Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Fukt kan føre til helseplager

- Mennesker som bor i boliger med fuktproblemer og mugg har en langt høyere risiko enn andre for å pådra seg luftveisinfeksjoner, allergier og andre liknende helseplager. Dette sier overlege Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet på Gjøvik.

- Fra fukt- og råteskader avspaltes det mange skadelige kjemikalier. Disse både lukter vondt og virker luftveisirriterende. Dessuten fører fukt gjerne til økt vekst av midd, mugg og bakterier. Dette er uheldig både for friske mennesker og for folk med astma- og allergiplager.Dette er på ingen måte noen ny oppdagelse. Allerede i Tredje Mosebok fantes det advarsler mot helsemessige konsekvenser av fuktskader. Her var det også detaljerte beskrivelser av hvordan boligen kunne saneres med henblikk på fukt. Senere er fuktproblemet blitt tatt opp i mange offentlige utredninger, blant annet i den norske Sundhedsloven fra 1860 og i sunnhetsberetninger fra 1890-tallet.

Større avgassinger fra materialer

- Hvorfor har fuktproblemene igjen fått en slik aktualitet?

- Dette skyldes mange forhold. En årsak kan være at vi i løpet av de siste tyve/tredve årene har fått mye tettere hus, hus med dårligere ventilasjon enn tidligere og med mye mer fuktighet innendørs. Når det i tillegg luftes dårlig, blir luftskiftet innendørs dårlig, noe som fører til økt fuktighet. I dag skal byggeprossesen dessuten gå så mye raskere enn tidligere. Ofte blir ikke betongen tilstrekkelig vannet (hydratisert), herdet og tørket, noe som er nødvendig for å oppnå et godt inneklima. Når den fuktige betongen deretter bygges inn bak diffusjonstette overflater, er dette svært uheldig for inneklimaet. En annen ting som også må nevnes, er mangelfullt renhold i byggeperioden. Mange er heller ikke nøye nok med å beskytte materialene mot fukt, og dette resulterer i ferske, uherdede og fuktige byggematerialer.

- Hva er det som skjer når materialer utsettes for fukt?

- Det blir en økt avspalting av formaldehyd og andre kjemiske stoffer fra disse materialene. Dette er stoffer som igjen kan påføre oss mennesker en del helseproblemer. Det mange nemlig ikke vet, er at en god del byggematerialer ikke tåler vann. Blir de fuktige, avspalter de en del skadelige stoffer. Selv vanlig gulvlim kan bli helt ødelagt hvis det legges på fuktig, alkalisk betong. Linoleum og mineralull, som er vanlige materialer i moderne bygg, kan avspalte aldehyder hvis de blir utsatt for fuktighet. Når det gjelder vinylbelegg, inneholder dette et mykningsstoff som ofte avspalter et illeluktende stoff (2-etylheksanol) når det legges på fuktig betong. Et annet eksempel er flytesparkel, som faktisk kan avgi ammoniakk når det brukes på fuktige flater.

- Når er problemene størst?

- Det er spesielt i den første tiden etter at bygget er innflyttet. Etter en tid er vår erfaring at avgassingene avtar.

- Hvilke helsemessige konsekvenser har fukt for oss mennesker?

- Økt luftfuktighet innendørs kan blant annet medføre en økt risiko for luftveislidelser, allergier og andre overfølsomhetssykdommer. Dersom man prøver å gjøre rent der det er synlige fuktskader, utbedrer eller river bort slike materialer kan det spres høye konsentrasjoner av biologisk støv som kan gi andre plager. Et eksempel på dette er "toksisk febersyndrom", en influensalignende lidelse med frysninger, hodepine, nesetetthet og sår hals. Slike symptomer oppstår gjerne når man puster inn store mengder støv fra mugg og fukt.

- Hva gjør man hvis man først er blitt rammet av fuktproblemer? Hjelper det for eksempel å tørke ut fukt- og råteskadene?

- Nei, det bør man ikke gjøre. Hvis man prøver å tørke ut fuktigheten, kan man gjøre vondt verre. Har man først fått fuktskader, skal skadde materialer som regel alltid fjernes og erstattes med tørre og uskadde materialer. Det mange ikke vet er at fuktskader som tørkes ut, faktisk kan medføre betydelig større plager og en økt helserisiko i forhold til en våt fuktskade. Hvis de soppartene som finnes i fuktskaden slipper opp for fuktighet eller annen næring, kan de nemlig komme til å endre stoffskiftet. Da dannes det lett illeluktende, irriterende og giftige stoffer som kan trenge gjennom tak-, vegg- og gulvkonstruksjonene. Disse stoffene kan senere gi opphav til ubehagelig lukt og en rekke helseplager. Også fuktighet som kommer inn i ventilasjonsanlegget kan medføre forurensninger innendørs. Derfor er det viktig med nøye vedlikehold av slike ventilasjonsanlegg.

Økt midd- og muggsoppvekst

- Økt fuktighet fører ikke bare til økt avgassing. Like viktig er den oppblomstringen av husstøvmidd og muggsopper som skjer på steder med mye fuktighet. Økt fukt fører gjerne til økt biologisk aktivitet, dvs. oppblomstring av insekter og mikroorganismer. Et eksempel på dette er husstøvmidden, et bitte lite dyr som ofte finnes på mørke, varme og fuktige steder. Husstøvmidden trives særlig godt i madrasser, i sengetøy, i stoppede møbler og i teppegulv, der den livnærer seg av hudavflassinger fra oss mennesker. Er innemiljøet først angrepet av husstøvmidd, er risikoen for å utvikle allergi og astma ganske stor, sier Bakke.

- Mange undersøkelser viser at husstøvmidd forekommer langt hyppigere i støvet i hus som er fuktige og fuktskadet enn i hus med fuktighet godt under 40 % i vintersesongen. Allergikere som reagerer på denne midden kan få alt fra rennende nese og øyne, eksem-plager til astmaanfall. Husstøvmidden er faktisk den hyppigst forekommende innendørsallergien som er årsak til allergisk astma i hele Europa.

Muggsopp og bakterier finner vi først og fremst på forskjellige organiske materialer som løv, matvarer og bygningsmaterialer – når det blir tilstrekkelig fuktig. De trives best på mørke, fuktige steder særlig i boder, kjellere, på bad og i kjøkkenskap.

- Hva skal man gjøre for å unngå fukt og husstøvmidd?

- Du bør først og fremst sørge for god ventilasjon av boligen. Dernest bør du holde en moderat innetemperatur (helst under 22 C) og en lav luftfuktighet. Unngå likeså kondenspunkter i huset. Soverommet er særlig viktig. Unngå for all del teppegulv, og luft sengetøyet hyppig. Vær særlig oppmerksom på fuktkilder i huset som bad, badstu, dusj, kjøkken, vaskemaskin og tørketrommel. Det er viktig å få fuktigheten ut av huset uten at den samler seg opp eller kondenseres på utsatte steder. Sørg også for regelmessig renhold. Også eventuelle klimainstallasjoner må etterses, rengjøres og vedlikeholdes. Det skal ikke forekomme oppsamling av insektrester eller annen forurensning som kan spres med ventilasjonsluften og dernest forringe innemiljøet.

"Tørr luft"

- Ofte får man inntrykk av at det ikke er fukt, men tvertimot tørr luft som er det største problemet for mange mennesker?

- Ja, det er riktig. Man hører ofte folk klage over tørr luft, spesielt på arbeidsplasser eller andre steder med mye kontorutstyr. Men mange studier har faktisk vist at fornemmelsen av "tørr luft" ikke har noen sammenheng med den objektive luftfuktigheten. Følelsen av "tørr luft" kan i stedet skyldes at slimhinnene er irriterte på grunn av luftforurensninger innendørs. Fornemmelsen av "tørr" luft er i dag det mest utbredte inneklimasymptomet i yrkesbygg hvor det er inneklimaproblemer. Men mange opplever det også slik i bolighus med dårlig luft og med mye støv. Alle typer av luftforurensning som irriterer huden vår og de øvre luftveiene kan faktisk medføre at inneluften føles tørr.

- Jeg har hørt at høy luftfuktighet kan være en fordel for enkelte personer, for eksempel mennesker med astma og andre luftveisproblemer. Er dette tilfelle?

- Under et astmaanfall er det viktig å kunne puste inn kjølig og fuktig luft. Men dette bør bare gjøres gjennom er forstøverapparat. Det er nemlig svært uheldig for allergikere å utsette seg for de negative effektene som et fuktig hjemmemiljø representerer.

- Er det noe man kan gjøre for å hindre at luften føles så tørr?

- Ja. Ved å sikre en god luftkvalitet og et godt renhold kan du unngå at luften føles tørr. Det er også viktig at du samtidig senker innetemperaturen. Når innetemperaturen blir lavere, vil luften vanligvis oppleves som mindre tørr enn når temperaturen innendørs er høy.

- Hvor høy bør luftfuktigheten være, ut fra et rent helsemessig standpunkt?

- Min vurdering er at det er en fordel om luftfuktigheten holdes lavere enn 35 % i lengre perioder gjennom fyringssesongen. Dette kan forebygge kondens i bygningskonstruksjonen og gi vanskelige livsbetingelser for husstøvmidden.

Helseplager på grunn av dårlig inneklima:

  1. Allergi og annen overfølsomhet. I luftveiene deler vi dette inn i tre hovedgrupper: allergi, uspesifikk hypereaktivitet og spesifikk kjemisk overfølsomhet. Pasienter med en slik overfølsomhet kan fungere som levende "røykvarslere" overfor forurensninger som vi andre ikke legger nok merke til.
  2. "Inneklimasymptomer". Dette kan være irritasjonssymptomer fra hud og slimhinner i øynene og luftveiene, tørrhet i hud, hår og slimhinner samt allmennsymptomer som unormal tretthet, nedsatt konsentrasjonsevne, hodepine og uvelbefinnende. Kreftsykdommer i luftveiene og andre steder kan også skyldes uheldig inneklima. Viktigst er tobakksrøyk og radon, meget sjelden asbest.

Helseplager som kan skyldes dårlig inneklima:

Alveolitt, lungebetennelse, astma, hyppige luftveisinfeksjoner, bronkitt (akutt og kronisk), eksem og elveblest, feber, hoste (akutt og krinisk), "høysnue", allergisk og ikke-allergisk snue, tett nese, tørr hud, utslett og øyekatarr.

Subjektive (opplevde) symptomer:

Grettenhet, hodepine, irritabilitet, kløe i hud, hals, nese og øyne, konsentrasjonsproblemer, kvalme, leddsmerter, muskelsmerter, nervøsitet, slapphet, svie i øyne, tretthet, tørre slimhinner, tørste, uopplagthet og urofølelse.

NB: Det er viktig å være klar over at disse symptomene kan skyldes innemiljøet, men at de ikke nødvendigvis behøver å gjøre det. Plagene kan likeså godt skyldes andre forhold, slik som virus, bakterier eller stressplager.

Slik unngår du at det oppstår fuktighet:

  • Unngå flate hustak. De lekker før eller senere.
  • Vær kritisk til takvinduer som kan øke risikoen for lekkasjer.
  • Ta godt vare på bygget og byggematerialene gjennom hele byggeprosessen, slik at det ikke blir bygget fuktighet og unødig forurensning inn i bygget.
  • Betongkonstruksjoner bør vannes i en måned for å normalisere pH og unngå innebygging av alkaliske miljø. Dette kan senere skape problemer i kombinasjon med fuktighet og andre materialer.
  • Vær oppmerksom på at betong og enkelte andre byggematerialer trenger en viss tid for å herde og tørke tilstrekkelig. For betongkonstruksjoner er det særlig viktig å kreve fuktmålinger før de bygges inn bak diffusjonstette overflater.
  • Vær nøye med å isolere forskriftsmessig. Det må ikke være huller i isoleringen (kuldebroer), som gir kalde områder hvor det dannes kondens og dermed muggsopp.
  • Kaldtvannsrør skal være godt isolerte. Det bør være et fuktighetsstansende lag på den varmeste siden av isoleringen, dvs. inn imot rommet.
  • Nøyaktig utførelse av det fuktsperrende sjikt er viktig. Våtrom og tak er særlig utsatt ved lekkasjer i fuktsperren. Dersom man har hus uten fuktsperre, er det viktig å sikre seg mot kondens i takkonstruksjonen.
  • Mange hus blir etterisolert. Hvis dette gjøres feil, kan man få dårligere forhold enn før isoleringen. Dersom et eldre hus tettes uten at det samtidig sørges for bedre ventilasjon, vil det bli stigende fuktighet og fuktproblemer. Det er bare utlufting som hjelper.
  • Nye hus, og særlig hus av betong, skal luftes grundig det første året for at byggefuktigheten skal bli borte.
  • Kjellere skal både være varme- og fuktighetsisolerte og holdes tørre. Terrenget langs kjellerens vegger bør ha fall bort fra bygget, slik at overflatevann dreneres bort. Nedløpsrørene bør ledes direkte til kloakksystemet. Like viktig er det at dreneringsrør langs huset skal kunne dreneres og gjennomskylles.
  • Dersom det ikke velges kjeller, bør det i det minste være en krypkjeller. Andre konstruksjoner gir større risiko for fuktighetsproblemer. Krypkjellere må være tørre og ha god utlufting for å unngå fuktproblemer og muggdannelse.
  • Unngå å bruke luftfuktere innendørs. Luftfuktere kan nemlig føre til oppvekst av mugg og bakterier.


Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook