Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Førstehjelp til barn: Blødninger, hjernerystelse og brudd

Serie: Del 5

Flere enn halvparten av barneulykkene her i landet skyldes fall. Følgene kan være alt fra sår til hjernerystelse, blødninger og brudd. En større blødning kan på kort tid bli livstruende, hvis barnet ikke får hjelp til å stoppe blodstrømmen. Har barnet slått hodet, er det viktig å være obs på symptomer på hjernerystelse. Ved mistanke om hjernerystelse eller annen hjerneskade, må lege alltid kontaktes. Forsøk på å observere og behandle en mulig hjernerystelse på egen hånd kan bære helt galt av sted, understreker anestesilege Lars Wik.

Ved fall og lek med skarpe gjenstander er det fort gjort å kutte seg opp, slik at det blør kraftig:

- Blødninger må stoppes med en trykkbandasje. Det er spesielt viktig ved pulsåreblødninger hvor blodet pumpes støtvis ut. Men også ved skade på andre årer, såkalte sivbøldninger, kan det blø ganske mye i løpet av noen minutter, påpeker Wik.

Fremgangsmåte for å stoppe blødninger

  • Hold den skadede kroppsdelen høyt.
  • Legg en kompress, et rent lommetørkle eller annet tøy som ikke loer, mot såret, og legg et par lag med forbinding.
  • Plasser en stein, en lighter, en kloss eller lignende oppå forbindingen, og surr den hardt fast slik at det dannes et trykk mot såret.
  • Hvis blødningen ikke stanser, hjelp til med å trykke med hendene. Hold grepet i 10 minutter.

Ta det du har

Ved sterke blødninger er det om å gjøre å handle raskt.

Har man førstehjelpsutstyr tilgjengelig, kan såkalt enkeltmannspakke – en kompress festet til gasbind – være praktisk til trykkbandasje, men ellers må man ta det man har for hånden. Genser, skjerf og slips kan gjøre nytten. Det er lurt å binde knuten rett over såret for å legge ekstra trykk oppå gjenstanden man har surret fast. Har man ingenting å legge mot såret, må man trykke sårendene sammen med fingrene.

- Sørg ellers for å holde barnet i ro og berolige det til dere kan få hjelp. Barnet må ikke få noe å drikke. Det kan føre til oppkast og ytterligere væsketap i tillegg til faren for kvelning ved at oppkast setter seg i halsen.

Wik minner om at man må være oppmerksom på faren for at barnet kan gå i sjokk, som omtalt i tidligere artikler i denne serien. Noen av de viktigste faresignalene er hurtig puls og blek, kald og klam hud. Går barnet i sjokk, er det i livsfare og må straks til sykehus. Ring 113. Ved fare for sjokk skal barnet ligge med bena høyere enn hodet. Blødninger kan også oppstå innvendig, blant annet ved benbrudd. Et tegn på indre blødning er at huden blir blålig, men blødningen kan også være umulig å se utenpå. Ved mistanke om indre blødning må barnet raskt til sykehus.

Behandling av sår

Sår blir det som regel mange av gjennom barneårene. Oftest holder det med litt Pyrisept og plaster for å ta seg av sårene, men i en del tilfelle kreves ekstra oppfølging for å unngå komplikasjoner eller varige men.

- Sår som det kan være skitt i, skal renses godt med sårrensevann eller rent vann for å unngå en infeksjon. Skitne sår bør ha legetilsyn, blant annet for å få vurdert om barnet skal ha stivkrampesprøyte. Det gjelder ikke minst hvis barnet faller i et område med mye hestemøkk eller lignende, sier Wik. - Dekk til sår med en kompress eller annet rent tøy, og prøv å unngå å ta i såret med skitne fingre. Hvis såret spriker, trekk sårrendene sammen med sårplaster eller vanlig plaster. Det gjør det lettere å unngå stygge arr. Større sår, sår som spriker og sår i ansiktet på over én til to centimeter skal ses på av lege. Det samme gjelder f.eks. hvis barnet har tråkket på en rusten spiker, litt avhengig av hvor dypt spikeren har gått inn. Slike stikksår er vanskelig å få renset.

Noe sitter fast

- En gjenstand som sitter fast i såret, må man ikke forsøke å trekke ut. Det kan gjøre skaden større og øke blødningen, påpeker Wik.

- Legg en ring, f.eks. av et sammenrullet lommetørkle rundt gjenstanden, eller bygg opp på annen måte rundt det som sitter fast. På den måten kan man unngå å presse gjenstanden lenger inn når man legger på bandasje. Over den fastsittende gjenstanden legges bandasjen løst, mens oppbygningen rundt kan festes med en stram bandasje.

En skade som på folkemunne går under navnet "hull i hodet", er i virkeligheten vanligvis bare et hull i huden.

- Vevet over skallen er proppfullt av blodårer og blør ofte ganske mye. Det kan se dramatisk ut, men er sjelden noen alvorlig skade. Hold en bandasje mot såret, og ta kontakt med lege. Ofte må slike sår sys fordi det ellers er vanskelig å få sårrendene sammen, forteller Wik.

Hjernerystelse

Har barnet falt og skadet hodet, må man alltid være oppmerksom på at det kan ha fått en hjernerystelse.

- Tegn på hjernerystelse er kortere eller lengre bevisstløshet, endret væremåte, problemer med å huske hva som har skjedd, hodepine og kvalme. Barnet kan bli unormalt døsig eller plages av sterkt lys. Ved slike symptomer skal lege alltid kontaktes, i det minste pr. telefon. Inngå en avtale med legen om hva som skal gjøres, oppfordrer Wik. - Man kan ikke lese seg til hvordan man skal behandle en mulig hjernerystelse. Hvis man prøver seg frem på egen hånd, fordi man tror det holder å vekke barnet hvert kvarter og sjekke tilstanden, kan det gå veldig galt. Pass på at barnet ikke fryser. Ikke gi det noe å drikke, men vær hos det, og sjekk at det puster. Barn med hjernerystelse skal ha hvile og ro til de føler seg bedre.

Annen hjerneskade

I enkelte tilfelle kan barnet ha fått en blødning inne i hjernen eller eventuelt et brudd på hjerneskallen, selv om det skjer sjelden.

- Hvis det kommer blod eller klar væske fra barnets øre etter en hodeskade, må lege kontaktes øyeblikkelig. Barnet legges i stabilt sideleie med noe rent under hodet. Øret som væsker, skal ligge mot underlaget for at væsken kan komme ut.

Wik ber foreldre være obs på at barnet ved et fall også kan ha fått brudd i nakke eller ryggsøyle.

- Klager barnet over store smerter i ryggen eller nakken, kan det ha fått en alvorlig skade. Barnet skal da ikke flyttes, såfremt det ligger trygt og man er helt sikker på at det har frie luftveier. Må barnet flyttes og eventuelt legges i stabilt sideleie for å få frie luftveier, må det skje med stor varsomhet, slik at nakken og ryggen beveges minst mulig. Skulle barnet slutte å puste, må man ta i bruk munn-til-munn-metoden. Ved bevisstløshet og unormal eller fraværende pust er det også nødvendig med brystkompresjon. Se artikkelen Gjenopplivning i denne serien.

Brudd

Uhell under lek og sport fører årlig til et stort antall benbrudd blant unger.

Som typiske tegn på brudd fremhever Wik at den skadede legemsdelen har en unaturlig stilling, at barnet unngår å bevege den, og at armen eller benet kan virke kortere eller henge slapt ned. Smerter og hevelse følger med.

- Hold bruddstedet i ro. Hvis det er et åpent brudd, det vil si at det er sår i huden over bruddstedet, må man sørge for å stanse blødningen og dekke til såret for å unngå at det blir infeksjon i knokkelen.

Er benet brukket, skal det ikke legges høyt.

Før transport til sykehus eller legevakt bør armen eller benet støttes opp og gjerne spjelkes. Som støtte/spjelk kan man benytte det som er tilgjengelig. En pute mellom bena og et ullteppe som surres rundt, kan f.eks. gjøre nytte for å støtte opp et brukket ben. En avis eller en pute kan gi støtte til en brukket arm. Armen kan holdes i ro med en fatle.

En spjelk skal være så lang at den dekker leddet over og under bruddstedet. Spjelkematerialet må om nødvendig polstres for å unngå ytterligere skader og sår. Ved å støtte godt opp rundt bruddstedet kan man forhindre at benender forskyver seg og trenger gjennom huden, slik at det blir et åpent brudd.

- Er man i tvil om det er et brudd eller om barnets tilstand etter en fallulykke, ta kontakt med lege, oppfordrer Wik.

Akutthjelp og ambulanse kan kontaktes over hele landet på telefon 113.

Publisert: 1996

Dette intervjuet er underlagt bestemmelsene i loven om opphavsrett. Videre kommersiell utnyttelse er ikke tillatt. Vennligst oppgi kilde ved sitat.

Intervjuer: Karna Vogt

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook