Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Førstehjelp til barn: For varmt, for kaldt og falsk krupp

Serie: del 6

Barn får lett høy feber. Vanligvis takler de det greit, men når temperaturen blir for høy, kan en del unger reagere med feberkramper, en tilstand som har skremt mange foreldre. Alle småbarnsforeldre bør kjenne til symptomene og sette seg inn i hva de skal gjøre hvis det oppstår kramper, sier anestesilege Lars Wik. Han gir også råd om førstehjelp ved nedkjøling og forfrysninger, og om hvordan man skal forholde seg ved falsk krupp.

- Ved feberkramper kan barna bli bevisstløse noen minutter. De får rykninger i kroppen, slutter å puste en stund og blir blålige i ansiktet. Blikket blir fjernt og beveger seg rundt. Det kommer gjerne spytt ut av munnen, og noen barn tisser på seg. Anfallene går som regel over etter en kort stund, men det er viktig at barnet får hjelp til å bli avkjølt. Man må også sørge for at det ikke dunker borti noe og skader seg mens anfallet står på, påpeker Wik. Barnet må heller ikke få noe i munnen.

Wik gir følgende råd hvis et barn får feberkramper:

  • Ta av dyne og klær.
  • Sett opp vinduet.
  • La gjerne barnet få frisk luft på kroppen, men pass på at barnet ikke blir for kaldt.
  • Vask eller frotter barnet med klut eller håndkle oppvridd i lunkent vann.
  • Ta kontakt med lege. Kramper kan også være tegn på alvorlig sykdom.
  • Ikke start gjenoppliving under krampeanfall.

Skremmende

- Feberkramper kan virke veldig skremmende, men vet man hva man skal gjøre, vil man føle seg tryggere, fremholder Wik.

De fleste unger vil aldri få feberkramper selv om feberen blir høy, men det er alltid lurt å passe på at barna er lett kledd og ikke pakket inn i dyner og tepper når de har feber. Det slipper varmen ut og hindrer kroppstemperaturen i å bli unødig høy.

Kramper ved feber kan også oppstå når feberen ikke er så høy (39C). Som oftest skyldes dette at barnets temperatur har økt meget raskt. En rask temperaturstigning kan utløse feberkramper.

Det kan virke brutalt å kle av et barn med høy feber og feberkramper og kanskje avkjøle det i kald luft fra åpent vindu, men Wik understreker at barnet ikke tar skade av avkjølingen. Men man må selvfølgelig passe på at ungen ikke blir altfor kald.

- Lege må alltid kontaktes når et barn har hatt feberkramper. Ofte blir barnet lagt inn på sykehus for å sjekke at krampene ikke skyldes hjernehinnebetennelse eller andre sykdommer.

Krupp

En annen tilstand som virker skremmende på mange foreldre, er falsk krupp. Barna kan få problemer med å trekke pusten, men også her er det en del foreldrene kan gjør for å hjelpe.

- Symptomene på falsk krupp ligner på ekte krupp. I begge tilfelle er det vanskelig å puste inn, og det kommer en langsom og ru fremmedlyd ved innpust.

Men ved ekte krupp har barnet så store svelgesmerter at det har vanskelig for å svelge spyttet, slik at det renner slim fra munnen. Feberen er også høyere og allmenntilstanden dårligere ved ekte krupp. Har barnet symptomer på falsk krupp, bør det få puste inn fuktig og nedkjølt luft. Varm damp, som ofte ble anbefalt tidligere, er ikke noe godt råd fordi varmen fører til at slimhinnene sveller opp.

- La gjerne barnet puste inn luft fra åpent vindu, eller ta det med ut i vogn, men la det sitte oppreist . Ved alle luftveisproblemer hvor slimhinnene sveller opp, blir tilstanden verre når barnet ligger. I sengen skal barnet ligge med overkroppen høyt.

Wik understreker imidlertid at før man gjør noe annet, må man kontakte lege. Det er ofte vanskelig å skille falsk krupp fra ekte krupp.

Ved ekte krupp er det en betennelse i strupelokket som i verste fall kan hovne opp så mye at luftrøret blir helt tett, slik at barnet kan bli kvalt hvis det ikke får hjelp. Ved falsk krupp er det slimhinnene under og rundt strupehodet som sveller opp.

- Alle unger med rar pustelyd må ha legetilsyn. Det er også viktig at foreldrene er rolig og prøver å hindre barnet i å bli oppkavet. Begynner ungen å skrike og kave for å få luft, blir det bare vanskeligere å puste, påpeker Wik.

Nedkjøling

På samme måte som barn lett får høy feber, blir de også lettere nedkjølt enn voksne, hvis de f.eks. faller i vannet eller blir sittende i pulk med for lite klær på.

- Hvis kroppstemperaturen synker flere grader, kan det være livstruende. Det kan føre til bevisstløshet og i verste fall at hjertet og andre livsviktige organer stopper opp. Symptomer på nedkjøling er blant annet kraftig skjelving, kald, blek og blålig hud, særlig på områder som pleier å være varme, samt tretthet, slapphet og forvirring. Blir temperaturen til barnet enda lavere, kan skjelvingen opphøre. En tommelfingerregel er å tilkalle lege til alle som er kalde og som ikke skjelver, sier Wik. - Er temperaturen under 35 grader, trenger barnet rask hjelp, men oppvarmingen må skje gradvis. Hvis huden varmes opp for fort, strømmer blodet til huden, kroppstemperaturen vil bli enda lavere, og barnet risikerer å gå i sjokk. Få barnet i hus, ta av våte klær, og pakk det inn i tepper eller dyner sammer med et annet menneske. Det vil da varmes opp av kroppstemperaturen fra den andre. Barnet kan også settes i et badekar med kroppstemperert vann – ikke over 40 grader. Men husk at dette bare gjøres dersom barnet er helt ved bevissthet. Barn som er våkne og prater, kan få noe varmt å drikke, men ikke for varmt. Virker ungen uklar og har nedsatt bevissthet, må man ikke gi noe å drikke. Tilkall lege, og følg med på om barnet mister bevisstheten, om det puster unormalt eller ikke merkbart.

- Er barnet bevisstløst etter nedkjøling, skal det tas i med "silkehansker" og ha fred og ro. Legg det i stabilt sideleie, anbefaler Wik. - Men fjern vått tøy på en skånsom måte, ved f.eks. å klippe opp tøyet. Legg over varmt og lunt tøy eller tepper.

Frostskader

I de kalde månedene er det ikke uvanlig at barn får frostskader. Det er mest overfladiske frostskader som sitter i huden, men det kan også oppstå en dyp frostskade som går ned i underhuden og musklene.

- Det behøver ikke være så veldig kaldt. Man kan godt få forfrysninger ved 0 grader, sier Wik. - Vind og fuktighet øker faren for forfrysninger. Ved overfladisk forfrysning blir huden hvit og følelsesløs, men den kan beveges. Ved en dypere forfrysning er huden hvit eller voksgul med blå-svarte skygger. Den føles hard og kan ikke beveges mot vevet under. Det er best å varme opp overfladiske forfrysninger "hud mot hud", f.eks. barnets hånd i din armhule, barnets føtter mot din mage eller din hånd på barnets kinn. Pass på å ikke varme opp slik at barnet får en brannskade. Det er fort gjort å brenne seg når en kroppsdel er følelsesløs. Gni ikke mot huden – det kan gjøre skaden verre. Ved en dyp forfrysning må barnet pakkes godt inn og beskyttes mot støt. Er barnet ved full bevissthet, kan det få noe varmende å drikke. Den forfrosne legemsdelen må ikke bandasjeres eller masseres. En dyp frostskade må behandles på sykehus. Ved alvorlige forfrysninger risikerer man å måtte amputere fingre eller tær. Overfladiske frostskader kan man behandle med å sette den skadede kroppsdelen i varmt vann (max 40 grader). Har barnet ikke fått normal følelse og farge på kroppsdelen etter en halv time, må barnet til lege. Det samme gjelder hvis det blir blemmer i huden, sier Wik.

Bevare roen – gjøre noe!

- Når det skjer en ulykke, er det viktig å prøve å bevare roen og få barnet til å føle seg trygt. Førstehjelp er viktigst, men man må også huske å trøste barnet og unngå at det bruker unødvendige krefter på å engste seg, sier Wik.

Folk som har sett videoen "Når sekundene teller" vil være kommet et godt skritt videre for å kunne gi barn den hjelpen de trenger når ulykken er ute. Wik og de andre som står bak videoen, har alt fått melding om at den har reddet liv. Folk som har sett den , har husket hva de skulle gjøre i en kritisk situasjon.

- Men det er ikke nok å se en video. For å være sikker på at man kan det som trenges, bør man i tillegg ta et førstehjelpskurs, oppfordrer Wik. - Og husk at hvis man kommer opp i en situasjon hvor sekundene teller, er det bedre å gjøre så godt man kan, enn ikke å gjøre noe i det hele tatt!

For nærmere informasjon om førstehjelp til barn vises til artiklene i de fem foregående delene i denne serien og videoen "Når sekundene teller". Et nyttig hjelpemiddel kan også være boka "Førstehjelp", utgitt av Norsk Førstehjelpsråd på Universitetsforlaget. Den beskriver førstehjelp til folk i alle aldre.

Publisert: 1996

Dette intervjuet er underlagt bestemmelsene i loven om opphavsrett. Videre kommersiell utnyttelse er ikke tillatt. Vennligst oppgi kilde ved sitat.

Intervjuer: Karna Vogt

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook