Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 



Når søke lege ved forandringer i huden?

Tekst: Terje Fugelli

Noen sykdommer/skader i huden bør behandles allerede i et tidlig stadium. Da blir resultatet best. Og risikoen for kronisk helseskade reduseres.

Søk lege-signaler

- Hudblødninger som inntreffer uten at årsaken er kjent.

- Spontane hudblødninger i forbindelse med en akutt febersykdom.

- Pasienter som bruker Marevan bør snarest få kontrollert TT hvis hud- eller slimhinneblødninger inntreffer. Heparin, som hemmer blødningen direkte, kan også forårsake hud- eller slimhinneblødninger.

- Hud- og slimhinneblødninger på grunn av for få blodplater sees først og fremst ved blodsykdommer som leukemi eller immunologisk betinget blodplatemangel.

- Bakteriell hjernehinnebetennelse rammer først og fremst barn og ungdom. Symptomene er punktblødninger i huden, høy feber, hodepine, brekninger, lysskyhet, nakkestivhet og varierende grad av nedsatt bevissthet. Søk lege snarest.

- Halvparten av alle som rammes av Lupus, får et “sommerfuglutslett” over kinn og nesebro. Utslettet blir ofte verre når det blir utsatt for sollys. Også andre former for utslett kan oppstå på andre kroppsdeler når disse blir utsatt for sollys.

- Neglene har en kraftig konveks form. Dette kalles ”klubbing”. Ikke bare neglen, men også fingerens fremste ledd er gjerne forstørret. Dette kan iblant skyldes lungesykdom som fører til at pasienten får for lite surstoff, eller lungekreft og annen ondartet sykdom i brysthulen.

- Brunsort misfarging av en negl kan skyldes ondartet føflekkreft.

- Et sår som gliper, selv om det er lite, bør settes sammen av lege så det gror pent.

- Søk alltid lege snarest hvis du blir bitt av dyr eller menneske, for det er bestandig bakterier i bittsår.

- Et hudsår begynner å gjøre vondt, hvis det lukter vondt eller hvis det renner fra det, er det tegn på infeksjon. Ved tegn til blodforgiftning (røde striper fra såret, smerter, hovne kjertler og feber) skal du søke lege øyeblikkelig, en slik infeksjon kan utvikle seg og bli veldig alvorlig i løpet av få timer om man er uheldig.

- Det sprenger i såret eller du får en hevelse. Det kan være tegn på blødning under huden - eller på infeksjoner. Søk lege snarest.

- Hudforandringer, utslett eller eksem; rødhet, vabler, kløe og svie som oppstår eller forverres i sommerhalvåret kan gi mistanke om at det er kontakt med planter som er årsaken. Legen gir steroidkrem som kan lindre de akutte plagene og minske risikoen for varige hudskader.

- Kjønnsvorter skal alltid behandles av lege, her skal man ikke ”vente og se” eller forsøke noen kjerringråd.

- Helvetesild er smertefullt utslett på ene siden av kroppen. Før det bryter ut, gjør det vondt og klør i et begrenset hudområde.

- Herpes på kjønnsorganene er et brennende, kløende utslett som etter hvert blir væskende blemmer og sår som så gror.

- Ved sterk eller langvarig kløe, bør man oppsøke lege for å få hjelp til å finne ut hva kløen skyldes.

- En del legemidler som gjør deg ømfintlig for sollys , kan gi hudplager. De kan skiftes ut med andre midler som ikke har denne bivirkningen.

- Psoriasis gir rød hud med sølvhvite, tørre og kløende flassområder i hodebunnen, særlig bak ørene. Ofte finnes utslettet også andre steder på kroppen.

- Pussansamling i hodebunnen, små avbrukne hårstumper eller rød, flassende irritert hodebunn bør vekke mistanke om sopp.

- Rødt flassende utslett, periodevise infeksjoner og intens kløe hos barn.

- Huden som har kontakt med nikkel, blir rød, tørr, flassende og kløende. Av og til oppstår det også væskefylte partier; det skjer når eksemet blir infisert. En hudlege kan avgjøre om det dreier seg om nikkelallergi.

- Elveblest er navnet på en hudreaksjon som mange får, men som ofte forsvinner av seg selv. Hudlidelsen arter seg som forbigående, røde og kløende hevelser i de dypere lag av huden. Disse hevelsene kan forekomme overalt på kroppen: I ansiktet, svelget, på bena, på armene, på brystet eller ryggen - ja, til og med under fotsålene!Vablene kan også variere i størrelse. De kan være fra noen få millimeter store til håndflatestore lyserøde eller hvite flater. Hvis du lider av en vanlig form for elveblest, kan du selv gå på apoteket og kjøpe antihistaminer. Disse medikamentene, som er reseptfrie, hjelper vanligvis bra på elveblest. Men dersom elveblestet kommer på besværlige steder på kroppen, for eksempel i øynene eller i svelget, er det viktig å oppsøke lege for å få de riktige medisinene.

- Ved håndeksem blir hendene dine etter hvert røde, kløende og flassende. I tillegg kommer det ofte sprekkdannelser. Det første symptomet er vanligvis at hendene blir tørre. Av og til blir også huden på fingrene hoven og betent, noe som kan føre til smerter i fingerleddene.

- Ved gummiallergi vil du få det vi kaller "straksallergi"; det vil si symptomer som for eksempel elveblest (røde kløende vabler i huden) der gummihansken har ligget. Du kan også få hevelser i underlivet etter et samleie hvor du eller partneren har benyttet kondom - eller du kan få hevelser i munnen etter tannbehandling hvis tannlegen har benyttet gummihansker. Ved tiuram-allergi reagerer du på et kjemikalie som benyttes i fremstillingen av gummihansker. De mest typiske symptomene er revner i huden, små vannblemmer, kløe og rødhet. Symptomene kommer gjerne flere dager etter at du var i kontakt med gummien.

- Basalcellekreft starter gjerne som en liten knute inne i huden som gradvis vokser seg større. Etter hvert kan den bli skinnende og nærmest perleaktig. Kommer du bort i den med for eksempel et håndkle, kan den begynne å blø. Det danner seg en skorpe oppå knuten. Av og til kan basalcellekreft vise seg som røde, skjellende, eksemliknende flekker som gradvis blir større. Disse kommer som oftest på ryggen og brystet. Symptomene kan likne på de som skyldes eksem. Derfor blir noen pasienter behandlet med kortison, men dersom dette ikke virker, bør du mistenke basalcellekreft. Det samme hvis noe du tror er en kvise, ikke forsvinner etter et par uker, men vokser seg større.

- Knuter som det blir sår på og som ikke vil gro, kan tyde på plateepitelkreft. Knutene og sårene kommer vanligvis på leppene, på håndryggen og/eller i hodebunnen. Det karakteristiske ved svulstene er at de vokser hurtig og har lett for å blø.

- Føflekk-kreft starter i nye eller i allerede eksisterende føflekker som etter hvert vil forandre form og farge. Flekkene blir større, mindre regelmessige og mørk pigmenterte. Etter en stund begynner de å gå ned i underhuden.Flekkene blir etter hvert mørkere. Det kan også komme rødaktige føflekker. Du kan opplever prikking og stikking i føflekkene.Hvis føflekkene allerede har begynt å blø, kan tilstanden være alvorlig. Da kan kreften allerede ha kommet langt. Søk lege snarest hvis du har mistanke om føflekkreft.

- Brannskader kan gi store arr, og med mindre det bare dreier seg om en liten forbrenning, bør lege kontaktes. Ved større forbrenning kan langvarig behandling på sykehus være nødvendig. Selv om skaden må vurderes i det konkrete tilfelle, kan følgende være en rettesnor for når lege bør kontakters: Ved all tredjegrads-forbrenning, ved annengrads-forbrenning på mer enn noen få centimeter, ved førstegrads-forbrenning over et stort område, ved alle brannskader i ansiktet, i ledd, på baken, hender – eller føtter, ved brannskader etter å ha fått strøm i seg. Ved nevnte skader bør man ringe 113 eller legevakt. Lege må også kontaktes hvis et barn etter mindre brannskader får feber eller andre tegn på infeksjon i sårene

- Ved alvorlige forfrysninger der huden først blir rød, deretter hvit og voksaktig samt hovner opp med blemmer, bør man snarest søke lege.

Publisert: Januar 2018

 

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook