Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Førstehjelp til barn - når noe sitter fast i halsen, når barnet holder på drukne..

Serie - del 2

- Det er altfor mange ulykker hvor folk bare står og ser på i stedet for å sette i gang førstehjelp med en gang. Mange er redde for å gjøre noe galt. Men er et menneske bevisstløst, er det alfa og omega å sørge for frie luftveier. Venter man til ambulansen kommer, er det stor sjanse for at den skadede dør eller får varig hjerneskade, understreker spesialist i akuttmedisin, Lars Wik. Hvert år blir 125 000 barn skadet, mens 60 dør etter ulykker. Flere kunne vært reddet med rask førstehjelp.

Småbarns trang til å utforske verden setter dem i stadig fare. Alt skal puttes i munnen for å smakes på. Men iblant går det galt. Noe fortsetter ned i halsen og blir sittende fast. Barnet får problemer med å puste.

- Det kan stå om sekunder for å redde liv eller hindre varig skade på grunn av surstoffmangel, påpeker anestesilege Lars Wik, som i denne artikkelen også gir råd om gjenoppliving av barn ved drukningsulykker. Hvis noe sitter fast i halsen, og barnet gisper etter luft eller begynner å bli blå i ansiktet, må det raskt få hjelp til å få opp gjenstanden. Prøv å få barnet til å hoste. Hvis barnet ikke puster, må man prøve å fremkalle en kunstig hoste, sier Wik. - Det beste er å legge barnet på magen langs armen din mens du holder det over lårene eller knærne dine. Støtt barnets hode og nakke med hånden, og sørg for at hodet er lavest. Slå fem ganger med håndbaken mellom skulderbladene til barnet. Dersom dette ikke får gjenstanden til å komme opp, må barnet legges over på ryggen. Trykk så fem ganger med to fingre eller tomlene på brystbenet – mellom brystvortene. Deretter sjekkes munnen for å se om gjenstanden er kommet opp.

Ikke fingre i halsen

- Ta fremmedlegemet forsiktig ut hvis det er greit å få tak i. Men stikk aldri fingrene ned i halsen til barnet. Det kan skyve gjenstanden lenger ned, understreker anestesilegen. Hvis det fortsatt er noe som sitter fast, og barnet ikke får puste, må man prøve å skaffe frie luftveier ved å bøye hodet forsiktig bakover og trekke haken litt frem i underbitt, og bruke munn-til-munn-metoden, sier Wik. Metoden er nærmere beskrevet i del 1 av denne førstehjelpserien. Barnet bør etter dette igjen legges på magen langs den voksnes arm, med hodet lavest, og dunkes fem ganger til mellom skulderbladene. Skulle ikke noe av dette hjelpe, må man prøve magetrykking, men bare på barn over ett år. Ungen kan legges på ryggen på gulvet mens den voksne trykker fem ganger med håndbaken i mellomgulvet på ham eller henne. Er barnet våkent, kan det sitte eller stå. Den voksne stiller seg da bak, legger armene rundt barnet, og trykker raskt inn og opp fem ganger med knyttet neve. Dette er den såkalte Heimlich-metoden, som kan være til god hjelp når noe sitter fast i luftrøret. På barn under ett år må man imidlertid ikke trykke på magen, fordi det kan gi skader. Her må man nøye seg med å dunke i ryggen og trykke på brystbenet med to fingre eller tomlene, understreker Wik.

Nye råd

Tidligere var det vanlig å anbefale foreldre eller andre voksne å løfte barnet opp etter bena og riste det eller dunke det i ryggen hvis noe satt fast i halsen.

- Det rådet gir vi ikke lenger. Det er lett å miste barnet i gulvet, for eksempel hvis en spinkel mor skal holde opp et stort tungt barn. Faller barnet i gulvet, risikerer det å få en hjerneskade isteden, og da er lite vunnet, påpeker Wik. - Metoden med å legge barnet på magen langs den voksnes arm, med hodet lavest, er mye bedre. Den kan også benyttes av de som ikke er så sterke og ikke har kraft til å holde barnet opp i lufta etter bena.

I videoen "Når sekundene teller", som Nasjonalforeningen for folkehelsen og flere andre står bak, får en bestemor ved hjelp av denne metoden et barnebarn til å hoste opp en knapp.

Farer over alt

Med tanke på hvor mye rart unger putter i munnen, er det nesten underlig at det ikke skjer flere kvelningsulykker. Det meste spytter de ut igjen uten hjelp, og en del passerer ned i magesekken og kommer ut igjen på naturlig måte. Men før man vet ordet av det, går det galt, og foreldre må alltid være på vakt og prøve å hindre at ungen putter i seg ting som kan bli sittende fast i halsen.

- Alle gjenstander som er mindre enn to-tre centimeter i diameter kan komme ned i halsen og sette seg fast. Husk at halsen forandrer seg etter som barnet vokser og blir større, sier Wik. - Ikke minst utgjør leker av denne størrelsen en fare i barnas hverdag, som for eksempel små legoklosser, klinkekuler og små sprettballer. Men også matbiter kan sette seg fast. Småbarn tygger ikke alltid maten så godt, og en stor bit gulrot, eple eller annet kan under uheldige omstendigheter bli sittende fast. Både små og store barn bør unngå å løpe rundt og leke eller hoppe med noe i munnen. Da er det lettere å sette noe i halsen enn når man sitter stille. Det innebærer for eksempel at barnet helst bør sitte i ro når det spiser gulroten sin eller kanskje suger på drops eller kjærlighet på pinne. Men det er ikke bare harde ting som kan bli sittende fast. For noen år siden ble et barn kvalt etter å ha svelget den buskete halen på en lekehest. Skulle ulykken være ute, ville rask førstehjelp fra foreldre eller andre omsorgspersoner, kunne redde liv.

Hjelp ved drukning

Et annet område hvor rask førstehjelp vil kunne være avgjørende, er ved drukningsulykker.

- Ved drukning er det viktig å ta fatt med munn-til-munn-metoden så fort som mulig, og gjerne begynne allerede mens barnet er i vannet. Når man får barnet opp på land, kan det være gunstig å legge det i en svak helning med hodet lavest, slik at vann kan renne ut, men det viktigste er å skaffe frie luftveier og gi kunstig åndedrett. Man skal ikke gjøre noe for å prøve å presse ut vann. Det vil komme av seg selv når barnet begynner å puste og kan hoste det opp selv, presiserer Wik. - Barn får for øvrig sjelden vann i lungene. De har opprettholdt en refleks som gjør at stemmebåndene lukker seg og stenger vannet ute. Barn flyter derfor gjerne i overflaten. Hvis de ligger lenge i vann, vil stemmebåndene likevel åpne seg, og de vil ta inn vann og synke.

Wik oppfordrer folk til alltid å sette i gang gjenoppliving hvis de finner et barn i vannet, selv om det virker helt livløst.

- Med mindre det er helt klart at barnet har ligget så lenge i vannet at hun eller han må være død, bør man gi munn-til-munn-metoden til fagfolk kommer til og kan avgjøre om behandlingen skal fortsette. Hvis barnet puster unormalt eller pusten ikke er merbar, må man også foreta brystkompresjon.

Inntil for kort tid siden var det et norsk barn som hadde verdensrekorden i å overleve en drukningsulykke. Vedkommende hadde ligget 45 minutter under vann uten å bli varig skadet. Hvis vannet er kaldt, tåler hjernen lengre tid uten surstoff enn tilfelle ville ha vært i varmt vann.

Nedkjøling

Men selv om kaldt vann er gunstig med tanke på kroppens behov for surstoff, kan det lett føre til en farlig nedkjøling av barnet. Vannet behøver ikke være særlig kaldt før temperaturen raskt synker i et barn.

- Når barnet puster selv, slik at det kan legges over i stabilt sideleie, bør man legge noe over det, en genser, et teppe eller noe annet man har i nærheten, for å hindre at det blir enda mer nedkjølt. Ta av de våte klærne hvis det er mulig, og legg tørre, varme klær rundt barnet. På bevisstløse må tøyet eventuelt klippes av. Klipp klærne langs armer og ben og opp langs mage og brystkasse. Brett så tøyet til siden og dra det vekk undenfra. Prøv å holde barnet så varmt som mulig mens du holder øye med at det puster selv. Ikke gi noe å drikke i en slik situasjon, råder Wik

Ring 113

- Ved drukning og andre ulykker der det er behov for å tilkalle ambulanse, kan man nå ringe telefonnummer 113. Det er det samme over hele landet, og alle bør merke seg dette nummeret, understreker Wik, som selv har erfaring både fra vanlig ambulanse og luftambulanse.

Hvordan man skal gå frem for å gi livreddende hjelp til barn som har mistet bevisstheten og som har unormal eller ikke merkbar pust eller har hjertestans etter en ulykke, er nærmere beskrevet i del 1 av denne førstehjelpserien.

Publisert: 1996

Dette intervjuet er underlagt bestemmelsene i loven om opphavsrett. Videre kommersiell utnyttelse er ikke tillatt. Vennligst oppgi kilde ved sitat.

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook