Førstehjelp til barn: Brannskader

Serie: del 4

Forbrenning er en av de vanligste hjemmeulykkene med små barn. Varme kaffekopper, kjeler med kokende vann, stearinlys og ovner – hverdagen er full av farer for den som ikke har lært, eller glemmer, å passe seg.

Også barn som får strøm i seg, kan få brannskader. Skadene kan gå dypt, selv om de ikke ser store ut utenpå.

Behandlingen av brannskader avhenger av om det er en første-, annen- eller tredjegradsforbrenning, og hvor stor flate som er skadet. Men i alle tilfelle er rask førstehjelp med nedkjøling viktig for å begrense skadene.

Ved annen- og tredjegradsforbrenning må man være obs på faren for at barnet kan gå i sjokk og /eller få puste- og hjertestans.

Førstegrad

Brannskadene graderes etter hvor dypt i huden de går.

Ved førstegrads-forbrenning er huden rød, tørr og smertefull. Skaden er overflatisk og begrenset til overhuden. Til denne katergorien hører også solforbrenning.

- Ved førstegrads-forbrenning kan man etter nedkjøling smøre på litt salve eller lotion som kan virke litt bedøvende, sier Wik.

Selv om forbrenningen ikke går så dypt, kan den svi veldig og gjøre vondt.

Annengrad

Annengrads-forbrenning går dypere i huden, og det danner seg væskefylte blemmer og blærer. Slik forbrenning gir gjerne sterke smerter.

Blærene inneholder blodplasma, som siver ut fra små blodårer.

- Det må ikke stikkes hull på blærene. Det kan både gi væsketap og øke faren for infeksjon i brannsårene, påpeker Wik.

- Ved annen- og tredjegradsforbrenning må man heller ikke smøre på salve, lotion eller annet.

Tredjegrad

De alvorligste skadene kalles tredjegrads-forbrenning. Alle lagene i huden er da skadet, og barnet har store sår og brent eller forkullet hud.

Hvis det oppstår dyp skade på grunn av skålding med kokende vann eller lignende, kan huden virke gråhvit.

Nedkjøling

- Ved alle grader av forbrenning skal barnet først av alt bringes i sikkerhet og brannsårene nedkjøles, opplyser Wik. - Er tøyet gjennomtrukket av varmt fett eller kjemikalier, bør man først fjerne tøyet. Vann på varmt fett utvikler damp som kan forverre skaden. Hold den forbrente kroppsdelen under rennende vann fra springen eller hånddusj. Når større flater er skadet, kan barnet eventuelt settes i et badekar med vann som holder 15 - 20 grader. En hånd, arm eller fot kan kjøles ned med vann i en bøtte eller lignende. Biter av rent, ikke-loende tøy, gjerne bomull eller lin, kan også dyppes i vann og brukes til nedkjøling. Her kan f.eks. lakener og putevar eller håndklær som ikke loer, benyttes. Er man på hytte og ikke har vann tilgjengelig, kan man i nødsfall kjøle ned med is og snø i en bøtte, men det må i så fall bare være i kort tid. Ellers kan det oppstå frostskader. Vær også obs på faren for infeksjon i åpne sår.

Ta av klær

Klær over brannsårene skal fjernes så snart det lar seg gjøre. Dersom tøyet kan fjernes raskt, bør dette gjøres før man starter nedkjølingen med vann, eventuelt samtidig. En saks kan være til hjelp.

Men det er viktigere å komme i gang med nedkjølingen enn å bruke tid på å få av klærne, hvis de ikke er gjennomtrukket av olje.

- Klær som er varme, bør om nødvendig klippes eller rives i stykker for å unngå at de kommer borti annen hud. Klær som sitter fast i brannsåret, skal imidlertid ikke fjernes med mindre de er varme eller ulmer, sier Wik.

Brann i tøyet

Hvis det har tatt fyr i barnets tøy, skal barnet legges ned på gulvet mens man prøver å slukke flammene. På den måten kan man prøve å hindre flammene i å gå oppover mot ansiktet. Begynn med overkroppen.

- Slukk flammene med mye vann eller kvel dem med et teppe av ull eller bomull eller noe annet som brenner dårlig. Bruk ikke syntetiske stoffer. De kan smelte og gjøre skaden verre, påpeker Wik.

- Vann må ikke brukes til slukkingen hvis barnet er i kontakt med elektrisitet. Hvis det brenner i tøyet, må man prøve å forhindre at barnet løper rundt. Luft vil få ilden til å flamme opp.

Beskytt sårene

Det kan lett oppstå infeksjon i sårene. Etter nedkjøling bør sårene dekkes til for å beskytte mot infeksjon.

- Legg sterile kompresser over den forbrente huden. Dersom man ikke har kompresser, kan man bruke rene laken, lommetørklær og lignende. Sett ikke plaster på brannsår, sier Wik.

Det kan også være lurt å legge barnet i et rent laken under transport til lege eller mens man venter på ambulanse, hvis barnet har store brannsår på kroppen,

Fare for sjokk

Væsketap ved brannskader kan før til at barnet kommer i sjokktilstand. Det er en livstruende tilstand hvor blodtrykket faller sterkt.

- Ved store brannskader må man være oppmerksom på symptomer på sjokk og prøve å forebygge det, fremholder Wik.

Det er fare for sjokk hvis barnet har fått annengrads-forbrenning på minst 10 prosent av kroppen. Ved tredjegrads-forbrenning oppstår sjokkfare hvis et enda mindre område er skadd.

Barnets håndflate utgjør omtrent en prosent av hele dets overflate. 10 prosent utgjør f.eks. huden som dekker magen eller en arm.

- Hvor raskt sjokk kan oppstå, avhenger av hvor stor skaden er. Det er derfor viktig å først kjøle ned barnet og så få det til lege eller sykehus.

Symptomer på sjokk er blant annet blek, gråaktig hud som føles kald og klam, rask og svak puls, overflatisk og rask pust og svetting.

Ved fare for sjokk skal barnet legges ned med bena høyt, og klær og annet som strammer, skal løsnes.

Barnet skal ikke ha noe å spise eller drikke.

Puste- og hjertestans

- Barn som blir sterkt forbrent, kan miste bevisstheten. Det er da viktig å kontrollere at de ikke slutter å puste, og at hjertet ikke stanser. Som ved andre ulykker bør et bevisstløst barn legges i stabilt sideleie, og det må sørges for at det har frie luftveier.Blir pusten unormal eller barnet slutte å puste, må man bruke munn-til-munn-metoden, som omtalt i del 1 i denne serien. Vær også obs på faren for hjertestans hvor det er nødvendig med hjertekompresjon.

Når kontakte lege?

Brannskader kan gi store arr, og med mindre det bare dreier seg om en liten forbrenning, bør lege kontaktes. Ved større forbrenning kan langvarig behandling på sykehus være nødvendig. Selv om skaden må vurderes i det konkrete tilfelle, kan følgende være en rettesnor for når lege bør kontakters:

• ved all tredjegrads-forbrenning
• ved annengrads-forbrenning på mer enn noen få centimeter
• ved førstegrads-forbrenning over et stort område
• ved alle brannskader i ansiktet, i ledd, på baken, hender – eller føtter
• ved brannskader etter å ha fått strøm i seg.

Ved ovennevnte skader bør man ringe 113 eller til legevakt. Lege må også kontaktes hvis barnet etter mindre brannskader får feber eller andre tegn på infeksjon i sårene.

Elektriske skader

I blant skjer det ulykker med elektriske installasjoner. Det kan gi brannskader både der strømmen går inn i kroppen og der den kommer ut igjen. I tillegg kan hjertet stanse.

- Hvis et barn har fått strøm i seg, og fortsatt er i kontakt med strømmen, må man først sørge for å fjerne den elektriske gjenstanden, sier Wik.

- Skru av hovedbryteren hvis den er lett tilgjengelig, eller skyv bort gjenstanden med et treskaft eller noe annet som ikke leder strøm. Pass på at du er tørr på hendene og ikke står på noe vått eller noe av metall. Dersom man ikke har noe å skyve bort den strømførende gjenstanden med, må man prøve å trekke bort barnet. Ikke ta på barnets hud, men isoler hånden din med en avis eller noe tørt stoff mens du trekker barnet unna. Når barnet er kommet løs fra den strømførende gjenstanden må man sjekke om det har fått brannskader og eventuelt kjøle ned brannsåret. Sjekk om barnet er bevisst, om det puster og har puls, og om det har symptomer på sjokk. Ta kontakt med lege.

Wik påpeker at brannskader etter kontakt med innestrøm ikke opptrer ofte. Størst fare er det ved høyspenning.

Brennmaneter

Også i naturen kan det oppstå brannskader. Brennmaneten kan gi både lettere skader med rød, sviende hud og større brannskader.

Skrap bort tråder av brennmaneten fra barnets hud med litt våt sand eller annet du har for hånden. Ved større forbrenning må lege kontaktes.

Førstehjelp ved brannskader er ett av temaene som Lars Wik tar opp i videoen "Når sekundene teller – om førstehjelp til barn".

Intervjuer: Karna Vogt

Dette intervjuet er underlagt bestemmelsene i loven om opphavsrett. Videre kommersiell utnyttelse er ikke tillatt. Vennligst oppgi kilde ved sitat.

Publisert: 1996

Relaterte intervjuer/artikler:

• Huden
• Vern hjemmet mot brann

Merk: Dette er et arkiv over intervjuer publisert på Helsenytt.no i tidsrommet 1996-2008. Stoffet oppdateres ikke etter hvert som ny kunnskap kommer til. Kategorien "Sinnets helse" videreføres og oppdateres fortløpende på nettstedet SinnetsHelse.no.

Tips en venn!.....

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:    Send på e-post     Del på Facebook