Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Frisk alderdom

Professor Arne Nordøy og professor Sven Svebak intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Levealderen stiger, og flere blir eldre. I løpet av 1900-tallet økte gjennomsnittsalderen med hele 50 år i vår vestlige verden. Måten du aldres på bestemmes for en stor del av genene dine, men det er også mye du selv kan gjøre for å holde deg frisk og sprek. Det er sagt at vi fødes som kopier og dør som originaler, og forskning viser at stort spenn i alle funksjoner og væremåter er det mest typiske trekket ved alderdommen.

- Alle vil leve lenge, men de vil ikke bli gamle, fastslår Arne Nordøy, professor ved Medisinsk avdeling, Universitetsklinikken i Nord-Norge, og tidligere styreformann ved Senter for aldersforskning i Tromsø (SAT). - Å fortelle noen at de ser yngre ut enn de er, eller at de holder seg godt, regnes som noen av de fineste komplimenter vi kan gi hverandre uten at vi mister respekten for naturens gang..

- Når kan vi si at vi er gamle?

- Det er ulikt i ulike kulturer. Hos oss er grensene stadig blitt skjøvet oppover, og i Europa i dag regnes du som eldre når du har passert 65, som gammel når du har passert 80, og er du over 87, er du blant de eldste gamle.

- Hva er det som styrer aldringsprosessene?

- Det vet vi ikke med sikkerhet, men mange forskere tror at cellene våre er utstyrt med en biologisk og tidsinnstilt klokke som tikker til levetiden vår er ute, sånn omtrent ved 80 – 90 årsalder. Men her er store ukjente områder. Men noen blir eldre. Norges gjennom tidene sannsynligvis eldste kvinne, Laura Svehaug fra Nordfjord, døde i 1998 - 111 år gammel. Hun hadde aldri røykt eller drukket alkohol. Franske Jeanne Calment, verdens eldste kvinne, ble 122 år og 164 dager og hadde både røykt og drukket hele sitt liv.

Gjennomsnittlig levealder øker trass i sykdommer, stadig flere i vårt samfunn blir over 100 år. Årsakene er kanskje at vi har anledning til å leve sunnere, og at det finnes bedre behandling for sykdommer nå enn tidligere.

- Vi aldres vel litt ulikt?

- Ja, de individuelle forskjellene er store, men hastigheten er likevel omtrent den samme; vi er sjelden i tvil om det er en 50-åring, en 70-åring eller en 90-åring vi har foran oss.

- Kan aldringen utsettes?

- I dag finnes ingen medisiner som kan bremse aldringsprosessene. Mye har vært forsøkt, bl.a. veksthormoner, kjønnshormoner, vitaminer/mineraler og en rekke kosttilskudd. Men uansett hvordan vi anstrenger oss, de programmerte prosessene i cellene våre er det foreløpig ingen som har kunnet gjøre noe med. Derimot er det mye vi selv kan gjøre for å holde oss friskere og sprekere i alderdommen - mens livsløpet går sin gang.

Stump røyken

Hvis du røyker, er røykestopp det viktigste du kan gjøre for helsen din. Alle vet at røyking øker risikoen for lungekreft og lungesykdommen KOLS, mindre kjent er det kanskje at det også øker risikoen for kreft i munnhule, svelg, luftveier, urinblære og livmorhals.Tobakksrøyk inneholder en rekke stoffer som er skadelige både for blodårene (øker risikoen for åreforkalkning) og for blodet (gjør blodet mer ”klistrete” og øker dermed risikoen for blodpropp). Undersøkelser har også vist at røyking øker insulinresistensen og dermed risikoen for diabetes. Får du behandling mot høyt blodtrykk, virker røyking slik at du får mindre effekt av medisinene.

I dag klarer stadig flere å stumpe røyken, ikke minst takket være både holdningsendring (røyking er ute), røykerestriksjoner (ikke lenger lov å røyke på utesteder), røykekutt-grupper, hjelpemidler (nikotintyggegummi) og legemidler (nikotinplaster, Zyban). Heldigvis er det slik at jo flere ganger du har forsøkt å slutte, desto bedre er sjansene for at du kommer til å greie det.

Hold deg i form

En annen livsviktig ting er å holde seg i god fysisk form, det gjelder ikke minst etter at du har fylt 60.

- Hvordan kan jeg gjøre det?

- Du må sørge for å bevege deg hver dag, og å gjøre trim til en del av hverdagen. Er du så heldig å ha en partner eller en hund, så ta dem i hånden eller båndet og legg ivei. Det er fint å veksle mellom ulike aktiviteter som gåing, jogging, svømming, sykling, skigåing osv.

- Hvor langt og hvor lenge må jeg holde på?

- Du må bli varm, hjertet må jobbe litt. Vekselvis rask og sakte aktivitet er bra.  En halv time hver dag er et minimum.

- Men hvis det er ufyselig vær ute – mørkt og kaldt?

- Er det mørkt og kaldt kan en trimsykkel være et godt alternativ. Plasser den slik at du kan se ut, eller se på TV eller en god video eller DVD mens du sykler i vei. En varm dusj etter trimstunden gir ekstra velvære. Og dans er utmerket og noe mange stor glede av.

Kost

De to største sykdomsgruppene i vårt land er kreftsykdommene og hjerte- og karsykdommene. Det er stort sett de samme forebyggende livsstilsrådene som gjelder for begge gruppene – og det handler om bevegelse og kost.

- Hva skal vi spise?

- Det viktigste er variasjon: spis fra de tre matvaregruppene: kornprodukt, frukt og grønt - og kjøtt, fisk og kylling. Ernæringseksperter råder oss til å spise mer frukt og grønt. Fem om dagen er et godt råd; tre grønnsaker og to frukter. Til grønnsaker regnes også poteter, og til frukter for eksempel et glass appelsinjuice. Press appelsinene selv. Friske grønnsaker og frukter er best, men også frosne, hermetiske og tørkede produkter er bra. Ernæringseksperter anbefaler frukt og grønnsaker fremfor vitamintilskudd, det er påvist at vitamintabletter ikke gjør samme nytten som mat. Sannsynligvis er det andre sunne stoffer i frukt og grønnsaker som forskere ennå ikke har satt navn på, og som ikke finnes i kottilskudd. Brødmåltidene kan bestå av grovt brød og banan, eple, appelsin og lignende til pålegg, gjerne med friske bær – eller makrell i tomat, sild, laks, mager ost og magert kjøttpålegg. Til middag anbefales fisk, helst fet fisk som laks, sild og kveite, samt kylling og annet magert kjøtt. Spis rent kjøtt og fisk i stedet for farsemat som ofte inneholder mye fett og salt. Bruk oliven- eller rapsolje i matlagingen i stedet for smør. Poteter og en annen grønnsak er bra til middag. Ris og pasta er også godt, helst grove sorter. Frukt eller grønnsaker er fint som mellommåltid.

- Hva skal jeg drikke?

- Vann, appelsinjuice og skummet melk.

Pass på vekten

Anslagsvis 8 – 10 prosent av befolkningen lider av fedme, noe som i seg selv er en risikofaktor for en rekke sykdommer, bla. hjerte-og karsykdommer, visse kreftformer som bryst- og livmorkreft og aldersdiabetes.

- Hvor mye bør jeg veie?

- En rettesnor for vekt er BMI (Body Mass Index), et tall du får frem ved å ta vekten din og dele på høyden ganger høyden. Veier du 65 kg og er 170 cm høy, blir regnestykket slik: 65 : (1,70 x 1,70) = 22,5. BMI mellom 20 og 25 regnes som normalvekt, mellom 25 og 30 er overvekt og over 30 er fedme. 

Et annet mål er midjemålet. Det bør være under ca 80 – 85 cm hos kvinner og ca 90 - 95 cm hos menn.

Hjernetrim

Inntil for få år siden var forskere som befattet seg med aldersforandringer mest opptatt av hvordan åndsevner ble redusert og at utviklingsmulighetene stagnerte hos folk over 60 år. Man antok at dette var en direkte følge av økende alder. Evne til læring og utvikling mente man hørte hjemme i barne- og ungdomsårene, man tenkte seg at høydepunktet ble nådd i tidlig voksenalder, og at det deretter begynte å gå nedover.

- Stagnasjon i alderdommen var det beste man kunne håpe på?

- Ja, nettopp. I motsetning til andre kulturer, trodde vi her hos oss at høy alder utelukket mulighet for fortsatt utvikling og forbedring. I de fleste andre kulturer finner vi derimot tanken om at økende alder fører til en mer høyverdig funksjonsmåte på områder som anses som meget viktige, for eksempel når det gjelder visdom.

Nyere forskning der samme personer er fulgt over lang tid, har forandret også vårt bilde. For det første er det blitt klart at nedgangen i tankemessige funksjoner begynner senere og går langsommere enn tidligere antatt.

For det andre viser det seg at evnen til å løse visse oppgaver faktisk forbedres i voksen alder, og at eldre har fordeler fremfor yngre når det gjelder oppgaver som ikke har en bestemt løsning, men der man må bruke kreativitet og erfaring i nye situasjoner, eller finne løsninger som fungerer i praksis.

Å holde hjernen i trim er derfor et godt råd. Det kan gjøres på ulike måter alt etter hva du foretrekker, hovedsaken er at hjernen trenger utfordringer, og at den må settes på prøve hver eneste dag.

- Kan du gi noen eksempler på hjernetrim?

- Selv foretrekker jeg å arbeide fordi jeg synes det er morsomt og utfordrende, sier den 72 år gamle professoren. – Andre liker å løse kryssord, lese, å diskutere eller leke med unger. Det handler om å finne på ting, og å utsette seg for utfordringer på en eller annen måte.

Syn og hørsel

Syn og hørsel er to viktige sanser som vanligvis svekkes når vi blir eldre, men det finnes hjelp å få.

Briller er de fleste raske å skaffe seg, men når det gjelder høreapparat, henger mange etter. Det skyldes nok ikke minst at dagens høreapparat, trass i utviklingen, fremdeles ikke er gode nok. Det er generelt lettere å korrigere dårlig syn enn dårlig hørsel. Når det gjelder øynene, er det også viktig å bruke godt nok lys.  Det er dårlig økonomi å stige rundt i halvmørke i hjemmet sitt, skru heller litt ned på varmeovnene og bruk elektrisk lys i stedet. Husk av lys også gir varme. Når lyset er skarpt ute, bør du beskytte øynene med gode solbriller. 

- Når trenger jeg høreapparat?

- Når dine nærmeste synes at du trenger det. Det er vanskelig å bedømme hørselen sin selv, den som hører dårlig, vil vanligvis skylde på at andre ikke snakker tydelig nok. Dårlig hørsel fører raskt til sosial isolasjon. Hører du ikke hva som sies, er det lett både å misforstå og å mistolke, og mange kvier seg for å spørre om igjen. Snakk med legen din, ta en hørseltest – og få deg et høreapparat. Det finnes mange ulike modeller å velge mellom. Jo yngre du er når du begynner å bruke det, desto lettere er det.

Tidligere mente legene det var viktig at man brukte høreapparatet hele tiden ”for å venne seg til det”. I dag sier de at apparatet skal brukes når du har bruk for det, dvs. i sosiale sammenhenger når du snakker med andre.

Humor

- Det er for lengst ”bevist” at vennlig sans for humor gjør livet lettere, gir bedre helse, og kan fungere som en støtdemper på livets hullete landevei, sier Sven Svebak, humorforsker og professor både i medisin og psykologi ved henholdsvis Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet i Trondheim og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han presiserer at humor og sans for humor er to forskjellige ting.

Humor er et sosialt fenomen - det er alltid noen som kan more seg over noe sammen med andre. Sans for humor er en personlig egenskap – en evne til å sette seg inn i andres situasjon og se pussige tvetydigheter i sosiale situasjoner. Vennlig form for humor er først og fremst en konsekvens av god sosialiseringsprosess styrt av verdier som fremmer fellesskap og hjelper deg vekk fra krisemaksimering. Derfor demper sans for humor de skadelige effektene av stress på helsa. Er du rask til å oppfatte humoristiske poeng, og trives i situasjoner der noen byr på humor, er det holdepunkter for å si at du også har redusert risiko for helseplager. Men er du en munter person som har lett for å le, er det usikkert om denne siden ved din sans for humor påvirker din sykdomsrisiko. 

- Mange tror at den som ler mest har mest sans for humor. Men det er mer enn ti forskjellige grunner til at vi ler, og bare en form for latter har med humor å gjøre, sier han. - Sans for humor kan ikke godt bedømmes ved å observere andres generelle legning for munterhet.

- Hvordan kan jeg utvikle humor?

- Det gjør du best ved å være sammen med andre med humoristisk sans. Men også ved å anlegge et litt bredere perspektiv på dagliglivet med rom for humoristiske måter å se ting på – gjerne i ettertankens stillhet.

- Lever man også lenger om man har sans for humor?

- Foreløpige analyser av data fra den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag tyder på det, og det synes som om sans for humor midt på treet er nok til å ha en betydelig helseeffekt. Men resultatene støtter også at det ikke er noen enkel sammenheng mellom munterhet, isolert sett, og levealder.

Vær sammen med andre

- Ikke noe er mer forløsende enn en god latter – det måtte være en god klem, sier Arne Nordøy. – Nære og gode sosiale relasjoner er fundamentale i alle livets epoker, og ikke minst når vi blir eldre. 

Han viser til undersøkelser som tyder på at familien ofte kommer litt i bakgrunnen til fordel for venner etter som vi blir eldre.

- Det handler kanskje om tilpassning?

- Ja, å tilpasse seg og gå videre kjennertegner alderdommen. Men denne tilpassningsevnen passer kanskje ikke så godt med vår vanlige forestilling om eldre som tradisjonsbundne, konvensjonelle og preget av stagnasjon.

- Hvorfor tror du venner blir viktigere enn familie?

- Jeg tror mange har en realistisk innstilling til dette å ikke se familien sin så veldig ofte, det viktigste blir å vite at de har det bra.

Venner er gjerne jevnaldrende og har bedre tid – og man er innstilt på å ha det hyggelig sammen med dem. Han viser til en undersøkelse av hva eldre gjør sammen med voksne barn og sammen med venner. For eksempel var det slik at om den eldre ble avbrutt av en telefon midt i et slikt samvær og spurt om hva de gjorde akkurat nå, svarte de fleste som var sammen med egne barn at de laget mat eller gjorde annet husarbeid. Sammen med venner var det mye større sannsynlighet for at de spiste eller moret seg.

- Hva med forfengelighet og nysgjerrighet? Er ikke det også viktig?

- Absolutt – kanskje ikke for livslengden, men avgjort for livskvaliteten. Forfengelighet viser at vi setter pris på oss selv og gjerne vil ta oss ut både for egen og andres skyld. Nysgjerrighet er et avgjørende grunnlag for tankemessig utvikling; gleden ved stadig å oppdage nye sammenhenger. Dette gjelder i alle aldre, men i ung alder er undringen et naturlig resultat av at det er så mye man ikke vet. Etter som vi blir eldre, fører svar ofte til nye spørsmål og nye perspektiver på det vi allerede har lært. - Kanskje dette er en av grunnene til den store spennvidden i måten ulike mennesker blir gamle på? undres Arne Nordøy.

Stress ned

- Er stress en risikofaktor for dårlig helse?

- Når det gjelder livskvalitet, spiller stress en viktig rolle. Bl.a. kan det innvirke på vanene våre både når det gjelder mosjon og kost på den måten at vi ikke tar tid til å trimme og at vi spiser uregelmessig og usunt.

- Hvordan kan jeg stresse ned?

- Igjen er fysisk aktivitet din beste forholdsregel, god fysisk form virker beskyttende mot belastende livserfaringer. Det samme gjør humor, gode sosiale relasjoner – og gode avslapningsteknikker.

 Sov godt

- Er det riktig at vi sover dårligere med alderen?

- Ja, det stemmer, og nesten dobbelt så mange kvinner som menn strever med søvnen. Dels skyldes det at døgnrytmen forandrer seg med alderen; våre biologiske klokker går litt raskere slik at døgnet blir kortere. Samtidig blir grensene mellom dag og natt litt mer uskarpe. Dels skyldes det at eldre er storforbrukere av sovemedisiner, samtidig som denne gruppen har et betydelig forbruk av beroligende midler og medisiner generelt. Samtidig tåler eldre medisiner dårligere og mange legemidler påvirker hverandre. I tillegg bor mange eldre alene, noe som er negativt for søvnen fordi vi påvirker hverandres søvnrytme på en positiv måte. De er kanskje i begrenset aktivitet, har en eller flere sykdommer eller plager, og de har kanskje hatt mange påkjenninger i livet – alt dette kan være med å gi dårligere søvn.
Årsakene kan altså være mange. Men resultatet er mindre dypsøvn, mindre drømmesøvn, flere nattlige oppvåkninger og tidlig morgenoppvåkning.

- Men trenger vi ikke mindre søvn når vi blir eldre?

- Nei, det er ikke påvist.

- Hva kan jeg gjøre for å sove bedre?

- For det første må du være trett, noe du blir av fysisk aktivitet, sosial omgang, opplevelser, utfordringer og stimulans. Ikke trim like før sengetid.

For det andre er det lurt å spare sovingen til natten – hopp over middagsluren og småsovingen i godstolen eller på sofaen.

Tror du medisiner er årsaken til at du ikke får sove, så ta alle medisinene med deg til legen og spør om du trenger dem, og om noen evt kan byttes ut med andre, og kanskje nyere, medisiner. 

Snakk med legen din

Noen løper av gårde til legen sin så snart de kjenner noe i kroppen. Andre, og det gjelder særlig eldre personer, har en tendens til å vente for lenge.

Eksempelvis føler mange seg litt tungpustet eller har litt mageproblemer. Og tenker at det er noe de må regne med som en del av det å bli eldre.

Ofte er det riktig. Men ofte er det også feil, og så blir de så veldig syke når de blir syke. Mange eldre som har røykt, eller vært utsatt for røyking gjennom et langt liv, utvikler lungesykdommen KOLS, eller de får hjertesvikt – begge deler fører til tung pust. Symptomene på hjertesykdom er ofte annerledes, ”stillere” og mindre dramatisk hos kvinner enn hos menn. Mens menn får brystsmerter, får kvinner mer ubestemmelige symptomer. De blir lettere andpustne, fortere trette og orker ikke så mye som tidligere. Derfor bør kvinner være ekstra oppmerksomme på slike symptomer. Og da skal en ikke vente for lenge, men gå til lege og få medisiner, eller få justert medisiner man allerede bruker.

Og hvis du for eksempel mister matlysten, og dette vedvarer 3 – 4 dager, bør du oppsøke legen og spørre om råd og hjelp. Det kan være mange årsaker til manglende matlyst, både fysiske og psykiske – og ofte finnes det hjelp å få.

OBS!
BMI-formelen gjelder for voksne fra 20 år og oppover. Svakheten ved formelen er at den ikke skiller mellom fett og muskelmasse. Derfor kan muskuløse feilaktig bli klassifisert som overvektige.

-red.  

 

Relaterte intervjuer/artikler:


Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook