Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Forebyggende trafikkmedisin - du kan redde liv

Fagkonsulent Olav Aasland intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Mange kvier seg for å utføre førstehjelp fordi de er redde for å forverre situasjonen. Særlig er det lett å bli usikker når det handler om å flytte tilskadekomne. Men din innsats i minuttene før ambulansen kommer, kan bety liv eller død for den eller de som er skadet. Og det at du gjør noe, og får med deg andre som kommer til stedet, er bedre enn at du står handlingslammet og ser på.

Du kjører på en smal vei. Fjellveggen på ene siden, autovernet mot fjorden på den andre. Bilen foran deg sklir plutselig over i motsatt felt – og kollisjonen med en møtende bil rundt svingen er uunngåelig. Det smeller, bilen fra din kjøreretning blir truffet i siden, snurrer rundt en halv omdreining og trykkes inn mot autovernet. Selv holdt du god avstand til bilen foran, nå står du på bremsen, den andre bilen skjener mot deg med hvinende bremser, føreren gjenvinner kontrollen og bilen stanser bare noen meter foran deg. Frontruten er knust, melkehvit og ugjennomsiktig.

- Hva gjør man?

- Det aller første du bør gjøre er å ringe 113, sier fagkonsulent Olav Aasland, Norges Røde Kors. – Det er to grunner til at du skal ringe. Du gir en forhåndsvarsling til de berørte etater (ambulanse, brann og politi), og du kan få råd fra operatøren som tar telefonen hvis det er noe du er usikker på.  Fortell hvem du er, hva som har skjedd og hvor det har skjedd. Det neste du gjør er å sørge for din egen og de involvertes sikkerhet slik at ikke flere biler som kommer kjørende blir innblandet i ulykken. Sett på nødblinklysene og parker bilen så godt ut av veien som du kan. Sett opp varseltrekant på begge sider av ulykkesstedet. 

Frie luftveier

- Så starter førstehjelpsarbeidet. Gå ut av bilen din og finn ut hvordan det står til med førere og passasjerer i ulykkesbilene. De som er bevisstløse trenger hjelp før personer som er våkne og kan snakke. Det viktigste i all førstehjelp er at den eller de som er kommet til skade har frie luftveier, dvs at de får puste. I en slik trafikkulykke som her beskrives, er det ikke uvanlig at førere og passasjerer er bevisstløse og sitter fremoverbøyd. I en slik stilling har de ikke frie luftveier og kan ikke puste.
Rett opp hodene deres i normalstilling, da vil de aller fleste puste igjen. Dette er kanskje det aller viktigste du kan gjøre som førstehjelper.

- Men kan man ikke komme til å skade en som for eksempel har fått en nakkeslengskade eller en alvorlig ryggskade? Man er jo livredd for å gjøre vondt verre.

- Mange har tenkt slik, og vi i Norges Røde Kors har jobbet mye for å redusere den skrekken. For det første forverrer du ikke en nakkeslengskade på noen når du retter hodet deres opp i normalstilling. Det viktigste er jo at en person puster, ellers dør han i løpet av få minutter.
Du kan heller ikke påføre noen en nakkeslengskade ved å rette opp hodet i normalstilling. 

Hjerte-lunge-redning

- Skal de tilskadekomne bli sittende i bilene?

- Flytt ikke personer unødvendig. Regelen er at du lar dem bli sittende i bilen. Unntakene er om du må gi hjerte-lunge-redning, om det er fare for brann, eller for at bilen kan skli ut av veien for eksempel.  

- Men hvis vedkommende ikke puster selv om hodet er rettet opp?

- Ta ham/henne ut av bilen og start hjerte-lunge-redning.
Søk hjelp hos operatøren på 113 hvis dette er noe du ikke kan og aldri har gjort tidligere. Det er ikke vanskelig, bare følg instruksjonen du får.

- Og hvis noen blør veldig?

- Er du alene, må du prioritere det å få personene til å puste fremfor å stanse blødninger. Når du så har fått oversikt og kontroll, og personene puster selv, hjelper du de som har blødninger. I mangel av bandasjer kan du presse et rent tøystykke hardt ned i såret. Hold presset til du ser at blødningen stanser.

Slik opptrer du

- Det er lett å bli forvirret når en står overfor personer med store skader…

- Derfor er det lurt å ha tatt et førstehjelpskurs så du vet hva du skal gjøre, det gir større trygghet. Dessuten bør alle ha førstehjelpsutstyr i bilen. Gjør deg kjent med hvordan det brukes. Men kurs eller ikke – du kan alltid berolige og trøste. Er du selv rolig, blir de rundt deg også vanligvis roligere. Sett deg ved siden av den skadede, ta vedkommende i hånden og fortell at det snart kommer hjelp.

Det viktigste er at noen gjør noe

- Etter hvert kommer det vel flere til ulykkesstedet…

- Ja, og da er det bra å få hjelp fra flere. Er det helsepersonell eller noen som har gått et førstehjelpskurs blant de som kommer, har disse sannsynligvis kompetanse til å ta ledelsen og fortelle andre hva de skal gjøre. Det viktigste er at noen gjør noe. Ved trafikkulykker ser man ofte en stor grad av handlingslammelse i begynnelsen, ingen vet riktig hvor de skal ta fatt. Men når noen først setter i gang, blir de andre med.

Ambulansen kommer

- Hvor lenge er det vanlig å vente på ambulansen?

- Det beror naturligvis på hvor du befinner deg. Men de aller fleste plasser vil ambulansen kunne være der i løpet av 10 – 15 minutter. I Norge har vi en målsetting om at den skal være til stede ved øyeblikkelig hjelpesituasjoner på 8 – 10 minutter, men det kan selvfølgelig variere. Luftambulansen dekker steder der bilene ikke kommer frem, eller der kjøretiden er lang. Det er medisinsk nødtelefon som bestemmer om helikopterambulansen skal varsles. Å ringe er derfor det første du må gjøre, tiden kan være avgjørende for om tilskadekomne dør eller får livreddende behandling.

- Men hvis ingen har mobil?

- Sannsynligheten for at noen av de involverte eller som kommer til stedet har mobil er svært stor, annenhver nordmann har mobil. Operatørene på 113 forteller at etter trafikkulykker kommer det vanligvis mange telefoner om samme ulykken. Dette er imidlertid ingen grunn til å la være å ringe. 

Snakk sammen etterpå

Å være vitne til en bilulykke kan være en stor påkjenning. Fagfolk har noe de kaller debrifing, de snakker sammen om det som har hendt og om reaksjonene sine.

- Hva kan gjøres for å takle påkjenningen?

- Det er fint om de som har vært vitner til ulykken, og synes de trenger det, kan snakke litt sammen etter at ambulanse har hentet de tilskadekomne.

- Hvordan kan det gjøres?

- Snakk om det som skjedde og hvordan dere løste det.
Ha fokus på at dere gjorde noe. Etter en slik situasjon sitter man gjerne igjen med en følelse av utilstrekkelighet: Var det noe jeg gjorde galt? Kunne jeg gjort noe annerledes? Burde jeg gjort mer? Men hold fast tanken om at du gjorde noe – og at det gjorde en forskjell for de tilskadekomne.
Får du ikke snakket med de som var på stedet, kan du snakke med venner, familien din, evt oppsøke en terapeut.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook