Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Foreldrevett og uvett - helsekonsekvenser for barna

Barn og unge utsettes for sterk påvirkning fra mange ulike hold. Men det er ingen tvil om at foreldres holdninger og livsstil er blant de sterkeste impulser for de valg «avkommet» foretar og de vaner som utvikles.

- En rekke undersøkelser viser at drikkemønsteret hos ungdom minner om det vi finner hos deres foreldre. I mange tilfeller fungerer foreldre som alkohol-langere for sine barn: Unge som får alkohol hjemme, drikker tre ganger så mye alkohol som unge som ikke får slik servering av sine foreldre, fastslår forskeren Willy Pedersen ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

- Kopiering av blant andre foreldrenes vaner er også en svært viktig faktor når barn og unge begynner å røyke, tilføyer Pedersen.

Han har ledet arbeidet med en omfattende studie av unges rusmønster over en tiårsperiode.

Arver foreldrenes vaner

Ikke nok med at barn ofte «arver» foreldres alkohol- og røykevaner: Foreldres røyking øker også risikoen for at barna skal bli rammet av allergi og astma. Passiv røyking er en trussel mot barns helse.

- Dersom foreldrene røyker hjemme, øker risikoen for at barna utvikler astma med 50%, sier professor dr. med. Per Magnus.

Han har stått sentralt i arbeidet med en undersøkelse om hva som kan forårsake astma blant små barn.

- I denne undersøkelsen, som i mange andre, kom det frem at det som fremfor alt ser ut til å øke risikoen for pusteproblemer i tidlig barnealder, er foreldres røyking. Ja, effekten av røyk på lungene starter allerede i fostertiden, påpeker Per Magnus.

Gravide

- Både alkoholforskere og helsepersonell anbefaler at gravide bør holde seg helt borte fra alkohol og fra tobakk. Alkoholbruk i løpet av svangerskapet kan gi fysiske skader og påvirke barnets konsentrasjon og læringsevne senere i livet. Gravides tobakksrøyking hemmer fosterets vekt, og øker risikoen for spontanabort, dødfødsel og død i 1. leveår, fortsetter Per Magnus som er professor i samfunnsmedisin og avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Han mener det er lett å gi foreldre faglig godt begrunnede råd om å stumpe røyken - for barnas skyld.

Kosthold

Usunt kosthold har mange negative konsekvenser som er udiskutable. Ernæringsfysiolog og informasjonsdirektør Margrete Halvorsen peker på at mange barn og unge vokser opp med et kosthold bestående av mye fett og sukker og lite frukt, grønt, fisk og fiber.

- Matvanene betyr mye for helsa både på kort og lang sikt. Ungdommens kosthold avspeiler i stor grad kostholdet blant de voksne. Foreldre er utvilsomt barnas viktigste eksempel også på dette området. Derfor er det viktig at foreldrene tenker på sine egne matvaner, fordi dette også vil prege barnas inntak av mat og drikke. Å innarbeide gode matvaner allerede fra barna er små, vil kunne forebygge sykdom på kort og lang sikt, understreker Margrete Halvorsen.

Unngå fellene

Denne artikkelen skal dreie seg om foreldrevett og uvett. Av plasshensyn konsentrerer vi oss om det fysiske, enkle og håndgripelige denne gangen, og holder oss unna spørsmål om personlige relasjoner og samliv.

De innledende avsnittene viser at det er en tydelig sammenheng mellom foreldres adferd og virkningen på barna. Vi ønsker å peke på noen av fellene som kan unngås - og hva som kan gjøres for å bidra til barns gode helse.

- Er det ikke stor fare for at man ender opp med moralisme når man for eksempel tar for seg temaet rusmidler, barn og foreldre, Willy Pedersen?

- Jo, jeg ser helt klart den faren. Foreldre liker bedre å snakke om fjernere ting - narkotika for eksempel - fremfor å pirke borti et rusmiddel som de fleste voksne selv bruker. Det er ikke min oppgave å fortelle foreldre hvilke personlige valg de bør foreta. Men jeg bidrar gjerne med faktaopplysninger og synspunkter som kan gi foreldre et bedre grunnlag for å trekke egne konklusjoner, svarer forskeren som nylig utga boka «Bittersøtt» - om ungdom, sosialisering og rusmidler.

Den bygger blant annet på den mest omfattende studie som er foretatt i Norge om ungdoms rusmiddelbruk. Willy Pedersen står bak denne undersøkelsen. Han har undersøkt 600 ungdommers forhold til rus - fra de var 13 til 23 år gamle.

Pedersens studie kartlegger ungdommenes rusmønster over en tiårsperiode. Den viser at unge som bruker alkohol, men som aldri får alkohol av foreldrene, drikker bare en tredjedel så mye som de som ofte får alkohol av foreldrene.

Feilslått å lære drikking med måte

- Mange foreldre satser på å gi barna alkohol for å lære dem «å drikke med måte»?

- Ja, en vanlig holdning er at unge bør lære seg å omgås alkohol i trygge rammer sammen med foreldrene, for da står de sterkere når de møter alkohol ute. Men det er fullstendig misforstått! Gir du ungene dine alkohol hjemme, drikker de mer ute blant sine jevnaldrende. Gir du barna dine alkohol, gir du dem også større risiko for å utvikle alkoholproblemer. Ungdommene som blir servert alkohol hjemme, får størst rusproblemer. Når foreldre gir tenåringene alkohol for å avmystifisere forholdet til alkohol, «for at de unge skal lære å drikke med måte», bidrar de til at ungdommen tidlig sosialiseres med rus.

Pedersens undersøkelse dokumenterer at det som mest påvirker unges alkoholdebut, er foreldres og venners normer og bruk av rusmidler. Han mener at vennene har størst innflytelse på guttene, mens jentene er mest påvirket av foreldrene.

Willy Pedersens materiale tyder på at avholdende ungdommer i stor grad kopierer sine avholdende foreldre.

- Men alkohol er for nordmenn flest et akseptert rusmiddel som de selv bruker. Å gjøre alle ungdommer til avholdsfolk synes derfor å være et urealistisk mål?

- Avhold fra alkohol oppleves av de fleste som urealistisk. Å heve unges debutalderen er derimot et greit mål: «Vent et par år», bør være parolen, mener Pedersen.

Vent med debuten!

Over halvparten av norske ungdommer begynner å drikke i 15-årsalderen. Noen debuterer allerede når de er bare10 år. Men en god del prøver seg heller ikke før de er rundt 17-18 år.

- Debutalderen har stor betydning for unges alkoholkonsum. Jo tidligere ungdommene debuterer, desto høyere forbruk får de av tobakk og alkohol. Ungdommer som begynner å drikke tidlig, har høyere risiko for å utvikle alvorlige rusproblemer enn de som venter lenger før de tar den første slurken. De som er tidligst ute, har mye høyere sannsynlighet for å bli storkonsumenter og å ha begynnende alkoholproblemer enn de som venter noen år. Ved utgangen av tenårene flater jentenes alkoholkonsum ut, mens guttenes forbruk fortsetter å stige. Undersøkelsen viser at ved 21-årsalderen var forbruket omtrent dobbelt så høyt for dem som debuterte tidlig enn for de som ventet lenger før de begynte å bruke alkohol. 21-årige gutter drikker mer enn dobbelt så mye som jentene, sier NOVA-forsker Pedersen som mener det er godt belegg for å hevde at unge som begynner med legale rusmidler i ung alder, har større risiko for å begynne med narkotika senere.

- Det er slående at det ikke lenger er så skarpt skille mellom legale og illegale rusmidler. Dette er nok fortsatt vanskelig å fatte, ikke minst for litt eldre mennesker. Blandingsmisbruk er det typiske mønsteret blant unge i dag. Våre funn viser at risikoen for tidlig debut på sigaretter, alkohol og hasj øker dramatisk hos dem med atferdsproblemer. Jo mer man røyker, jo mer sannsynlig er det at man også prøver hasj. Og jo mer hasj man bruker, desto mer sannsynlig er det at man bruker andre illegale stoffer som amfetamin og ecstasy.

Velstående drikker mest

Tradisjonelt har mange sett på dårlige levekår, fattigdom og psykososiale faktorer som grunnlag for utviklingen av rusmiddelproblemer. Men alt tyder på at dette er for enkelt.

- Vår undersøkelse viser at rus er kult og aller mest utbredt blant unge

fra velstående hjem på Oslo vest, blant unge med foreldre som har god utdannelse og solid økonomi. Det er i mange tilfeller de sosialt aktive og tilsynelatende veltilpassede og vellykkede ungdommene med engasjement i idrett og andre «positive» fritidssysler, som drikker mest, fastslår Pedersen.

Barn i risikosituasjon

Andre norske undersøkelser har antydet at mellom 160 000 og 230 000 norske barn er i en risikosituasjon for sosiale og helsemessige langtidsskader på grunn av foreldrenes rusmiddelbruk.

Følgende problemer går igjen blant barn som vokser opp i familier med rusmiddelproblemer:

  • Atferdsvansker og skoleproblemer
  • Lav selvvurdering
  • Angst og depresjon
  • Søvnproblemer og mareritt
  • Oftere kroppslige plager som forkjølelse, infeksjoner, allergier, influensa og blodmangel
  • Egne rusproblemer og/eller kriminalitet i tenårene
  • Skyldfølelse og fortvilelse
  • Sosial usikkerhet, ofte skjult bak en «tøff» fasade
  • Vansker med følelsesmessig nærkontakt

Røyking

NOVA-forsker Willy Pedersen har i sin undersøkelse også sett på unges forhold til røyking.

- Hvorfor begynner unge å røyke?

- Det er en rekke årsaker. En viktig faktor ved bruk av alle rusmidler er rollemodellering - altså kopiering av vaner hos foreldre, jevnaldrende eller søsken. Holdninger, normer og regler i omgivelsene har stor betydning. Et tredje motiv er ønsket om å fremtre som voksen. Rusmidler kan innebære en symbolsk avskjed med barndommen i et samfunn som ellers er fattig på slike markeringer. Det nok finnes enkelte ungdommer som eksperimenterer med røyking, for så å legge vanen bak seg. Men de er ikke mange! Flertallet sitter raskt i klisteret. Ingen andre rusmidler festner seg i et så ekstremt stabilt bruksmønster. Lek med sigaretter er lek med ilden, fastslår han.

Pedersens store ungdomsundersøkelse viser at 91 prosent av dem som debuterer tidlig med sigaretter, røyker daglig ved inngangen til tyveårene. 43 prosent av dem har prøvd hasj det siste året, og 17 prosent av dem har utviklet et alkoholproblem.

Påvirkes i mors mage

Allerede mens barnet er i mors mage, utsettes mange både for passiv røyking og for rusmisbruk.

Ikke noe annet stoff er farlige for fosterets helsetilstand enn alkohol. Ved misbruk av alkohol kan det ufødte barnet utvikle en større eller mindre grad av det såkalte føtale alkoholsyndrom. Alkoholmisbruk regnes som en hyppig årsak til fysiske og mentale funksjonshemninger hos nyfødte.

I løpet av de senere år har forskere påvist at foster og barn risikerer alvorlig skade dersom de utsettes for tobakksrøyk. Tobakksrøyk hemmer fosterets vekst - desto mer jo mer moren røyker. Undersøkelser tyder på at røykende kvinner føder barn som gjennomsnittlig er 175 gram lettere enn dem som ble født av ikke-røykere.

De siste 10-15 årene har det blitt mer og mer klart at mors ernæringsstatus under graviditeten har betydning for det nyfødte barnets helse og for helse senere i livet. Matvaner og ernæringsstatus hos gravide og kvinner i fertil alder har med andre ord betydning ikke bare for dem selv, men også for neste generasjon. Kunnskapen om sammenhengen mellom fosterernæring og helse er ennå mangelfull, men dette er et tema som vi vil høre mer om etter hvert.

Mange foreldre røyker

Professor Per Magnus viser til en undersøkelse som forteller at 20 prosent av mødrene og 33 prosent av fedrene røykte da deres siste barn ble født. Denne prosentandelen steg noe gjennom barnets første og andre leveår.

- Allerede ved fødselen har barn til røykende mødre i gjennomsnitt noe dårligere lungefunksjon enn barn til mødre som ikke røyker. Desto mer moren røykte, jo dårligere var lungene til den nyfødte, fremholder Magnus. - Heldigvis slutter flere enn før å røyke i forbindelse med graviditet. Men det er bekymringsfullt at det fortsatt er omlag en tredjedel av småbarnsforeldrene som røyke. Jeg ønsker ikke å moralisere. Men vi kan ikke lukke øynene for at det som fremfor alt ser ut til å øke risikoen for pusteproblemer i tidlig barnealder, er foreldres røyking. Astma og allergi er et av de store problemene for mange i barneårene. Og risikoen for astmatisk pustebesvær er ca. 50 prosent større blant dem som har mor og/eller far som røyker enn blant ikke-røykere.

Flere tar hensyn

- Men de fleste røykere tar vel hensyn til barna, ved for eksempel å gå ut på verandaen eller i gata i stedet for å røyke i rommet der barnet oppholder seg?

- Ja, heldigvis. Flere røykere enn før tar nok hensyn slik at barn ikke skal bli utsatt for røyk. Men ofte er det ikke nok å prøve å unngå at barnet utsettes for røyk. Røykelukt og røykpartikler sitter i kroppen, i klærne - og i lufta. Den sikreste og beste måten å unngå helseskadelig passiv røyking hos et lite barn er - ikke overraskende - at ingen som oppholder seg sammen med barnet røyker. Innsats for å få foreldrene til ikke å røyke må stå sentralt i arbeidet med å bedre helsen til små barn.

Fukt er skummelt for små

Den store astma- og allergiundersøkelsen slår bena under gamle myter om at biltrafikk og dårlig inneklima forårsaker astma hos de minste barna. Forurensning fra biltrafikk er ikke hovedårsaken til at små barn utvikler astma. Men har man fukt i huset, så kan det være skummelt for de små.

Sammen med foreldres røykevaner tyder undersøkelsen på at fuktskader i hjemmet har størst effekt på om barn utvikler astma.

- Mange studier har vist at barn som bor i fuktige boliger, oftere får luftveisplager enn barn som bor i «tørre» boliger. Det er trolig ikke fuktigheten i seg selv som gir problemene. Snarere tror man at de skader som fukten forårsaker på bygningen, gir betingelser som fremmer vekst av forskjellige typer mikroorganismer eller insekter. Hvilke av disse mikroorganismer/insekter som gir mer luftveisplager, er fremdeles lite utforsket.

Midd er sannsynligvis den best dokumenterte årsaksfaktor til luftveisplager og astma, og flere studier viser at midd trives særlig godt i varme og fuktige hus, påpeker professor Magnus.

- Hva med kjæledyr?

- Vi vet at en del er allergiske mot for eksempel katt eller hund. Men problemet er at ingen på forhånd kan si hvilke barn som får astma og allergi. Vi vet egentlig også nokså lite om årsaken til slike sykdommer, som ser ut til å ramme stadig flere nordmenn. Dersom det er stor allergirisiko i familien kan det være nødvendig å fjerne kjæledyr før barna kommer i huset, svarer professor Per Magnus.

Han mener at det generelt er få sikre holdepunkter for at bestemte former for mat og drikke øker risikoen for at barn får allergi og astma:

- På forhånd kan ingen forutsi hva det enkelte barn eventuelt ikke tåler. Har barnet en allergisk reaksjon, bør man kontakte lege for å få klarlagt hva man allergisk mot. Naturligvis er det viktig, i samråd med helsevesenet, å unngå de matvarer som man får allergiske reaksjoner mot.

Råd til allergibelastede familier om forebygging

  • •  Ingen tobakksrøyking under graviditet, amming eller i hus der det er barn.
    •  Rådene om amming og introduksjon av fast føde i forhold til forebygging av allergi tilsvarer de generelle spedbarnsanbefalingene.
    •  Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring de første seks levemånedene. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret.
    •  Når spedbarnet er seks måneder gammelt, bør fast føde gradvis introduseres. Noen barn kan ha behov for fast føde før seks måneders alder, men introduksjonen bør skje under en "morsmelk-paraply", dvs. at mor fortsetter å amme utover seks måneder mens barnet får fast føde.
    •  For barn med høy risiko kan det være grunnlag for å anbefale at enkelte matvarer ikke introduseres til barnet før etter ett års alder. Dette gjelder egg, fisk og erter. Nøtter anbefales det å vente med til etter to års alder.
  • Ingen dyr hjemme i familier med allergirisiko.
  • Sørg for et godt og rent innemiljø, spesielt der barnet sover og oppholder seg.
  • Oppussing bør skje lang tid før fødselen. Unngå oppussing med barn i huset.
  • God hudpleie med minst mulig irriterende stoffer. Vask og skyll nye klær og sengetøy godt. Bruk bare smykker med rent sølv og gull.
  • Rådfør deg med helsesøster eller lege hvis det oppstår symptomer på allergi.

Uheldige matvaner

Når det gjelder barn, foreldre og kosthold er utfordringene mange og store.

- Det er viktig at foreldre etablerer gode matvaner så tidlig som mulig i barnas liv. Undersøkelser har dokumentert at barn som har innarbeidet gode matvaner, vil ta de gode vanene med seg også når de blir voksne. Vi vet at spiseforstyrrelse er blant de alvorligste helseproblemene blant dagens tenåringer. Derfor er det viktig at foreldrene prøver å unngå at slanking eller kroppsvekt blir et tema rundt kjøkkenbordet, sier ernæringsfysiolog Margrete Halvorsen. Hun er iformasjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet.

Gode eksempler

- Hvordan kan foreldre bidra til at barn og unge praktiserer helsefremmende matvaner?

- Først og fremst ved å være gode eksempler. Også på dette området er foreldrene barnas viktigste forbilder.

- Er det slik at unges kosthold avspeiler kostholdet blant voksne?

- Ungdom velger noe annerledes, men svakhetene ved kostholdet er det samme som for de voksne forbildenes kosthold. Resultatet blir for mye fett, salt og sukker og for lite stivelse og fiber. Også matvaner smitter. Anbefalinger for kostholdet er at det skal være balansert og variert - ikke ensidig. Vi anbefaler at man spiser mindre fett og sukker, mer frukt, grønnsaker og potet, mer fisk og kornvarer, og velger magre kjøtt - og meieriprodukter.

Selv om Sosial- og helsedirektoratet langt fra er tilfreds med nordmenns kosthold, så vil jeg understreke at utviklingen går i riktig retning. Nordmenns matvaner har utviklet seg positivt de siste 20 år. Mineralvannforbruket har riktignok eksplodert. Forbruket av kokte poteter går ned, mens mengden av chips og andre bearbeidede potetprodukter øker. På den annen side er det en positiv økning av forbruket av ris, pasta og brød. Og det er en gledelig nedgang i forbruket av smør og margarin, samtidig som flere velger «rett type» lettmargarin.

Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at alle - også barna - spiser minst fem frukt og grønnsaker pr. dag.

Margrete Halvorsen er vel kjent med at mange foreldre synes det er vanskelig å få etablert gode og sunne matvaner blant barna.

- Hva gjør mor og far når den lille aldeles ikke vil ha maten som settes på bordet?

- Mitt råd er å prøve å ha is i magen. Man får trøste seg med at barnet sannsynligvis vil spise ved neste måltid. Generelt tar ikke friske barn skade av å hoppe over et måltid. Barn spiser når de er sultne.

Mat som kampmiddel

- Mange opplever kjøkkenbordet som kamparena mellom foreldre og barn. Hvordan er det mulig å etablere den gode dialog i stedet for mas om kosthold og spising?

- Det er selvsagt viktig å unngå at mat blir et kampmiddel i familien. Det er derfor ikke lurt å tilby barnet andre varianter enn det som den øvrige familie spiser for eksempel til middag. Jeg vil heller ikke anbefale å rose eller trøste med mat. Man kan da lett komme inn i onde sirkler. Vi bør ikke true eller presse, men gjerne utfordre barna til å prøve nye ting. Som foreldre bør vi likevel absolutt tenke barnevennlig når familien skal velge mat. For mange barn er det for eksempel viktig at fisken er beinfri. Mange vil også foretrekke fisk i form av grateng eller gryte fremfor kokt fisk. For de fleste barna er det mer stas med søte grønnsaker som gulrøtter, mais, rød og gul paprika enn med kål og salat. Slike ting bør foreldre naturligvis ta hensyn til når de setter opp familiens meny. Vi må ha respekt for at barna har sin egen smak og egne preferanser i matveien, og at det er viktig å prøve seg frem.

- Men mange barn er kresne, og vil ikke spise hva som helst…

- Det er naturlig at man kan være skeptisk til ny mat, men barna trenger stimulans for å prøve nye ting! Det blir feil dersom barna skal sette opp familiens ukemeny. Mange barn vil da velge spagetti, pølser og pizza fem-seks ganger i uken. Barn kan gjerne velge hva som skal være festmat. Men det er hva vi spiser til hverdags som teller mest ernæringsmessig.

Spiseforstyrrelser

Ernæringsfysiolog Margrete Halvorsen peker på at spiseforstyrrelser er et alvorlig helseproblem blant dagens tenåringer.

- Mange unge er på en uheldig og farlig måte opptatt av kroppsvekt og slanking. Rundt 40 prosent av 13 år gamle jenter mener at de veier for mye. Det har naturligvis ingen rot i virkeligheten!

- Men også mange kvinner i foreldregenerasjonen er opptatt av at de veier for mye?

- Vi vet at det er høy grad av oppmerksomhet rundt kropp og slanking, også blant småbarnsmødre. Det er grunn til å være observante på at foreldrene som eksempler er viktige. Jeg tror ikke det er heldig at slanking er et tema til generell diskusjon i familier, at mor rister slankepulver i barns nærvær eller at mor ikke vil være med i svømmehallen fordi hun mener hun veier fem kilo for mye. Dette gir uheldige signaler om mat, kropp, vekt og helse. Slike ting plukker barna lett opp. Foreldre bør heller ikke snakke om mat som noe som skal være en slags medisin. Mat er først og fremst en god og naturlig del av tilværelsen. Vi bør se på måltidet som en naturlig sosial del av hverdagen. Det er klart det finnes foreldre som spiser for mye. Men barn bør ikke involveres i spørsmål om mors eller andres slanking. Foreldre kommer langt og kan være gode forbilder for sine barn dersom de selv har et avklart forhold til mat, kropp og vekt, konkluderer ernæringsfysiolog og informasjonsdirektør Margrete Halvorsen.

Gode matvaner og matlyst for små barn

Barnets første mat- og spisevaner er med og legger grunnlaget for matgleden senere i livet. At barnet lærer seg gode matvaner er en viktig forutsetning for god helse.

  • God stemning og tid ved måltidene gir barnet positive opplevelser og er viktig for matlyst og spising.
  • Faste tidspunkter for måltider er en god og praktisk vane.
  • Gode spisevaner er en familiesak! Både matvaner og holdninger til mat er noe barna overtar fra foreldrene.
  • Unngå småspising og saftdrikking mellom måltidene. Det fører til at barnet ikke er sultent når det skal spise ordentlig mat.
  • Masete og sutrete barn behøver ikke å være sultne, men de kan ha behov for ømhet og kontakt.
  • Barnet må selv få bestemme hvor mye det vil spise, mens du som far eller mor bestemmer hva og når det skal spise.

Nøkkelråd for gode matvaner

  • spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig
  • velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites
  • spis grove korn- og brødvarer
  • spis mer fisk – både som pålegg og middag
  • velg magre kjøtt- og meieriprodukter
  • velg myk vegetabilsk margarin eller olje fremfor hard margarin eller smør
  • kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri
  • vær varsom med salt
  • vann er den beste tørstedrikk

Disse rådene er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet


Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook