Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Fotsmerter

Lorentz Rolfsen, overlege og spesialist i ortopedi intervjuet av Gerd Korbøl.

-Fotlidelser er sjelden dramatiske. Til gjengjeld kan tilsynelatende bagatellmessige plager bli svært smertefulle og påføre pasienten stor funksjonshemming. Enkle midler er ofte nok for å bli kvitt fotsmerter. Ligger det medisinske forhold til grunn og plagene blir langvarige, bør en spesialist ta seg av behandlingen. For øvrig kan en fotterapeut, gode sko og fornuftig egenpleie gjøre underverker, sier overlege Lorentz Rolfsen.

Uansett hva som er grunnen til at du har smerter i føttene er det viktig å gå til lege så snart du får symptomer som ikke går over på rimelig tid. Forholdene vil da ofte utvikle seg til det verre. Fotsmerter kan stamme fra ryggen eller andre ledd - og omvendt. Dreier det seg om feilfunksjon i føttene kan veien være kort før knær eller rygg må betale prisen. Selv små normale fysiologiske forandringer kan utvikle seg til fotlidelser på grunn av overbelastning og repetisjon av funksjonsfeil.
- Det er ingen grunn til å gå og plages, sier Lorentz Rolfsen. Veiledning om fottøy og avlastning ved hjelp av en godt spesialtilpasset såle som omfordeler trykket på fotsålen er ofte nok til at smertene forsvinner. Store grupper kan få hjelp av slike såler. En fotterapeut er også en viktig støttespiller som kan hjelpe deg når smertene skyldes inngrodde negler, ilker og liknende.

Skoene

Riktig fottøy er helt avgjørende for å beholde føttene smertefrie opp gjennom livet. Skomoten er beklageligvis ikke alltid tilpasset norske føtter. Særlig damesko er ofte for spisse og smale eller så lave over vristen at det hindrer blodsirkulasjonen og fri omforming av foten. Det mest skadelige er de høye hælene som kan ødelegge både føtter og rygg.

- Til fest og fint er det ikke så farlig, men sko som du skal bruke til daglig bør ha gode plassforhold og en middels hælhøyde slik at du unngår økt svai nederst i ryggen. Mange mennesker har så vonde føtter at joggesko er det de trives best i.

Men Rolfsen forsikrer at gode sko ikke trenger være joggesko. Han anbefaler alle som har vanskelige føtter til å søke råd hos ortopediingeniør, lege eller fotterapeut når de skal kjøpe sko. Spesielt personer med diabetes og arteriosklerose bør få hjelp til å velge sko.

Spesialsko finnes i en lang rekke modeller som både er pene og moderne. Pasienter med problemføtter kan få individuelt tilpassede såler som normaliserer gangen og tar bort smerter. Dyrt er det, men det koster også å få ødelagte føtter. Personer som har en alvorlig medisinsk grunn til å få tilpasset såler eller sko, kan søke trygdekontoret om refusjon. Da skjer det ofte at sålen fremstilles helt individuelt. Dette kalles en ortopedisk fotseng.

Nye sko og ortopediske hjelpemidler må trenes forsiktig inn så det ikke oppstår smertefulle gnagsår. Særlig viktig er det for personer med dårlig blodsirkulasjon fordi sårene kan være vanskelige å lege. Kjøper du sko i en vanlig skoforretning bør du gjøre skoforhandleren oppmerksom på om du har åreproblemer, diabetes eller andre fotlidelser.

Egenpleie

Mange fotlidelser kan unngås ved god egenpleie. Gnagsår, vannblemmer og fortykket hud oppstår lett hos idrettsfolk og i yrker med mye gange. Problemene øker ved dårlige fothygiene og fotsvette. Vask føttene daglig i mildt såpevann og tørk grundig, spesielt mellom tærne. Fuktighet gir grobunn for fotsopp og sprekkdannelser. En omgang med fotkrem sparer deg for tørr og sprukken hud som lett oppstår i forfot og på hæler. Velg strømper og sokker med omhu; ull absorberer svetten best. Unngå stramme strømpestrikker.

Liktorner bør du ikke tukle med selv. En liktorn skyldes feiltrykk utenfra eller innenfra. Korrekt behandling er å la en fotterapeut fjerne tornen og deretter få rettet opp feiltrykket med tilpasset såle eller hensiktsmessige sko.

Til god fothygiene hører også rensing og stell av negler. Kombinasjonen lange negler og trange sko gir smerter og unødige blødninger rundt neglen. Pass på å klippe neglene rett over for å unngå inngrodde negler. Har en negl likevel grodd inn, bør du gå til en fotterapeut og få hjelp. Gjør du ingenting blir det bare verre og verre og du risikerer smertefulle infeksjoner.

Inngrodde negler kan også opereres, men ifølge overlege Rolfsen bør ikke kniven brukes i første omgang.

- Kirurgi er raskt, men fører ikke alltid frem fordi opererte negler ofte gror feil ut igjen. Det beste er å la fotterapeuten montere små bøyler tvers over eller slipe en renne midt på og langsetter neglen. Begge deler får den til å rette seg ut. Men det tar tid, så du må ha tålmodighet.

Medfødte lidelser

Lorentz Rolfsen skiller mellom medfødte og ervervede fotlidelser som oftest skyldes ytre påvirkninger. Det finnes en hel rekke lidelser å forholde seg til. Noen er til stede ved fødselen, ofte arvelige, men de fleste fotlidelser melder seg etter hvert.

- Ikke alle problemer er store og synlige helt fra fødselen. Barn har nødvendigvis ikke smerter selv om det er noe i veien. Ofte setter ikke smertene inn før i puberteten. Men ser du at noe er galt med måten barnet går på eller hvis barnet klager på smerter, bør du være snar med å oppsøke lege og eventuelt få en spesialist til å undersøke føttene, råder han. - Eksempler på medfødte lidelser som først gir symptomer etter mange år, er sammenvoksing av knokler og hulfot, det vil si høy vrist med hulrom under så all belastning faller på forfot og tær.

Fotkirurgi av kosmetiske grunner alene er sjelden aktuelt. For eksempel vil sammenvokste tær eller krølltær normalt ha det best om de får vær i fred.

Ytre påvirkninger

Fotsmerter på grunn av ytre påvirkninger er en hverdagslidelse hos store deler av befolkningen og medfører ofte store plager. Alt fra overvekt, hardt underlag og tunge løft i yrket til sykdom, skader og feilfunksjoner kan føre til smerter. Noen av de vanligste:

Plattfot er en folkesykdom. Disposisjonen kan være medfødt, men stor kroppstyngde som trykker foten ned, svake muskler etter langvarig inaktivitet, bruk av feil fottøy, yrker med langvarig ståing og gåing osv. kan også føre til plattfothet. Plagene kan variere fra spreng i leggen og økt tretthet i fot og legg til smerter i fot, legg og kanskje kne. I de fleste tilfeller er gode sko og en god spesialtilpasset såle som omfordeler trykket på fotsålen nok til å bedre funksjonen. Operasjon er nødvendig bare i helt spesielle tilfeller.

Hælspore er noe av det mest smertefulle som finnes. Dette er en liten spore av kalk som legger seg under hælen hos personer som er plattfot og som gjerne går mye på asfalt. Behandling kan være kortisoninjeksjon og korrigerende såler. Operasjon er sjelden nødvendig.

Hallux valgus er en utbredt feilstilling i forfoten som særlig rammer kvinner. Stortåen blir presset utover fra grunnleddet så foten får en karakteristisk trekantform. Av ytre årsaker er den viktigste ganske enkelt at foten blir presset ned i sko formet som spisse trakter. Grader av lengdeplattfothet er også en årsak. Feilstillingen forverres ytterligere ved samtidig bruk av høye hæler og trange strømper. Mange får hammertær i tillegg. Behandlingen av hallux valgus kan bestå av veiledning for å endre skovaner, såle for å bedre fotens form, spesialsko og i siste omgang operasjon. Menn får gjerne hallux rigidus - stiv stortå som er slitasjegikt (artrose). Årsaken her er ofte tidligere skader, feilfunksjoner og overvekt. Tilstanden blir svært ofte operert (avstivning av stortåleddet eller opprensing i leddet med fjerning av sykt vev) med godt resultat. Mye kan også justeres med såler og sko.

- Uansett hva slags ytre påvirkning som har gitt smerter, gjelder regelen at jo tidligere du går til lege, desto lettere er det å gjøre noe med enkle midler. Fotlidelser som gir kroniske plager så du vegrer deg, for eksempel for å gå langt eller raskt, er et signal du bør ta på alvor.

Skader og sykdommer

Arteriosklerose er en utbredt åresykdom som fører til innsnevring av arteriene og redusert blodsirkulasjon i ben og føtter. Blir gjennomstrømningen dårlig, svikter vevets ernæring og der det forekommer økt trykk kan det utvikle seg smertefulle sår som i verste fall kan føre til koldbrann og amputasjon. Kalde føtter og smerter i leggen ved gange er de første symptomene. Det er mange årsaker til trange blodårer, men den viktigste er røyking (røykeben). Dårlige årer kan i mange tilfeller skiftes ut, blokkes ut eller behandles på annen måte, men skal behandlingen være vellykket er det også nødvendig med en radikal omlegging av kosthold og livsstil. De viktigste tiltakene er å stumpe røyken, trimme regelmessig og justere sko og såler slik at farlige trykkområder blir avlastet. Fotsår og sirkulasjonsproblemer kan også skyldes besvær med blodets tilbakestrøm til hjertet gjennom det venøse apparat (samleårene). Det er flere mekanismer som sørger for dette, blant annet den såkalte muskelvenepumpen i leggen. Her er det avgjørende at foten fungerer så normalt som mulig fordi det gjør pumpefunksjonen mer effektiv.

Redusert blodsirkulasjon i bena og følelsesløshet er to alvorlige senkomplikasjoner som rammer diabetikere. Følgene er de samme som ved arteriosklerose. Det kan oppstå alvorlige sår dersom diabetikere ikke er påpasselig med fothygiene og sko og stadig er på utkikk etter alarmerende forandringer i huden.

- En del av pasientene har svært redusert følesans i foten (nevropati). Når de bruker for trange sko, gir det lett nye sår. Etter hvert kjenner nok de fleste til faren, men ikke alle tar det alvorlig. God fotomsorg generelt er meget viktig for diabetikere. Gnagsår og sprekker i huden kan være første skritt på veien til amputasjon. Likevel blir føttene ofte neglisjert av både lege og pasient. Fotsmerter ved slitasjegikt, revmatisme og betennelser kan også lindres ved hjelp av understøtting og avlasting med individuelt tilpasset sko og såle. Det samme kan svakheter og feilbelastninger som har oppstått etter bruddskader, ikke minst om det foreligger permanent stivhet, deformitet eller feilstilling.

Noen fotlidelser skal som sagt vurderes for kirurgisk behandling. De fleste kirurger er konservative når det gjelder denne type operasjon fordi foten er et så viktig funksjonsorgan, utsatt for svære påkjenninger. Virkningene av slike inngrep er vanskelige å forutsi. Sluttresultatet kan bli at både pasient og kirurg angrer på inngrepet. Forutsetningen for kirurgi er derfor at pasienten blir grundig undersøkt av spesialist med god erfaring i fotkirurgi før inngrepet utføres. Og at pasienten følges opp med kontroller og ortopediske hjelpemidler som i mange tilfeller kan avhjelpe restplagene. For pasientene er det særlig viktig å være grundig orientert før inngrep utføres. De må vite hva de kan forvente og hvorledes et eventuelt dårlig resultat kan utberdres.

Gode fotråd

  • Sitt ikke på fly, buss eller tog i timevis med trange sko. Spark av deg skoene og vift med tærne for å få blodsirkulasjonen i gang. Det er det også lurt å gjøre når du ser på TV!
  • Kle deg tilstrekkelig, så du holder varmen på føttene.
  • Fot og legg utsatt for kronisk hevelse gir ofte leggspreng. Legg deg ned, helst med føttene over hjertehøyde, sprell med tærne.
  • Pass vekten. Foten er et bevegelig organ som bærer stor vekt, ofte på harde underlag. Blir du for tykk, oppstår det lett belastningsskader. Underlaget ved arbeidsbenk, oppvaskbenk osv. må du også ofre en tanke.
  • De som har et stående yrke bør ha myke matter og/eller sko med myke innlegg dersom gulvet er hardt.
  • Å gå på asfalt gir økt trettbarhet og smerter fordi gangen blir udynamisk. Vi bør unngå asfalt så godt vi kan, spesielt i fritiden. Legg lengre turer ut i skog og mark. I det hele tatt bør vi velge myke underlag ved alle fritidsaktiviteter der det er mulig.

 

Oppdatert: 2007

 

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook