Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Fosterets utvikling

Overlege dr. med. Gro Nylander ved Kvinneklinikken, Rikshospitalet, intervjuet av Eva Fosse

Her får du historien om den eventyrlige begynnelsen på livet. Den starter med to bittesmå kjønnsceller. De møtes og smelter sammen til en celle, zytogen, som er en befruktet eggcelle med riktig antall kromosompar. Hvordan skjer det magiske møtet som skaper nytt liv? Og hvordan utvikles den løfterike, lille zygoten til et lite barn i løpet av 280 dager? Historiefortelleren er fødselslege Gro Nylander, forfatter av boken ”På vei. Unnfangelse. Svangerskap. Fødsel.”

Dette er eventyret om eggcellen og spermien, som Gro Nylander kaller prinsesse Ovum og spermien Askeladden. Eggcellen har modnet mye i de to ukene siden forrige menstruasjon. Nå har prinsesse Ovum klart å finne veien ned i egglederen og ut i eggstokken hvor hun venter, - stor, moden og fruktbar. I en tett stim er millioner av spermier på vei. De ligner på bittesmå rumpetroll med tynne haler. En eneste, ivrig svømmer leder kappløpet. Spermien Askeladden har vært underveis i bortimot en time. Han har overvunnet farer og prøvelser og har hatt gode hjelpere som har modnet ham til å klare å forene seg med Prinsessen.

Det magiske møtet

- Like før han berører henne, skjer det. Han må stille seg sårbar og naken. Ikke rart hun blir målbundet. Kappen som har beskyttet det ivrige, lille spermie-hodet gjennom hele løpet, går i oppløsning. Det er jo slik, at i et parforhold må man blottlegge seg, og man må oppgi noe. Ut av det kommer nye muligheter. Askeladden frigjør oppløsende stoffer som gjør det mulig for ham å trenge gjennom corona radiata-kronen og videre til Ovums indre. Han slår energisk med halen, borer seg gjennom eggskallet og inn.

Gro Nylander forklarer at prinsessen hjelper til.

– Hun lokker med kjemiske signaler. Hun trekker ham til seg med de bittesmå, slanke, hjelpende fingrene hun har på overflaten og sluker ham hel, med hale og alt. Og hun er trofast. Fra det øyeblikk hun har sluppet inn Askeladden, avviser hun alle de andre frierne. Dette er et magisk møte! Han har kjempet og vunnet. Hun har gjort seg rede og hjulpet ham frem på slutten. Begge har utviklet seg underveis. Befruktningen har skjedd. Men fremdeles er de separate, med hver sin kjerne inni samme celle. Det første døgnet er skjebnesvangert for Askeladden og prinsesse Ovum. Går det an å komme enda nærmere så også den innerste kjernen blir felles?

Svaret er ja. Inni de to kjernene ligger selve skatten, arvestoffet DNA. Hos hver av dem er dette ordnet i 23 enkeltkromosomer. Men et nytt menneske trenger 23 par. Kromosomene ligger hver for seg, hardt sammenkrøllet. For å få til en sammensmeltning må de slappe av og bli mer utadvendt. Nettopp dette skjer. Askeladdens kromosomer strekker seg, blir lange og slanke og stiller seg pent opp til polonese vis á vis de tilsvarende kromosompartnerne hos prinsesse Ovum. Hvert kromosom finner sin partner. De bytter til og med noen biter med hverandre og blir virkelig ett!

Gutt eller jente?

Nå ligger zytogen klar, med all informasjon som må til for at et nytt, unikt menneske skal dannes. Det er også avgjort om det blir gutt eller jente. Sædcellen fra far sto for den avgjørelsen. I spermiene er nemlig det siste kromosom i rekken, nr. 23, noe for seg selv. Dette kromosomet ligner på en liten X, men i spermiene er halvparten av 23-kromosomene annerledes. De er litt mindre og mangler en arm og blir derfor kalt Y.

- Den ene spermien som vinner kappløpet, kan ha et Y-kromosom. Da blir den lille zytogen anlegg til et guttebarn. Guttenes kromosompar nr. 23 heter XY fordi han også fikk et X-kromosom fra eggcellen. Mor leverer allid X-er. Det er like stor sjanse for at spermien som vant, leverte et X-kromosom. Da blir barnet en pike. Hennes kromosompar nr. 23 består av XX, forklarer Gro Nylander.

De første åtte ukene

Zytogen begynner å dele seg omtrent et døgn etter at spermien trengte inn i egget. Den blir til stadig flere celler som samler seg i en blære som en multebær-lignende celleklump. Celleklumpen kan nå plutselig finne på å dele seg i to og bli til eneggede tvillinger. Etter tre-fire dager kommer blærebæret inn i livmoren. Men først en ukes tid etter befruktningen er det fremme på rett sted.

Hver måned forbereder livmoren seg til å ta imot et fosteranlegg. Den bygger opp en tykk, myk slimhinne, som en kongelig seng av dyp rød fløyel. Men som regel kommer det ikke noe befruktet egg. Da støtes hele slimhinnen ut med menstruasjonen. Men livmoren gir seg ikke. Den renser opp og gjør seg klar til ny runde.

- Før neste befruktningsmulighet er livmoren godt forberedt igjen. To uker etter det magiske møtet, omtrent når du venter din neste menstruasjon, er fosteranlegget godt forankret i livmorens myke slimhinne. Livmoren har allerede lenge produsert graviditetshormoner. Ett av de tidligste og viktigste er hCG, humant chorio gonadotropin, som nå er grunnlaget for de fleste svangerskapstester. På tidspunktet for første uteblitte menstruasjon finnes dette hormonet i kvinnens urin, opplyser Nylander. -Nå går utviklingen raskt. Etter tre uker er zytogen blitt til lille Embryo som består av tre lag og er et par millimeter lang. Embryonalperioden varer fra tredje til åttende uke etter befruktningen. Flere millioner celler og alle kroppens hovedstrukturer er dannet etter fire uker og Embryo er en halv centimeters bue med ørsmå ”loffer” til armer. Fem uker etter befruktningen sirkulerer blod mellom Embryo og morkaken. Med ultralyd kan vi se et ørlite hjerte slå regelmessig. Åtte uker etter befruktningen er Embryo tre cm lang og klar for fostertiden. Fra nå av skifter vi tidsregning og snakker om svangerskapsuker.

Gro Nylander konstaterer at graviditeten varer gjennomsnittlig i 280 dager.

- Det er akkurat 40 uker. Vi regner altså svangerskapslengden i uker fra første dag i din siste menstruasjon. Men befruktningen skjedde først to uker etter denne datoen. Så det lille fosteranlegget ditt er bare to uker når du er fire uker gravid. Til å begynne med kan du synes dette er litt rart, men senere spiller ikke de to ukene så stor rolle, mener hun.

10 til 18 uker

Fra nå av kaller Gro Nylander det ventede barnet Føtus, som betyr foster. Mellom 10 og 18 uker virker det som om han har det skikkelig morsomt. Han turner rundt i en romslig, væskefylt hule. Trår vannet med små velformede ben, vifter med armene, krøller og strekker seg, vektløs som en miniastronaut. Men Føtus er trygt forankret til sin mor gjennom den faste, blåblanke, elegant snodde navlesnoren sin, som i løpet av svangerskapet vanligvis blir en halvmeter lang med en diameter på 10-12 millimeter. Nå ligner Føtus et ordentlig barn i miniatyr.

Menneskets enorme hjerne er den største forskjellen sammenlignet med andre pattedyr. Nylander opplyser at hjernen nærmest ”eksploderer” i disse ukene.

– Nye hjerneceller og nye forbindelser skapes i rasende fart inni hodet til Føtus. Aldri skjer det så mye med menneskehjernen som i tiden mellom 10. og 20. uke. Nå legges grunnlaget for den ideelle utviklingen ut fra det arvestoffet han er tildelt. Tenk på det når du fristes til å drikke alkohol eller røyke i denne perioden, advarer hun.

Rundt 14 uker kan fosteret åpne og lukke hendene. Det putter fingrene i munnen og suger på dem. Og to uker senere kan Føtus registrere lys som kommer inn gjennom livmorveggen og fostervannet. Nå er han 15 centimeter lang og veier omtrent 130 gram. Ved 18 uker øver han seg på pustebevegelser med brystkassen og sugebevegelser med munnen uten at det går så mye væske inn og ut av munn og nese.

– Det er bra, for det er livsviktig at han kan klare det etter fødselen, sier Nylander.

Hun er fascinert av denne forunderlige, hemmelige skapelsesprosessen. Hvordan er det mulig at alle disse innviklede prosessene går som de skal? At to utgangsceller er blitt til en miniatyrperson allerede? At alle cellene visste hva de skulle gjøre, hvilke organer de skulle danne.

- Kom ikke og snakk til meg om romfart og satelitter. Dette er mye mer fantastisk – så komplisert og så herlig liketil og enkelt, utbryter Nylander.

Livstegn frem mot 24 uker

Føtus er for lengst ferdig med å danne organer. Og han blir stadig flinkere til å bevege seg. Han gjør små, fine bevegelser med fingrene og munnen. Han griper ordentlig, og kan plutselig finne på å ta et godt tak i navlesnoren sin.

Når Gro Nylander beskriver det eventyrlige livet som utfolder seg i livmoren, velger hun å betegne Føtus som ”han”, enten det er pike eller gutt, fordi ”hun” ofte betyr mamma når det handler om graviditet.

- Plutselig, en dag rundt 19 uker, kan mor kjenne det – det første tegn på liv akkurat som en liten fuglunge flakser inni magen hennes! Og noen uker senere kan også far tydelig kjenne en svak buling under håndflaten når han tar på hennes mage.

Nå er ørene ferdige. Hvis det kommer en plutselig høy lyd utenfra, blunker han forskrekket. Ikke fordi det ellers er stille rundt ham. Tvert imot er han omgitt av lyd på alle kanter. Det bruser og dunker fra mors store blodårer. Hennes hjerteslag høres i en stødig rytme som øker når hun er aktiv. Pusten hennes skaper fredelige lyder og får hele magen til å bevege seg så det klukker mykt. Faktisk har man målt at lydnivået ligger rundt 40 decibel inni en gravid livmor – litt svakere enn i et kontorlandskap.
Og Fetus har begynt å røre på øyelokkene. Han åpner øynene rundt 23 uker.

Hans raske øyebevegelser kan minne om dem vi har under drømmesøvnen. Betyr det at han drømmer? Det vet vi ikke, men noe spennende foregår. Ved 24 uker er fosteret 30 cm langt og veier 6-700 gram. Huden er gjennomskinnelig, rosa eller rød. Nå er det mulig for Fetus å leve utenfor livmoren. Men det er svært risikofylt og kan føre til utvikling av alvorlige handikap. Fortsatt er det 16 uker til fødselsterminen og 13 uker til han kan regnes som fullbåren.

Mot 30 uker

- Føtus har fortsatt god plass. Han ligger ofte litt på skrå. Men det er altfor tidlig å vite hvordan han vil innstille seg til slutt. Selv om han skulle ligge på tvers, eller med stumpen først, forteller det ingenting ennå, forklarer Nylander. - Nå følger Føtus med i det som skjer utenfor hans lille verden. Han hører morgenlyder. Fra radioen kommer musikk som når frem til ham. Han hører mors stemme, kjent og nær, en del av hulen hans. Så hører han en dypere, fjernere lyd, også ganske kjent. Det er pappa som snakker. Mor har tatt en slurk juice. Føtus blir kjempeenergisk. Dunker med føttene mot huleveggen, bokser med små knyttnever. Tar en salto! Så ristes han opp og ned. Det er mor som ler av den lille sprellemannen hun har inni seg. Juicen gjorde at blodsukkeret hennes steg raskt. Navlesnoren førte det frem til Føtus som ble full av pepp! Forskning viser at fosteret oppfatter slike stimulanser og reagerer på dem. Bevegelsene hans er en kommunikasjon til mor og far: ”Jeg har det bra! Du skal kjenne at han sparker hver eneste dag. Hvis han ikke gjør det, skal du be om en sjekk. Ved 30 uker veier Føtus rundt 1300-1400 gram. Lengden er rundt 37,5 cm. Øynene er vid åpne og det er ofte rikelig hår på hodet. Kroppen er fortsatt dekket av fostertalgen – fernix – som begynte å utvikles ved 16 uker.

De siste ukene

Det blir trangere for Føtus. Nå ligger han hele tiden i kontakt med livmorveggen. Han koser seg med å suge på tommeltotten. Kinnene går ut og inn mens han totter, for de mangler ennå de tykke fettputene som stiver dem av og gjør sugingen effektiv etter fødselen. Han er ennå tynn. Underhudsfettet som skal runde ham av og gjøre ham trinn og full av opplagsnæring, bygges først opp nærmere termin.

Fødselslegen opplyser at det begynner å bli rimelig trygt for Føtus å komme ut rundt 34 uker.

- De fleste klarer seg fint, mange slipper kuvøse. Likevel er det for tidlig. Det er langt vanligere med pusteproblemer og matingen er ofte problematisk. Barnet har ikke dannet alle fettlagrene sine ennå, og har lite å gå på. Nå har neglene nådd fingertuppene, men ikke tuppene av tærne. Lungene er nesten klare til luftpusting og nyrene er fullt utviklet. Ved 36 uker veier fosteret mellom 2,5 og 3 kg og måler rundt 45 cm. Det er lite sannsynlig at det vil forandre leie av seg selv i de fire ukene frem til termin. Etter 38 uker er fosteret klart til å komme ut, og har kanskje festet hodet i mors bekken. Huden er blårosa og fosterfettet er forsvunnet fra munn og øyne. Daglig øker vekten med rundt 14 g rent fett. 50 cm lengde og en vekt på snaut 3,5 kg er gjennomsnittet for de fullbårne barna etter deres opphold i livmoren i 38 uker etter det magiske møtet mellom to kjønnsceller. De har nådd termindatoen som er 40 uker etter første dag av mors siste menstruasjon. Noen hevder at det er smertefullt å bli født. Det vet vi lite om. La gå at barnet klemmes ganske solid under fødselen. Men det er jo oftest godt å bli klemt! Hodet til Føtus tar vanligvis støyten. Hodeskallen er skapt til dette. Den er delt i flere plater som kan gli litt over hverandre slik at hodet blir noe mindre uten at det trykkes inn noen steder. Kanskje Føtus stort sett er positivt spent og opphisset under utdrivingen? Han er i ferd med å erfare at den trange veien faktisk gir etter og at det lysner når alt er som mørkest. Han merker så klart at noe er på ferde. Mors hormoner smitter over på ham. Riene masserer ham. Fødselskanalen klemmer til rundt ham – den aller siste store adjøklemmen fra mors indre, avslutter fødselslege Gro Nylander.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 28.08.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook