Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Fordøyelsessykdommer

Professor dr. med. Per Martin Kleveland intervjuet av Eva Fosse.

Du har sikkert følt på kroppen at ditt kompliserte fordøyelsessystem kan gi deg ubehagelige smerter og andre plager. Når skal du søke lege og hva kan du gjøre for å unngå fordøyelsessykdommer? Dette er noen av spørsmålene du får svar på i dette intervjuet med professor dr. med. Per Martin Kleveland. Han er overlege ved Gastroenterologisk seksjon, Regionsykehuset i Trondheim og medisinsk sakkyndig i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer som har omtrent 3.000 medlemmer. Men langt flere nordmenn har plager med fordøyelsen.

- Opptil 75 prosent av befolkningen får plager og symptomer i forbindelse med fordøyelsen i perioder av sitt liv, og hver femte nordmann har mer eller mindre kroniske lidelser, konstaterer professor Kleveland. Han er sikker på at fordøyelsessystemet er mer utsatt for funksjonsforstyrrelser og sykdom enn andre deler av kroppen. Hos en voksen person er fordøyelseskanalen, fra munn til endetarm, nesten ti meter lang. Den består av munnhule med spyttkjertler, spiserør, magesekk og tolvfingertarm, lever med galleblære og bukspyttkjertel, tynntarm, tykktarm med blindtarm og endetarm.

”En fabrikk”

Fordøyelsesskanalen kan betegnes som en slags ”fabrikk” hvor produksjonsprosessen går ut på å dele opp og separere maten i dens minste bestanddeler. På et ”samlebånd” blir alt du spiser og drikker ført til forskjellige stasjoner hvor føden utsettes for den spesielle behandling den enkelte stasjon er programmert til.

I munnen blir maten kuttet, knust og malt av tenner og tunge slik at den skal gli lett gjennom spiserøret. Magesekken kryster og elter maten og tilsetter bakteriedrepende saltsyre og proteinspaltende pepsin slik at den blir til en slags ”velling”. I tynntarmen overtar kjemien fullstendig. Her kommer galle fra leveren, bukspytt fra bukspyttkjertelen og tarmsaft fra tarmveggene. Minst 20 forskjellige stoffer er med på å demontere maten. I tynntarm-veggen sitter millioner av tarmtotter som suger opp næringen fra vellingen. Berøvet for all næringsverdi går vellingen til neste stasjon, tykktarmen, hvor det meste av vannet blir tatt tilbake. Massen blir halvfast, brunfarget av galle og består av avfallsstoffene som kroppen ikke har bruk for. Nervereflekser gir signaler til endetarmen når tiden er inne for tarmtømming.

Mest utsatt

- Øvre del av fordøyelseskanalen er mest utsatt for sykdom og plager,sier Kleveland. - Her er ofte magesekk med tilgrensende del av spiserør og tolvfingertarm utgangspunkt for magesyrerelaterte symptomer og sykdommer. Også tykktarmen er ofte sete for funksjonsforstyrrelser og til dels farlige sykdommer.

Kleveland synes det er mest problematisk å diagnostisere sykdommer i tynntarmen samt i organet som sitter på bakre bukvegg, bukspyttkjertelen.

– Disse delene av fordøyelsessystemet er vanskeligst tilgjengelig, konstaterer han. - Et problem er det også at symptomene på funksjonelle forstyrrelser og sykdommer i fordøyelseskanalen kan gå over i hverandre. Slik kan symptomer på allergi og intoleranse overfor mat være mye lik plager man ser ved funksjonelle tilstander og sykdom. Denne erkjennelse medfører at man ofte må utelukke sykdom før man kan benevne tilstanden som intoleranse eller funksjonsforstyrrelse overfor mat. Funksjonelle plager i fordøyelsessystemet går over i hverandre. Det finnes ingen symptomer som er spesifikke for en spesiell tilstand, påpeker Kleveland.

Søk-lege-signaler

Noen tilstander, for eksempel symptomgivende gallesten, er så smertefulle at du ikke er i tvil om at du må oppsøke lege. Et varseltegn er det hvis du får blodig oppkast eller blodig (sort) avføring. Da må du raskest mulig bli undersøkt av lege.

Andre søk-lege-signaler er kronisk diaré eller endret avføringsmønster, for eksempel at tidspunktene for avføring plutselig blir uregelmessig eller forandret på andre måter. Hvis du har plager i forbindelse med matinntak i form av smerter under og etter måltidet, skal du heller ikke unnlate å oppsøke lege. Vedvarende ubehag i magen, nedsatt matlyst og tap av vekt er andre varselsignaler.

- Du selv er den som best vet hvordan fordøyelsen din virker. Hvis du merker forandringer som du ikke har en naturlig forklaring på, bør du kontakte lege, anbefaler professor Kleveland.

Unngå plager

- Med sunn livsstil, måtehold og regelmessige måltider kan du forebygge og unngå de fleste plager med fordøyelsen. Spis grovt brød og kornprodukter, frukt, grønnsaker og fisk og litt proteinholdige matvarer som egg, kjøtt, melkeprodukter og nøtter. Og drikk mye vann. Hvis fordøyelsen din reagerer på visse matvarer, kan du selv velge om du skal unngå dem. Vi er vår egen helses smed, hevder Kleveland.

Vanlige plager fra fordøyelsessystemet er forstoppelse, diaré, oppblåsthet, luftsmerter, kvalme og oppkast. Professoren anbefaler at du oppsøker lege hvis slike plager er langvarige eller svekker din livskvalitet.

- Diaré og oppkast som skyldes virusinfeksjon (omgangssyke) varer tre til fem dager. Det samme gjelder turistdiaré på grunn av bakterieinfeksjon. En hyppig årsak til turistdiaré er matforgiftning, men oppkast og diaré går over i løpet av noen dager uten behov for annen behandling en økt væsketilførsel. Ved kraftig diaré dom påvirker allmenntilstanden eller diaré som varer lenge, må du alltid oppsøke lege. – Det er viktig å få konstatert om det skyldes en sykdom. Alle har luft og gass i magen og noen er plaget av oppblåsthet. – Du er en gassprodusent. Tykktarmen er produksjonsstedet for gassen og normalt har den 13 ”gassutslipp” hver dag. For noen kan det bli plagsomt. Funksjonelle forstyrrelser i tarmen kan gi økte plager. Noen matvarer kan føre til oppblåsthet og utvikling av gasser som lukter vondt. Det er opp til deg selv å bli kjent med hva du har spist når du får plager med for mye gass og ubehagelig lukt. Problemet kan bli løst hvis du unngår slik mat.

Forstoppelse

Forstoppelse plager store deler av befolkningen. Hvor ofte man har avføring varierer fra person til person, fra tre ganger daglig til en gang hver tredje dag, gjerne til faste tider. Uregelmessig, sjelden, sparsom og hard avføring er de vanlige tegn på forstoppelse. Magen føles ofte oppblåst og avføringen kan være så hard at man må presse for å få den ut av tarmen. Dette problemet løser altfor mange med å spise avføringsmidler.

- Her i landet er det et stort overforbruk av avføringsmidler. Ved langvarig forstoppelse er det viktig å oppsøke lege for å finne årsaken til plagene og få konstatert at forstoppelsen ikke skyldes sykdom. I de fleste tilfeller kan forstoppelsen helbredes med endret livsstil, påpeker Kleveland..

Han mener det er et enormt problem at folk med forstoppelse bruker avføringsmidler som setter tarmen ut av funksjon.

- Det fraråder jeg sterkt. Vi har altfor mange som er blitt tykktarmsinvalide på grunn av avføringsmidler, advarer professoren.

De mange tarmskyllingsklinikkene bekymrer ham også.

– Resultatet av tarmskylling som problemløser over tid er en ikke-fungerende og delvis lam tykktarm. Tarmen er et muskelorgan som skal ha trening. Det får den av ”vellingen” som leveres fra tynntarmen. Litt fiber i kosten gir tykktarmen den mosjon den har behov for.

Irritabel tykktarm

En meget hyppig tilstand, mest utbredt blant kvinner i alderen 40-60 år, er irritabel tykktarm. Symptomene er knipsmerter, følelse av oppblåsthet og avføring som veksler mellom diare og forstoppelse. Hvis du har slike plager over noen tid er det viktig å få undersøkt tykktarmen for å utelukke annen sykdom.

Ved irritabel tykktarm er tarmfunksjonen forstyrret og svekket. Årsaken er ukjent. Pasientene får råd om mosjon og regelmessige spisevaner med et kosthold som består av grovt brød og grønnsaker, gjerne med økt tilskudd av fiber og kli.

- Viktig er det at du ikke misbruker avføringsmidler. Lange fasteperioder må du unngå. Tynntarmen må ha sitt daglige brød for at tykktarmen skal kunne fungere riktig, påpeker Kleveland.

Munn og spiserør

- Fordøyelsessykdommer i munnen alene er veldig sjelden. Men vi ser ofte følgetilstander i munnhulen ved sykdom i magesekk og tarm. Pasienter med dårlig fordøyelse og syrelekkasje til spiserøret kan få dårlig tannhelse. Fra tannleger eller hudleger får vi av og til henvist pasienter med tannkjøttproblemer og plagsomme munnsår. Ofte finner vi at de lider av sykdommer i fordøyelseskanalen. Pasienter med Crohns sykdom kan få store, plagsomme sårkrater i munnen, opplyser Kleveland..

- Neste ”stasjon” i fordøyelseskanalen er spiserøret. - En hyppig lidelse her er gastroøsofageal reflux, som er slapp lukkemuskel mellom spiserør og magesekk. Symptomene er halsbrann, sure oppstøt og svie øverst i magen. I brystkassen kan noen pasienter med denne lidelsen få klemmende stråle-smerter som ofte forveksles med hjertekrampe. Det er viktig å ha i tankene denne årsak til brystsmerter når hjertesykdom som årsak er utelukket.

Gastroøsofageal reflux kan behandles med kostholdsendringer eller bruk av syrehemmende medikamenter. Noen pasienter kan bli kvitt plagene ved å heve hodeenden i sengen med 10 cm slik at mageinnholdet ikke renner tilbake i spiserøret når de sover.

Magesekk og tolvfingertarm

I magesekk og tolvfingertarm er plager og sykdommer oftest syrerelaterte. Symptomene er smerter under og etter måltidet, sugende smerte i mellomgulvet, nedsatt matlyst, tap av vekt, sort avføring, lav blodprosent og blodig oppkast.

Hyppigst ser vi funksjonelle forstyrrelser (”magekatarr” eller dyspepsi). Pasienten har ofte magesårlignende plager uten at magesår kan påvises. Det er normal syreproduksjon, men slimhinnen i magesekk eller tolvfingertarm tåler mindre syre enn det som blir produsert. Disse pasientene har ofte effekt av syredempende medisiner.

Infeksjon med magesårbakterien, Heliobacter pylori, gir ikke plager. Bare de pasientene som får konstatert magesår, har plager. Denne sykdommen rammer omtrent ti prosent av befolkningen. Magesår oppstår fire ganger så hyppig i tolvfingertarmen som i magesekken. Sammen med for mye magesyre er magesårbakterien den viktigste årsak til magesår. Behandlingen går ut på å fjerne denne bakterien. Da blir pasienten helt helbredet.

- Det er vanskelig å forebygge magesår. Vi ser imidlertid at sykdommen er på rask retur. Det skyldes at infeksjon med Helicobacter pylori fortar seg. Men i den eldre befolkningen vil magesår fortsatt være et problem. Det skyldes blant annet at mange eldre bruker betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) mot betennelser og smerter i muskler og skjelett. Disse legemidlene kan utløse magesår som ofte gir farlige indre blødninger, advarer Kleveland.

Magekreft er den eneste kreftform som har vist en gledelig nedgang her i landet. Denne krefttypen kan forekomme i alle deler av magesekken, men oftest i den nedre del. Symptomene er de samme som ved dyspepsi og magesår.

Lever, galleblære og bukspyttkjertel

- Virusbetennelser i leveren er svært smittsomme sykdommer. Hepatitt A blir overført via mat og drikke. Symptomene er feber, kvalme og gul hud. Denne smittsomme gulsotten er økende på grunn av turismen, men sjelden alvorlig. Likevel bør alle som skal ut på reise sjekke risikoen for smitte i de landene de skal besøke, råder Kleveland.

Mer alvorlig er Hepatitt B, som blir overført via blodoverføring, intimkontakt eller sprøytemisbruk. Pasienten kan bli kronisk bærer og smitte andre. Sykdommen er knyttet til risiko-adferd, men er lite utbredt. Mindre enn 0,1 promille av befolkningen er rammet. Hepatitt C har de samme smittekildene. Tre av fire sprøytenarkomane i Norge har denne sykdommen.

Alkoholisme er den hyppigste årsak til skrumplever som oppstår når arrvev erstatter døde eller skadede leverceller. Ved mistanke om at noe er galt med leveren, må du oppsøke lege.

- Gallesten påvises ofte og er knyttet til kvinnelige kjønnshormoner. 15 prosent av befolkningen er rammet, nesten bare kvinner. Dette er ”kvinnenes sten”, konstaterer Kleveland. - Men i over 85 prosent av tilfellene er det ingen symptomer. Overvekt og kraftig slanking kan utløse sykdommen. Symptomene er kolikk, akutte, kraftige smerter som varer fra noen minutter til flere timer. Plutselig forsvinner smerten. I alvorlige tilfeller blir pasienten operert. Uklare fordøyelsessymptomer og plager kan skyldes forskjellige grader av kronisk betennelse i bukspyttkjertelen, men dessverre har vi dårlige metoder til å påvise slike sykdommer. Heldigvis er det stor reservekapasitet i denne kjertelen. 90 prosent kan være ødelagt uten at det kan merkes på fordøyelsen, opplyser Kleveland.

Crohns sykdom

16.000 nordmenn er rammet av den kroniske, uhelbredelige tarmbetennelsen, Crohns sykdom. Hvert år oppdages 300 nye tilfeller. Sykdommen rammer oftest personer i den mest yrkesaktive alder, 20-40 år, noe oftere kvinner enn menn. Hvert tiende tilfelle er ett barn under 15 år.

- Årsaken til Crohns sykdom er ukjent, men det er en arvelig disposisjon. Hvis en av foreldrene har sykdommen, er risikoen 5 prosent for at den kan ramme barna. Hvis begge foreldrene har den, er risikoen 30 prosent, opplyser Kleveland.

Betennelsene i tarmslimhinnen kan ramme hvor som helst i mage- og tarmsystemet, hyppigst nederst i tynntarmen og øverst i tykktarmen. Også nederste del av spiserøret og magesekken kan bli angrepet. Symptomene er diaré og knipsmerter, feber, nedsatt matlyst og vekttap. Noen får sterke, vedvarende smerter nedad i høyre side av magen som kan forveksles med blindtarmbetennelse.

Kleveland konstaterer at dette er en alvorlig sykdom som pasienten må lære seg å leve med.

- Vi er opptatt av å gi pasientene evne til å mestre sykdommen. Det er mye å hente med riktig diagnostikk og medikamentell behandling. Målet er å dempe symptomer og sykdomsaktivitet og bekjempe komplikasjoner og underernæring. I de fleste tilfeller gir det god effekt. Men hvis medisinsk behandling svikter, fjerner vi de syke partier med kirurgiske inngrep.

Ulcerøs kolitt

Detter også en kronisk tarmbetennelse, men i motsetning til Crohns sykdom er den begrenset til slimhinnen i tykktarmen. Omtrent 25.000 nordmenn har denne sykdommen, og det oppdages knappe 600 nye tilfeller hvert år.
Utbruddet av ulcerøs kolitt fører til betennelse i tarmslimhinnen som svekker tykktarmens funksjon slik at tarmen ikke suger opp så mye vann som normalt. Symptomene er blodig og slimete diare og svekket allmenntilstand.

- Det er enklere å behandle ulcerøs kolitt enn Crohns sykdom. Vi har gode, medikamentelle behandlingsmetoder som gir positive resultater. Viktig er det å ha et godt samarbeid med pasienten. I en del tilfeller må tykktarmen fjernes helt. Da blir pasienten kvitt slimhinnebetennelsen for godt. Med operasjonsmetoden IAA blir enden av tynntarmen skjøtet til den naturlige endetarmsåpningen. Samtidig lages en innvendig pose av tynntarmen for oppsamling av innholdet. I de aller fleste tilfellene har da pasientene kontroll på avføringen, men de har noen hyppigere uttømninger enn vanlig.

Tykktarmskreft

Den kreftform som øker mest i Norge er tykktarmskreft. Sammen med endetarmskreft er tykktarmskreft den nest hyppigste kreftform hos begge kjønn. Hvert år oppdages 3.000 nye tilfeller. Alarmsignalene er blodig avføring og endret avføringsmønster som veksler mellom diaré og forstoppelse eller en blanding av både diare og forstoppelse.

– Søk lege hvis du opplever slike forandringer, oppfordrer Kleveland.

I tykktarmen kommer det ofte små utvekster i slimhinnen, polypper, hvor det er en risiko for at kreft kan utvikle seg. Det er anbefalt at slike godartede polypper bør fjernes. For tiden foregår det vurdering av screening (masseundersøkelse) i form av signoidoskopi (kikkertundersøkelse av nedre del av tykktarm og endetarm) eller koloskopi (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen). Disse undersøkelsene er imidlertid svært ressurskrevende, og nytten av dem er på langt nær evaluert og avklart. Kleveland påpeker at det ennå ikke finnens noen kostnadseffektiv screeningform som kan anbefales til å undersøke hele befolkningen.

Men visse polyppformer er arvelige.

- Ved de arvelige polyppformer som gir tidlig tykktarmskreft og i familier med forekomst av tykktarmskreft, er det viktig at familiemedlemmer blir undersøkt når de er ti år yngre enn den alderen slektningen hadde da diagnosen tykktarmskreft ble stilt.

Til slutt understreker Kleveland at ingen må nøle med å oppsøke lege hvis de får blodig avføring og endrede avføringsvaner.

– Både hvis det er tykktarmskreft i familien og hvis du har disse søk-lege-signalene, er det meget viktig at du får undersøkt tykktarmen, er oppfordringen fra professor dr. med. Per Martin Kleveland.

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook