoletrinn samt for lærere og barnehagepersonale.

Han har laget førstehjelpsvideoen " Når sekundene teller " i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, Statens helsetilsyn, Norges Røde Kors, Uni Storebrand, Norges Speiderforbund og bladet Foreldre og Barn. Den er særlig beregnet for foreldre og andre med omsorg og ansvar for barn.

- Vi prøver å nå folk hjemme i stua, så kan de eventuelt følge opp med et kurs senere, sier Wik.

Publisert: 1996

Dette intervjuet er underlagt bestemmelsene i loven om opphavsrett. Videre kommersiell utnyttelse er ikke tillatt. Vennligst oppgi kilde ved sitat.

Intervjuer: Karna Vogt

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook